Hvordan "restarte" kjæresten?

[Majer]

Kjæresten min er i jobb, men hun søker seg samtidig videre. Hun blir forståelig nok litt deppa av det da jobbsøking i dag ikke kan sammenlignes med for et par år siden. Jeg har laget en fremgangsmåte for hvordan jeg kan holde vår relasjon god til tross for dette. Jeg har benyttet meg av alle "kjærlighetsspråk", gjort mesteparten av husarbeidet osv. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Jeg tøyser mye og var i butikken i 20 minutter- medberegnet reise. Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg. Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten. Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

[AnonymBruker]

Du er jo ikke akkurat støttende men manipulerende selv i ditt fokus på å hype tingene og fake at du bryr deg ved å "bruke alle kjærlighetsspråkene" på en måte som ikke er naturlig så jeg skjønner godt at hun reagerer,hva med å bare være deg og dere? Snakk sammen for søren, hun må få lov å være litt på siden av seg selv uten at du skal "ordne opp" for henne,, 

Anonymkode: effe1...bef

[AnonymBruker]

Ctrl + Alt + Delete

Anonymkode: 4e996...20a

[AnonymBruker]

Majer skrev (7 minutter siden):

Kjæresten min er i jobb, men hun søker seg samtidig videre. Hun blir forståelig nok litt deppa av det da jobbsøking i dag ikke kan sammenlignes med for et par år siden. Jeg har laget en fremgangsmåte for hvordan jeg kan holde vår relasjon god til tross for dette. Jeg har benyttet meg av alle "kjærlighetsspråk", gjort mesteparten av husarbeidet osv. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Jeg tøyser mye og var i butikken i 20 minutter- medberegnet reise. Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg. Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten. Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

Det er lite som er så usjarmerende som tøysing når man er trist og lei seg. Da har man vanligvis et behov for å bli sett og forstått, ikke tøysing. Det er triggende fordi det oppfattes som om man ikke blir tatt på alvor.

Anonymkode: 84cb7...655

[Majer]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er lite som er så usjarmerende som tøysing når man er trist og lei seg. Da har man vanligvis et behov for å bli sett og forstått, ikke tøysing. Det er triggende fordi det oppfattes som om man ikke blir tatt på alvor.

Anonymkode: 84cb7...655

Ja, men det er vanskelig å skulle "gå på glass" til enhver tid. Da blir man jo ulykkelig selv. Om jeg hadde hatt det kjipt så hadde jeg aldri ønsket at kjæresten også fikk det kjipt bare pga meg og mine følelser

[Majer]

Jeg blir litt engstelig om hun skal oppføre seg sånn ovenfor fremtidige barn og. Jeg vil ikke at de skal bli utrygge. Moren min har alltid vist glede rundt meg med unntak av i begravelser. Faren min hatet jobben sin og har dårligere kontroll over egne følelser, men da han ble "urettferdig" begynte han å jobbe deltid isteden eller så tok han en helg borte istedenfor å la det gå utover barna. Jeg kan ikke se for meg at samboer hadde valgt en av disse taktikkene

[AnonymBruker]

Jeg vil tro hun restarter seg selv som singel hvis du fortsetter slik. Sette av tid i kalender for å være nedfor? Det høres... Utrolig rart ut

Anonymkode: 812c2...dc4

[AnonymBruker]

Har du hørt om uttrykket å validerende hverandres følelser. Høres ut som dere trenger litt hjelp der

Anonymkode: ab06f...cc2

[Rosalilje84]

Majer skrev (5 timer siden):

Kjæresten min er i jobb, men hun søker seg samtidig videre. Hun blir forståelig nok litt deppa av det da jobbsøking i dag ikke kan sammenlignes med for et par år siden. Jeg har laget en fremgangsmåte for hvordan jeg kan holde vår relasjon god til tross for dette. Jeg har benyttet meg av alle "kjærlighetsspråk", gjort mesteparten av husarbeidet osv. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Jeg tøyser mye og var i butikken i 20 minutter- medberegnet reise. Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg. Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten. Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

Var ikke du singel for en uke siden? Nå plutselig har du samboer?

