Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Har vært gjennom en beintøff periode etter en MA for 5 uker side i uke 10. Har ikke levd, bare eksistert. Har hatt lite tid til annet enn jobb, samt å prøve å komme meg på bena igjen. For 2 dager siden inviterte samboeren meg med ut på konsert i dag. I en kirke midt i byen med nydelig og rolig musikk. Jeg orker egentlig ikke gå ut eller møte nye mennesker nå, men blir kjempe glad for invitasjonen, og gledet meg masse til å gå på "date" med samboeren min. Et etterlengtet avbrekk i en ellers mørk tilværelse. Selvsagt fikk jeg mensen i natt, og har kun sovet 3 timer. Trøtt, svimmel og vondt magen, men jeg ville ut på konsert med kjæresten likevel. Gledet meg til å sitte tett inntil han og bare være oss to.

Så ringer han meg nå på vei hjem fra jobb, og lurer på om vi kan dra inn tidligere for å møte en kompis av han før konserten. Kompisen skulle visst også være med på konserten.... I utgangspunktet hyggelig det, men ikke nå etter omstendighetene. Jeg hadde ikke takket ja til å være med dersom jeg visste at kompisen også skulle være med. Dette er en kompis jeg ikke kjenner eller har møtt, og jeg er ikke i form til å møte noen for første gang nå og "ta meg sammen". Jeg vil bare ha kvalitetstid med kjæresten min.

Han blir sur og mener jeg overreagerer, og at det "jo er super hyggelig å dra alle sammen" 😕 

Igjen, jeg liker til vanlig å møte nye mennesker og være sosial, men det er ikke dette jeg trengte i dag 😞 Overreagerer jeg?

Anonymkode: e942a...a94

[AnonymBruker]

Under normale omstendigheter, ville jeg nok sagt at du overreagerer ja, men dette er ikke normale omstendigheter. Unødvendig av han å be deg om å ta deg sammen, tenker dere bør ha en samtale om dette, når følelsene har roet seg, så du kan forklare ditt ståsted og følelsene du har rundt situasjonen. 

Anonymkode: ed82f...f44

[AnonymBruker]

Jeg syns du overreagerer. Men jeg er ikke deg

Anonymkode: 35886...128

[AnonymBruker]

Ja dette er å lage drama!! Noe vi mannfolk er allergisk mot! Hadde aldri sett på dette som ett problem, bare kjekt å være flere og bli kjent med kompisen til samboer tenker nå jeg!

Anonymkode: 12769...80b

[AnonymBruker]

5 uker siden. I min verden overreagerer du, ja. Men folk er forskjellige.

Anonymkode: d6a7f...32d

[AnonymBruker]

Jeg synes du overdriver hvis jeg skal være helt ærlig.

Anonymkode: 2d219...2c1

[svartkatt]

Vet samboeren din om det som skjedde? Lurer for det virker ikke som dere har så god kommunikasjon..

[AnonymBruker]

Jeg har vært ufric barnløse og vet hvor vondt det er.. Er også introvert så nye folk er ikke alltid like gøy. 

Allikevel ville jeg nok gjort det beste ut av dette. Eventuelt kommet litt senere til kafeen 

Anonymkode: dab5f...b0c

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (Akkurat nå):

Vet samboeren din om det som skjedde? Lurer for det virker ikke som dere har så god kommunikasjon..

Han er samboeren min, og har vært med på alle IVF-rundene som endelig førte til en graviditet. Han var også der da jeg fødte barnet på badegulvet. 

Anonymkode: e942a...a94

[AnonymBruker]

Jeg personlig synes du overreagerer, dere er jo ikke alene på denne konserten uansett om kompisen skal eller ei, og dere kan treffe på andre kjente dere ikke visste om på forhånd..

jeg har også vært igjennom ivf og vet hvor hardt det er..  Bare du kan svare for dine følelser, orker ikke du så er det greit, det er dine følelser og ikke våre som gjelder

Anonymkode: 30b6a...c5b

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer. 

Og jeg har både vært gjennom runder med IVF, mistet mor, kjæledyr, og mer. Så jeg vet hvor lett man føler på at mannen er en ufølsom idiot når man er langt nede i egen sorg. Da har jeg lært å gå i meg selv, og se hans side av saken. Hvor krevende det er å være med en partner som er i en livskrise, og hvor umulig det er å være tankeleser, og trå helt rett. 

