Hvorfor er folk så slemme, egentlig? Snakker om min egen omgangskrets

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere slitt med dårlig selvbilde på grunn av mobbing i barndommen og ungdomstiden, men jobbet hardt med det og kommet meg "ovenpå" for en god stund siden. Jeg har blitt mer balansert, og tar ikke ting så nøye, altså blir ikke lei meg for småting, rister av meg frekke kommentarer og blir ikke såret hvis folk bryter avtaler eller kommer med sleivspark av en kommentar. Men nå har det faktisk begynt å hope seg opp. Jeg er ofte på tilbudssiden, både når det gjelder bekjente (har ingen som jeg kan kalle nære venner), jobb, frivillige verv og så videre. Tilbake får jeg ofte kjeft, pirking, kommentarer og utakknemlighet. Jeg svarer aldri frekt eller oppfører meg likedan tilbake, for min egen del - vil ikke synke på samme nivå. Men det har begynt å tære på, særlig nå som jeg har sykdom i nær familie som bare kommer til å gå én vei, og ingen å støtte meg på, sånn egentlig. Samboer er ikke frekk eller nedlatende, men likegyldig til meg og mitt, så jeg vurderer egentlig å gjøre det slutt i løpet av året hvis ingenting endrer seg. Jeg føler at folk rett og slett bruker meg, ser på meg som en hjelpsom robot som de kan si hva som helst til og gjøre hva som helst, og jeg må bare akseptere det - som om jeg ikke er et levende vesen med følelser.

Hvorfor er folk sånn, lurer jeg på? Når du ikke gjør noe galt, ikke er frekk, tilbyr deg å hjelpe (noe de er veldig glad for og tar gladelig imot), engasjerer deg, så får du bare dritt tilbake? Er det sånn at enkelte mennesker rett og slett oppfattes som frastøtende og vekker det verste i folk? Har det noe å si at jeg er mindre pen og ikke har tiltalende utseende? Eller er det sjalusi?

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

Uff dette var som om jeg skulle skrevet det selv🫣Det har ikke noe med utseendet ditt å gjøre; men det faktum at mennesker generelt er kjipe. Jeg har tviholdt på mine to veninner, men de skader psyken min med måten de snakker til meg på, så….jeg tar avstand og grubler på om jeg vil være nære. Sikkert enklere om man tenker på folk som bekjente, i stedet for nære. Klem til deg ts🩵

Anonymkode: f5c39...dd1

[AnonymBruker]

Så utrulige merkeleg og leit at du må oppleve dette. 

Dessverre så er det ikkje heilt utypisk at folk trakkar på dei som er for hjelpsomme og påtilbudssida. Kvifor det er slik veit eg ikkje. Hakkeorden? 

Kanskje du skal begynne å ta litt meir vare på deg sjølv og ikkje alle rundt deg. Takke nei til ting og setje grenser for deg sjølv. 

"Nei, eg kan dessverre ikkje bake kaker til lotteriet" utan noko anna begrunning enn at det ikkje passar.

Det er lettare å respektere folk som respekterer seg sjølv, var ein tanke eg fekk. ❤️ 

Anonymkode: 0d76b...d51

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det mye sånn og tror man lett tiltrekker kjipe folk hvis man er veldig hjelpsom/snill og samtidig usikker. De ser liksom noen de kan utnytte lett. Les deg opp på grensesetting og selvhevdelse.

Anonymkode: 66326...d7f

[AnonymBruker]

Jeg tror folk veldig fort blir komfortable med de som er empatiske, hjelpsomme og «behagelige»(i mangel på et bedre ord). Da tror de fort at de kan si hva som helst, uten å få noen reaksjoner. Jeg er den typiske empatiske lytteren, som ikke dømmer, prøver å komme med innspill der det trengs. Men opplever mye sinne og glefsing tilbake. Som regel har det ingenting med meg å gjøre, men deres egen frustrasjon. Men det er veldig ubehagelig for meg, som har en passe skjør psyke pga tidligere mobbing, utestengelse, alvorlige helseproblem-men også en slags subtil mobbing i voksen alder også.

Mennesker mangler vel generelt selvinnsikt. Jeg hadde en lang periode jeg var selvsentrert, og kanskje litt toxic, pga smerter og depresjon. Da klarte jeg ikke å ta innover meg andres problemer jeg så på som trivielle. Men jeg er ikke en person som bagatelliserer andres liv og problemer, så jeg tok meg kraftig i nakken. Dog blir jeg veeeldig irritert på et par stykker som ringer meg ukentlig for å velte ut sine problemer og frustrasjoner, og hvis praten går over på meg, da har de ikke tid å prate lenger😣Jeg tar nå tlf 1/10 ganger😄Verden er egentlig ikke så god for oss uten spisse albuer. Den er rå, rett og slett.

