Jeg kom til på dps for stabiliseringsbehandling, men i andre time ble jeg avvist etter 2.time..

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre det kort. Men det ble litt lang allikevel🙈

Jeg har cptsd, adhd, angst og litt sånt. Grunnen til at jeg ble henvist var fordi det har toppet seg for meg de siste mnd, og har fått suicidale tanker, samt at jeg bla har skadet meg selv litt, kuttet meg og slått med selv såpass at jeg får blåmerker. I tillegg har jeg ved et par anledninger hatt et sånt press inni meg og har hatt behov for å få det ut, noe som resulterte i at jeg knuste endel fat, glass ol på kjøkkenet. Jeg har også trukket meg bort og ligger endel i sengen, ligger i mørket og klarer ikke å gjøre noe. Jeg fortalte også at jeg snart ikke orket å leve lengre.

Jeg bruker lite medisiner, men har bla sobril som jeg tar ved behov. Disse har jeg brukt innimellom den siste tiden. 

Første timen jeg hadde snakket vi litt generelt om meg og mitt, mannen var med for å hjelpe meg å fortelle om hvor dårlig jeg er for tiden. Psykologen brydde seg kun om sobrilen jeg brukte. Jeg bruker de ikke hver dag, og jeg bruker aldri mer enn jeg skal. 

På andre time fortsatte hun å kun fokusere på sobrilen, samt at hun flere ganger rett og slett lo av meg, for jeg bruke jo vite hvordan psyken fungerer og at jeg gjorde ting feil. Og hun skjønte ikke helt hva hun kunne hjelpe meg med.

Etterhvert i timen (som bare varte i ca 15min), da jeg skjønte at hun hadde tenkt å avslutte meg på dps, fortalte jeg at jeg hadde lyst til å overleve, og at det skremmer meg at jeg har de tankene jeg har, og at det har gått så langt at jeg faktisk skader meg. Da presterte hun å si at jeg hadde jo sagt at den eneste grunnen til at jeg fortsatt er her, at den eneste grunnen til at jeg fremdeles lever er pga mann og barn (barnet er 18 år). Og siden jeg hadde sagt det, så kom jeg ikke til å ta livet mitt..

Og deretter sa hun at hun hadde tatt det opp i teamet hun jobber med, og at de hadde kommet frem til at jeg ikke kom til å få fortsette der før jeg sluttet helt med sobrilen. Jeg kjenner jeg er nysgjerrig på hva hun faktisk har sagt i det møtet, og hvordan hun har lagt det frem..

Etter den første timen jeg hadde med henne, fikk jeg inntrykk av at hun allerede hadde laget seg et bilde av meg og min situasjon, og neste time tok jeg opptak. Noe jeg aldri har gjort før, men jeg ble anbefalt å gjøre det..

Når jeg leser epikrisen hun har skrevet, så er det mye der som ikke stemmer. Bla at jeg ikke er suicidal. Hun skriver at vi har snakket om ting som ikke er sant, samt litt annet. Hun rett og slett lyver.

Hun forteller at hun har lest seg opp fra sist jeg var der. Da gikk jeg ukentlig i behandling i nesten 4 år, og der står det beskrevet alt jeg har vært igjennom og hva jeg har opplevd siden jeg var et lite barn på 2-3 år. Mye av det har jeg fortrengt, så mye av det som skjedde når jeg var liten, vet jeg egentlig ikke om. Men det har preget meg inn i voksenlivet, og har ødelagt mye for meg. Det skal sies at jeg har høyere utdanning, og før jeg ble syk, så levde jeg et helt normalt liv, men til slutt sa kroppen stopp. 

Hun avfeier egentlig alt jeg har vært gjennom, og hun avfeier behandlingen jeg har gått til. Jeg føler rett og slett at jeg ikke blir tatt på alvor, og at jeg egentlig bare kan seile min egen sjø, og bare leve med det.

