Jeg gir opp, hva er vitsen med å bli friskere.

[AnonymBruker]

Har hele livet slitt med klaustrofobi og engstelse, utviklet seg til angst og OCD i 12-13 års alder. OCD'en har jeg en viss kontroll på selv, har klart å bli kvitt katastrofetankene og klart å trigge den gjennom flere år så den plages ikke i lik grad idag. Men jeg har alltid hatt opp og ned perioder generelt. Nå er jeg i en periode jeg er langt nede, og har igjen søkt DPS hjelp for 3 gang. Første gangen i 2020 fikk jeg kognitiv terapi men det gikk dårlig med en gang. Neste to gangene så fikk jeg beskjed om å ta kontakt med kommunen. Hva faen er galt med meg? Jeg har 0 motivasjon, får aldri til en dritt og alt føles håpløst. Er på 4 året med AAP nå, og vil virkelig ikke bli ufør. Føler meg mislykket. Jeg har alltid følt det er noe psykisk galt med meg, det er noe som gjør meg litt annerledes mentalt. Har alltid drevet med maladaptive daydreaming siden jeg var ung. Går rundt å snakker med meg selv hvor jeg later som jeg er med andre mennesker (når jrg er alene altså, ikle blandt folk). Har liksom oppriktige samtaler. Høres jo helt psycho ut å si høyt, men jeg skiller virkelighet og fantasi helt fint altså. Har aldri fortalt noen om dette for det føles så merkelig. Jeg har også konstant indre uro, som jeg demper med niktoin, neglebiting eller multitasking. Angsten har vært litt borte i en del måneder nå faktisk, noe som har vært helt fantastisk. Men jeg har 0 viljestyrke til å få til noe som helst. Skjønner virkelig ikke hva som feiler meg psykisk, og blir jo avvist hver gang.

Har et håpløst forhold som jeg egentlig nærmer meg klar for å forlate. Har ikke så mye gode venner igjen, for kutta ut de som er toxic. Har noen venninner, men hu nærmeste av dem flytta 1t unna.

Så er det jo det fysiske da, det som oppriktig plager meg og som gjør at jeg er på AAP. Kronisk migrene, alltid plagsom/dårlig mage og sliter med dårlig energi siste årene. Kan noen fortelle meg om erfaringer med livet og hva som hjalp dere? Altså hva gjør man når man er så lost? Hadde vært både en lettelse og skam for meg selv om jeg ble ufør, selvom jeg ikke tenker sånn om andre så er det slik jeg tenker om meg selv. Ingen i familien er ufør, kun jeg og 1 bror til som sliter med ting. Han har kraftig ADHD så det er forståelig, men igjen klarer han å jobbe han da.

Migrenen får jeg ikke hjelp for, og jeg har angst for medisiner, og reagerer ofte dårlig i mellomgulvet/magen på medisiner.. føler alt er håpløst. Kan noen fortelle meg at det til slutt går bra?..

Jeg må finne ut hva som feiler magen min for alvor, ingenting kommer på avføringsprøver. Broren min har Ulcerøs Kolitt, men det tror jeg at jeg hadde merket hvis jeg hadde. Har hatt forstoppelse i mange år nå, og sliter med mye magesmerter i mellomgulvet.

Anonymkode: b6ced...9be

[AnonymBruker]

Hvorfor demper du ikke den "indre uroen" med fysisk aktivitet heller? Alt det du gjør med neglebiting, multitasking og nikotin tyder på at kroppen din skriker etter regelmessig bevegelse. Det gjør hodet ditt også. 

Det er slitsomt å lese så mye psykosomatisering som det du holder på med. Og jeg at når som en random som leser dette blir slitsom av deg så må du selv føle at det 100 ganger mer slitsomt å være deg. 

Kom deg ut, bruk kroppen, møt mennesker, kom deg ut av ditt eget hode. Det du holder på med er en langsom visning av kropp og sjel. 

Anonymkode: 72838...7a3

[AnonymBruker]

Les om Adhd og kvinner👍🏼 Jeg har hatt det helt likt som deg og ble et nytt menneske på medisiner.

 

Anonymkode: f42d2...a07

[AnonymBruker]

Høres ut som du har kommet veldig langt. Alt det er din fortjeneste! 💪 

Forstår ikke helt hvorfor dagdrømmingen er negativt? Er ikke noe galt med å snakke med seg selv. Syntes det bare hørtes normalt ut jeg. 

Jeg slet også med OCD og angst fra jeg var veldig liten. I senere tid har jeg bearbeidet en del svikt, følte meg forlatt pga psykisk syk mor som liten. Da følte jeg endelig at det ikke var noe "fundamentalt galt" med meg lenger. 

Anonymkode: 3614e...f4e

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor du bor, men ta kontakt med Hexeberg-klinikken i Sandvika, det er leger og indremedisiner som har lang erfaring med kosthold som behandling for en rekke plager og diagnoser (også migrene og mage/tarmproblemer). Om kroppen er i ubalanse og får feil kosthold for din kropp, så kan det også trigge diverste psykiske problemer - og bli bedre med riktig kosthold for din kropp.

Siden du er i et dårlig forhold vil det nok hjelpe å bli kvitt den belastningen også, så godt du er i ferd med å gjøre noe med det.

Ellers støtter jeg å bruke fysisk aktivitet istedenfor nikotin for å dempe uro.

