Dere som ble utsatt for forskjellsbehandling

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til søsken og foreldre i dag. 
Når forsto du at det virkelig var forskjellsbehandling og ikke bare du selv som var «kravstor»? 

Anonymkode: 813ef...94a

[AnonymBruker]

Jeg kjente på en del urettferdighet som barn (men hvem gjør ikke det), men der var først som voksen jeg virkelig innså forskjellsbehandlingen. Det var samboeren min som forsiktig påpekte det, og etter hvert innså jeg at det er en av årsakene til at jeg ikke har et nærere forhold til foreldrene eller søskenet mitt. Også som voksne blir vi behandlet forskjellig, dog i litt mindre grad etter at jeg sa ifra.

Det bør nevnes at jeg og søskenet mitt har veldig ulik personlighet og til dels ulike verdier. Jeg har alltid vært "den enkle", ganske konfliktsky på egne vegne (men går i krigen for andre), jeg er opptatt av rettferdighet, og at man skal bidra.

Mitt søsken har alltid vært mye misfornøyd, blir veldig sint og skjeller ut foreldre (spes. moren vår) og meg om hen ikke får viljen sin (selv småting som "feil" is til dessert), opptatt av å karre til seg, gnien, prøver alltid å snike seg unna osv.

Forskjellsbehandlingen i barndommen (og som voksne) ble nok forsterket av personlighetene, og mitt søsken erfarte jo at det fungerte å bli sint og skjelle ut for å få viljen sin. 

Vi kan omgås, men er ikke nære, og kommer aldri, aldri til å bli det.

Anonymkode: 7ad23...d17

[AnonymBruker]

Tror kanskje jeg var 10 år gammel eller noe. Søsteren min fikk selvfølgelig bursdag hvert år, og inviterte alle jentene i klassen på besøk i løpet av barneskolen. På ungdomsskolen eller videregående ble det vel å spise pizza eller gå på kino, sammen med en gruppe utvalgte som hun var best venner med. Men jeg fikk ikke en gang kake eller brus, og det var aldri snakk om å invitere noen som helst på besøk. Ikke fikk jeg pizza, eller andre sammenkomster, som tenåring heller. 

Men hvis jeg spurte hvorfor, så fikk jeg stort sett bare himling med øynene til svar. Eller hun sier rett ut at "dette er bortkastede penger!" eller "dette har jeg ikke tid til å holde på med" samtidig som hun selvfølgelig hadde både tid og penger til søsteren min hvert eneste år. Var en drøss med andre ting også. Som voksne har jeg absolutt null og niks kontakt med noen av dem. Men de har tydeligvis ikke særlig "interesse" av å være i kontakt med meg heller.  

Anonymkode: 4bc6b...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror kanskje jeg var 10 år gammel eller noe. Søsteren min fikk selvfølgelig bursdag hvert år, og inviterte alle jentene i klassen på besøk i løpet av barneskolen. På ungdomsskolen eller videregående ble det vel å spise pizza eller gå på kino, sammen med en gruppe utvalgte som hun var best venner med. Men jeg fikk ikke en gang kake eller brus, og det var aldri snakk om å invitere noen som helst på besøk. Ikke fikk jeg pizza, eller andre sammenkomster, som tenåring heller. 

Men hvis jeg spurte hvorfor, så fikk jeg stort sett bare himling med øynene til svar. Eller hun sier rett ut at "dette er bortkastede penger!" eller "dette har jeg ikke tid til å holde på med" samtidig som hun selvfølgelig hadde både tid og penger til søsteren min hvert eneste år. Var en drøss med andre ting også. Som voksne har jeg absolutt null og niks kontakt med noen av dem. Men de har tydeligvis ikke særlig "interesse" av å være i kontakt med meg heller.  

Anonymkode: 4bc6b...1e5

Så vondt! ❤️
Dette var jo også veldig konkret og synlig. 

 

Anonymkode: 813ef...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kjente på en del urettferdighet som barn (men hvem gjør ikke det), men der var først som voksen jeg virkelig innså forskjellsbehandlingen. Det var samboeren min som forsiktig påpekte det, og etter hvert innså jeg at det er en av årsakene til at jeg ikke har et nærere forhold til foreldrene eller søskenet mitt. Også som voksne blir vi behandlet forskjellig, dog i litt mindre grad etter at jeg sa ifra.

Det bør nevnes at jeg og søskenet mitt har veldig ulik personlighet og til dels ulike verdier. Jeg har alltid vært "den enkle", ganske konfliktsky på egne vegne (men går i krigen for andre), jeg er opptatt av rettferdighet, og at man skal bidra.

Mitt søsken har alltid vært mye misfornøyd, blir veldig sint og skjeller ut foreldre (spes. moren vår) og meg om hen ikke får viljen sin (selv småting som "feil" is til dessert), opptatt av å karre til seg, gnien, prøver alltid å snike seg unna osv.