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vil tro hun restarter seg selv som singel hvis du fortsetter slik. Sette av tid i kalender for å være nedfor? Det høres... Utrolig rart ut

Anonymkode: 812c2...dc4

Og i tillegg godta at kjæresten puler rundt fordi hennes antall tidligere partnere er større enn hans, så da må han ta igjen ...

[Majer]

Rosalilje84 skrev (49 minutter siden):

Var ikke du singel for en uke siden? Nå plutselig har du samboer?

Jeg er ikke singel, og var det heller ikke for en uke siden 

[Gjest WhisperingWind]

Ærlig talt høres du slitsom ut. Det går an å være støttende og glad/positiv uten å fremstå som en som er useriøs og konstant tullete. 
 

Når jeg eller kjæresten har det tøft setter vi oss ned og prater om det. Vi lytter til hverandre og støtter hverandre. Så prøver vi å gjøre lystbetonte ting sammen for å hjelpe hverandre å ikke tenke for mye på problemene, uten at det betyr at det vi føler og tenker er fikset. 
 

Kommunikasjon er nøkkelen. Og du virker ikke å kommunisere. Bare tulle bort hennes følelser i stedet for å møte dem med forståelse.

[Gjest T-AA]

17 hours ago, Majer said:

Kjæresten min er i jobb, men hun søker seg samtidig videre. Hun blir forståelig nok litt deppa av det da jobbsøking i dag ikke kan sammenlignes med for et par år siden. Jeg har laget en fremgangsmåte for hvordan jeg kan holde vår relasjon god til tross for dette. Jeg har benyttet meg av alle "kjærlighetsspråk", gjort mesteparten av husarbeidet osv. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Jeg tøyser mye og var i butikken i 20 minutter- medberegnet reise. Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg. Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten. Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

Gå videre. Dette kommer aldri til å bli bedre.

[Isambard]

Et forhold består at to personer.

Jeg synes ikke man bør unnskylde at hun svarte deg surt på en uskyldig kommentar. Hun har også et ansvar for relasjonen. Man kan forstå det fordi hun er stresset og deppet, men det er ikke OK. 

Samtidig er det ikke en kjempestor sak. Gi henne litt slakk og "be the bigger person". Tål at hun ikke er den beste versjonen av seg selv hele tiden.

Ikke tenkt at det er din jobb alene å skape god stemning. Gi henne heller litt space.

[AnonymBruker]

Dere er nok litt motsetninger.

Du må ha forståelse for at ikke alle bare kan - eller i det hele tatt ønsker å - "slå av" følelser, sette av tid i kalenderen til å deppe en annen gang. Noen trenger å sitte litt i dem, og gjerne også få dem validert. En partner er jo ikke en man skal trenge å spille skuespill foran, men en som kan støtte en,selv i mørke tider. Da hjelper det lite når du tuller det bort. 

Du kaller det også psykopatisk (vilt ord å bruke!) og kontrollerende å ødelegge ditt gode humør. Kan man ikke snu litt på det, hun har et annet humør og det er litt kontrollerende av deg å mene hun skal late som hun er glad for å ikke ødelegge for ditt gode humør? Og hun biter nok ikke tilbake for å dra deg ned, men fordi du dro henne ned og hun sa fra om det.

Dere må finne en måte å møtes på. Kanskje du i stedet for å gå rundt og kødde kan høre med henne hva hun trenger fra deg. Og så bør jo hun også kunne møte deg på det du behøver. Om ditt behov er at hun bare skal endre personlighet og slå av følelsene, så er det nok ikke sikkert hun kan møte deg på akkurat det. Men det er lov å si fra at sånn som det er nå sliter veldig på deg også altså, og at dere må finne en måte å være sammen på i dette.

Anonymkode: d801d...534

[exictence]

Møt henne på en oppmerksom måte og lytt til hva hun sier. Vis at du vil prøve å forstå hvordan hun har det. 

Samtidig gi henne fred.

Majer skrev (18 timer siden):

Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg.

Min kjæreste sier også det, og ofte spør han om jeg har tenkt på ham, om jeg har....om ham osv

Jeg vet at han mener at han også har savnet meg osv. Men det er faktisk ikke særlig oppmuntrende eller godt å få spørsmål om. Kunne han ikke heller sagt at han har savnet meg, at han liker meg osv. Ikke spurt meg sånn, uten selv å si noe. Han sier jo det selv hvis jeg spør tilbake, men da er det ikke helt det samme som om han selv bare hadde uoppfordret sagt det.

