Dårligere forhold til svigers etter vi fikk barn

[AnonymBruker]

Noen andre som opplever dette? 

Jeg har hatt de samme svigerforeldrene i 15 år nå, og før vi fikk barn så var forholdet uproblematisk. Men etter vi fikk barn, og spesielt det siste barnet, så synes jeg det er dårligere stemning. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er eldre og sier mer i fra hvis jeg er uenig, eller hva det er. Jeg vet de liker å gjøre ting på sin måte, og hvis de vil ha barna en søndag og jeg sier de må være hjemme til middag i 17 tiden, så er det som om de må kverrulere og si sånn "det kan hende klokken blir 18" osv. Det er jo slikt jeg reagere på da.. Det er jo dumt at det blir slik for jeg merker vi snakker mindre og mindre sammen når vi treffes. Det er som om vi begge er veldig sta, men det er jo mine barn så jeg tenker jo at det faktisk er jeg og mannen min som bestemmer, og at de må godta det. Jeg trekker meg ofte unna og bare er med barna når vi treffes. Jeg orker heller ikke invitere de på middag eller dra på hytten sammen lengre blant annet fordi jeg føler de konstant er irriterte på meg og måten jeg gjør ting på med mine barn. Vi er nok veldig forskjellige. 

Samtidig nekter jeg de aldri å treffe barna. De får hente i barnehage og passe de i helger når de ber om det. Det er bare som om de blir sure hvis de må forholde seg til en "regel" jeg setter. Det meste av kommunikasjonen går nå gjennom mannen min, som forøvrig er meget konfliktsky og ikke orker høre om dette. 

Anonymkode: a7f3a...892

[AnonymBruker]

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi noen råd, men min umiddelbare tanke her er at du kanskje er litt vel rigid og opphengt i detaljer. Gjør det noe om de leveres kl 18 i stedet for 17? Jeg tror du bør velge dine kamper med omhu og fokusere på det som betyr noe i stedet for å lage regler om alt mulig rart uvesentlig. Jeg tror du også vil oppleve at de lettere følger reglene dine hvis det er helt åpenbart viktige regler. Du kommer langt med å være litt rund i kantene. Du må kanskje spørre deg selv om det er viktigere for deg å være den som bestemmer eller å være en som har et godt forhold til svigerforeldrene dine. Jeg tror nemlig ikke du ser din egen rolle i dette og at du tenker at det er bare de som er problemet. 

Anonymkode: aab59...4c3

[AnonymBruker]

Jeg har svigerforeldre som blir «provosert» eller «krenket» av at jeg setter grenser. Hvis jeg sier at «du får ikke lov til å klippe guttungen» så kan du være sikker på at guttungen er klipt når han kommer tilbake. Hvis jeg prøver å glatte over det så «klager» svigermor: «dette var jo ikke noe problem - h*n ble jo ikke sint??». Hvis vi sitter ved et felles bord så blir de ganske høylydt hvis de ikke får dominere når barna skal sette seg, gå ifra etc.

Som deg så har jeg partner som ikke vil eller kan si ifra. H*n ser ikke problemet og synes jeg overreagerer når de oppfører seg som trassige barn. Jeg tror at partneren egentlig lengter tilbake til sin egen barndom, når mor og far visste alt og styrte alt, og jeg havner litt på utsiden av denne fantasien.

Det eneste jeg kan si er at det blir ikke bedre med årene. Hvis partneren din ikke kan stå opp for deg mot egne foreldre så bør du vurdere om det er rett partner. Hva skjer i en annen situasjon når noen går etter deg. Stoler du på ham da? Ta en åpen prat med svigerforeldrene dine i fredstid. Nå. Ikke om 5 år. Forklar at du og mannen dine er foreldre. Ikke de. Forklar at du vil legge til rette for et godt barnebarn/besteforelder-opplegg, men at hvis de ikke respekterer deres autoritet så må de forberede seg på å se lite til familien.

Anonymkode: 67ea7...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

Poenget er vel at de ikke respekterer reglene foreldrene setter. Det er ikke opp til besteforeldrene å bestemme om det er «viktige» regler eller ikke.

