Gå til innhold

Dere som har beholdt kjærligheten og forholdet etter barn-hva er hemmeligheten?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hører alle positive historier jeg kan om parforhold etter barn. Er gravid nå. Hva er deres aller beste tips? ♥️

Anonymkode: 7d2bd...78c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å være rause med hverandre. Tolk det den andre sier og gjør i beste mening. Og si ifra på en real og rolig måte hvis du trenger å ta opp noe. Dere er et team, ikke motstandere i en konkurranse.

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Nå har vi ikke hatt barn lenge, men utfra det vi (og andre jeg ser ha det fint) gjør annerledes enn de jeg kjenner der det er blitt brudd:

-Som den over sier - vær rause med hverandre. Unn den andre søvn, egentid, osv. 

-sørg for at begge er involverte, engasjerte og oppriktig liker å bruke tid med ungen fra start. Ikke bare letter det forrige punkt, men det styrker også følelsen av å være en familie bundet sammen av kjærlighet til hverandre og ungen

- ta opp, på en hyggelig måte og så tidlig som mulig, hvis noe ikke fungerer for deg, eller hvis det er noe som er viktig at han/dere tar tak i. Å tørre å være ærlig og direkte er vesentlig, men uten at det bare blir klaging 

- snakk mye i graviditeten om forventninger til småbarnsperioden. For eksempel: Hvordan vil dere takle lite søvn? Hva skal dere gjøre hvis ungen bare sover oppå deg eller i vogn i bevegelse, hvor lite søvn kan han klare seg med før jobb hvis du ikke har sort noe. Er dere enig om de viktigste tingene innen oppdragelse, rutiner, tradisjoner, regler, verdier etc? Hvordan tenker dere håndtere evnt uenigheter her? Hvordan vil dere tåle hvis det blir lite tid sammen, og/eller hvis den ene i perioder ikke orker eller ønsker sex etter fødsel. Jeg er SÅ glad vi tok mye av dette på forhånd, før det ble sårt/kritikk!

 

Anonymkode: 9b958...a91

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Nå har vi ikke hatt barn lenge, men utfra det vi (og andre jeg ser ha det fint) gjør annerledes enn de jeg kjenner der det er blitt brudd:

-Som den over sier - vær rause med hverandre. Unn den andre søvn, egentid, osv. 

-sørg for at begge er involverte, engasjerte og oppriktig liker å bruke tid med ungen fra start. Ikke bare letter det forrige punkt, men det styrker også følelsen av å være en familie bundet sammen av kjærlighet til hverandre og ungen

- ta opp, på en hyggelig måte og så tidlig som mulig, hvis noe ikke fungerer for deg, eller hvis det er noe som er viktig at han/dere tar tak i. Å tørre å være ærlig og direkte er vesentlig, men uten at det bare blir klaging 

- snakk mye i graviditeten om forventninger til småbarnsperioden. For eksempel: Hvordan vil dere takle lite søvn? Hva skal dere gjøre hvis ungen bare sover oppå deg eller i vogn i bevegelse, hvor lite søvn kan han klare seg med før jobb hvis du ikke har sort noe. Er dere enig om de viktigste tingene innen oppdragelse, rutiner, tradisjoner, regler, verdier etc? Hvordan tenker dere håndtere evnt uenigheter her? Hvordan vil dere tåle hvis det blir lite tid sammen, og/eller hvis den ene i perioder ikke orker eller ønsker sex etter fødsel. Jeg er SÅ glad vi tok mye av dette på forhånd, før det ble sårt/kritikk!

 

Anonymkode: 9b958...a91

AnonymBruker
Skrevet

Hm.. Vi har det like fint som før nå med to barn. 

- Man bør godta at noen perioder er mer slitsomme og at det blir mindre tid og ork til f.eks sex (noen har vel sex like mye som før, og det har vi også i perioder, men det går litt mer opp og ned). Da gir vi hverandre tid og bare godtar at det er slik. Og vi synes begge det går helt fint. Men kyssing og nærhet har vi uansett, og så kommer det andre også etterhvert. Og noen ganger er det lurt å bare hoppe i det selv om man tror man ikke orker, og så blir det kos likevel 😛 Fortsett med kos og klem i perioder med mindre intimitet, det kan være pga syke barn, etter fødsel, osv. 

- Vi kommuniserer godt, og tar det opp hvis det er noe. Samtidig som vi er tolerante og ikke maser om småting. 

- Vi er opptatt av å møte hverandres behov. Har en av oss behov for alenetid eller en helg med venner er er vi positivt innstilt og tar ekstra tak på hjemmebane fordi vi vil den andre vel. Så lenge det går begge veier og det ikke går for mye på bekostning av andre ting. 

