Jeg føler mer så dum når jeg er hos psykologen

[AnonymBruker]

Under timen og etterpå føler jeg meg så dum, fordi jeg har masse problemer i livet mitt som jeg snakker med psykologen om.

Merker at psykologen ikke forstår hvordan jeg har det fordi hun ikke har opplevd det selv, og hun stiller rare/dumme spørsmål som jeg må forklare for henne.

Føler meg så mislykket etterpå for at livet mitt er sånn.

Andre som har det likedan?

Anonymkode: 70075...eb5

[AnonymBruker]

Rart,som regel må man spille dum...

Anonymkode: 55e50...7d9

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en psykolog hvor jeg kanskje ikke følte det slik men noe var off. Vi hadde 0 kjemi, jeg hadde ingen tillit til hun og ingen respekt og jeg forholdt meg ganske taus. Hun irriterte meg langt mer enn hva hun klarte å hjelpe. Og det ble vel kommunisert at hun kjente på det samme om meg. Unødvendig å si at den psykologen ble kortvarig.

Den psykologen jeg har nå derimot er gull. Jeg kjenner en glede og en styrke etter hver psykolog time. Vi er på bølgelengde, vi forstår hverandre uten at jeg må overtenke på hva og hvordan jeg formulerer meg. Selvfølgelig har ikke psykologen min opplevd det samme som meg, jeg går ikke til hun fordi hun har gått hver skritt i livet med mine sko. Men hun har en innsikt og en kunnskap jeg høster godt av. Hun har en distanse til problemene mine og ser det utenfra. Hun stiller spørsmål til meg for både å sjekke at hun har forstått situasjonen rett og for at jeg skal løfte problemstillinger og se de kanskje fra et annet synspunkt.

Anonymkode: 6eaa0...e71

[AnonymBruker]

Psykologer er som alle andre du møter. Noen har du kjemi med, andre ikke. Noen er gode i faget sitt, andre ikke. Noen er interessert i det du har å si, andre vil ikke forstå det. Selv om de har utdannelsen. 

Du burde bytte psykolog, finne en som forstår deg. 

Anonymkode: b94f1...ad1

[AnonymBruker]

Jeg følte meg litt dum under terapi noen ganger, men jeg måtte bare skyve de følelsene til side. Jeg var der for å bli bedre og måtte bare satse alt jeg hadde. Være ærlig og åpen og drite i om hva terapeuten eventuelt måtte synes på et personlig/privat nivå om det jeg hadde å si.

Det at hun spør dumme spørsmål må ikke være fordi hun ikke forstår deg, det kan også være fordi hun vil at du skal reflektere rundt hvorfor du tenker slik du tenker.

Du er ikke mislykket fordi du har fått en sykdom (eller tilstand). ❤️ Hvem som helst kan bli syke og det er som regel ikke deres feil i det hele tatt.

Anonymkode: 9d54f...453

[AnonymBruker]

Og en psykolog må ikke ha opplevd det du har opplevd for å hjelpe deg.

 Du må bare finne en som passer deg og som kan faget sitt.

Anonymkode: b94f1...ad1

[skreppamedleppa]

Jeg tenker at en går jo ikke til psykolog for å snakke om alle oppturene, de fleste går jo til psykologen for å snakke om problemer så der er du nok ikke aleine ts. Jeg skjønner at det kan oppleves sårbart kanskje men å føle seg dum for det? Kanskje du skal si akkurat det til psykologen. Når psykologen spør deg om noe og du må svare på det så løfter du tanker og følelser åpent og det skjer noe med oss mennesker når vi sier noe høyt og gjerne noen vi kan snakke åpent med og "spenne ball med" kontra når vi bare går rundt å tenker det eller, bærer følelser inni oss uten denne prosessen med å ha en ventil. Reflekteringsprossessen skjer på denne måten 

Jeg synes disse to illustrasjonene er veldig fine for å se nettopp nytten av psykologen 

 

Men det beror jo også på at du føler deg trygg i terapirommet, trygg på psykologen, har kjemi og tillit til at kunnskapen til dette fagmennesket kan komme deg til nytte. Uten spesiell god kjemi tror jeg behandlingen kanskje ikke vil være så fruktbar som det kunne blitt, og det har også mye med innstilling å gjøre: å tørre å være sårbar, gi slipp, være åpen, ærlig. Vanskelig kanskje, men det er jo verdt det tenker jeg om det hjelper ❤️

Endret 20. mars 2024 av skreppamedleppa

[Andrine&]

Det blir umulig uten god kjemi med psykolog. Opplevde det selv å hele forløpet var kun bortkastede penger. Høres ut som du på en måte skammer deg i etterkant? Det er meningen at det skal føles lettende. Ikke tro at alle psykologer er fantastisk. Den siste jeg hadde løy mye og utarbeidet en epikrise der løgnene er veldig tydelige, det er ikke mulig å mistolke. 
Gode fagfolk får deg til å føle deg bra samtidig som de utfordrer deg. 
 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (20 minutter siden):

Det blir umulig uten god kjemi med psykolog. Opplevde det selv å hele forløpet var kun bortkastede penger. Høres ut som du på en måte skammer deg i etterkant? Det er meningen at det skal føles lettende. Ikke tro at alle psykologer er fantastisk. Den siste jeg hadde løy mye og utarbeidet en epikrise der løgnene er veldig tydelige, det er ikke mulig å mistolke. 
Gode fagfolk får deg til å føle deg bra samtidig som de utfordrer deg. 
 

Tror det blir ganske feil å forvente at man skal føle seg bra og lettet etter en time, altså. Man går inn i tøffe ting, kan føle seg forvirret, trigget, trist, redd... Man er for det første syk i utgangspunktet og det er en prosess hvor det er ganske normalt at man føler seg verre i en periode før det blir bedre.

Anonymkode: 9d54f...453

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tror det blir ganske feil å forvente at man skal føle seg bra og lettet etter en time, altså. Man går inn i tøffe ting, kan føle seg forvirret, trigget, trist, redd... Man er for det første syk i utgangspunktet og det er en prosess hvor det er ganske normalt at man føler seg verre i en periode før det blir bedre.

Anonymkode: 9d54f...453

Nei, etter en time med en terapaut som er bra skal man føle at man har en ny retting eller ha fått et nytt håp. At det er tøft er en ting. Jeg har akkurat opplevd å bli værre etter endt behandling og jeg ble mer og mer suicidal for hver time. 
Litt av det jeg sier noe om handler om at folk må slutte å tro på at alle disse behandlerne alltid gjør alt riktig, det er meget ødeleggende. Det er forskjell på å føle seg bra og det å føle seg lettet, er man mer tynget etter en time gjør behandler noe galt. 
Mine samtaler med dps inneholdt ingen momenter der jeg snakket om ting som plaget meg, tilbudet besto kunn i å lytte til hva behandler hadde å fortelle, så du tar feil i at det er slik at behandling alltid handler om å ta opp ting som er vanskelig.