Det som er verst, er at hun avfeier de suicidale tankene mine, fordi jeg har sagt at jeg lever kun for familien min. Men hva om jeg en dag ikke klarer det lengre, hva om jeg kommer frem til at de har det bedre uten meg? For det har jeg tenkt innimellom.. Jeg er ikke suicidal pr i dag bare så det er sagt, men jeg er livredd for at jeg en dag skal bli det.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå? Skal jeg fortsette som før og håpe at det går seg til? Skal jeg gå videre med det jeg opplevde på dps? Har psykologen rett i det hun sier? Jeg er ganske rådvill og usikker nå,  og veldig forvirret. Overdriver jeg alt jeg føler og tenker? Er det ikke så gale det jeg har opplevd? 

Jeg må bare legge til at jeg ikke ser på meg selv som et offer, og alt jeg ønsker her i verden er å bli bedre slik at jeg kan delta i verden igjen, for slik jeg har det i dag er ikke et liv, jeg bare eksisterer..

Om noen har lest hele det lange innlegget, som kanskje er litt rotete, så setter jeg stor pris på det!🙏

Anonymkode: 54710...6d5

[AnonymBruker]

Send klage. 

Anonymkode: f19f4...d99

[AnonymBruker]

Dette høres jo helt horribelt ut. Dette må du si fra om. I første omgang kan du fortelle at du ikke har kjemi med psykologen, og at hun ikke forstår deg. Samtidig ber du om å få bytte psykolog. Dette skal være mulig.
 

Jeg har også dårlig erfaring med dps. Psykologene der virker kun opptatt av å få deg fortest mulig ut igjen, og fokuserer ofte på problemer som de kan sette inn i en formel, som å sette diagnoser eller melde en inn i et behandlingsprogram/gruppeterapi. Det blir en mekanisk prosess som føles helt kunstig. Etter to mislykkede forsøk hos dps, har jeg nå gått i tre år til privatpraktiserende psykolog med offentlig avtale. En annen verden. 

Anonymkode: b3977...a2d

[AnonymBruker]

Hun der må du klage på snarest. 

Anonymkode: 45f28...b06

[AnonymBruker]

Dette er jo helt vanvittig. 

Anonymkode: 2812d...944

[AnonymBruker]

Ja, enig, det høres vanvittig ut. Du bør sende en klage og komme deg til en annen psykolog. Jeg tar også sobril ved behov, og det reddet meg, føler jeg. Det er en helt uvurderlig hjelp i hverdagen å ha dem, og som oftest holder det å vite at de ligger i vesken.

Samtidig tenker jeg at det høres ut som at du trenger mer mening i livet ditt. Hadde du orket å prøve å engasjere deg i noe frivillig? Er det noen saker du brenner for? Eller har du noen interesser? Kurs du kunne ha begynt på? Hobbyer du kunne ha begynt med? Trossamfunn du kan bli med i? Politisk parti? Organisasjon?

For min del hjalp det å begynne på et sykurs. Jeg hadde gitt opp livet før det og var dypt deprimert og full av angst. Så fikk jeg sobril ved behov og begynte deretter på et sykurs som varte i et år. Det endret alt.

Anonymkode: 9c2b0...071

[Andrine&]

Det her er veldig kjent for meg bortsett fra at jeg fikk behandling, eller dvs jeg fikk syv timer, korte dog da behandler som oftest var forsinket. Disse timene ga de meg spredt på en to års periode. Hele opplegget er totalt meningsløst. De har nå laget en epikrise full av løgn, jeg har skrevet en klage men vet ikke om jeg orker å sende den for jeg er helt sikker på at jeg aldri skal på dps igjen. 
Jeg mener det du opplever handler om at de ikke ønsker å bruke penger på deg, de avfeier det faktum at du er dårlig for å slippe å bruke penger på deg. Kommunen sier at dps har blitt slik at det kun handler om brannslukking, folk får ikke hjelp, de er ofte kjapt inn og kjapt ut. 
Jeg har selv vært veldig dårlig og suicidal, psykologen klarer å skrive i epikrisen at jeg ikke er det. Jeg meldte inne til fastlegen at jeg var redd jeg kom til å ta livet mitt, tre månder etterpå tok dps meg inn til en samtale om dette. De hastetimene de mener de tilbyr i krise finnes ikke, psykologen var heller aldri tilgjengelig på telefon selvom det både ble sagt og at det står skrevet at det skal være endel av tilbudet. 
Det du opplever er helt vanlig å jeg vil nesten påstå du skal være glad du ikke fikk plass der, nå kan du gå til fastlegen å be om å få komme til en avtalespesialist isteden. Jeg får ikke den muligheten da jeg kom inn på dps, nå har de laget en epikrise som sperrer for videre hjelp, det står at jeg ikke har noen psykiske problemer, fakta er at jeg er ufør pga alvorlig psykisk lidelse… De ramser også opp behandlig jeg har fått, da ser det ut som jeg har fått mye hjelp, dette stemmer ikke å er direkte løgn. 
Håper du har en ok fastlege som kan henvise deg et annet sted! 