- Kanskje det viktigste av alt: Vi bidrar begge mye med alt som skal gjøres, og vi ønsker begge å være sammen med og bidra med barna. Vi er et team, og unngår dermed at en part må ta for mye og dermed blir utslitt. Vi har både mye familietid, og gir hverandre alenetid. En fin balanse. Jeg tror det er det aller viktigste; å ville hverandre vel og vise det. Å faktisk ønske å stå på og gjøre sitt beste i forholdet og familien fordi man er glade i hverandre og ønsker at den andre skal ha det bra!

Samtidig er vi ikke opptatt av at alt skal være perfekt, og litt rot og at ikke alt er på stell, so what.

Anonymkode: c0c76...988

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mye av det som allerede er beskrevet. 

Og så er begge på tilbudssiden, vi setter den andre foran oss selv. Her har "diskusjonen" gått i hvem som skal ta nattevåk, ikke hvem som skal få sove. 

Men det er jo den praktiske siden av det. Vi har også tatt vare på hverandre som kjærester, og det fysiske. Vi praktiserer "datenights", og vi har reist på aleneturer. Jeg blir egentlig matt når jeg deltar i tråder her inne, og får motstand i form av beske kommentarer om å "ikke sette barna først"; og "trenger ikke slikt for å ta vare på forholdet". For det å kunne bare være kjærester, uten andre hensyn, noen timer, en natt, her og der, det har faktisk mye å si. 

Anonymkode: 781cf...14d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Å være raus er viktig, ja. La den andre få ta seg en lur hvis den trenger det. Ikke bry seg om rot og oppvask. Etter vi fikk barn er det kronisk rotete her. Vi har litt støv på hjernen begge to, og jeg skal ha system i alt. Før la jeg alltid håndklær og sengetøy og sånt på plass i et system. Men etter at vi har begynt å dele mer på klesvask osv, så har jo mannen lagt ting feil. I starten ble jeg litt irritert inni meg, men skjønte jo fort at det ikke er noe å krangle om. Så jeg bare lar det være, også sorterer og rydder jeg innimellom om jeg får tid. 

Hvis det er noe, tar vi det opp med hverandre på en saklig måte. 

Den aller første tida med barn blir veldig annerledes, og ting kan føles urettferdig. Noen mødre blir i dårlig form og orker ikke så mye, og må amme babyen hele tida. Da føles det urettferdig at mannen kan dra ut med kompiser. Men mannen må kanskje gjøre alt av husarbeid og matlaging de første ukene og føler at dama bare ligger på sofaen dagen lang. Men da er det viktig å være rause og huske på at det er  unntakstilstand en stund fremover nå. 

Vi har også fått god hjelp av foreldre. Ingen av våre foreldre bor i nærheten, men de har kommet på besøk og ordnet i hagen (jeg fødte på våren), laget mat, tatt klesvask, ryddet og vasket huset. Jeg bodde også litt hos foreldrene mine en stund da jeg var i permisjon. Mannen måtte jobbe mye overtid, og vi ble enige om at det beste er om jeg drar på besøk til foreldrene mine, enn at mannen skal komme hjem kl 18 hver dag den perioden og måtte lage middag, ta oppvask, ta babyen en times tid så jeg fikk sove osv osv. Så litt avlastning hjelper også på forholdet!

Anonymkode: 7b0ef...f05

AnonymBruker
Skrevet

Raushet, samarbeid og å se hverandre. Og god sex. Kyss, klem og kos hver dag. Alltid ha minst en halvtime hver dag hvor man sitter ned sammen og prater hyggelig. Pass på at alt ikke bare handler om barn, selv om det fort kan bli litt altoppslukende. Snakk om andre ting også. Har funket her i 25 år. Om det går, så styr unna samsoving. Fint å ha senga i fred til soving, småprating og andre ting 😉. Lykke til 🙂

Anonymkode: c09aa...2d9

AnonymBruker
Skrevet

Ikke bli gravid med en idiot.

Anonymkode: 8fe76...e8e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror også det er veldig viktig med avklaring om forventninger FØR graviditet. 

Mange menn ser for seg farsrollen som at de skal lære barnet å spille fotball og fiske. Da kan det lønne seg å snakke sammen ganske mange runder før man slutter på prevensjon. 

Også må man snakke om at ting neppe blir som planlagt uansett. Kanskje virker fire måneder i Thailand som en god idè for begge nå, men det kan godt hende at det blir helt feil når babyen kommer. 

Anonymkode: 815eb...b68

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...