Den forhatte elskerinnen.

[AnonymBruker]

Jeg har vert veldig dum, jeg er fullstendig klar over det. Jeg har ingen jeg kan snakke med det om da jeg vet jeg er foraktet og forhatt. Ja, jeg hater meg selv også. Du kan ikke si noe verre enn det jeg allerede forteller meg selv. Hvorfor skriver jeg dette? Jeg er litt usikker. Som en slags ventil, for å få råd? Kanskje for å dele med verden at ikke alle slemme mennesker mener å være det, noen ganger roter man seg bort i situasjoner uten å være helt klar over hva man gjør før det er for sent. 

Det startet med en felles interesse. Han tok initiativet til å bli kjent og på ganske kort tid så fant vi tonen. Vi skrev mye meldinger frem og tilbake om denne felles interessen og treftes innimellom i forbindelse med den også. Jeg har ikke ett veldig stort nettverk så jeg satt veldig pris på å bli inkludert i dette miljøet. 

Jeg var nyskilt og ulykkelig, deprimert er vel mer riktig å si. Ensom også og her var en snill og flott mann som føltes som en beste venn.  Her skulle jeg jo ha visst bedre og skygget banen, jeg er klar over det, men det ble ikke sånn. Dersom jeg ble stille noen dager tok han kontakt for å høre hvordan det gikk. 

Til slutt så åpnet jeg meg og fortalte om at jeg slet og hadde en tung periode. På dette tidspunktet står jeg i kø og venter på utredning og behandling i helsevesenet. Jeg føler jeg ikke holder ut i livet og alt ser bekmørkt ut, men jeg holder fasaden utad. Tar vare på barn, jobber fullt og går gjennom skilsmissen og alt som følger med den. Det rakner helt for meg en dag jeg er alene og jeg bare gråter og gråter. 

Han kommer og holder rundt meg. En sånn hard og lang og god klem. En sånn Disney klem hvor han ikke slipper.. Det skjedde ikke noe annet enn at han gav meg denne klemmen og jeg gråt i armene hans, men samtidig så skjedde det noe. Etter det så endret forholdet seg fra fjasete venner med felles interesser til noe nært. Han kom under huden min på en måte.

Han forteller meg nære ting og jeg han. Jeg vet jo at han ikke er for meg så jeg er åpen og forteller om alt, for jeg har ikke den vanlige frykten min over å bli forlatt. Han er jo ikke min og kan da heller ikke reise fra meg. Han som egentlig er ganske lukket begynner også å fortelle meg mer og mer om hans indre verden. Hans tanker, bekymringer og ting han ikke ville dele med noen. 

Vi skulle jo holdt oss unna hverandre, men så utrolig vanskelig det er når man føler man har møtt noen som godtar en som man er. Noen man kan snakke om alt om. En som er så lik en selv at de forstår hva du mener, men likevel forskjellig nok til å kunne komme med nye synspunkter. Jeg visste her at det hadde gått for langt, men jeg ville ikke høre. Jeg var allerede så investert i denne mannen at jeg klarte ikke å gi slipp. 

Det gikk nesten umerkelig over til flørting, jeg vet ikke hvem som begynte, men jeg innbiller meg det var han. Vi ble enige om å treffes en kveld utenom felles aktiviteten for å gå tur. Det regnet og tåken lå tykt over bakken, luften var elektrisk, men ikke av tordenvær. Stien snirklet seg innover skogen, den var ikke brei nok til at vi kunne gå side om side. Vi stoppet opp midt på stien der. Det var ikke noen utsikt å se på midt i den tykke tåken, han trakk meg nært og gjorde sånn som man nesten bare ser på film. Han strøk vekk noe vått hår fra ansiktet mitt og kysset meg. 

Det føltes som en demning brast inni meg. Jeg gråt, var lykkelig og ulykkelig på samme tid. 

Siden da har jeg vert elskerinnen. 

Jeg hater det, men jeg elsker han. 

Anonymkode: 03c84...df2

[MariaIsabel]

Det er han som er utro, ikke du. 

Men ønsker du virkelig en mann som er villig til å gå bak konas rygg? Hva tenker du skal stoppe ham fra å gå bak din rygg senere?

Jeg mener ikke det er så svart/hvitt som en gang utro, alltid utro, for det trenger ikke å være sånn. Dette kan være et engangstilfelle for ham, men i mange tilfeller har man lettere for å være utro flere ganger om man allerede har vært det en gang. 