[AnonymBruker]

Nå kjente jeg ble skikkelig sint på dine vegne, ts!!! Det finnes utrolig mange dyktige behandlere det ute, men noen er også utrolig respektløse og burde aldri hatt en slik rolle. Leit at du kom over en slik ❤️

Jeg regner med det er fastlegen som har henvist deg? Dersom du har et godt forhold til fastlegen din, foreslår jeg at du bestiller time der. Sammen kan dere utarbeide klage. Klagen vil veie ekstra tungt dersom legen også klager på dine vegne. Ta gjerne med mannen din. Dere kan selvfølgelig også klage på egenhånd. Har dere lavterskel tilbud i kommunen? De har ofte kortere ventetid, og annen fremgangsmåte enn DPS. Evt har du mulighet til å betale for privat behandler? Bedriftshelsetjeneste?

Anonymkode: f6bd4...e13

[FeraVera]

Kommunen har lavterskeltilbud hvor man kan få hjelp. Enten be lege om å henvise deg via tjenestekontoret i din kommune eller søk selv☺️ Og som andre skriver, send klage! Helt horribelt at en psykolog oppfører seg sånn!

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å slite med selvmordstanker, og så lenge du ikke har konkrete planer så vil ikke DPS gjøre noe som helst. Fokuset ditt bør ikke ligge på selvmordstankene dine, men hva du egentlig er der for å behandle.

Behandlere bruker altfor mye tid på å snakke om selvmordstanker med pasienter, som gjør at det sløses med ressurser - og det man egentlig skal behandle ikke blir tatt opp. 

Det er også helt vanlig at du må slutte med sobril, eller andre avhengighetsskapende medisiner som ikke er forskrevet av DPS. Hvorfor tror du at rusavhengige blir bedd om å komme tilbake, når de har vært på avrusning?

Selvdestruktiv atferd og selvskading slås hardt ned på, for det kan tolkes som at du spolerer eller ikke er motivert for å ta i mot behandling. 

Jeg har gått på DPS i flere år (inn og ut siden 2016), og da jeg var på et stabiliseringskurs i fjor - sto det at jeg kunne risikere å miste plassen min hvis jeg prøvde å ta livet mitt. Så ja, de kan være strenge - men med god grunn.

Men enig at det psykologens oppførsel ikke er grei.

Anonymkode: 56aea...245

[AnonymBruker]

De på DPS ikke hjelper, jeg til og med brukte Pasient og brukerombudet for å klage, og det gjorde enda verre, og hos meg er også et tids spørsmål, jeg kommer ikke til å klare lenge, og de fortsatt ikke bryt seg. Og legene kan ikke lenger sende henvisning direkte til avtalespesialist, det går via DPS.

Anonymkode: 2f33a...c59

[AnonymBruker]

Er dette samme som ble skrevet om for litt siden der det bare ble fokusert på medisindose for noen sovetabletter? 

Faen så inkompetente en del er. Å sitte å le av pasienter er patetisk. Send en formell klage. Og betal for å gå privat. Du er viktig og verdt å få hjelp NÅ. 

Anonymkode: ada26...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er helt vanlig å slite med selvmordstanker, og så lenge du ikke har konkrete planer så vil ikke DPS gjøre noe som helst. Fokuset ditt bør ikke ligge på selvmordstankene dine, men hva du egentlig er der for å behandle.