Forskjellsbehandlingen i barndommen (og som voksne) ble nok forsterket av personlighetene, og mitt søsken erfarte jo at det fungerte å bli sint og skjelle ut for å få viljen sin. 

Vi kan omgås, men er ikke nære, og kommer aldri, aldri til å bli det.

Anonymkode: 7ad23...d17

Min situasjon har vært noe lignende. Ulike personligheter og de behandlet oss slik det var lettest for dem. Jeg måtte klare meg mye selv og ble nærmest usynlig og søskenet mitt fikk mye av både støtte og beundring. 

Anonymkode: 813ef...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til søsken og foreldre i dag. 
Når forsto du at det virkelig var forskjellsbehandling og ikke bare du selv som var «kravstor»? 

Anonymkode: 813ef...94a

Når det gjenspeiler seg på hvordan mine barn blir "prioritert" versus mine søskens barn.

Anonymkode: ad42d...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 22.41):

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til søsken og foreldre i dag. 
Når forsto du at det virkelig var forskjellsbehandling og ikke bare du selv som var «kravstor»? 

Anonymkode: 813ef...94a

Forholdet til søsken er greit. Forholdet til mor er distansert. Mye fordi hun ikke anerkjenner forskjellsbehandlingen og favoriseringen av de i søskenflokken som var som henne.

Anonymkode: 00d6a...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 22.41):

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til søsken og foreldre i dag. 
Når forsto du at det virkelig var forskjellsbehandling og ikke bare du selv som var «kravstor»? 

Anonymkode: 813ef...94a

Jeg forsto det i tidlig alder. Jeg ønsket meg noe spesifikt ift min store lidenskap, dette fikk jeg aldri for det var for dyrt for mine foreldre. Jeg godtok det helt til min søster fikk en spesialbestilt sak for sin hobby. Da moren vår sa at den kostet 5000 å få laget og tilsendt så forsto jeg det. Fordi det var samme pris som det jeg ønsket meg og om vi hadde kjøpt brukt så kunne mitt ønske gått for halve prisen. Jeg var 12 år her.

Neste gang jeg så det tydelig var da jeg var 21 og hadde betalt for bil og førerkort selv, samlet sum 50 000. Jeg hadde jobbet morgen og kveld døgnet rundt i 3 år. Jeg hadde husleie i tillegg for det var ikke plass til meg hjemme fra ca 17 år gammel. Min 3 år yngre søster fikk førerkort og bil av våre foreldre. Ikke bare det, når første bilen røyk så fikk hun en ny. 

Dette har en av mine foreldre klart å jevne ut med årene, men den andre har helt klart en favoritt. Favoritten fortsetter å få alt. 

Har av mange grunner, blant annet vold fra mor, ingen kontakt med henne i dag. Har ok kontakt med min søster og god kontakt med faren vår.

Anonymkode: ebef0...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tror kanskje jeg var 10 år gammel eller noe. Søsteren min fikk selvfølgelig bursdag hvert år, og inviterte alle jentene i klassen på besøk i løpet av barneskolen. På ungdomsskolen eller videregående ble det vel å spise pizza eller gå på kino, sammen med en gruppe utvalgte som hun var best venner med. Men jeg fikk ikke en gang kake eller brus, og det var aldri snakk om å invitere noen som helst på besøk. Ikke fikk jeg pizza, eller andre sammenkomster, som tenåring heller. 

Men hvis jeg spurte hvorfor, så fikk jeg stort sett bare himling med øynene til svar. Eller hun sier rett ut at "dette er bortkastede penger!" eller "dette har jeg ikke tid til å holde på med" samtidig som hun selvfølgelig hadde både tid og penger til søsteren min hvert eneste år. Var en drøss med andre ting også. Som voksne har jeg absolutt null og niks kontakt med noen av dem. Men de har tydeligvis ikke særlig "interesse" av å være i kontakt med meg heller.  

Anonymkode: 4bc6b...1e5

Deg fikk jeg vondt av❤️🥺 Kan ikke skjønne foreldre som kan gjøre sånt🥺

Anonymkode: 3487e...c92

[AnonymBruker]

Det var egentlig tydelig hver dag.

Søster fikk bestemme middag, fikk klærne hun ønsket seg, fikk alt hun pekte på, fikk ha venner på overnatting, fikk ny tlf hver gang hun ødela sin, fikk klærne hun ville ha, fikk utstyr til hobby og annet som hun ønsket. Vi reiste langt for å få tak i ting hun ønsket seg, men det var aldri motsatt. Hun ble sett, hørt på, var alltid morsom i mors øyne, ble godtatt hele tiden. 

