AnonymBruker Skrevet 21. mars 2024 #1 Skrevet 21. mars 2024 Lang historie kort: Møttes for elleve år siden og giftet oss fort. Han har hatt sinneutfordringer mot meg, lite respekt for mine grenser og relativt kontrollerende rundt de store spørsmålene i livet. Han er slik mot de fleste forutenom sine nærmeste venner. Han er snill i gode perioder. Jeg har det helt ok. Ikke lykkelig. Livet føles uendelig langt og tungt. Jeg savner en dypere relasjon, eller i det minste å kunne snakke uten å bli møtt med irritasjon og høy stemme. Savner å være trygg. Savner at jeg kan være meg selv og slippe å være redd for konflikt hele tiden. Konfliktene dukker opp som ild i tørt gress. Har utviklet en sterk hjertebank bare han hever stemma der min første tanke alltid er: jeg vil bort. Jeg må bort. Er denne følelsen noe å lytte til? Eller er det bare en angstfølelse som har kommet etter all redsel og overtramp? Har er ikke så ofte fysisk skummel mot meg lenger, men han blir fort sint om jeg ikke møter han på den måten han har sett for seg. For eksempel kan han gang kjefte i timesvis fordi jeg ikke er mentalt sterk nok, mens neste gang da kjefte i timesvis fordi jeg forsøker å være sterk og dermed er for lite følsom (empatisk). Jeg får verre og verre fysisk respons som tiden går, selv om han ikke blir verre og verre. Årene har gått og jeg har mistet meg selv. Jeg gråter nesten hver dag. Om jeg har forsøkt å ta opp noen av mine behov så blir han sint/hever stemmen og det kan fort ende med at han skriker, ber meg dra til helvete og sier at det er slutt. Noen ganger løper han etter meg og skal ta meg. Han slår ikke, men kan si jeg skal ta deg helt sort i øynene og fike øret mitt eller andre uskyldige ting. Forsøker kroppen min å fortelle meg noe, eller er det mer en usunn respons jeg hører i hodet mitt der og da ("du må komme deg vekk")? Hvordan får jeg endret min usunne respons? Jeg føler den så sterkt i hele meg at hele kroppen føles elektrisk. Jeg har begynt å få kortere lunte og lite åpen for alt "tullet" med å skulle skremme meg til å ikke si min mening. Jeg har foreslått at vi drar til en samtaleterapeut så vi begge kan lære oss gode teknikker for å prate til hverandre. Han vil ikke, og sier at jeg manipulerer terapeut til å tro på meg. Jeg har ingen ond hensikt og ingen hensikt i å lyve. Jeg vil bare at det skal være trygt og rolig, harmonisk i vårt hjem. Ingen felles barn. Anonymkode: 6518c...adf 1
Ellah Skrevet 21. mars 2024 #2 Skrevet 21. mars 2024 Er dette virkelig et forhold du vil være i - uavhengig av hva kroppen din forteller deg? Om noen gjør at du gråter hver dag, ikke kan være deg selv og er redd hele tiden er ikke det en person du bør bruke tiden din på. Det å løpe etter deg og fike til øret ditt er IKKE uskyldige ting, man gjør ikke noe sånt mot en man er gift med (eller noen andre for den saks skyld). Det virker som han prøver å få deg til å føle deg enda mindre enn du føler deg nå, han kjefter fordi du ikke er sterk, men også om du er sterk. Er noe bra nok? Dette er ikke et sunt forhold, mye av det du sier ser ut som psykisk vold - noe også fysisk. Om jeg var deg ville jeg kommet meg vekk så fort som mulig. 2
Havspeil Skrevet 21. mars 2024 #3 Skrevet 21. mars 2024 (endret) Du lever med vold. Du kan kontakte et krisesenter i påsken for hjelp til å komme deg vekk. Ta den telefonen .. og forklar situasjonen. Du kan bo på senter gratis i mange uker og de hjelper deg med bolig,økonomi etc. De kan også hjelpe med å flytte eiendeler . Han vil ikke finne deg der. Da de har rutiner ifht sikkerhet. All post sendes til en postboks ,som ikke spores til deg personlig ( via senteret ) Du får også en alarm . De har gratis advokat . Dersom det er nødvendig. Det er ikke bare kvinner med barn på krisessentre. Det er flere enslige. Du må dra . ❤ Men ikke si NOE til han eller andre som kan røpe det. Det er veldig bra du nå forteller andre ...selv om det er på KG. Ikke en dag for tidlig. Og det vil ordne seg. På sikt. Ring. Du føler deg ikke trygg. Du går på nåler og blir kontrollert. Mest sannsynlig kjører han over deg i hvordan dere skal ha det . Økonomisk,seksuelt,sosialt ,etc... Det vil IKKE bli bedre. Og får dere barn, så blir kontrollen mye verre ! Send meg en pm ,om du trenger tlf nr mitt for en samtale/ råd / praktisk hjelp. Jeg er godt voksen i 40-åra ,og har erfart det du lever i nå. Men skaffet hjelp. ❤ Endret 21. mars 2024 av Havspeil 1
Gjest WhisperingWind Skrevet 21. mars 2024 #4 Skrevet 21. mars 2024 En partner skal løfte deg. Støtte deg. Føles som din bestevenn og mest trofaste allierte. Han skal være både et anker og klippe. Han skal se deg og verdsette deg. Du skal alltid føle deg elsket og trygg med han. Han er som å komme hjem. Ingen uro eller frykt. Om han ikke gir deg dette; Gå!