Anonymkode: f5c39...dd1

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg heller ville sett på din egen oppførsel. Du er den eneste som kan endre det. Har nok mye med gjentagende mobbing gjennom år, du har vendt deg til å bli behandlet som boss, og så gjør du det samme i voksen alder. Kanskje en korttidsbehandling hos psykolog, for å se hvorfor du alltid velger slike personer inn i ditt liv. og hva du skal se etter i andre mennesker slik at du blir behandlet med respekt. Du kan ikke endre andre, men du kan endre deg selv🥰.

Anonymkode: 9184b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror jeg heller ville sett på din egen oppførsel. Du er den eneste som kan endre det. Har nok mye med gjentagende mobbing gjennom år, du har vendt deg til å bli behandlet som boss, og så gjør du det samme i voksen alder. Kanskje en korttidsbehandling hos psykolog, for å se hvorfor du alltid velger slike personer inn i ditt liv. og hva du skal se etter i andre mennesker slik at du blir behandlet med respekt. Du kan ikke endre andre, men du kan endre deg selv🥰.

Anonymkode: 9184b...24c

Takk for svaret. Ventetid hos offentlig psykolog er rundt to år her jeg bor, og jeg har ikke engang fastlege nå, så det blir håpløst. Jeg velger heller ikke disse menneskene i mitt liv, jeg omgås dem i forbindelse med jobb, barnas venner og idrett, frivillig verv og hobby. Plassen jeg bor på, er ikke så stor, så det er ikke akkurat å "skifte omgangskrets", så jeg må finne mekanismer for hvordan jeg håndterer menneskene som ER rundt meg. Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan endre andre, bare meg selv. Samtidig ønsker jeg ikke å bli en egoistisk dritt som ikke har empati og aldri hjelper noen.

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tror folk veldig fort blir komfortable med de som er empatiske, hjelpsomme og «behagelige»(i mangel på et bedre ord). Da tror de fort at de kan si hva som helst, uten å få noen reaksjoner. Jeg er den typiske empatiske lytteren, som ikke dømmer, prøver å komme med innspill der det trengs. Men opplever mye sinne og glefsing tilbake. Som regel har det ingenting med meg å gjøre, men deres egen frustrasjon. Men det er veldig ubehagelig for meg, som har en passe skjør psyke pga tidligere mobbing, utestengelse, alvorlige helseproblem-men også en slags subtil mobbing i voksen alder også.

Mennesker mangler vel generelt selvinnsikt. Jeg hadde en lang periode jeg var selvsentrert, og kanskje litt toxic, pga smerter og depresjon. Da klarte jeg ikke å ta innover meg andres problemer jeg så på som trivielle. Men jeg er ikke en person som bagatelliserer andres liv og problemer, så jeg tok meg kraftig i nakken. Dog blir jeg veeeldig irritert på et par stykker som ringer meg ukentlig for å velte ut sine problemer og frustrasjoner, og hvis praten går over på meg, da har de ikke tid å prate lenger😣Jeg tar nå tlf 1/10 ganger😄Verden er egentlig ikke så god for oss uten spisse albuer. Den er rå, rett og slett.

Anonymkode: f5c39...dd1

Fint å høre at det ikke bare er meg. Min psyke er ikke så skjør, selv om jeg har opplevd mobbing og flere andre ting som mange sliter med i ettertid, men ett sted går grensa uansett hvor sterk man er.

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt det mye sånn og tror man lett tiltrekker kjipe folk hvis man er veldig hjelpsom/snill og samtidig usikker. De ser liksom noen de kan utnytte lett. Les deg opp på grensesetting og selvhevdelse.

Anonymkode: 66326...d7f

Takk for svar. Grensesetting er vanskelig. Jeg har flere ganger opplevd misnøye etter at jeg satte grenser for meg selv. Da ble jeg oppfattet som egoistisk og lite vennlig. Så balansegangen der er vanskelig.

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så utrulige merkeleg og leit at du må oppleve dette. 

Dessverre så er det ikkje heilt utypisk at folk trakkar på dei som er for hjelpsomme og påtilbudssida. Kvifor det er slik veit eg ikkje. Hakkeorden? 

Kanskje du skal begynne å ta litt meir vare på deg sjølv og ikkje alle rundt deg. Takke nei til ting og setje grenser for deg sjølv. 

"Nei, eg kan dessverre ikkje bake kaker til lotteriet" utan noko anna begrunning enn at det ikkje passar.

Det er lettare å respektere folk som respekterer seg sjølv, var ein tanke eg fekk. ❤️ 

Anonymkode: 0d76b...d51

Sier jeg nei, så får jeg høre etterpå via andre at jeg er egoistisk og usolidarisk. 

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. Grensesetting er vanskelig. Jeg har flere ganger opplevd misnøye etter at jeg satte grenser for meg selv. Da ble jeg oppfattet som egoistisk og lite vennlig. Så balansegangen der er vanskelig.