 

Majer skrev (18 timer siden):

 

Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Men det er jo ikke noe greit å svare tilbake.

Tror kanskje du bare skulle gått og gitt henne et kyss på kinnet, smilt og sagt at det er fordi jeg savner deg. Gå så og la henne være i fred.

Majer skrev (18 timer siden):

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten.

Hm. Enig med deg at hun ikke behøver å virke sur. Men et godt tips til deg er å ikke la deg bli påvirket og la ditt gode humør forsvinne. Ikke vis t du lar deg bli forstyrret, men bare gå og la henne være i fred.

Majer skrev (18 timer siden):

 

Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

Du har en god egenskap med å være positiv og se lyst fremover. Men det er ikke alltid så støttende for andre som er nedfor, da de kan da lett føle seg overkjørt eller mer sur (på seg selv egentlig, fordi hun ikke klarer å være så "lys" som deg).

Men absolutt noen ganger kan ditt gode humør smitte og virke godt for andre som er litt leie. Men det er viktig at du også ser den andre, møter henne med forståelse. Ikke kom med at du kan jo........ . Heller hjelp henne til selv å komme på ting. Ikke kom med løsninger eller hva hun skal gjøre.

Mange ganger vil folk bare ha noen som lytter til en. Ikke komme med råd og løsninger.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dere er nok litt motsetninger.

Du må ha forståelse for at ikke alle bare kan - eller i det hele tatt ønsker å - "slå av" følelser, sette av tid i kalenderen til å deppe en annen gang. Noen trenger å sitte litt i dem, og gjerne også få dem validert. En partner er jo ikke en man skal trenge å spille skuespill foran, men en som kan støtte en,selv i mørke tider. Da hjelper det lite når du tuller det bort. 

Du kaller det også psykopatisk (vilt ord å bruke!) og kontrollerende å ødelegge ditt gode humør. Kan man ikke snu litt på det, hun har et annet humør og det er litt kontrollerende av deg å mene hun skal late som hun er glad for å ikke ødelegge for ditt gode humør? Og hun biter nok ikke tilbake for å dra deg ned, men fordi du dro henne ned og hun sa fra om det.

Dere må finne en måte å møtes på. Kanskje du i stedet for å gå rundt og kødde kan høre med henne hva hun trenger fra deg. Og så bør jo hun også kunne møte deg på det du behøver. Om ditt behov er at hun bare skal endre personlighet og slå av følelsene, så er det nok ikke sikkert hun kan møte deg på akkurat det. Men det er lov å si fra at sånn som det er nå sliter veldig på deg også altså, og at dere må finne en måte å være sammen på i dette.

Anonymkode: d801d...534

Det er mer psykopatisk å alltid smile, hoie og le uansett hva som skjer i ens liv. Det er dermed IKKE psykopatisk å reagere følelsesmessig på hendelser i livet.

[AnonymBruker]

Majer skrev (18 timer siden):

Kjæresten min er i jobb, men hun søker seg samtidig videre. Hun blir forståelig nok litt deppa av det da jobbsøking i dag ikke kan sammenlignes med for et par år siden. Jeg har laget en fremgangsmåte for hvordan jeg kan holde vår relasjon god til tross for dette. Jeg har benyttet meg av alle "kjærlighetsspråk", gjort mesteparten av husarbeidet osv. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Jeg tøyser mye og var i butikken i 20 minutter- medberegnet reise. Da jeg kom tilbake spurte jeg om hun hadde savnet meg. Da svarte hun surt tilbake, og sa det er triggende.

Jeg oppelver det som litt psykopatisk og kontrollerende å forsøke å ødelegge mitt gode humør på den måten. Det er jo ikke akkurat noe jeg tenker over, det er sånn jeg er. Har jeg det bra så tuller jeg mye, og har jeg det dårlig så skrur jeg om på følelsene sånn at jeg har det bra igjen, eller setter av tid i kalenderen til å være nedfor senere når jeg er alene og ikke påvirker de rundt meg. Hvordan løse denne type situasjoner?