Anonymkode: b3877...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vanskelig å gi noen råd, men min umiddelbare tanke her er at du kanskje er litt vel rigid og opphengt i detaljer. Gjør det noe om de leveres kl 18 i stedet for 17? Jeg tror du bør velge dine kamper med omhu og fokusere på det som betyr noe i stedet for å lage regler om alt mulig rart uvesentlig. Jeg tror du også vil oppleve at de lettere følger reglene dine hvis det er helt åpenbart viktige regler. Du kommer langt med å være litt rund i kantene. Du må kanskje spørre deg selv om det er viktigere for deg å være den som bestemmer eller å være en som har et godt forhold til svigerforeldrene dine. Jeg tror nemlig ikke du ser din egen rolle i dette og at du tenker at det er bare de som er problemet. 

Anonymkode: aab59...4c3

Kanskje det er besteforeldrene som bør innse at deres tid som foreldre og de som bestemte er over, og nå må de tilpasse seg et nytt liv der de er gjester og mer perifere. De må tilpasse seg foreldrenes regler.

Anonymkode: b3877...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

Jeg synes jo det da, når minste legger seg kl 19 som regel. De gangene mannen ikke sier når de skal være hjemme kan de komme 20 min før vanlig leggetid, og da har minste ofte sovnet i bilen, og vi bruker mye lengre tid på legging, og det blir gjerne 2 timer senere enn vanlig. Kanskje en filleting, men når man har tre barn som legger seg til tre forskjellige tider så er dette slitsomt.  Men det der var bare et eksempel da.

Anonymkode: a7f3a...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

Det er klokt å være rund i måten man omgås barn og besteforeldre og andre. Unngå å skape unødige konflikter og å være unødig firkantet.

Når du som barnets forelder sier at «barnet må faktisk være hjemme til 17» så må andre, også besteforeldre, respektere det. De kan ikke bare stå på utsiden og si «jeg nekter å forholde meg til grensene du setter». Da får heller besteforeldre avstå fra samvær med barnebarn hvis de ikke tåler å bli presentert for grenser.

Anonymkode: 67ea7...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har svigerforeldre som blir «provosert» eller «krenket» av at jeg setter grenser. Hvis jeg sier at «du får ikke lov til å klippe guttungen» så kan du være sikker på at guttungen er klipt når han kommer tilbake. Hvis jeg prøver å glatte over det så «klager» svigermor: «dette var jo ikke noe problem - h*n ble jo ikke sint??». Hvis vi sitter ved et felles bord så blir de ganske høylydt hvis de ikke får dominere når barna skal sette seg, gå ifra etc.

Som deg så har jeg partner som ikke vil eller kan si ifra. H*n ser ikke problemet og synes jeg overreagerer når de oppfører seg som trassige barn. Jeg tror at partneren egentlig lengter tilbake til sin egen barndom, når mor og far visste alt og styrte alt, og jeg havner litt på utsiden av denne fantasien.

Det eneste jeg kan si er at det blir ikke bedre med årene. Hvis partneren din ikke kan stå opp for deg mot egne foreldre så bør du vurdere om det er rett partner. Hva skjer i en annen situasjon når noen går etter deg. Stoler du på ham da? Ta en åpen prat med svigerforeldrene dine i fredstid. Nå. Ikke om 5 år. Forklar at du og mannen dine er foreldre. Ikke de. Forklar at du vil legge til rette for et godt barnebarn/besteforelder-opplegg, men at hvis de ikke respekterer deres autoritet så må de forberede seg på å se lite til familien.

Anonymkode: 67ea7...06f

Oj, jeg hadde blitt veldig irritert hvis de hadde klipt barnet mitt uten "lov". Noen kan tenke at det var kjempesnilt å betale for hårklipp, men jeg hadde sett på det som et overtramp, med mindre de hadde spurt om det var greit da. Men når du har spesifisert at ungen ikke skal klippes er det jo direkte frekt å gjør det. 

Mine svigerforeldre er også slik som dine ved matbordet. Spiser vi middag der får barna alltid beskjed om at de ikke har spist mer, må smake mer, må ta et tygg til osv. Jeg blir like irritert hver gang fordi jeg driver ikke med slik spisetvang. 

