45 år - ønsker meg barn - et følsomt og dypt psykologisk og eksistensielt tema

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært så heldig at jeg har truffet en å få barn med hittil i livet. Jeg er nå sammen med en mann som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få flere barn (han har et barn fra tidligere ekteskap). Jeg har i mange år tenkt at den muligheten er over for min del. Den biologiske klokken har tikket. Men så har jeg kjent ekstra på det i det siste, at jeg kanskje skal tørre å tenke tanken helt ut likevel. Ønske meg et eller to barn. Forsøke å få det til. Enten på egen hånd eller ved å søke meg mot noen andre. Kanskje kjenner jeg noen som har samme ønsker som meg. Det kjennes som om det er viktig å ta den samtalen med meg selv nå.

Jeg har økonomi og tid til å ta meg av et barn eller to. Så alle andre forhold ligger til rette. Og jeg har venner og familie som vil stille opp dersom jeg velger å gå den veien alene.

Finnes det noen her på forumet som har tatt slike valg i så godt voksen alder som jeg er i nå? 

Jeg går med en snikende følelse av at livet ebber ut om jeg ikke får barn. At det er bare å vente på å bli gammel og så er det over. Uten at det er noe mer. Jeg aksepterer likevel at det kanskje kan bli slik. 

Det hadde vært godt med noen tanker fra andre som har kjent på det samme som meg.

Dette er et følsomt tema, og jeg har vært ganske åpen nå. Så hvis du ikke har noe konstruktivt å si, så håper jeg du finner en annen plass å skrive det enn akkurat i denne tråden. 

Takk for at du leste.

Anonymkode: 13dd8...4b8

[AnonymBruker]

Har du i det hele tatt sjekket om du kan få barn nå? Og når du er såpass gammel er det vel minst 50% mulighet for spontanabort om du skulle bli gravid. Det høres ut som en fantasi å kunne få 2 barn etter 45 samt at du til og med planlegger å finne en ny mann potensielt, noe som gjør at du har enda mindre tid å gå på.  Men om du har muligheten å få barn nå så ser jeg ikke grunnen for å ikke få det. Så lenge du har tenkt over risikoen for alt som kan gå galt og er villig til å ta den, så er valget ditt.

Anonymkode: 9daae...329

[AnonymBruker]

Du har i hvert fall ikke tid til å finne noen, så det må bli alene. Hver mnd teller i din alder. Jeg fikk selv (uplanlagt) barn alene, gikk fint det. Jeg var ikke mer enn 30 da, ville aldri gjort det nå som 45+.

Jeg vet av et par der hun fikk barn alene selv om de er sammen. Han har barn fra tidligere og ønsket ikke flere, men stiller som «onkel».

En venninne fikk barn alene da hun var 46, men hadde nok prøvd en stund før det. Litt usikker på om det var eggdonasjon inne i bildet der. 

Anonymkode: 553c1...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har i hvert fall ikke tid til å finne noen, så det må bli alene. Hver mnd teller i din alder. Jeg fikk selv (uplanlagt) barn alene, gikk fint det. Jeg var ikke mer enn 30 da, ville aldri gjort det nå som 45+.

Jeg vet av et par der hun fikk barn alene selv om de er sammen. Han har barn fra tidligere og ønsket ikke flere, men stiller som «onkel».

En venninne fikk barn alene da hun var 46, men hadde nok prøvd en stund før det. Litt usikker på om det var eggdonasjon inne i bildet der. 

Anonymkode: 553c1...850

Takk - det viser at det ikke er umulig. Jeg har nok egg igjen ja, men noe mer enn det har jeg ikke sjekket. Jeg bør nok ta en ordentlig runde med en klinikk hvis jeg skal gå videre alene. 

Før var det utenkelig for meg å få barn alene. Men tidene endrer seg jo. Det er mer akseptabelt nå. Jeg lurer på hvordan barn av donor har det når de vokser opp. Om de føler en lengsel etter å finne ut hvem som er faren, og hva dette kan by på av eventuelle eksistensielle spørsmål. Er mange ting å tenke på.

Hørtes ut som en fin løsning der mannen er "onkel" til barnet. Da har de funnet ut av ting sammen. Jeg tror ikke det vil gå her. Da må jeg gå fra ham. Eller han går fra meg hvis jeg vurderer å prøve å få barn på egen hånd.

Vanskelig tema. Men takk for at du svarte.