Anonymkode: bd276...2b3

Ja! jeg ble kuttet ut av en nær veninne da jeg etter maaange år satte litt grenser for hva jeg ville akseptere😐🥹

Anonymkode: f5c39...dd1

[AnonymBruker]

Kanskje du må bytte omgangskrets. Jeg opplever ikke mine venner og bekjente sånn i det hele tatt. Vi vil hverandre vel, snakker pent om og til hverandre og stiller opp hvis vi  blir spurt. Viser takknemlighet hvis noen hjelper.

Anonymkode: 44b3c...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sier jeg nei, så får jeg høre etterpå via andre at jeg er egoistisk og usolidarisk. 

Anonymkode: bd276...2b3

Det er den vi må la prelle av. Jeg vet det er vanskelig; klarer det ikke selv😂

Anonymkode: f5c39...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du må bytte omgangskrets. Jeg opplever ikke mine venner og bekjente sånn i det hele tatt. Vi vil hverandre vel, snakker pent om og til hverandre og stiller opp hvis vi  blir spurt. Viser takknemlighet hvis noen hjelper.

Anonymkode: 44b3c...1a0

Dette

Anonymkode: 89361...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du må bytte omgangskrets. Jeg opplever ikke mine venner og bekjente sånn i det hele tatt. Vi vil hverandre vel, snakker pent om og til hverandre og stiller opp hvis vi  blir spurt. Viser takknemlighet hvis noen hjelper.

Anonymkode: 44b3c...1a0

Det er ingen flere omgangskretser å ta av her. Jeg er "bundet" i forhold til jobb, barnas venner og barnas idrett. Å bytte hobbyer og frivillige verv og starte å gjøre noe jeg ikke liker, bare for å se om mennesker der er bedre, høres heller ikke som noe særlig alternativ. Jeg ser også at disse menneskene snakker pent til HVERANDRE, mens mot meg er det kritikk, hakking og ufin oppførsel.

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er den vi må la prelle av. Jeg vet det er vanskelig; klarer det ikke selv😂

Anonymkode: f5c39...dd1

Poenget er at da risikerer jeg å være helt alene og ha null kontakt med noen, altså hvis jeg blir kuttet ut overalt.

Anonymkode: bd276...2b3

[AnonymBruker]

Gir du fingeren, tar de hele hånda.

En tjeneste er en annen verdt. 

Stå opp for deg selv, ikke la folk pirke. Oppfører de seg lusent, kan du glatt si det til dem på en høflig måte. Det er fullt mulig, og du synker ikke ned på deres nivå av den grunn.
Alle blir krenka av alt nå til dags, så det trenger du ikke bekymre deg for. De blir krenka bare du ser skjevt på dem, om du først har vært på tilbudssida og plutselig står opp for deg selv. Det er de som får det vondt med seg selv, og det er ikke noe du trenger å tenke på. 

Anonymkode: f5431...2ce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ingen flere omgangskretser å ta av her. Jeg er "bundet" i forhold til jobb, barnas venner og barnas idrett. Å bytte hobbyer og frivillige verv og starte å gjøre noe jeg ikke liker, bare for å se om mennesker der er bedre, høres heller ikke som noe særlig alternativ. Jeg ser også at disse menneskene snakker pent til HVERANDRE, mens mot meg er det kritikk, hakking og ufin oppførsel.

Anonymkode: bd276...2b3

Hva med å spørre dem direkte neste gang de sier noe slemt? F. eks., "Oj, det der føltes ganske sårende. Hvorfor sier du det?" eller noe sånt.

ELLER bare være ENDA greiere og mer imøtekommende tilbake, så de blir oppmerksomme på kontrasten mellom hvor kjipe de selv er og hvor raus du er.

Anonymkode: 44b3c...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Poenget er at da risikerer jeg å være helt alene og ha null kontakt med noen, altså hvis jeg blir kuttet ut overalt.

Anonymkode: bd276...2b3

Jeg er nesten helt alene; men det er ikke å anbefale😔
Når folk glefser mot meg prøver jeg litt avvæpning, men blir veldig sliten i hodet og nedtrykt. For min del har det blitt nødvendig å ha få relasjoner.

Anonymkode: f5c39...dd1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Har alltid vært velsig snill, konfliktsky og vil ikke noen vondt! Men har innsett etter en del erfaringer og med årene at jeg må bare sette grenser. Ingen respekterer deg når du bare er snill, så da har jeg bestemt meg for å "svare med samme mynt". Ja noen blir sure, og man kan miste venner, men den følelsen av å stå opp for seg selv gir en veldig styrke i seg selv. Det handler om å vise seg selv den respekten man ikke får av andre, noe som igjen gjør at man blir mere glad i seg selv, som igjen vil føre til at behov for andres bekreftelse minker drastisk = mindre ensom. I tillegg vil det gi deg en sterkere karakter og da vil du tiltrekke deg folk som liker deg for den du er. Å rive seg løs kan være veldig befriende uansett om man mister litt av omgangskretsen sin. Ta en vårrengjøring i bekjentskaper og se hvordan det går. 

Anonymkode: 90aaf...aa0