Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Eller alvorlig sykdom som kreft. 

Vi går i parterapi, og føler noen ganger det hjelper. Likevel føler jeg meg svært fanget i forholdet stort sett. 

Det var jo ikke sånn forhold jeg skulle være i. 

Begynner å tvile på at andre føler seg lykkelig i sine forhold og egentlig er like fanget som meg. Sier de er glad i samboeren sin for å overtale seg selv om at de er lykkelige. 

Anonymkode: be721...5a4

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du høres deprimert ut.

Anonymkode: c1974...335

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller alvorlig sykdom som kreft. 

Vi går i parterapi, og føler noen ganger det hjelper. Likevel føler jeg meg svært fanget i forholdet stort sett. 

Det var jo ikke sånn forhold jeg skulle være i. 

Begynner å tvile på at andre føler seg lykkelig i sine forhold og egentlig er like fanget som meg. Sier de er glad i samboeren sin for å overtale seg selv om at de er lykkelige. 

Anonymkode: be721...5a4

Sånn gikk jeg og tenkte et par år og , håpte på han skulle dø i en ulykke , alvorlig sykdom . Men så innhentet fornuften meg, jeg innsåg at ingenting skjer av seg selv . Jeg pakket  tingene mine og dro fra han , å har ikke angret ETT sekund ❤️

Endret av NiceOrNothing
  • Liker 9
  • Nyttig 5
Skrevet

Jøss. Det var mørke tanker. 

Hvorfor sier du at du er "fanget"? Du har all verdens handlingsrom, og du styrer helt selv hva du vil. Mulig du må gi slipp på enkelte ting og tang for å få en ny hverdag til, men du kan jo ikke gå slik som dette og tenke det du gjør. Kan ikke skjønne at det er noe vei tilbake i forholdet slik dette har endt, så gjør alt du kan for å komme deg ut derifra. Og så får du starte på helbredelsesprosessen for deg selv. Du lykkes nok mye bedre alene enn sammen med han. Lykke til :) 

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde mørke tanker i forholdet med min eksmann, men han hadde kjørt meg så ned psykisk at jeg håpte jeg selv ville dø av sykdom eller ulykke..

Jeg startet i samtaler med psykolog, fikk bygget meg opp litt og flyttet. 

Beste jeg har gjort. Jeg måtte bare forstå at jeg kunne klare meg selv og stå på egne ben. 

Jeg måtte lære meg å stå i ubehaget. Puste med magen og ikke gi etter når eksen var såret eller sur pga mine valg. 

 

Anonymkode: 8ea26...eb4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg kjenner også på det!

Men etter mange år ved å bli dårlig behandlet så er det ikke rart man får slike tanker. 

 

  • Liker 2
Skrevet

jeg hadde også slike tanker om min ex. 

han var en helt forferdelig mann.  det var mye vold i hjemmet vårt. jeg så rett og slett ingen annen vei ut enn at han forsvant- 

men en dag gikk jeg og så meg aldri tilbake.

 

nå er jeg lykkelig og trygg.  kanskje du skulle prøve terapi alene ? jobbe deg sterk nok til å gå ? 

du kan ikke leve i dette mørket. uansett hvorfor du føler det på denne måten så er det ikke sånn det skal være. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Typisk depresjon. Man klarer ikke skjønne at andre er genuint lykkelige, og trur de bare faker det for å fremstå perfekt.

Anonymkode: 25f1b...0ac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde det slik som deg, og fikk aldri ut fingeren for å flytte ut for å bli særboer eller gjøre det slutt.

Så fikk han plutselig uhelbredelig kreftdiagnose og døde fra meg-det gikk troll i ord og her sitter jeg igjen helt alene med verdens dårligste samvittighet.

Anonymkode: 3f3ab...bfe

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Eller alvorlig sykdom som kreft. 

Vi går i parterapi, og føler noen ganger det hjelper. Likevel føler jeg meg svært fanget i forholdet stort sett. 

Det var jo ikke sånn forhold jeg skulle være i. 

Begynner å tvile på at andre føler seg lykkelig i sine forhold og egentlig er like fanget som meg. Sier de er glad i samboeren sin for å overtale seg selv om at de er lykkelige. 

Anonymkode: be721...5a4

Pakk kofferten og dra i dag. Tiden du lider deg gjennom nå får du aldri tilbake. Minst halvparten av de jeg kjenner og omgås hadde hatt det bedre om de gikk fra hverandre.

En ren epedemi av dårskap egentlig. Kommer garantert et skred av oppløste ekteskap og samboerforhold framover.

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde det slik som deg, og fikk aldri ut fingeren for å flytte ut for å bli særboer eller gjøre det slutt.

Så fikk han plutselig uhelbredelig kreftdiagnose og døde fra meg-det gikk troll i ord og her sitter jeg igjen helt alene med verdens dårligste samvittighet.

Anonymkode: 3f3ab...bfe

Hva har du dårlig samvittiget for?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

TS, disse tankene du har er nok vanlige hos de som går fra sin partner. Ikke mennesker som er i forhold… det er ganske sykt å ønske andre sykdom og død. Da er det på tide å avslutte forholdet.

Anonymkode: f1cf8...fd2

AnonymBruker
Skrevet

Hva får deg til å bli i forholdet når du ønsker han død?

Anonymkode: 9cfa7...d98

AnonymBruker
Skrevet

Misliker du partneren din generelt? Da bør du ikke være i dette forholdet. Man velger seg en partner hvor dere elsker og respekterer hverandre og hvor der ikke er vold.

Anonymkode: 52bd9...342

AnonymBruker
Skrevet

Bare gjør det slutt. Nå har du forsøkt. Det funker ikke, du er ikke lykkelig, og du har mistet håpet på at du kan bli lykkelig i dette forholdet. 

Anonymkode: 7136a...3e6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Typisk depresjon. Man klarer ikke skjønne at andre er genuint lykkelige, og trur de bare faker det for å fremstå perfekt.

Anonymkode: 25f1b...0ac

Jeg hadde slike tanker jeg å. Og jeg var dyp deprimert. Hadde ikke noe med mannen min å gjøre. Men bare livet var tungt. Jeg har heldigvis fått hjelp. Og han var i en alvorlig ulykke som fikk meg også til å våkne. Jeg elsker mannen av hele mitt hjerte. Også vår familie. Jeg måtte bare jobbe med å komme meg ut av depresjonen. Og det er vanskelig. Fortsatt ikke  helt frisk. Men jobber med det. Rart at hele verden blir så mørk når man er deprimert. 

Anonymkode: 4a6cf...2d5

AnonymBruker
Skrevet

La han finne noen bedre 

Anonymkode: 469a5...cff

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde det slik som deg, og fikk aldri ut fingeren for å flytte ut for å bli særboer eller gjøre det slutt.

Så fikk han plutselig uhelbredelig kreftdiagnose og døde fra meg-det gikk troll i ord og her sitter jeg igjen helt alene med verdens dårligste samvittighet.

Anonymkode: 3f3ab...bfe

Du svarte meg ikke så jeg vil bare si dette:

Han burde dødd med dårlig samvittighet for det han gjorde mot deg.

Ingen blir er bedre menneske eller får gjerningene sine ugjort ved å dø. (Selv om det kan høres sånn ut under begravelser)

Synes du skal legge bort den dårlige samvittigheten i dag jeg.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva vil gjøre at du vil føle deg mindre fanget?

Anonymkode: 3b480...a44

AnonymBruker
Skrevet

Dette gjør jeg og, ante ikke at det betydde at jeg ville ut av forholdet :( 

Anonymkode: 4c580...89d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...