Andre som opplever sterk angst/uro i forkant av avtaler, jobb o.l.

[AnonymBruker]

Jeg opplever så innmari angst I forkant av en avtale. Det kan ofte begynne kvelden før eller når jeg står opp. Jeg greier ikke slappe av før avtalen er gjennomført eller at jeg ikke takler angsten og avlyser avtalen.

Jeg vil ikke si jeg har sosial angst. Når jeg er på jobb eller med venner, koser jeg meg. Men jeg klarer ikke følelsen av å være låst til noe. Dette fører til mange avlyste avtaler og fravær på jobb. 

I kveld skal jeg i forening, og hele brystet verker og jeg har lyst å avlyse for å føle meg bedre. Men jeg vet når jeg først er med venninner, kan jeg ofte være  den siste til å dra hjem. 

 

Andre som har det slik? Hva kan det være? Hva hjelper deg? 

Anonymkode: b7aea...29a

[Gjest tidsfordriv2023]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever så innmari angst I forkant av en avtale. Det kan ofte begynne kvelden før eller når jeg står opp. Jeg greier ikke slappe av før avtalen er gjennomført eller at jeg ikke takler angsten og avlyser avtalen.

Jeg vil ikke si jeg har sosial angst. Når jeg er på jobb eller med venner, koser jeg meg. Men jeg klarer ikke følelsen av å være låst til noe. Dette fører til mange avlyste avtaler og fravær på jobb. 

I kveld skal jeg i forening, og hele brystet verker og jeg har lyst å avlyse for å føle meg bedre. Men jeg vet når jeg først er med venninner, kan jeg ofte være  den siste til å dra hjem. 

 

Andre som har det slik? Hva kan det være? Hva hjelper deg? 

Anonymkode: b7aea...29a

Har du en mann eller venniner som du kan prate med, så kan dette hjelpe å senke ned uroen. 

[AnonymBruker]

Jeg kan ha det slik fra tid til annen. Ikke noe spesielt annet enn å gjennomføre hjelper meg. Det gir alltid en god følelse etterpå når jeg er ferdig og kan dra hjem. Tenker at jo flere slike situasjoner jeg gjennomgår desto sterkere er jeg rustet neste gang. Men ja, jeg kjenner det knyter seg i magen mange ganger.... 

Anonymkode: 28294...75d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg blir utrolig ineffektiv i forkant av møter og diverse avtaler. Jeg har nettopp gjennomført et møte hvor jeg selv måtte styre en del av presentasjonen over teams. Det gikk heldigvis veldig bra, men har altså hatt en veldig lite effektiv dag inntil dette møtet var over. 

Det irriterende er at jeg har denne uroen selv om det ikke avtaler jeg egentlig gruer meg til engang. Så jeg forstår ikke alltid hvorfor jeg føler på denne "angsten". Jeg føler heller ikke at jeg lider av sosial angst, men jeg har definitivt sceneskrekk. Og jeg er generelt introvert i situasjoner jeg ikke er bekvem i, men kan væer veldig åpen og bablete i trygge omgivelser.

Anonymkode: c65ac...ec0

[svartkatt]

Angst er angst.. Opplever det ikke noe særlig nå lenger. Har gått i terapi og bruker antidepressiva som også hjelper på angsten. Jobber et sted jeg trives med folk og oppgaver. Holder angsten i sjakk ved å gjøre ting som tidligere har gitt meg angst. 

[AnonymBruker]

Ja!

Hatt eget firma siden 2003.så kjenner til det ja.

Anonymkode: 1b7d0...6e7

[AnonymBruker]

Jeg prøvde dette i 2015-16. Det var så stressende og belastende at jeg ga opp hele greia og sluttet med det igjen.

Jeg ga bare faen i hele angsten og da forsvant den.

Anonymkode: d25be...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg prøvde dette i 2015-16. Det var så stressende og belastende at jeg ga opp hele greia og sluttet med det igjen.

Jeg ga bare faen i hele angsten og da forsvant den.

Anonymkode: d25be...7c3

Så bra.  Men plutselig kommer det noe som suger alt liv ut av deg.

Enten det er kreft eller arbeid....

Anonymkode: 1b7d0...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bra.  Men plutselig kommer det noe som suger alt liv ut av deg.

Enten det er kreft eller arbeid....

Anonymkode: 1b7d0...6e7

Det kan være. 

Anonymkode: d25be...7c3

[AnonymBruker]

Dette påvirker meg enormt i arbeidet. Har jeg dagvakt er kvelden og natta før ødelagt. På kveldsvakt bruker jeg hele formiddagen på å ha angst, gruble og på et vis grue meg. Selv om jeg VET det er ingenting på jobb å grue seg for.

Jeg takler rett og slett ikke å binde meg til noe. Og det er så frustrerende. 

 

TS

Anonymkode: b7aea...29a

[AnonymBruker]

Å, jeg kjenner meg så godt igjen! Stort sett alltid urolig og engstelig når jeg skal noe. Sover ofte dårlig og våkner veldig tidlig. Så gruer jeg meg helt til aktiviteten er i gang, og da går det stort sett alltid bra. Og jeg er like lettet og overrasket hver gang ... Vondt å ha det sånn. 

