Erfaringer med terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i terapi en liten stund nå (privat) fordi jeg sliter med negativ grubling og er på tampen av utbrenthet. Jeg er ekstremt selvkritisk, spesielt når det gjelder prestasjoner på jobb, og føler på mye indre uro pga dette. Har ofte angstliknende plager og søvnproblemer. 
Har det egentlig bra i livet ellers, og har ingen «grunn» til å ha det slik. Opplever det som veldig frustrerende. 
 

Jeg lurer  på andres erfaringer med terapi og hvilke tilnærminger som har fungert/ikke fungert? 

Behandlingen min er såkalt «emosjonsfokusert terapi» der vi jobber med å få bedre kontakt med egne følelser (bli bevisst følelsene og hva som trigger dem, og lære å akseptere at de er der). Nå skal vi også dykke mer inn i fortiden min - og det er her jeg blir litt skeptisk. Jeg kan se at det kan være viktig dersom man har opplevd et stort traume eller liknende. Men kan det hjelpe dersom man bare har mindre ting som er problematiske? F.eks foreldre som jevnt over var bra, men var dårlig til å støtte meg emosjonelt, og bygge opp selvfølelse f.eks?
 

Noen med erfaring med denne type terapi, som kan si noe om hvordan man har jobbet med episoder i fortiden og om det har fungert?

 

Anonymkode: a242a...f5e

[Daria]

Jeg har ikke erfaring med akkurat den terapiretningen, men jeg synes det har vært overraskende nyttig å gå litt inn i fortiden og se på hvordan det har preget og påvirket den jeg er i dag og hvilke reaksjonsmønstre jeg har, selv om det ikke er snakk om traumer, omsorgssvikt eller store problemer, hverken før eller nå. Det gjør det lettere å se, forstå og akseptere egne følelser, og gir meg nye verktøy for å håndtere dem.

[AnonymBruker]

Alle har en fortid, og vi er alle formet mest i våre første leveår. Det handler ikke om å grave i barndom fordi det er barndom, men fordi det var der våre mestrinsstrategier som oftest oppstod. Ved å undersøke eller se på hvilke formende opplevelser som har bidratt til ulike destruktive dynamikken så kan man ofte enklere gi slipp på dem, eventuelt prosessere gammel sorg. Og velge mer hensiktsmessige strategier. 

Anonymkode: 532c2...b48

[AnonymBruker]

Jeg går også i emosjonsfokusert terapi, og vil si jeg har litt blandete følelser (no pun intended) rundt dette. På den ene siden tror jeg at emosjonsfokuset har vært veldig nyttig fordi jeg ellers lett blir låst i tankemønstre jeg ikke kommer ut av fordi jeg egentlig ikke er i kontakt med følelsene mine. Men, når det gjelder stolarbeid feks synes jeg det er helt ekstremt vanskelig å gå ordentlig inn i dette når jeg liksom ikke har noen spesifikke veldig vanskelige situasjoner å vise til. Jeg synes det blir unaturlig og rart og er usikker på om det noen gang vil fungere på meg siden jeg også har en reservert personlighet. 

Anonymkode: b579a...5bb