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2024 #5 Skrevet 21. mars 2024 Ja, du vil ut av dette. Ikke bare vil du, men du bør faktisk ut så fort som overhodet mulig. Helst i går. Anonymkode: ca5f8...7f8 1
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2024 #6 Skrevet 21. mars 2024 Ikke godt å si hva du vil. Men hva du bør kan vi ha en mening om. Løp sier jeg bare. Kom deg vekk. Jeg er mann 50+ tidligere gift i 20 år. Hadde han gått med på terapi så hadde det vært steg 1. Anonymkode: cbe92...141
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2024 #7 Skrevet 21. mars 2024 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Lang historie kort: Møttes for elleve år siden og giftet oss fort. Han har hatt sinneutfordringer mot meg, lite respekt for mine grenser og relativt kontrollerende rundt de store spørsmålene i livet. Han er slik mot de fleste forutenom sine nærmeste venner. Han er snill i gode perioder. Jeg har det helt ok. Ikke lykkelig. Livet føles uendelig langt og tungt. Jeg savner en dypere relasjon, eller i det minste å kunne snakke uten å bli møtt med irritasjon og høy stemme. Savner å være trygg. Savner at jeg kan være meg selv og slippe å være redd for konflikt hele tiden. Konfliktene dukker opp som ild i tørt gress. Har utviklet en sterk hjertebank bare han hever stemma der min første tanke alltid er: jeg vil bort. Jeg må bort. Er denne følelsen noe å lytte til? Eller er det bare en angstfølelse som har kommet etter all redsel og overtramp? Har er ikke så ofte fysisk skummel mot meg lenger, men han blir fort sint om jeg ikke møter han på den måten han har sett for seg. For eksempel kan han gang kjefte i timesvis fordi jeg ikke er mentalt sterk nok, mens neste gang da kjefte i timesvis fordi jeg forsøker å være sterk og dermed er for lite følsom (empatisk). Jeg får verre og verre fysisk respons som tiden går, selv om han ikke blir verre og verre. Årene har gått og jeg har mistet meg selv. Jeg gråter nesten hver dag. Om jeg har forsøkt å ta opp noen av mine behov så blir han sint/hever stemmen og det kan fort ende med at han skriker, ber meg dra til helvete og sier at det er slutt. Noen ganger løper han etter meg og skal ta meg. Han slår ikke, men kan si jeg skal ta deg helt sort i øynene og fike øret mitt eller andre uskyldige ting. Forsøker kroppen min å fortelle meg noe, eller er det mer en usunn respons jeg hører i hodet mitt der og da ("du må komme deg vekk")? Hvordan får jeg endret min usunne respons? Jeg føler den så sterkt i hele meg at hele kroppen føles elektrisk. Jeg har begynt å få kortere lunte og lite åpen for alt "tullet" med å skulle skremme meg til å ikke si min mening. Jeg har foreslått at vi drar til en samtaleterapeut så vi begge kan lære oss gode teknikker for å prate til hverandre. Han vil ikke, og sier at jeg manipulerer terapeut til å tro på meg. Jeg har ingen ond hensikt og ingen hensikt i å lyve. Jeg vil bare at det skal være trygt og rolig, harmonisk i vårt hjem. Ingen felles barn. Anonymkode: 6518c...adf Sånn skal det ikke være. Løp, lytt til intuisjonen din, du kommer ikke til å angre. Du vil trekke et lettelsens sukk når du er fri❤️ Anonymkode: 060c6...317
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2024 #8 Skrevet 22. mars 2024 Les innlegget ditt, men tenk at det er en venninne av deg som har skrevet det. Synes du hun skal fortsette livet sitt på denne måten? Anonymkode: b700e...122
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2024 #9 Skrevet 22. mars 2024 Du lever med psykisk vold! jeg levde også i et slikt forhold og opplevde hjertebank slik du også gjør. Det er et sterkt signal fra kroppen din at du ikke har det bra. Ta kontakt med krisesenter og be om hjelp til å lage en plan for å komme deg bort. Om du velger å gå, er dette viktig da slike folk kan bli direkte farlige i bruddsituasjoner. Lykke til, du fortjener så mye bedre❤️ Anonymkode: 2a1e3...7c0
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2024 #10 Skrevet 22. mars 2024 kort svar: avslutt dette nå mens du kan. Anonymkode: c7b30...259
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå