Livet verre etter 40, sier mine bekjente

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 22.20):

Overgangsalder,  helseplager , kjip rygg. Mange av de jeg kjenner over 40 klager myr. Er selv 25, og i mitt livsform, jåper å beholde helsen til jeg er oppi åra

Anonymkode: 9e049...db6

Spis sunt, få nok søvn og hold deg i form så skal du se det går fantastisk fint.

Anonymkode: 970f8...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 23.18):

Selv merket jeg også at det å bli over 40 er ganske spesielt. Fint på mange måter men også trist. Trist på den måten at du ser at flere av de som var rundt deg i barndommen og yngre dager har blitt gamle og dør. Dette er noe jeg har merket og tenkt endel på i det siste.

Anonymkode: d0a45...0a2

Ja, jeg blir straks 40 og begge mine foreldre er døende. Det samme gjelder de andre voksne i familien fra samme generasjon (tanter/onkler, fettere og kusiner av foreldrene mine). Kreft og ALS og andre fæle sykdommer har rammet hele gjengen😑Om fem år kommer de garanter alle til å være borte, og det er trist å tenke på.

Anonymkode: 74f31...03a

[AnonymBruker]

Nuvel

Anonymkode: 4c632...3f7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som syter og klager over det, men kjenner godt på det selv nå - jeg blir 47 i år og har merket godt at det siste året spesielt har vært tungt. Sover ekstremt dårlig (alltid slitt med søvn, men nå er det på grensen til det latterlige), generelt mer sliten, vært mye syk (og jeg ble "aldri" syk før), vondt i knær, rygg og hofter, tyngre i pusten, tyngre å trene - og jeg har alltid vært glad i trening og holdt meg i god form. Trener vanligvis 5-6 dager i uken, og særlig jogging har jeg kost meg med - lange løpeturer. Nå merker jeg at det tar mer på kroppen. Synet har plutselig blitt dårlig, og jeg måtte ha lesebriller. Har alltid vært superslank og "stram i fisken", nå føler jeg plutselig at jeg er som en ballong noen langsomt blåser opp...kjenner og ser at både lår, rumpe og mage har blitt større uten at verken kost eller trening er endret. Ser at håret begynner å få grå striper, og jeg ser mer sliten og slapp ut i ansiktet. Jeg merker liksom hvordan hele kroppen sakte forfaller, mens jeg desperat forsøker å holde tritt - det syns jeg er både deprimerende og slitsomt. Jeg kjenner ikke meg selv igjen lengre, og syns det går så fort nedover. Skikkelig deprimerende. Håper jeg snart klarer å venne meg til dette og klarer å trives med meg selv igjen, for dette var tøffere mentalt enn jeg hadde foresett. Tok en blodprøve hos legen for å sjekke om jeg er i førstadiene til overgangsalderen, da han mente at østrogentilskudd kunne være en god hjelp dersom det var det, men tydeligvis ikke - for har ikke hørt noe siden det (og det er flere mnd siden).  Mensen har jeg knapt hatt siden jeg fikk satt inn hormonspiral, så det symptomet kan jeg se vekk fra. Sexlysten er totalt fraværende, og jeg orker ikke tanken på det en gang. Da får man jo dårlig samvittighet overfor mannen, og det er vanskelig å snakke om, at man ikke orker sånt lengre. Jeg elsker jo han fremdeles, men å være intim med ham sånn jeg har det med meg selv nå, er helt utenkelig.

Samtidig er det rart å vite at jeg etter hvert har såpass store barn (20 og 17 år), og at de snart er på vei ut i livet og skal flytte hjemmefra. Jeg føler meg ikke "nødvendig" på samme måte som før, og selv om jeg er glad for at barna klarer seg så fint og også på egen hånd, så er det noe med det. Blir som en liten identitetskrise når man ikke er den mammaen man har vært de siste 20 årene. Livet har løpt litt fra meg føler jeg, og jeg håper snart jeg mentalt klarer å henge med...

Anonymkode: 726fe...907

[Othea]

De beste årene var før jeg begynte på skolen fordi da begynte mobbinga. Etter det har livet kun blitt værre.

[AnonymBruker]

Othea skrev (5 minutter siden):

De beste årene var før jeg begynte på skolen fordi da begynte mobbinga. Etter det har livet kun blitt værre.

Uff. Det høres forferdelig ut. Lyst å gi deg en god klem. 

Anonymkode: 0f0ab...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 22.48):

Etter fylte 40 blir jo livet bare mindre og mindre spennende. Alle gode ting livet har å by på blir bare mer og mer utilgjengelig jo eldre man blir. Etter 40 er det egentlig bare en sakte nedbygning av livet. Bit for bit. 

Anonymkode: 34603...400

Hehe, nei nå må du gi deg. Det er og blir hva man gjør det til. Er så uendelig mye bra med livet over 40, fortsatt mye morsomt å finne på. Hindringene sitter bare i hodet. Slipp dem opp, så ser du kanskje alle mulighetene. Eller du ser dem bit for bit, og det hjelper også;)

Anonymkode: 00f24...b03

[apopo]

Er mer i fred med meg selv. Kroppslig er jo en annen sak. Kanskje jeg kan gjøre noe med det

[AnonymBruker]

apopo skrev (18 minutter siden):

Er mer i fred med meg selv. Kroppslig er jo en annen sak. Kanskje jeg kan gjøre noe med det

Ja, det er når man bikker 40 man begynner å kjenne på det hvis man ikke tar vare på helsa. Men det er ingenting som tilsier at man ikke kan være i sitt livs beste form når man er både 40, 50 og 60 - man må bare jobbe for det. Min mor er i 60-årene, og samtlige av de fysiske plagene hun har nå kunne vært unngått hvis hun begynte å trene jevnlig for 20 år siden.