Behandlere bruker altfor mye tid på å snakke om selvmordstanker med pasienter, som gjør at det sløses med ressurser - og det man egentlig skal behandle ikke blir tatt opp. 

Det er også helt vanlig at du må slutte med sobril, eller andre avhengighetsskapende medisiner som ikke er forskrevet av DPS. Hvorfor tror du at rusavhengige blir bedd om å komme tilbake, når de har vært på avrusning?

Selvdestruktiv atferd og selvskading slås hardt ned på, for det kan tolkes som at du spolerer eller ikke er motivert for å ta i mot behandling. 

Jeg har gått på DPS i flere år (inn og ut siden 2016), og da jeg var på et stabiliseringskurs i fjor - sto det at jeg kunne risikere å miste plassen min hvis jeg prøvde å ta livet mitt. Så ja, de kan være strenge - men med god grunn.

Men enig at det psykologens oppførsel ikke er grei.

Anonymkode: 56aea...245

Det er jo bare tull. Slå ned på symptom for at man sliter. Det er faen meg helt idiotisk. Jeg ble også møtt sånn etter et alvorlig selvmordsforsøk. Jeg selvskading regelmessig for å overleve. Å drive med den dømmingen av destruktiv oppførsel når det nettopp er pga symptomtrykket er idiotisk. Gi folk heller alternativer! 

Anonymkode: ada26...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er helt vanlig å slite med selvmordstanker, og så lenge du ikke har konkrete planer så vil ikke DPS gjøre noe som helst. Fokuset ditt bør ikke ligge på selvmordstankene dine, men hva du egentlig er der for å behandle.

Behandlere bruker altfor mye tid på å snakke om selvmordstanker med pasienter, som gjør at det sløses med ressurser - og det man egentlig skal behandle ikke blir tatt opp. 

Det er også helt vanlig at du må slutte med sobril, eller andre avhengighetsskapende medisiner som ikke er forskrevet av DPS. Hvorfor tror du at rusavhengige blir bedd om å komme tilbake, når de har vært på avrusning?

Selvdestruktiv atferd og selvskading slås hardt ned på, for det kan tolkes som at du spolerer eller ikke er motivert for å ta i mot behandling. 

Jeg har gått på DPS i flere år (inn og ut siden 2016), og da jeg var på et stabiliseringskurs i fjor - sto det at jeg kunne risikere å miste plassen min hvis jeg prøvde å ta livet mitt. Så ja, de kan være strenge - men med god grunn.

Men enig at det psykologens oppførsel ikke er grei.

Anonymkode: 56aea...245

Det du sier om sobril er jo bare tull. Å ta en sobril en gang i ny og ne er ikke farlig. Man er ikke rusavhengig for det. Herregud. 
Ellers har ab254 svart deg greit. 

Anonymkode: 2812d...944

[Majer]

Utrolig leit! DPS har ikke ressurser til folk. Det som skjer er at det er mange gjengangere som ender opp med å rulle rundt i systemet. Så har man alle som har klart seg ok i livet til tross for psykisk sykdom fordi de har stått på og gjort så godt de kunne. Disse blir som regel avvist tvert. Den siste gruppen er de som ikke har klart å fullføre det de har begynt på, men de er heller ikke så dårlige at de står i fare for tvangsinnleggelse. Disse får ofte et par timer. Helt horribelt, men det er ikke dps sin skyld. Det er velgerne og politikerne

Det er altså bedre å skylde på faren din, naboen din, søsteren din og onkelen din enn på behandlerne

Endret 21. mars 2024 av Majer

[AnonymBruker]

Hun mener du er overbehandlet, behandlingsresistent og at du søker behandling i mangel på noe annet fornuftig å gjøre i hverdagen. 

Anonymkode: 634ee...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun mener du er overbehandlet, behandlingsresistent og at du søker behandling i mangel på noe annet fornuftig å gjøre i hverdagen. 

Anonymkode: 634ee...59f

Det var en merkelig tolkning. 

Anonymkode: 2812d...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var en merkelig tolkning. 

Anonymkode: 2812d...944

Jeg tolker det helt likt som 59f.

Anonymkode: 6808b...92c