Hva forbinder DU med å ha vokst ifra hverandre i samlivet ?

[AnonymBruker]

 Vi bor i skilsmissegaten som  har fått  slagordet på grunn av mange samlivsbrudd.

Nei, det er ikkje bare i  vår  gate ein opplever mange samlivsbrudd,men  omfanget har økt   blandt   venner, og kjente. Noen av dem har oppgitt  som grunn at de "vokste ifra hverandre" til tross for at aldersamansettningen har vert lik. Mange  par som har levd saman  i mange år vet at samlivet handler om tilpassningsevne selv om mange   opplever at de  ikkje  utfyller hverandre av ulike årsaker.  Det kan vera medisinske årsaker eller  forskjellige interressefelt, fordeling av ansvarsforhold, kommunikasjon.m.v.,men like fult så " vokser de ikkje fra hverandre" men holder saman. 

Handler det å  ha "vokst ifra hverandre " om  manglende tilpassningevne,  økt behov for større frihet. manglende følelser / kjemi når ein ble saman som par.    

 

 

     

 

 

 

Anonymkode: 337b5...6d0

[Fremmed fugl]

Tror det er alt mellom himmel og hav. 

Dem som ikke vil fortelle deg om utroskap, pliktsex, år med krangel og så videre. Greit å bruke begrepet å vokse ifra hverandre. 

Dem som mistet følelsene uten å forstå hvorfor man gikk fra å være kjærester til to venner som drifter AS familien. 

Dem som egentligen aldri passet godt sammen, men brukte tid på å oppdage det. 

Så har vi dem som faktisk utvikles som personer slik at dem ikke passer sammen etterhvert, fra å passet sammen. 

[AnonymBruker]

Ekssvigerinne "vokste fra" svoger når hun var i 40-årskrisa, så de ble skilt, men hun angret etter første 1-2 år, og har over flere år jevnlig gråtende forsøkt å bli tatt tilbake. 3 seriøse forhold har gått galt på hennes side. 

Å vokse fra hverandre er et rundt uttrykk for å synes at en er bedre tjent med singeltilværelse og evt mulighet for å treffe noen andre. Mange går fordi de har lav toleranse for at forelskelse kan ha nede-perioder og at parforholdet kan være litt traust, og så kommer fantasien om å starte på nytt med en ny, med nye forelskelse og ny spenning, og følelsen av at din gamle partner ikke kan gi deg de tingene lenger, og at han har mistet følelse og interesse. 

Anonymkode: e4ac5...c5c

[AnonymBruker]

Det begrepet har jeg aldri forstått. Jeg bruker heller "utviklet seg i ulike retninger". 

Et eksempel er et vennepar der hun etter småbarnsperioden ville ut og reise, oftere ut og spise, og være sosial. Mens han trivdes best hjemme med en bok. De levde parallelle liv en periode, han var fornøyd nok, hun ville ikke leve ensom med sine interesser resten av livet. 

Anonymkode: 31cf8...1ad

[AnonymBruker]

Enig med siste. Det handler mer om å ha utviklet seg i ulike retninger og at man vil forskjellige ting med og i livet. Noen bruker det selvsagt i stedet for å fortelle om utroskap, mishandling eller noe annet, men de fleste ekteskap ryker ikke pga dramatikk men fordi man rett og slett ikke ønsker å være sammen lenger og da er vokst fra hverandre et beskrivende uttrykk. Jeg synes manglende tilpasningsevne er dårlig ordbruk fra din side. Å ikke ville gå på kompromiss med seg selv eller være villig til å ha et ulykkelig liv for å på død og liv forbli gift er ikke det samme som manglende tilpasningsevne. Du insinuerer at alle par egentlig kunne holdt sammen for alltid om de bare tilpasset seg nok og det er feil og ikke så rent lite arrogant.

Anonymkode: a6e7b...6da

[Ubulu]

Ofte er det jo bare at man innser at de likhetene man har ikke alltid er nok. Det at grunnleggende verdier og tanker om fremtiden spriker. Det som en gang var et godt forhold, kan ha vært er følelsesstyrt forhold i forelskelsesrus. Det er ikke alltid man ser/vil se at man er for forskjellige, før det har gått en stund

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Enig med siste. Det handler mer om å ha utviklet seg i ulike retninger og at man vil forskjellige ting med og i livet. Noen bruker det selvsagt i stedet for å fortelle om utroskap, mishandling eller noe annet, men de fleste ekteskap ryker ikke pga dramatikk men fordi man rett og slett ikke ønsker å være sammen lenger og da er vokst fra hverandre et beskrivende uttrykk. Jeg synes manglende tilpasningsevne er dårlig ordbruk fra din side. Å ikke ville gå på kompromiss med seg selv eller være villig til å ha et ulykkelig liv for å på død og liv forbli gift er ikke det samme som manglende tilpasningsevne. Du insinuerer at alle par egentlig kunne holdt sammen for alltid om de bare tilpasset seg nok og det er feil og ikke så rent lite arrogant.

Anonymkode: a6e7b...6da

Arrogant? Et ekteskap handler vel nettopp å forene to personer, da er kompromiss og det å hele tiden tilpasse seg hverandre selvsagt en stor del av pakken. Ikke rart ekteskap ryker når begge parter blir lært å tenke meg, meg, meg og deretter meg. Med slike holdninger har en i grunnen lite å gjøre i et ekteskap fra starten. Det er nærmest dømt til å feile før eller senere. 

Anonymkode: 64974...226

[Tusjpenn]

Å vokse fra hverandre er jo en paraplybetegnelse. Det har ingenting med alder å gjøre.

Under overflaten av brudd ser jeg ofte at par aldri var kompatible til å begynne med. Det velges etter forelskelse, utseende, alder og mange blir også sammen med en versjon av sine trøblete foreldre.

Mange glemmer å ta vare på sine seksuelle sider, og går over i vennskap uten sex.

Mange har urealistiske forventninger til en partner. Nei, partneren din er ikke psykolog og mamma nr.2.

Men det jeg ser mest av er manglende emosjonell tilknytning over lang, lang tid. Så tar det slutt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Enig med siste. Det handler mer om å ha utviklet seg i ulike retninger og at man vil forskjellige ting med og i livet. Noen bruker det selvsagt i stedet for å fortelle om utroskap, mishandling eller noe annet, men de fleste ekteskap ryker ikke pga dramatikk men fordi man rett og slett ikke ønsker å være sammen lenger og da er vokst fra hverandre et beskrivende uttrykk. Jeg synes manglende tilpasningsevne er dårlig ordbruk fra din side. Å ikke ville gå på kompromiss med seg selv eller være villig til å ha et ulykkelig liv for å på død og liv forbli gift er ikke det samme som manglende tilpasningsevne. Du insinuerer at alle par egentlig kunne holdt sammen for alltid om de bare tilpasset seg nok og det er feil og ikke så rent lite arrogant.

Anonymkode: a6e7b...6da

Helt enig. Er selv i et slikt ekteskap og det krever styrke og mot å bryte ut til det ukjente.  Folk flest er meget tilpasningsdyktige, man tilpasser seg desverre forhold man kanskje ikke bør tilpasse seg. " Å vokse i fra hverandre" er bare et uttrykk folk bruker fordi de ikke vil vrenge sjela si til om årsakene til hvem som helst. 

Anonymkode: 097e6...4d0

[Kålrota]

For min del handlet det ganske mye om at jeg var en annen i begynnelsen av forholdet da jeg var 19, enn da jeg var 40 og ville avslutte det.

Jeg har aldri sett på det som særlig aktuelt å gi detaljer rundt til hvermannsen om hva som var virkelig galt, blant annet fordi vi har voksne barn som skal ha et forhold til oss begge. Da er det mye lettere å si at vi vokste fra hverandre.

Faktisk er jeg ganske sjokkert over hvor mange både nære og perifere som gjerne ville vite alt. Det er faktisk privat. 
 

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Arrogant? Et ekteskap handler vel nettopp å forene to personer, da er kompromiss og det å hele tiden tilpasse seg hverandre selvsagt en stor del av pakken. Ikke rart ekteskap ryker når begge parter blir lært å tenke meg, meg, meg og deretter meg. Med slike holdninger har en i grunnen lite å gjøre i et ekteskap fra starten. Det er nærmest dømt til å feile før eller senere. 

Anonymkode: 64974...226

Nei, det handler like lye om at noen ganger er uenighetene umulige å kompromisse på. Det er svært få som går lett fra en partner, særlig når det er barn involvert. Du må nesten ha tiltro til at folk må vurdere sitt eget liv utfra egne forutsetninger.
Jeg hadde nok blitt særdeles bitter om jeg skulle bodd med en mann jeg ikke var glad i som mer enn en venn mot slutten. Jeg trenger mer enn det.  

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold der vi vokste ifra hverandre.

Vi ble sammen i starten av 20-åra, og det var vi typisk unge, men balanserte. Var "voksne" og tok det med ro, men var med på ting og levde som unge (likte å være våken om natta, kunne "lode" litt osv).