Så i stedet for å være sur og såret tar jeg dialogen, forklarer hva jeg føler, hva jeg tenkte, og så snakker vi om hvorfor det ble et forventningsgap. 

For jeg vet jo hvor utrolig glad han er i meg, og at det siste han vil er å såre meg. At ingenting er gjort med vond vilje. 

Anonymkode: 6150d...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg personlig synes du overreagerer, dere er jo ikke alene på denne konserten uansett om kompisen skal eller ei, og dere kan treffe på andre kjente dere ikke visste om på forhånd..

jeg har også vært igjennom ivf og vet hvor hardt det er..  Bare du kan svare for dine følelser, orker ikke du så er det greit, det er dine følelser og ikke våre som gjelder

Anonymkode: 30b6a...c5b

TS her. Jeg synes det er en forskjell på om man tilfeldigvis møter noen kjente der. Da kan en si hei og slå av en kort prat. Nå blir vi jo 3 stykker som går sammen til en konsert og er sammen både før og etter. Det blir ikke den alenetiden med kjæresten jeg sårt trenger nå.

Anonymkode: e942a...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Jeg synes det er en forskjell på om man tilfeldigvis møter noen kjente der. Da kan en si hei og slå av en kort prat. Nå blir vi jo 3 stykker som går sammen til en konsert og er sammen både før og etter. Det blir ikke den alenetiden med kjæresten jeg sårt trenger nå.

Anonymkode: e942a...a94

Jeg forstår deg godt jeg ❤️ jeg er introvert og høysensitiv og kunne nok funnet på å reagert på samme måte selv u der normale omstendigheter. Det krever overskudd å skulle møte nye folk og vise en postitivt side av seg selv. 

Når det er sagt så skjønner jeg jo at samboeren din kanskje synes du overreagerer dersom du vanligvis er en person som ville tatt dette på strak arm, og han i tillegg kanskje ikke helt forstår hvordan du påvirkes av denne sorgen.

Håper dere klarer å snakke om det på en god måte 🥰

Anonymkode: 5501f...a81

[AnonymBruker]

Syntes du overreagerer kraftig. MA i uke 10 er veldig vanlig. Man vet veldig godt at mye kan skje før uke 12, etter også. Det er såklart trist men, det er en realitet man må forberede seg på og forholde seg til når man planlegger barn. Mange mister både to og fem ganger før de får en velskapt baby. Selv hadde jeg en MA i uke 16. Og jeg brukte ikke i nærheten av 5 uker på å komme meg over det. Vi er så klart alle forskjellige men å ikke ha kommet seg igjen 5 uker etter en såpas kort graviditet er ikke vanlig. Det er nesten en hån mot de som har mistet etter halvgått + svangerskap. Du burde få hjelp før du setter deg fast i et spor du ikke kommer ut av. Husk at dette har kvinner opplevd lenge før deg og kommer til å oppleve lenge etter deg. Det er ikke din feil at det har skjedd. Du har ikke mistet en baby. Kroppen din har frastøtt et foster som i utgangspunktet ikke var levedyktig uansett. Prøv å tenk på det. 

Anonymkode: b0107...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syntes du overreagerer kraftig. MA i uke 10 er veldig vanlig. Man vet veldig godt at mye kan skje før uke 12, etter også. Det er såklart trist men, det er en realitet man må forberede seg på og forholde seg til når man planlegger barn. Mange mister både to og fem ganger før de får en velskapt baby. Selv hadde jeg en MA i uke 16. Og jeg brukte ikke i nærheten av 5 uker på å komme meg over det. Vi er så klart alle forskjellige men å ikke ha kommet seg igjen 5 uker etter en såpas kort graviditet er ikke vanlig. Det er nesten en hån mot de som har mistet etter halvgått + svangerskap. Du burde få hjelp før du setter deg fast i et spor du ikke kommer ut av. Husk at dette har kvinner opplevd lenge før deg og kommer til å oppleve lenge etter deg. Det er ikke din feil at det har skjedd. Du har ikke mistet en baby. Kroppen din har frastøtt et foster som i utgangspunktet ikke var levedyktig uansett. Prøv å tenk på det. 

Anonymkode: b0107...bd2

Folk er tydeligvis veldig forskjellige.