Jeg tror det hadde vært lettere å snakke med de hvis partneren min støttet meg og var enig. Han er så konfliktsky at han bare ser forbi alt som foregår. Orker ikke lage et problem på en måte. Så da må det eventuelt bli meg som blir den store stygge ulven her fordi han kommer til å stille seg utenforstående til alt. Det er skikkelig irriterende, og som regel når vi krangler vi to så er det på grunn av slike ting som dette. 

Anonymkode: a7f3a...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

Men gjør det noe for besteforeldrene å levere barna tilbake i rett tid så foreldre kan opprettholde rutiner rundt legging? Det er jo en filleting, så hvorfor lager de styr over dette? 

 

 

Anonymkode: c46d6...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vanskelig å gi noen råd, men min umiddelbare tanke her er at du kanskje er litt vel rigid og opphengt i detaljer. Gjør det noe om de leveres kl 18 i stedet for 17? Jeg tror du bør velge dine kamper med omhu og fokusere på det som betyr noe i stedet for å lage regler om alt mulig rart uvesentlig. Jeg tror du også vil oppleve at de lettere følger reglene dine hvis det er helt åpenbart viktige regler. Du kommer langt med å være litt rund i kantene. Du må kanskje spørre deg selv om det er viktigere for deg å være den som bestemmer eller å være en som har et godt forhold til svigerforeldrene dine. Jeg tror nemlig ikke du ser din egen rolle i dette og at du tenker at det er bare de som er problemet. 

Anonymkode: aab59...4c3

Men hvorfor er det jeg som skal gi meg og bli rund i kantene her? Jeg mener jo at det er de som må tilpasse seg, ikke omvendt. 

Anonymkode: a7f3a...892

[Gipetto]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes jo det da, når minste legger seg kl 19 som regel. De gangene mannen ikke sier når de skal være hjemme kan de komme 20 min før vanlig leggetid, og da har minste ofte sovnet i bilen, og vi bruker mye lengre tid på legging, og det blir gjerne 2 timer senere enn vanlig. Kanskje en filleting, men når man har tre barn som legger seg til tre forskjellige tider så er dette slitsomt.  Men det der var bare et eksempel da.

Anonymkode: a7f3a...892

Hvorfor steller de bare ikke minste da, slik at dere bare kan flytte h*n over i sengen om h*n sovner på tur hjem? Minste vår er to år, og vi/svigers kjører hjem såpass sent at om hun sovner i bilen så legger vi henne bare over i sengen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror det hadde vært lettere å snakke med de hvis partneren min støttet meg og var enig. Han er så konfliktsky at han bare ser forbi alt som foregår. Orker ikke lage et problem på en måte. Så da må det eventuelt bli meg som blir den store stygge ulven her fordi han kommer til å stille seg utenforstående til alt. Det er skikkelig irriterende, og som regel når vi krangler vi to så er det på grunn av slike ting som dette. 

Anonymkode: a7f3a...892

Med fare for at jeg projiserer her:

Partneren din vil i noen grad måtte «velge» mellom deg og sine foreldre. Ikke nødvendigvis på en dramatisk «my way or the highway» måte, men hvis svigerforeldrene dine mener at de vet best, og partneren din egentlig er enig eller evt ikke tør å motsi dem så er det en million ting de kan gjøre mot deg for å bygge opp under seg selv som familiens overhoder. Noen mennesker bare er krevende sånn sett.

En strategi er «1000 små stikk», og når du blir irritert etter stikk nr 321 så kan de spille ut offerkortet: «jammen, vi trodde selvsagt at det var til barnets beste at vi klipte ham. Nå er du irrasjonell, kjære deg. Er det bra med deg?». Og når du ikke reagerer så kan de bruke det som en base for å tråkke mere («jammen, du godtok jo en time for sen levering forrige gang??»).

Når barna dine blir større så vil de kanskje tilbringe mye tid med svigerforeldrene. Og partneren din. Fram til det så anbefaler jeg å avklare med svigers hvordan relasjonen deres skal være.

Anonymkode: 67ea7...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men hvorfor er det jeg som skal gi meg og bli rund i kantene her? Jeg mener jo at det er de som må tilpasse seg, ikke omvendt. 

Anonymkode: a7f3a...892

Fordi du bare kan styre din egen atferd, ikke noen andres. Dette er typisk det man ser hos par som går i parterapi. Det er typisk en som går i forsvar og lurer på hvorfor bare de skal endre seg og ikke den andre. Og så skjer det ingen utvikling fordi begge bare er opptatt av seg selv. Men man kan ikke styre andres atferd, bare sin egen. Til veldig manges overraskelse vil de oppdage at straks de endrer seg selv så endrer menneskene rundt dem seg også. 

Anonymkode: aab59...4c3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi du bare kan styre din egen atferd, ikke noen andres. Dette er typisk det man ser hos par som går i parterapi. Det er typisk en som går i forsvar og lurer på hvorfor bare de skal endre seg og ikke den andre. Og så skjer det ingen utvikling fordi begge bare er opptatt av seg selv. Men man kan ikke styre andres atferd, bare sin egen. Til veldig manges overraskelse vil de oppdage at straks de endrer seg selv så endrer menneskene rundt dem seg også. 

Anonymkode: aab59...4c3

Det blir for dumt. Kl. 17 er et tidspunkt, ikke en «atferd».

 

21 hours ago, AnonymBruker said:

Samtidig nekter jeg de aldri å treffe barna. De får hente i barnehage og passe de i helger når de ber om det. Det er bare som om de blir sure hvis de må forholde seg til en "regel" jeg setter. Det meste av kommunikasjonen går nå gjennom mannen min, som forøvrig er meget konfliktsky og ikke orker høre om dette. 

Anonymkode: a7f3a...892

Vær obs på hva de lærer barna. Jeg ville være betenkelig ved å la barna være så mye (og uten oppsyn) hos folk som ikke respekterer meg. 

Anonymkode: e077c...b97

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme. Nå er barna større og forholdet er bedre igjen. Men da de var små… da holdt svigers på å gjøre meg helt sprø. De er slike som tror de alltid har rett og de prøvde å overkjøre oss fullstendig ift barna da de var små. Og hvis vi sa ifra om noe så gjorde de det motsatte på trass. Og ikke filleting, men ting som å kjøre bil med 2 åringen uten bilsete, ta barna med i båt uten redningsvest og slikt. For dette gjorde de jo med egne barn da de var små, og de overlevde jo🙄 I tillegg kom de enorme mengdene med snop, kjeks, is, kaker osv de foret dem med, nesten daglig. Og mye annet også. 
De gangene vi sa klart ifra ble det skikkelig dårlig stemning og sure miner. 

Forholdet til dem er som sagt bedre nå når barna er større, men det fikk seg en knekk for min del på grunn av alle konfliktene da barna var små. Opplevde dem rett og slett som respektløse overfor både meg og mannen i den perioden. 

Anonymkode: d6e76...631

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplevde det samme. Nå er barna større og forholdet er bedre igjen. Men da de var små… da holdt svigers på å gjøre meg helt sprø. De er slike som tror de alltid har rett og de prøvde å overkjøre oss fullstendig ift barna da de var små. Og hvis vi sa ifra om noe så gjorde de det motsatte på trass. Og ikke filleting, men ting som å kjøre bil med 2 åringen uten bilsete, ta barna med i båt uten redningsvest og slikt. For dette gjorde de jo med egne barn da de var små, og de overlevde jo🙄 I tillegg kom de enorme mengdene med snop, kjeks, is, kaker osv de foret dem med, nesten daglig. Og mye annet også. 
De gangene vi sa klart ifra ble det skikkelig dårlig stemning og sure miner. 

Forholdet til dem er som sagt bedre nå når barna er større, men det fikk seg en knekk for min del på grunn av alle konfliktene da barna var små. Opplevde dem rett og slett som respektløse overfor både meg og mannen i den perioden. 

Anonymkode: d6e76...631

Hvis det var meg så hadde det fortsatt vært 'skikkelig dårlig stemning og sure miner' for aldri i livet om jeg ville latt dem holde på med sånn.  