Du sier du har prøvd deg på alle kjærlighetsspråk, men det eneste du nevner er at du gjør husarbeid. 
Hva annet har du gjort? 

At hun ikke synes spøken din er moro og svarer surt handler neppe om å prøve ødelegge ditt humør, men en reaksjon på at det rett å slett ikke er moro, og man heller ønsker anerkjennelse for at man har det kjipt enn slike toskete spøker. 

Majer skrev (18 timer siden):

Jeg blir litt engstelig om hun skal oppføre seg sånn ovenfor fremtidige barn og. Jeg vil ikke at de skal bli utrygge. Moren min har alltid vist glede rundt meg med unntak av i begravelser. Faren min hatet jobben sin og har dårligere kontroll over egne følelser, men da han ble "urettferdig" begynte han å jobbe deltid isteden eller så tok han en helg borte istedenfor å la det gå utover barna. Jeg kan ikke se for meg at samboer hadde valgt en av disse taktikkene

Jeg ville vært mer bekymret for fremtidige barn der en forelder bare "skrur om følelsene", og ikke anerkjenner at det er greit å ha det kjipt, og også vise for andre at man ikke har det bra. Å underkjenne både egne og andres følelser er ikke noe positivt, det er heller en ganske så negativ egenskap. 

Det er selvfølgelig grenser for hvordan man lar det gå ut over andre at man har det kjipt, men å forvente at alle skal klistre på seg ett smil er veldig urettferdig, og lite empatisk... 

Anonymkode: 7b0e6...697

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du sier du har prøvd deg på alle kjærlighetsspråk, men det eneste du nevner er at du gjør husarbeid. 
Hva annet har du gjort? 

At hun ikke synes spøken din er moro og svarer surt handler neppe om å prøve ødelegge ditt humør, men en reaksjon på at det rett å slett ikke er moro, og man heller ønsker anerkjennelse for at man har det kjipt enn slike toskete spøker. 

Jeg ville vært mer bekymret for fremtidige barn der en forelder bare "skrur om følelsene", og ikke anerkjenner at det er greit å ha det kjipt, og også vise for andre at man ikke har det bra. Å underkjenne både egne og andres følelser er ikke noe positivt, det er heller en ganske så negativ egenskap. 

Det er selvfølgelig grenser for hvordan man lar det gå ut over andre at man har det kjipt, men å forvente at alle skal klistre på seg ett smil er veldig urettferdig, og lite empatisk... 

Anonymkode: 7b0e6...697

Nettopp. Det er en av grunnene til at gutta sliter. De er vant med å se sin mor, som slår av følelser, svelger kameler og alltid smiler og ler, og tror at damer er slik - de blir aldri lei seg, fornærmet, sint. Så møter de virkelige kvinner der ute, som blir lei seg, fornærmet og sint når noe negativt skjer. Da stempler de disse damene som dramaqueens. 

[AnonymBruker]

Majer skrev (18 timer siden):

Jeg blir litt engstelig om hun skal oppføre seg sånn ovenfor fremtidige barn og. Jeg vil ikke at de skal bli utrygge. Moren min har alltid vist glede rundt meg med unntak av i begravelser. Faren min hatet jobben sin og har dårligere kontroll over egne følelser, men da han ble "urettferdig" begynte han å jobbe deltid isteden eller så tok han en helg borte istedenfor å la det gå utover barna. Jeg kan ikke se for meg at samboer hadde valgt en av disse taktikkene

Med andre ord: Ingen av de lærte deg hvordan man aksepterer og håndterer vanskelige følelser?

Jeg kan love deg at moren din også hadde vanskelige stunder og vonde følelser, at hun ikke viste det til deg i det hele tatt betyr jo at hun undertrykte veldig mye. Og at faren din trakk seg unna fremfor å deale med det egentlige problemet gjør jo at du i dag tenker det er den riktige måten å takle dette på. Men det er det nødvendigvis ikke: hvis det funker for deg er det fint, men kjæresten din må få ha andre måter å takle vanskeligheter på.

Her tenker jeg dere vil profitere på parterapi for å bli mer klar over hverandres måter å håndtere livet på, og for å bedre kommunikasjonen mellom dere ❤️

Anonymkode: 40ddd...5f1