Mannen er konstant grinete - jeg vurderer skilsmisse

[AnonymBruker]

Jeg er så lei nå. Mannen er i perioder grinete konstant. Prater nesten ikke, sier nei uansett hva man foreslår å finne på, sur på alt og alle. 
Jeg føler meg til tider overvåket. Er jeg bittelitt sein fra jobb, så kommenteres det, bruker jeg for lang tid på butikken kommenteres det, snakker jeg med en annen mann (kollega, tidligere bekjent etc), så kommenteres det. Pisslei av å måtte forsvare meg i ett og alt uten at det er grunn for det. 
Jeg veier mine ord når jeg sier noe for at ingenting skal kunne misforstås. 
 

Jeg har lyst på frihet til å kunne jobbe lengre en dag for å bli ferdig med ting, reise på tur, syden etc. uten at det skal antydes at man har en annen agenda. Frihet til å kunne stå tidlig opp på en lørdags morgen uten at noen skal forvente sex og bli sur om man står opp. Jeg er bare lei! 

Måtte bare få en liten utblåsning…

 

Anonymkode: 3784b...7f8

[AnonymBruker]

Si det til han. Kommuniser. Da gir du han en mulighet til å endre seg. Gå i parterapi hvis du virkelig ønsker å prøve, før du evt. går. Høres ut som et kjipt liv.

Anonymkode: a6180...0ee

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. Ikke kast bort flere år av ditt liv. 

Dette er personligheten hans. Parterapi, trusler om brudd... da skjerper han seg mulig en periode. Men så kan jeg love deg at det er rett tilbake. 

Jeg kan også love deg at slike negative sider blir verre og verre med alderen. Parallelt med at det for deg blir normalen i større og større grad. Og du går enda mer på nåler, og tror det er du som gjør noe feil. 

Anonymkode: cf9f5...333

[AnonymBruker]

Og følte for å fortsette;

Jeg hadde definitivt bare jobbet overtid, dratt til syden, snakket med kollegaer, og bedt han ta seg en bolle hvis han hadde meninger om det. 

Hvorfor tilpasser du deg? 

Anonymkode: cf9f5...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Og følte for å fortsette;

Jeg hadde definitivt bare jobbet overtid, dratt til syden, snakket med kollegaer, og bedt han ta seg en bolle hvis han hadde meninger om det. 

Hvorfor tilpasser du deg? 

Anonymkode: cf9f5...333

Ja, enig i dette. Ikke tilpass deg, jeg har også gjort dette. Men jo mer du tilpasser deg, jo mer forventer han at du "lyder ordre". 

Anonymkode: 63700...7a2

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du stå opp for det selv og si klart i fra? 
Hvordan skal du få en forandring hvis du ikke  sier hva du mener og hva du trenger og samtidig mene det og være standhaftig i det?   

Anonymkode: e77ca...b0b

[AnonymBruker]

Høres ut som terror. Ingen orker vel å leve sånn? 
Gi ham et ultimatum og hold fast på at du går hvis han ikke tar seg kraftig sammen!!

Anonymkode: 235a2...562

[Snabeltann]

Har dere barn? Hvis ikke, lev ditt liv - så får han velge om han vil være med i det - men da på begges premisser.