Anonymkode: e077c...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi du bare kan styre din egen atferd, ikke noen andres. Dette er typisk det man ser hos par som går i parterapi. Det er typisk en som går i forsvar og lurer på hvorfor bare de skal endre seg og ikke den andre. Og så skjer det ingen utvikling fordi begge bare er opptatt av seg selv. Men man kan ikke styre andres atferd, bare sin egen. Til veldig manges overraskelse vil de oppdage at straks de endrer seg selv så endrer menneskene rundt dem seg også. 

Anonymkode: aab59...4c3

Når man må håndtere mennesker som ikke aksepterer at du setter grenser så er det en litt annen problemstilling enn det jeg typisk ville ha løst med parterapi. Et menneske som tramper på grensene dine fordi hun/han ikke respekterer det eller fordi de liker drama er ikke en person jeg ville ha vært i et parforhold med i utgangspunktet.

Når så den jeg er i en relasjon med innebærer kontakt med andre mennesker som ikke respekterer meg eller synes det er underholdende å krangle så har man en utfordring.

Jeg ser ingen annen løsning enn å (så tidlig som mulig) sette opp klare grenser. «Barnet mitt skal ikke være oppe til midnatt.» eller «du får ikke lov til å gå ut med barnet mitt uten lue i 20 minus». Hvis det ikke biter på så er neste skritt konsekvenser «nå har jeg forklart reglene en gang og du lyttet ikke. Hvis du gjentar dette så drar vi hjem og du ser ikke barnebarnet ditt på en mnd. Fritt valg.»

Når heller ikke konsekvenser biter på så er alternativet å kutte mennesker ut. Jeg er der. Jeg har ikke sett svigerforeldrene mine på et år.

Anonymkode: 67ea7...06f

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare være glad barna dine har besteforeldre som vil tilbringe tid med dem? Er det så nøye om de kommer hjem en time senere enn du har sett for deg? Med mindre dere har planer som gjør at de må være hjemme til et bestemt klokkeslett 

Anonymkode: 5b5d8...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2024 den 13.40):

Men gjør det noe at de kommer kl 18 isteden for 17 da?

En så liten filleting er vel bare å blåse i.

Anonymkode: 70871...35b

Som TS beskriver, så skaper det ganske store ringvirkninger for barn og foreldre når hele rutinen rundt legging ødelegges for den kvelden. Det er jo ikke sånn at TS sier ifra om dette tidspunktet for å være vanskelig med svigerforeldrene. 

Til TS: 
1. Har du forklart svigers HVORFOR du setter de grensene du gjør, slik at de forstår konsekvensen av å "komme nærmere 18" istedenfor "innen 17"? 
Det kan jo være de får mer forståelse da? 

2. Du er nødt til å få mannen din til å forstå at dette kommer til å tære på forholdene. Ikke bare vil forholdet mellom deg og hans foreldre bli dårligere og dårligere, men du vil oppleve mer og mer at han i sin passivitet lar deg "ta støyten" og "være den store stygge ulven" overfor hans foreldre. 
Han kan altså både risikere at du ikke ønsker at du og barna skal ha mer med hans foreldre å gjøre, fordi du opplever at de undergraver deg som mor. Og at hans foreldre vil oppleve deg som "slem" og "vanskelig", og slutte å behandle deg med respekt. Og oppi det hele så kan dette fremprovosere et samlivsbrudd fordi du vil føle at han indirekte "tar deres parti" ved å ikke aktivt "ta ditt parti". 

Så det å være konfliktsky, slik han høres ut til å være, kan være noe som fører til at en slik konflikt eskalerer. 

3. Mannen din må på banen, og fortelle foreldrene om de reglene dere setter, og hvorfor de settes. Og han bør kunne stå i det han sier, uten at det er noe han sier "fordi du har fortalt han det". Han må faktisk mene det. 
Og mener han ikke det samme som deg, så må dere faktisk ta den diskusjonen "på kammerset". 

Om dere er heldige, så går dette mer over når barna blir større. Men sannsynligheten for at forholdene da har blitt så dårlige at de allerede er ødelagte, er høyere.

Anonymkode: ecc44...cd9