Endret 20. mars 2024 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

Får du behandling i helsevern nå?

Anonymkode: 97d08...98f

[AnonymBruker]

Ok. Så hva gjør dere videre, da? 

Jeg var også elskerinnen for 20 år siden. I 2 år var jeg elskerinne. Så ble jeg kjæresten, deretter samboeren og så til slutt kona. Vi har vært gift i 15 år. Ingen vet at vi møttes og var elskere i 2 år. Ikke en gang våre venner. Det er en deilig og litt ulovlig hemmelighet. 

Anonymkode: 57416...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får du behandling i helsevern nå?

Anonymkode: 97d08...98f

Ikke enda, jeg står enda i kø. 

Jeg vet jeg har en del relasjonsskader etter en vond oppvekst og ett lengre dårlig forhold. 

Anonymkode: 03c84...df2

[AnonymBruker]

Regner med du får høre litt av hvert nå. Jeg vil bare gi deg en klem. 

Hva sier han om veien videre nå da?

Anonymkode: ce417...3da

[AnonymBruker]

Du vet at du kan ha VENNINNER? Som du kan betro deg til, ha dype samtaler med. Du må ikke ligge med folk for å få gode vennskap.

Anonymkode: 7b206...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Så hva gjør dere videre, da? 

Jeg var også elskerinnen for 20 år siden. I 2 år var jeg elskerinne. Så ble jeg kjæresten, deretter samboeren og så til slutt kona. Vi har vært gift i 15 år. Ingen vet at vi møttes og var elskere i 2 år. Ikke en gang våre venner. Det er en deilig og litt ulovlig hemmelighet. 

Anonymkode: 57416...877

Er det en DEILIG hemmelighet å tenke på at dere førte eksen hans bak lyset?

Anonymkode: 7b206...1e9

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (2 minutter siden):

Det er han som er utro, ikke du. 

Men ønsker du virkelig en mann som er villig til å gå bak konas rygg? Hva tenker du skal stoppe ham fra å gå bak din rygg senere?

Jeg synes det er vanskelig. Jeg er ikke sikker sånn som det er nå, jeg vet bare at følelsene jeg har for han er noe jeg ikke har kjent før. 

Selv om jeg forstår det er veldig naivt så stoler jeg på han nå. Så mye som jeg klarer å stole på noen. 

Jeg tror ikke det er noe noen kan gjøre for å stoppe noen fra å være utro annet enn at man gjør så godt man kan for å ha det bra sammen. 

Anonymkode: 03c84...df2

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (4 minutter siden):

Det er han som er utro, ikke du. 

Men ønsker du virkelig en mann som er villig til å gå bak konas rygg? Hva tenker du skal stoppe ham fra å gå bak din rygg senere?

Denne type generalisering tilfører ikke debatten noe som helst. Du bortser fra det faktum at noen ganger treffer to mennesker hverandre, og det er en perfekt match på alle mulige måter. De er som skapt for hverandre. Slike ting skjer, og er ikke det samme som en random mann som bare forsøker å få seg noe.

Anonymkode: 368e0...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke enda, jeg står enda i kø. 

Jeg vet jeg har en del relasjonsskader etter en vond oppvekst og ett lengre dårlig forhold. 

Anonymkode: 03c84...df2

Virker som du står i kø på kjærlighet og helse. Lykke til. 

Anonymkode: 69cdc...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Regner med du får høre litt av hvert nå. Jeg vil bare gi deg en klem. 

Hva sier han om veien videre nå da?

Anonymkode: ce417...3da

❤️ Tusen takk! 

Han har ikke lovet meg noe som helst. Han har vert ganske tydelig på at han ikke vil gå fra kona så lenge barna enda bor hjemme. Det er ett par år før de flytter. 

Anonymkode: 03c84...df2

[AnonymBruker]

Du trenger ikke hate deg selv for dette. Jeg synes det var stygt gjort av denne gifte mannen å «ta deg» når du var så sårbar og langt nede. Han visste han fikk snøret i bunn. Han burde holdt seg unna. Jeg kan love deg at ved å elske denne mannen som du ikke får, gjør at du får det verre fremover enn hva du har hatt. 
hvor lenge har du vert elskerinne? Hva er planen hans? Hva er din plan? 
 