Jo jeg mistet et lite barn. Dette var ikke en celleklump, men en liten skapning med hender og ben. Jeg har hatt 4 spontanaborter før uke 6, og det var noe helt annet selv om det også var vondt. Vi har prøvd på å få dette barnet i 7 år. Når man endelig er blitt gravid etter 11 beintøffe IVF forsøk, og får se et bankende hjerte 4 ganger på UL, for så å miste det i uke 10, ja da tar det MYE mer lenger enn 5 uker å bearbeide sorgen. Tro meg. Jeg vil alltid ha et barn for lite.  Og det er ikke alltid en mister fordi "fosteret uansett ikke var levedyktig". Vi testet barnet vårt for genfeil etc pga min alder og at jeg har mistet flere ganger, og ingen ting ble funnet. Hjertet stoppet av ukjente grunner bare opp.  

Det er aldri et hån å sørge over å ha mistet et barn, uansett hvor langt en er kommet i svangerskapet. Det er uansett et liv som aldri fikk vokse opp. 

Anonymkode: e942a...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Folk er tydeligvis veldig forskjellige.

Jo jeg mistet et lite barn. Dette var ikke en celleklump, men en liten skapning med hender og ben. Jeg har hatt 4 spontanaborter før uke 6, og det var noe helt annet selv om det også var vondt. Vi har prøvd på å få dette barnet i 7 år. Når man endelig er blitt gravid etter 11 beintøffe IVF forsøk, og får se et bankende hjerte 4 ganger på UL, for så å miste det i uke 10, ja da tar det MYE mer lenger enn 5 uker å bearbeide sorgen. Tro meg. Jeg vil alltid ha et barn for lite.  Og det er ikke alltid en mister fordi "fosteret uansett ikke var levedyktig". Vi testet barnet vårt for genfeil etc pga min alder og at jeg har mistet flere ganger, og ingen ting ble funnet. Hjertet stoppet av ukjente grunner bare opp.  

Det er aldri et hån å sørge over å ha mistet et barn, uansett hvor langt en er kommet i svangerskapet. Det er uansett et liv som aldri fikk vokse opp. 

Anonymkode: e942a...a94

Er dette nivået du har falt til når det gjelder trolling? Virkelig, skaff deg et liv. 

Ingen lar noen fortsette med 11 forsøk, etter 7 år. Ingen. Det er veldig alvorlig sett mot kravene i bioteknolgiloven. 

Det går ikke an å teste for genfeil på den måten. Ikke en gang de mest avanserte klinikkene internasjonalt klarer det, det finnes tusenvis av forhold som ikke kan påvises knyttet til gener som er avgjørende for utviklingen de første ukene. 

Dette er patetisk av deg. 

Anonymkode: 6150d...66e

[AnonymBruker]

Ble veldig som du skulle legge på.. Bankende hjerte, barnet ble født på baderomsgulvet, 11 forsøk, x-antall ditt og datt..

Slik går det alltid når en kvinne ikke får stående applaus, støtte og sympati for den situasjonen hun er i.

Alt jeg venter på nå er at han har vært "voldelig".

Anonymkode: 0f595...8e8

[AnonymBruker]

Jeg ville reagert om dama gjorde dette. Får jeg invitasjon til å gjøre noe gøy ute av henne, så tar jeg det som at det er en date for to, med mindre hun gir beskjed om at flere blir med, og da er det skuffende å få vite dette rett før.

Det er for meg stor forskjell på å takke ja til en date, og å takke ja til å møte flere, for at jeg har lyst på date betyr ikke at jeg nødvendigvis ønsker å møte flere folk. Så å få vite dette før jeg takker ja, det forventer jeg av henne, og såppas forstår hun også heldigvis 

Anonymkode: d8643...e8b

[Mousj]

Ja, du overreagerer, og er litt navlebeskuende.veldig trist med foster, men  Alle kan ikke gå på tå hev i all evighet og du kan jo prøve å snu litt på det. Samboer har også mistet, og kan ha behov for å treffe mennesker som ikke bare går rundt og er triste. Av og til må man se de rundt seg også, og det signalet fikk du siden han synes det er kjipt at du skulle sette deg i mot at en venn skulle være med. Nå er han i enda en vanskelig situasjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja dette er å lage drama!! Noe vi mannfolk er allergisk mot! Hadde aldri sett på dette som ett problem, bare kjekt å være flere og bli kjent med kompisen til samboer tenker nå jeg!

Anonymkode: 12769...80b

Du har tydeligvis aldri mistet et barn du har båret på, eller hatt sterke mensenplager. Menn kan ikke forstå dette. Så kjæresten hennes ser det kun fra sitt synspunkt. Dette er ikke å lage drama. 

Anonymkode: 3d94f...930