Etterhvert som årene gikk vokste vi begge til å bli mer og mer voksen. Mye rutiner og var enig om det meste. Rolige hverdager, men med glimt av ungdom i oss. Vi var samkjørte. 

På slutten så viste det seg at jeg hadde grodd eldre, mens hun hadde begynt å dra mot ungdommen igjen.

Det ble slutt i 30-åra. Da var jeg en 45-åring mentalt mens hun var blitt 18 igjen. Jeg ville ha et voksenliv med rutiner, ro og stabilitet, og likte livet som det var, mens hun begynte å være ute om nettene, ønsket fart og spenning, og søkte det ustabile for å få nye impulser. Bedre ble det ikke at hun begynte å henge med og bygge nettverk med unggutta som var rundt 20 år, gjerne på natta når jeg lå og sov. 

En helt pussig utvikling på oss begge. 

Som singel sørget jeg for enda mer rutiner, ro og stabiltiet, siden hun som "motfaktor" var borte, og ble en enslig mental 60-åring i 30-årene. Mens hun ble sammen med en av disse 20-åringene, og levde ungdomslivet på nytt igjen som 30-åring.

Og et klassisk vokst-ifra-hverandre-tilfelle. Verdiene og lystene endres mot hver sin retning, der tiden drar oss mer og mer fra hverandre. 

Anonymkode: 8a96e...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Arrogant? Et ekteskap handler vel nettopp å forene to personer, da er kompromiss og det å hele tiden tilpasse seg hverandre selvsagt en stor del av pakken. Ikke rart ekteskap ryker når begge parter blir lært å tenke meg, meg, meg og deretter meg. Med slike holdninger har en i grunnen lite å gjøre i et ekteskap fra starten. Det er nærmest dømt til å feile før eller senere. 

Anonymkode: 64974...226

Jeg har vært gift i 15 år. Lykkelig. Og jeg er uenig. 

"Å hele tiden tilpasse seg" hadde ikke vært aktuelt for resten av mitt liv. Vi er såpass like at det kun er småtingene igjen, de vi egentlig ikke bryr oss med allerede. Ingenting jeg vil kalle kompromiss av betydning

Er du bitter etter at ektefelle fikk nok, og gikk? 

Anonymkode: 31cf8...1ad

[AnonymBruker]

Om noen sier at "de" har vokst i fra "hverandre" så tenker jeg at de mener at de selv har utviklet seg, mens den andre er stuck i sofaen og dårlig jobb.

Liker også best "utviklet seg i forskjellige retninger". Eksen sa vokst i fra hverandre. Vi ble sammen som studenter som likte å feste. Og så ble vi voksne og fikk forskjellige interesser, og vi passet rett og slett ikke sammen lenger. Vi fikk barn, men han vil fortsatt ha grøftefylla så ofte han kan. Vi ble rett og slett to ulike personer som ikke passet sammen som voksne.

Anonymkode: 9f79a...947

[AnonymBruker]

Å bruke utrykket "vokste ifra hverandre" handler ikkje om at den eine part ble 10 cm høyre og den andre  i løpet den tiden de budde saman.  Nei, det  er nok mer eit utrykk for en rekke samansatte utfordringer  som  miljøforandringer, forventningspress,, kravmentalitet, frhetsberøvelse m.m.  Kanskje var kjemien slett ikkje som forventa i utgangspunktet, men de forventet at ting ville gå seg til etterhvert.   

Anonymkode: 337b5...6d0

[AnonymBruker]

Folk som søker quick dopamin "fix" i til stadighet er det som aldri blir fornøyd. De klarer ikke slappe av i forhold. Føler seg gjerne mer i et fengsel etterhvert som tiden går. Kjenner flere som er sånn. Heldigvis er ikke alle slik. Man må finne noen som er slik du er. Jeg gjorde den tabben å trodde at kjærlighet kunne redde en slik person, men det kan det ikke alltid.

Anonymkode: 8e843...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har vært gift i 15 år. Lykkelig. Og jeg er uenig. 

"Å hele tiden tilpasse seg" hadde ikke vært aktuelt for resten av mitt liv. Vi er såpass like at det kun er småtingene igjen, de vi egentlig ikke bryr oss med allerede. Ingenting jeg vil kalle kompromiss av betydning

Er du bitter etter at ektefelle fikk nok, og gikk? 