 

 

Anonymkode: 22bd1...9c2

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne type generalisering tilfører ikke debatten noe som helst. Du bortser fra det faktum at noen ganger treffer to mennesker hverandre, og det er en perfekt match på alle mulige måter. De er som skapt for hverandre. Slike ting skjer, og er ikke det samme som en random mann som bare forsøker å få seg noe.

Anonymkode: 368e0...bce

Typisk å få svar imens jeg redigerer kommentaren nettopp for å unngå at noen skal misforstå ...

Ja, noen ganger er det sånn. Jeg har aldri påstått noe annet. Likevel kunne han håndtert det bedre. Han måtte ikke være utro. Han kunne gått fra partneren sin først, så han har vist en villighet til utroskap ved å gjøre det på den måten. Det betyr ikke at det er gitt at han kommer til å gjøre det igjen. Noen er kun utro én gang, i en spesiell situasjon, og så aldri igjen. Likevel er risikoen større, og ofte - ikke alltid - opplever den tidligere elskerinna at han skaffer en ny elskerinne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du trenger ikke hate deg selv for dette. Jeg synes det var stygt gjort av denne gifte mannen å «ta deg» når du var så sårbar og langt nede. Han visste han fikk snøret i bunn. Han burde holdt seg unna. Jeg kan love deg at ved å elske denne mannen som du ikke får, gjør at du får det verre fremover enn hva du har hatt. 
hvor lenge har du vert elskerinne? Hva er planen hans? Hva er din plan? 
 

 

 

Anonymkode: 22bd1...9c2

Dette tenker jeg også på. Jeg ser ikke noen grunn til å hate TS, jeg synes synd på henne.

Anonymkode: 5944b...335

[PM75]

Du er virkelig god på å uttrykke deg skriftlig! Jeg ble helt dratt inn i din verden og forsto så godt hvor alt kom fra. Dette er litt på siden - men min tanke var at her er en som bør bruke sine evner til å skrive mer! 
 

Sender deg en god klem ❤️

[Gjest AnomynBurker]

Jeg tror han utnytter deg. Han vet du er sårbar og nå har han pratet den opp i deg. At han forteller deg intime ting må du ikke ta personlig. Menn leier prostituerte for det som kalles "en kjæresteopplevelse". Om du ikke er i et hekt er det der du vil ende om kort tid. Les deg opp hva det er. 

Du er ikke frisk og en predator har fått et lett bytte å legge ned. Og endatil er han en gift familiefar. Skummelt. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg tror ikke du er forelsket i ham, jeg tror du er forelsket i det han gir deg.  Jeg tror du var ensom, deprimert, og utsultet på nærhet og omsorg, og ble betatt av den første som ga deg det du trengte.  Han er den som tilfeldigvis var der da du behøvde noen.

Dette er veldig vanlig å oppleve i helsevesenet (sykepleiere, leger, psykologer) som jobber med sårbare mennesker, og jeg har selv vært i en situasjon der jeg ble betatt av en mannlig sykepleier som viste meg omsorg i en veldig sårbar periode.  Heldigvis skjønte han situasjonen min, og utnyttet den ikke.

 

Anonymkode: d7e53...01e

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har vert veldig dum, jeg er fullstendig klar over det. Jeg har ingen jeg kan snakke med det om da jeg vet jeg er foraktet og forhatt. Ja, jeg hater meg selv også. Du kan ikke si noe verre enn det jeg allerede forteller meg selv. Hvorfor skriver jeg dette? Jeg er litt usikker. Som en slags ventil, for å få råd? Kanskje for å dele med verden at ikke alle slemme mennesker mener å være det, noen ganger roter man seg bort i situasjoner uten å være helt klar over hva man gjør før det er for sent. 

Det startet med en felles interesse. Han tok initiativet til å bli kjent og på ganske kort tid så fant vi tonen. Vi skrev mye meldinger frem og tilbake om denne felles interessen og treftes innimellom i forbindelse med den også. Jeg har ikke ett veldig stort nettverk så jeg satt veldig pris på å bli inkludert i dette miljøet. 

Jeg var nyskilt og ulykkelig, deprimert er vel mer riktig å si. Ensom også og her var en snill og flott mann som føltes som en beste venn.  Her skulle jeg jo ha visst bedre og skygget banen, jeg er klar over det, men det ble ikke sånn. Dersom jeg ble stille noen dager tok han kontakt for å høre hvordan det gikk. 