Jeg fikk klær arvet av andre i familien, jeg ble tråkket på jevnlig, utsatt for ydmykelse konstant, ble fortalt at jeg ikke var elsket, ble fortalt at jeg var feit, fikk beskjed om å slanke meg. Så når jeg hadde slanket meg så fikk jeg ikke klær som passet, de var for store fordi moren min nektet å tro på ny str. Jeg gikk ned fra str 40 til 32 i bukser på 6 mnd med hardtrening og lite mat, bestemt av min mor. 

Forskjellsbehandling var så synlig at min søster var med på dette fordi det skapte så mye glede hos vår mor. 

Anonymkode: ebef0...e23

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det var egentlig tydelig hver dag.

Søster fikk bestemme middag, fikk klærne hun ønsket seg, fikk alt hun pekte på, fikk ha venner på overnatting, fikk ny tlf hver gang hun ødela sin, fikk klærne hun ville ha, fikk utstyr til hobby og annet som hun ønsket. Vi reiste langt for å få tak i ting hun ønsket seg, men det var aldri motsatt. Hun ble sett, hørt på, var alltid morsom i mors øyne, ble godtatt hele tiden. 

Jeg fikk klær arvet av andre i familien, jeg ble tråkket på jevnlig, utsatt for ydmykelse konstant, ble fortalt at jeg ikke var elsket, ble fortalt at jeg var feit, fikk beskjed om å slanke meg. Så når jeg hadde slanket meg så fikk jeg ikke klær som passet, de var for store fordi moren min nektet å tro på ny str. Jeg gikk ned fra str 40 til 32 i bukser på 6 mnd med hardtrening og lite mat, bestemt av min mor. 

Forskjellsbehandling var så synlig at min søster var med på dette fordi det skapte så mye glede hos vår mor. 

Anonymkode: ebef0...e23

Dette er jo psykisk vold. Mange vonde historier her, og søskefavorisering må jo sette dype spor. Jeg håper du har det bedre i dag ❤️

Anonymkode: 9ba02...dca

[AnonymBruker]

Det er 5-6 år mellom meg og søsken, hun fikk backing mtp skolevalg, uttallige tusen om ikke titusenvis av kroner på privat helsehjelp pga sykdom som viste seg å Crohns, uttallige hjemreiser, bilen hadde hun beslag på gjennom store deler av vgs, ble kjørt rundt på alle fritidsaktiviteter og til skolen på ungdomstrinnet, kausjonist hjelp til å komme inn på boligmarkedet, betale verksted utgifter til bilen og nye dekk når det kom uforutsette utgifter, barnebarn som blir bedre behandlet enn det jeg selv ble gjort (noe ikke jeg er forbanna eller bitter for i deres retning) og generelt bare at hun har fått viljen sin på alle kanter.

Trudde først at jeg bare innbilte meg det men var en jul at hun skulle hjem hvor jeg var blitt lovet en dessert, den måtte vike pga storesøster måtte ha jul på sine premisser ellers kom hun ikke hjem. Høres kanskje barnslig ut og rart at man reagerer men totalen opp i gjennom årene akkumelete seg opp og jeg var vel blitt rundt 14-15 før jeg skjønte at søster hadde hatt vetorett ovenfor alle meningene mine om hun hadde noen innspill.

Er spesielt en forelder som har vært den store pådriveren for dette så det er kontakt minimum, den andre har forsøkt å utjevne etter beste evne mens forholdet til søster er helt ok. Jeg klandrer ikke hun men en spesifikk ettergivende foreldre som er seg selv lik i dag.

Anonymkode: 96720...6c1

[AnonymBruker]

Min søster ble alltid favorisert. Fikk ny sykkel, nye klær, skiutstyr, reist på ferier, jeg fikk aldri noe. Hun fikk tilogmed 600.000 til å kjøpe seg bolig, jeg ingenting. 
 

Har et godt forhold til søsteren min, tror ikke hun forstår at det har vært sårende. Det er foreldre jeg er skuffet over. 

Anonymkode: f4aad...846

[AnonymBruker]

Min søster ble favorisert og det er jo ikke så rart. Hun var snill, jeg var en trollunge. Klarer meg fint i dag og har et greit forhold til dem alle. Det som er rart, er at det er min søster som er helt hysterisk i forhold til favorisering i dag. 

Jeg har mye mer "slakk", jeg "forskjellsbehandler ungene mine helt åpent," forklarer hvorfor det er sånn og sørger for at summen går opp til slutt, Det er så mange års aldersforskjell mellom dem at det blir naturlig

Eks nr 1 - En liten vimspekopp, god på bunn, men har kostet en del penger. Når han har klart å ta førerkort, vil han få tilbakebetalt av oss. Ingen forpliktelser, ingen handling. Pengene står der, men han får dem ikke til tull

Nr 2. Starter på førerkort nå og vi betaler etter hver gang.. Ingen tull med denne

Anonymkode: f9904...659