Anonymkode: 31cf8...1ad

Jeg har vært i en og samme forhold alltid, over 25 år nå. Vi har vokst og utviklet oss i ulikt tempo, men med samme holdning fra start, at vi er sammen i gode og onde dager. Vi har hatt våre nedturer og uenigheter. Noen faser der vi over år har slitt med følelsene, frustrasjon og bitterhet, men står godt i det per dags dato. Hadde jeg vært forlatt og bitter  hadde jeg kanskje hatt andre holdninger? 
 

Anonymkode: 64974...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har vært i en og samme forhold alltid, over 25 år nå. Vi har vokst og utviklet oss i ulikt tempo, men med samme holdning fra start, at vi er sammen i gode og onde dager. Vi har hatt våre nedturer og uenigheter. Noen faser der vi over år har slitt med følelsene, frustrasjon og bitterhet, men står godt i det per dags dato. Hadde jeg vært forlatt og bitter  hadde jeg kanskje hatt andre holdninger? 
 

Anonymkode: 64974...226

Har vert saman i 47  år, og vert gift 49 år, og har utviklet oss i forskjellige rettning, men de grunnleggende behovene er framleis tilstede. Sykdom, dødsfall, og andre krise har vist at  motgang gjør ein sterk, og matrielle menneskelig omtanke betyr mer en matrielle verdier.. Ærfaring viser at noen  takler kriser bedre en andre og her handler om evne til omstillinger, og  langt mer om ærfaringer til fordel for studiekompetanse,og fagre løfter.  

 

Anonymkode: 337b5...6d0

[Engel]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 Handler det å  ha "vokst ifra hverandre " om  manglende tilpassningevne,  økt behov for større frihet. manglende følelser / kjemi når ein ble saman som par.    

Anonymkode: 337b5...6d0

For vår del så handlet det mye om at etter hvert som barna begynte å bli eldre så ble det tydelig at vi hadde ulikt syn på hvordan man er en familie (hvor mye tid man bruker sammen, hvordan man oppfører seg mot hverandre og spesielt barna, oppfølging av barna), hva vi ønsker å bruke tid og penger på, samt at litt ufordringer i kommunikasjonen som nok hadde vært der hele tiden ikke ble bedre av at vi utviklet mer og mer ulike ønsker for livet. Samme hvor mye man snakker om hvordan livet med barn skal være så er det noe helt annet når man står i det i hverdagen. Hans småsærheter som jeg levde fint med når det var bare oss to ble veldig mye tydeligere når det kom 3 barn med hver sin omgangskrets og aktiviteter inn i bildet. Da ble det etter hvert direkte plagsomt og belastende. Riktig nok valgte jeg å stå i det, men det var ikke et godt samarbeid. Og når han valgte å avslutte så var det rett og slett det beste for alle parter. Vi samarbeider bedre når vi har avstand mellom oss. Vi var sammen i 18 år, gift i 11.

Jeg vil ikke kalle det manglende tilpasningsevne, mer at ulikheter i personlighet og verdier blir større og tydeligere med tiden. Og at jeg kanskje tilpasset meg litt for mye i starten av forholdet, fordi da var det ikke noe problem å gjøre det. Men når vi etter hvert hadde 3 barn så var det ikke lengre mulig å tilpasse. Og jeg ville ikke gå på tvers av det jeg mente var det beste for barna, der gikk det en grense for meg. Så det var nok feilen jeg gjorde, jeg var for lite tro mot meg selv i starten av forholdet og overså noen ulikheter da.

Endret 21. mars 2024 av Engel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært i en og samme forhold alltid, over 25 år nå. Vi har vokst og utviklet oss i ulikt tempo, men med samme holdning fra start, at vi er sammen i gode og onde dager. Vi har hatt våre nedturer og uenigheter. Noen faser der vi over år har slitt med følelsene, frustrasjon og bitterhet, men står godt i det per dags dato. Hadde jeg vært forlatt og bitter  hadde jeg kanskje hatt andre holdninger? 
 

Anonymkode: 64974...226

Da synes jeg det er veldig trist det du skriver; kompromiss og det å hele tiden tilpasse seg hverandre selvsagt en stor del av pakken

Og nå legger du på årevis med frustrasjon og bitterhet. 

Jeg har aldri følt det slik med min mann. Det har bare vært naturlig og godt, uten de store tilpasningene og kompromissene. De "onde" dagene vil jeg kalle flate dager, i verste fall "mindre gode", aldri "onde", og aldri langvarig. 

Hadde jeg følt det slik du beskriver ville jeg virkelig gått videre. 

Anonymkode: 31cf8...1ad