Til slutt så åpnet jeg meg og fortalte om at jeg slet og hadde en tung periode. På dette tidspunktet står jeg i kø og venter på utredning og behandling i helsevesenet. Jeg føler jeg ikke holder ut i livet og alt ser bekmørkt ut, men jeg holder fasaden utad. Tar vare på barn, jobber fullt og går gjennom skilsmissen og alt som følger med den. Det rakner helt for meg en dag jeg er alene og jeg bare gråter og gråter. 

Han kommer og holder rundt meg. En sånn hard og lang og god klem. En sånn Disney klem hvor han ikke slipper.. Det skjedde ikke noe annet enn at han gav meg denne klemmen og jeg gråt i armene hans, men samtidig så skjedde det noe. Etter det så endret forholdet seg fra fjasete venner med felles interesser til noe nært. Han kom under huden min på en måte.

Han forteller meg nære ting og jeg han. Jeg vet jo at han ikke er for meg så jeg er åpen og forteller om alt, for jeg har ikke den vanlige frykten min over å bli forlatt. Han er jo ikke min og kan da heller ikke reise fra meg. Han som egentlig er ganske lukket begynner også å fortelle meg mer og mer om hans indre verden. Hans tanker, bekymringer og ting han ikke ville dele med noen. 

Vi skulle jo holdt oss unna hverandre, men så utrolig vanskelig det er når man føler man har møtt noen som godtar en som man er. Noen man kan snakke om alt om. En som er så lik en selv at de forstår hva du mener, men likevel forskjellig nok til å kunne komme med nye synspunkter. Jeg visste her at det hadde gått for langt, men jeg ville ikke høre. Jeg var allerede så investert i denne mannen at jeg klarte ikke å gi slipp. 

Det gikk nesten umerkelig over til flørting, jeg vet ikke hvem som begynte, men jeg innbiller meg det var han. Vi ble enige om å treffes en kveld utenom felles aktiviteten for å gå tur. Det regnet og tåken lå tykt over bakken, luften var elektrisk, men ikke av tordenvær. Stien snirklet seg innover skogen, den var ikke brei nok til at vi kunne gå side om side. Vi stoppet opp midt på stien der. Det var ikke noen utsikt å se på midt i den tykke tåken, han trakk meg nært og gjorde sånn som man nesten bare ser på film. Han strøk vekk noe vått hår fra ansiktet mitt og kysset meg. 

Det føltes som en demning brast inni meg. Jeg gråt, var lykkelig og ulykkelig på samme tid. 

Siden da har jeg vert elskerinnen. 

Jeg hater det, men jeg elsker han. 

Anonymkode: 03c84...df2

Altså, du må virkelig slutte å se på Disney-filmer og drømme deg bort som en fjortenåring. Du er voksen. Denne mannen blir aldri din. Du var nyskilt og ulykkelig, det visste sikkert denne mannen - altså var du et lett bytte. Hvis dere mot formodning skulle bli sammen, vil du aldri kunne være sikker på ham - at han ikke gjør det samme mot deg som han nå gjør mot sin kone. 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

❤️ Tusen takk! 

Han har ikke lovet meg noe som helst. Han har vert ganske tydelig på at han ikke vil gå fra kona så lenge barna enda bor hjemme. Det er ett par år før de flytter. 

Anonymkode: 03c84...df2

Så han tenker å fortsette å føre kona bak lyset i et par år til? Og det er vel aldri garantert et tidspunkt hvor barna flytter heller? Og han har heller ikke lovet noe etter det?

En ting er å starte en ny relasjon når man fremdeles er gift, men å planlegge å fortsette med begge i flere år - det er et rødt flagg ... 

Jeg forstår at du er ekstremt investert i denne mannen, og jeg klandrer deg ikke, det er lett å bli revet med, spesielt når du er ensom og sliter, men prøv å stopp litt opp og se det utenfra. Han gjør ikke barna noen tjeneste ved å bedra moren deres. Barna er alltid en elendig unnskyldning for å være utro. Om han skal velge deg, må han forlate kona. Om han skal velge kona og familien, må han forlate deg. Det er ikke et valg han kan bruke årevis på (altså, han "kan" jo, men ikke om han er en bra mann).

Endret 20. mars 2024 av MariaIsabel