Anonymkode: 5e6b5...cb0

[AnonymBruker]

Vil anbefale kognitiv terapi, det hjalp meg. Har fått en helt annen livskvalitet.

Anonymkode: 8e8ff...658

[AnonymBruker]

Jeg opplever noe lignende, men har en mildere grad. For meg er det betydelig bedre å ikke jobbe turnus mer. Nå kan jeg grue meg veldig til jobb søndag kveld, men i kveld gruer jeg meg ikke til i morgen. Nå er det ikke noen spesielle møter eller avtaler eller noe utenom det vanlige jeg må mestre på jobb i morgen da, det hjelper. 

Som du har det høres ordentlig slitsomt ut. Jeg syns det er slitsomt nok bare med min milde versjon. Og jeg tenker det er en form for angst. For min del tror jeg det er knyttet opp mot at jeg skal prestere og bli vurdert og bedømt. Men det kan til og med gjelde en legetime hvor det ikke er ferdighetene mine som skal bedømmes, og jeg har ikke helseangst, jeg blir bare redd for å ikke være flink nok til å prate med legen. 

White noise hjelper en god del for meg for å finne roen og få sove på kveldstid. Det hjelper meg å stoppe tankerekkene, og dermed får jeg også bukt med den ekle uroen. Men ellers, om en er for plaget, så er jo angst noe det finnes godt utprøvde behandlingsmetoder mot. Så å gå til fastlegen med dette problemet, tenker jeg kan være en god investering. 

Anonymkode: 3a66f...19b

[DoorKnob]

Kjenner meg veldig igjen i dette.

Jeg kan bli veldig stresset av å være låst til avtaler.

[AnonymBruker]

Så du Debatten på Nrk på tirsdag? Det er helt normalt å ha angst foran f.eks. viktige møter. Uansett, vil råde deg til å se programmet, det ligger på Nrk-appen. 

Anonymkode: 817ad...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du Debatten på Nrk på tirsdag? Det er helt normalt å ha angst foran f.eks. viktige møter. Uansett, vil råde deg til å se programmet, det ligger på Nrk-appen. 

Anonymkode: 817ad...682

Leste du HI? Det handler ikke om angst før viktige møter, men angst før ALT man skal delta på selv om det er noe man ønsker og gleder seg til, og gjør ofte.

 

 

TS, jeg kjenner meg igjen i slik du har det. Jeg hadde det slik når jeg hadde sosial angst, men har fått det under kontroll ved hjelp av kognitiv terapi. Dersom plagene dine går så hardt utover livet ditt at det preger hele hverdagen din, ville jeg vurdert å oppsøke profesjonell hjelp.

Anonymkode: d3b50...be1

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er det.

hilsen autist med pda.

Anonymkode: 02716...9a0

[AnonymBruker]

Jeg blir vel skutt som kommer med ADHD nå, men for meg var dette noe av det verste med min adhd.

Grudde meg sånn til ALT, selv om det var positivt, at jeg ble helt paralysert først.

Kveldsvakt på jobb, ble sittende og vente og grue meg til jobben begynte. Skjønte aldri hvordan folk dro på cafè, handlet etc før en kveldsvakt, jeg gikk helt i frys. 

Prøvde angstbehandling og, som ikke hjalp da det tross alt ikke egentlig var det som var problemet. Kosa meg i aktiviteten, tenkte etterpå at det gikk fint, ingen grunn til å grue seg neste gang osv, men det skjedde likevel. Hver gang, for alt. Uansett. Får sånn hyperfokus på aktiviteten jeg skal at alt rundt forsvinner, og det tapper meg helt for krefter. Får ikke til å gjøre noe annet eller tenke før det er over, på en måte. 

ADHD medisiner har endret livet mitt helt på dette punktet, det er som en annen verden, og i alle de årene hvor jeg har tenkt at jeg må ta meg sammen, har jeg nå skjønt hvor enkelt mange har det. Og nei, det handler ikke om å grue seg til noe viktig, som noen påpekte over her, det handler om å grue seg til livet og hverdagen i den grad at det blir hemmende. Og det finnes hjelp.

Anonymkode: dd5fe...e81

[AnonymBruker]

Trodde alle mennesker hadde det sånn. Men nei, eller kanskje i lettere grad. Spesielt dette med følelsen av at man er låst til noe. Jeg sliter ekstremt med det i skole og jobbsammenheng. Tror greia er at det ikke nødvendigvis så ille å være der, men jeg føler meg totalt frarøvet frihet, egenvilje, muligheten til å være meg selv. 

Anonymkode: 06bc0...8fd

[AnonymBruker]

Klarer du å flytte deg frem i tid mentalt, inn i situasjonen? Jeg har det alltid bra når jeg er på farten og i gang, ofte allerede når jeg setter meg i bilen. Og så sitter jeg igjen med en god følelse etter å ha gjennomført. Så min teknikk er bare å fokusere på situasjonen i det tankene oppstår, i stedet for å gi angsten rom. Og så alltid gjennomføre, for i det man begynner å kansellere og droppe ting så vinner denne følelsen, og blir sterkere neste gang. 

Anonymkode: 2f629...2a4