Siden du går på aap, sjekk ut hvilket tilbud som finnes der du bor av f.eks. Aktiv på Dagtid eller Frisklivsentralen, og se om du kan få tilbud der som aktivitet i aktivitetsplanen din for aap.

❤️ 

Anonymkode: babed...ac1

[AnonymBruker]

Du har mange spørsmål om hva som feiler deg, men du gir jo også svaret. Det er angst. Medisinangst gir deg sannsynligvis vondt i magen når du har tatt medisiner. Migrene (smerte) gir mer angst. Hvis du skal i behandling igjen så prøv for all del å jobbe med redselen din for medisiner. Det tror jeg det er mye å tjene på, for å si det sånn. 

Anonymkode: 6fa06...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har hele livet slitt med klaustrofobi og engstelse, utviklet seg til angst og OCD i 12-13 års alder. OCD'en har jeg en viss kontroll på selv, har klart å bli kvitt katastrofetankene og klart å trigge den gjennom flere år så den plages ikke i lik grad idag. Men jeg har alltid hatt opp og ned perioder generelt. Nå er jeg i en periode jeg er langt nede, og har igjen søkt DPS hjelp for 3 gang. Første gangen i 2020 fikk jeg kognitiv terapi men det gikk dårlig med en gang. Neste to gangene så fikk jeg beskjed om å ta kontakt med kommunen. Hva faen er galt med meg? Jeg har 0 motivasjon, får aldri til en dritt og alt føles håpløst. Er på 4 året med AAP nå, og vil virkelig ikke bli ufør. Føler meg mislykket. Jeg har alltid følt det er noe psykisk galt med meg, det er noe som gjør meg litt annerledes mentalt. Har alltid drevet med maladaptive daydreaming siden jeg var ung. Går rundt å snakker med meg selv hvor jeg later som jeg er med andre mennesker (når jrg er alene altså, ikle blandt folk). Har liksom oppriktige samtaler. Høres jo helt psycho ut å si høyt, men jeg skiller virkelighet og fantasi helt fint altså. Har aldri fortalt noen om dette for det føles så merkelig. Jeg har også konstant indre uro, som jeg demper med niktoin, neglebiting eller multitasking. Angsten har vært litt borte i en del måneder nå faktisk, noe som har vært helt fantastisk. Men jeg har 0 viljestyrke til å få til noe som helst. Skjønner virkelig ikke hva som feiler meg psykisk, og blir jo avvist hver gang.

Har et håpløst forhold som jeg egentlig nærmer meg klar for å forlate. Har ikke så mye gode venner igjen, for kutta ut de som er toxic. Har noen venninner, men hu nærmeste av dem flytta 1t unna.

Så er det jo det fysiske da, det som oppriktig plager meg og som gjør at jeg er på AAP. Kronisk migrene, alltid plagsom/dårlig mage og sliter med dårlig energi siste årene. Kan noen fortelle meg om erfaringer med livet og hva som hjalp dere? Altså hva gjør man når man er så lost? Hadde vært både en lettelse og skam for meg selv om jeg ble ufør, selvom jeg ikke tenker sånn om andre så er det slik jeg tenker om meg selv. Ingen i familien er ufør, kun jeg og 1 bror til som sliter med ting. Han har kraftig ADHD så det er forståelig, men igjen klarer han å jobbe han da.

Migrenen får jeg ikke hjelp for, og jeg har angst for medisiner, og reagerer ofte dårlig i mellomgulvet/magen på medisiner.. føler alt er håpløst. Kan noen fortelle meg at det til slutt går bra?..

Jeg må finne ut hva som feiler magen min for alvor, ingenting kommer på avføringsprøver. Broren min har Ulcerøs Kolitt, men det tror jeg at jeg hadde merket hvis jeg hadde. Har hatt forstoppelse i mange år nå, og sliter med mye magesmerter i mellomgulvet.

Anonymkode: b6ced...9be

Du har jo allerede symptomer på ulceruiøs kolitt, få det sjekket. En venn av meg hadde forstoppelse som eneste symptom.

Jeg var omtrent kronisk forstoppet pga stress i mange år, fermentert mat hjalp meg, dvs sylteagurk, spiste 3-4 skiver om dagen og etter en ukes tid var magen helt fin, men må fortsette å spise noen små porsjoner fermentert hver dag.

Eller vil jeg anbefale yoga, meditasjon, selvhypnose og/eller trening.

Får du dagslys hver dag? Det er utrolig viktig for kroppen, samme med søvn.

Sett deg ned og reflekter over hverdagen din, er de elementære tingene på plass? Da tenker jeg på ting som søvn, kosthold, aktivitet, hvile, sosiale relasjoner?

Prøv å få kontroll på dette først, og aksepter at det tar tid.

Jeg lærte utrolig mye fra youtube, kommet meg fra å knuse inventar flere ganger i uka, isolasjon, fullstendig kaos rundt meg, altså huset, klær, økonomi og slike ting, til å fungere noenlunde greit. Men, jeg er avhengig av å meditere, jevnlig, gjøre noen faste øvelser om morgenen (tibetanske Ruter, tar 15 minutter), få nok søvn og ok mat. 

Er med på en fast aktivitet en gang i uken, trener 3-4 ganger utenom det, har hjulpet meg enormt 

Anonymkode: 93cbb...6c0