Anonymkode: 13dd8...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk - det viser at det ikke er umulig. Jeg har nok egg igjen ja, men noe mer enn det har jeg ikke sjekket. Jeg bør nok ta en ordentlig runde med en klinikk hvis jeg skal gå videre alene. 

Før var det utenkelig for meg å få barn alene. Men tidene endrer seg jo. Det er mer akseptabelt nå. Jeg lurer på hvordan barn av donor har det når de vokser opp. Om de føler en lengsel etter å finne ut hvem som er faren, og hva dette kan by på av eventuelle eksistensielle spørsmål. Er mange ting å tenke på.

Hørtes ut som en fin løsning der mannen er "onkel" til barnet. Da har de funnet ut av ting sammen. Jeg tror ikke det vil gå her. Da må jeg gå fra ham. Eller han går fra meg hvis jeg vurderer å prøve å få barn på egen hånd.

Vanskelig tema. Men takk for at du svarte.

Anonymkode: 13dd8...4b8

Hei ts.

Hvorfor fikk du ikke barn med en kjæreste i alle disse 25 årene? Du hadde vel nok tid og ulike partnere  som du kunne velge imellom som kunne stifte en familie. Er noe feil du har gjort som du kan ta ansvar for? Jeg bare spør her.

Anonymkode: dad6d...360

[cerruti]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei ts.

Hvorfor fikk du ikke barn med en kjæreste i alle disse 25 årene? Du hadde vel nok tid og ulike partnere  som du kunne velge imellom som kunne stifte en familie. Er noe feil du har gjort som du kan ta ansvar for? Jeg bare spør her.

Anonymkode: dad6d...360

Du kjente virkelig et behov for å skrive det du gjør der?!?

[Fighter83]

Du kan finne noen å få barn med her: 

https://www.medforeldre.no/

[AnonymBruker]

Du er mer eller mindre garantert barn med eggdonasjon, men kan og hende at du muligens har sjans til å få barn med egne barn. Tror Øst-Europa nesten ikke har noen øvre aldersgrense for kjøp av egg.

Anonymkode: fd83d...d63

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke vært så heldig at jeg har truffet en å få barn med hittil i livet. Jeg er nå sammen med en mann som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få flere barn (han har et barn fra tidligere ekteskap). Jeg har i mange år tenkt at den muligheten er over for min del. Den biologiske klokken har tikket. Men så har jeg kjent ekstra på det i det siste, at jeg kanskje skal tørre å tenke tanken helt ut likevel. Ønske meg et eller to barn. Forsøke å få det til. Enten på egen hånd eller ved å søke meg mot noen andre. Kanskje kjenner jeg noen som har samme ønsker som meg. Det kjennes som om det er viktig å ta den samtalen med meg selv nå.

Jeg har økonomi og tid til å ta meg av et barn eller to. Så alle andre forhold ligger til rette. Og jeg har venner og familie som vil stille opp dersom jeg velger å gå den veien alene.

Finnes det noen her på forumet som har tatt slike valg i så godt voksen alder som jeg er i nå? 

Jeg går med en snikende følelse av at livet ebber ut om jeg ikke får barn. At det er bare å vente på å bli gammel og så er det over. Uten at det er noe mer. Jeg aksepterer likevel at det kanskje kan bli slik. 

Det hadde vært godt med noen tanker fra andre som har kjent på det samme som meg.

Dette er et følsomt tema, og jeg har vært ganske åpen nå. Så hvis du ikke har noe konstruktivt å si, så håper jeg du finner en annen plass å skrive det enn akkurat i denne tråden. 

Takk for at du leste.

Anonymkode: 13dd8...4b8

Takk for at du skrev, hvorfor i all verden ventet du så lenge?

[AnonymBruker]

Alt ligger jo ikke til rette når du er 45. Du har absolutt alderen som taler i mot deg. 

Anonymkode: 6d087...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk - det viser at det ikke er umulig. Jeg har nok egg igjen ja, men noe mer enn det har jeg ikke sjekket. Jeg bør nok ta en ordentlig runde med en klinikk hvis jeg skal gå videre alene. 

Før var det utenkelig for meg å få barn alene. Men tidene endrer seg jo. Det er mer akseptabelt nå. Jeg lurer på hvordan barn av donor har det når de vokser opp. Om de føler en lengsel etter å finne ut hvem som er faren, og hva dette kan by på av eventuelle eksistensielle spørsmål. Er mange ting å tenke på.

Hørtes ut som en fin løsning der mannen er "onkel" til barnet. Da har de funnet ut av ting sammen. Jeg tror ikke det vil gå her. Da må jeg gå fra ham. Eller han går fra meg hvis jeg vurderer å prøve å få barn på egen hånd.

Vanskelig tema. Men takk for at du svarte.

Anonymkode: 13dd8...4b8

KJipt for barnet ditt å bare få 30-40 år med deg. Barnet til barnet ditt får aldri besteforeldre etc.

Anonymkode: af0de...dab

[AnonymBruker]

I visse kretser er det helt normalt å få barn i den alderen. Så lenge du trener, og tar vare på helsen din ser jeg ingen problem med det.

Anonymkode: e56c0...acf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

KJipt for barnet ditt å bare få 30-40 år med deg. Barnet til barnet ditt får aldri besteforeldre etc.

Anonymkode: af0de...dab

Kjipt for de barna som mister foreldrene sine i ung alder da, for eksempel i krig eller trafikkulykker. 🙄 De får hva da, kanskje ikke mer enn 10 år. 

Anonymkode: 30f72...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjipt for de barna som mister foreldrene sine i ung alder da, for eksempel i krig eller trafikkulykker. 🙄 De får hva da, kanskje ikke mer enn 10 år. 

Anonymkode: 30f72...a35

Haha, visste at den kom. Ja, men det er ikke et BEVISST valg.

Anonymkode: af0de...dab

[AnonymBruker]

Ei som er over 40 år går ikke på et forum og spør. Hun gjør det bare. 

Anonymkode: 30f72...a35

[AnonymBruker]

Ivf er ikke lov i Norge etter at du har fylt 46, så tid har du ikke mye av. Ivf er en tidkrevende prosess. Fra oppstartssamrake til egginnsert går det måneder. Og ferier forkludrer alt 

Så du må vel til utlandet. Vet ikke aldersgrensene der. Danmark har samme som i Norge.. 

Anonymkode: 28202...8fb

[AnonymBruker]

Har du noen rundt deg for å avlaste/hjelpe med barnet hvis mannen du er med nå går fra deg? Foreldre, søsken, nære venner, tantebarn? Uttrykket "it takes a village" kommer ikke fra løse luften, jeg ville aldri prøvd på barn alene hvis jeg ikke hadde hatt noen i nærheten som kunne hjulpet til uansett alder, verken i spedbarnsfasen eller i barnehagealder. Jeg er "gammel" mor selv (første som 35 og andre som 37), og tror jeg hadde møtt veggen hvis jeg hadde vært helt alene om alt.

Anonymkode: 0e9c9...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjipt for de barna som mister foreldrene sine i ung alder da, for eksempel i krig eller trafikkulykker. 🙄 De får hva da, kanskje ikke mer enn 10 år. 

Anonymkode: 30f72...a35

Slike tilfeller rår man ikke over. Forskjellen er at ved høy alder tar man et bevisst valg om at barna mister foreldrene i ung alder.

Selv mistet jeg uventet min far på 50 år når jeg var 25, og som 25 åring er det altfor tidlig å være «klar» for å miste en forelder. Enten om det pga noe uforutsett eller pga foreldrenes alder!

 

Forventet levealder for kvinner i Norge er 84 år. Det vil si at barnet kan være mellom 30-40 år når det mister foreldrene, som også er for tidlig å være «klar» for. Og før man blir eldre og 80+, er det stor sannsynlighet for at man vil ha et økt hjelpebehov og evt bli pleietrengende. Selv jobber jeg i hjemmesykepleien og vi har et overtall av pasienter i 70 årene.
En 20 + åring skal ikke måtte bruke sine beste år på å gjøre ærender etc for foreldre.

 

velger du å få barn (alene) i så voksen alder må du være sikker på at du har et nettverk som kan ta seg av barnet om noe skulle skje deg (det må man uansett alder, men yngre har ofte yngre familie også) og du må ha midler nok til å kjøpe deg hjelp når alderdommen kommer for å ikke belaste barnet ditt

Anonymkode: 0047e...28f

[AnonymBruker]

Kan du ikke være fosterhjem og evnt adoptere et eldre barn som trenger det? Hvorfor må det være biologisk?

Anonymkode: 522c3...eba

[AnonymBruker]

Kjør på! Kjenner ei som fikk første da hun var 45, og venter nr to nå som 47. Det går fint!

Anonymkode: cc53c...d2c