Anonymkode: 7b3f8...839

[AnonymBruker]

Helsa er ikke verre, den er ca. som i 30-årene. Har ikke lagt på meg, har ikke fått grått hår, har ingen plager i rygg eller knær. Problemet er heller at det sosiale har kollapset. Venner har forsvunnet i karrierer, ekteskap, ungemas og sånne greier, og når man sitter her singel og barnløs, blir det mer alenetid enn jeg har lyst til.  Disse tingene virker jo også stadig mindre oppnåelige for min egen del, ettersom årene går. Prøver meg litt mer frivillig arbeid, men alle jeg møter der lever jo også sine egne liv, så blir mer som kolleger enn venner.

Anonymkode: b8dcd...841

[AnonymBruker]

Tja. Man blir fortere sliten og må reparere kroppen mer, men har som regel bedre råd, mer erfaring og mer innsikt. Noen ting er objektivt slitsomt og trist, som at foreldre og andre i generasjonen over dør. Men folk lever jo ulike liv, uansett. Jeg er ikke lik alle på min alder. 

Anonymkode: 9714e...d1e

[AnonymBruker]

Jeg har bikket 50 og trives veldig godt med hvordan jeg har det nå. Jeg er i bedre form enn da jeg var rundt 40, og har bedre økonomi. Jeg er også alene, og trenger ikke å forholde meg til andres vaner, humør eller døgnrytme. Har det faktisk helt supert. 😃

 

Anonymkode: 9eea9...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har bikket 50 og trives veldig godt med hvordan jeg har det nå. Jeg er i bedre form enn da jeg var rundt 40, og har bedre økonomi. Jeg er også alene, og trenger ikke å forholde meg til andres vaner, humør eller døgnrytme. Har det faktisk helt supert. 😃

 

Anonymkode: 9eea9...923

Men hva gjør du på fritiden? Jeg kjeder vettet av meg…

Anonymkode: 7b3f8...839

[AnonymBruker]

Jeg som er i 40-årene trives godt med livet mitt. Givende jobb, har interessante hobbier, kjæreste, er frivillig, har dyr, er med familie  og venner, skulle gjerne vært mer med venner som har barn men. Har reist mye de siste åra, nå holder tar jeg videreutdanning. 

Anonymkode: 9714e...d1e

[AnonymBruker]

Alle aldersperioder i livet har negative og positive sider. Gråt mye i 20-30årene, så enkelte ting har blitt mye bedre. Man må uansett jobbe hele livet for å ha det bra, være sin egen lykkesmed også i tunge tider. 

Anonymkode: 6c997...e3d

[AnonymBruker]

Masse frihet, store barn(fikk barn tidlig), god økonomi, er der jeg vil være karrieremessig. Fortsatt ved god helse! Synes livet er mye mer chill enn for 10 år siden😊

Anonymkode: d38d5...f3a

[AnonymBruker]

Jeg fikk helseplager begynnelsen av 20 årene i form av revmatisme.

Hadde mye gøy i 20-30 årene.

Men livet syntes jeg fortsatt er veldig bra. Trenger ikke å slutte å ha det gøy selv om man blir eldre. 

 

Anonymkode: d1d26...d96

[AnonymBruker]

Jeg står på randen av 40 med barn nr 2 like rundt hjørnet. Har ikke tid til å tenke livet er dritt bare fordi jeg går over i 40-årene. Er egentlig mest sjokkert over hvor fort tiden har gått etter 18 år. Spesielt fra fylte 30. Tiden raser avgårde og jeg føler meg virkelig ikke som 40. Verken når det kommer til det mentale eller utseendemessig. Helsemessig føler jeg meg veldig redusert men det er pga graviditeten. Gleder meg til å bli ferdig med fødsel og begynne å finne tilbake til meg selv igjen. Jeg har det veldig fint og gleder meg til barn nr 2 kommer og familien er komplett. Jeg storkoser meg som småbarnsmamma og har virkelig reist og rast fra meg til jeg var over 35. Så ikke hatt noe savn. Nå er det bare koselig å leve for noen andre.

Anonymkode: d019b...33d

[AnonymBruker]

Ikke alle har god helse og "alt på stell" selv om en er over 40. Selv er jeg 43 år og ufør pga kronisk sykdom, i tillegg har ett av mine barn spesielle behov og vil alltid trenge tilsyn og hjelp. Alder henger ikke alltid sammen med helse og livssituasjon. Har fortsatt ett bra liv selv om alt ikke er etter boka😊

Anonymkode: 2da42...961

[AnonymBruker]

Livet blir bedre etter 40!

Men helsa har blitt merkbart verre da 😅. Vonde knær og vond rygg som låser seg med jevne mellomrom. Sår gror saktere og blåmerker varer lengre. Oftere stiv i nakken, og ting begynner å henge mer 😅

Men likevel, den mentale helsa er bedre enn den noen gang har vært, og livet er fint! 

Anonymkode: 44c4a...b1d