Kresen 7-åring - Hvordan løser du/dere det?

[AnonymBruker]

Jeg er "bonusmor" til 3 barn (vært det ett drøyt år, med barna annenhver uke hos oss), hvorav yngstemann, en jente på 7 er FRYKTELIG kresen i matveien. Hun vil ikke ha saus, ikke ha brød, ikke ha pizza... listen er laaang! Noe jeg føler at går utover resten av familien (hun har 2 eldre søsken som spiser det meste) ved at det enten blir begrenset hva vi kan ha til middag, eller oss voksne, at vi må lage 2 middager. Noe som i mine øyne er helt unødvendig. Men jeg føler at vi kan ikke gang på gang kan la henne spise kun f eks ris, kun poteter, kun pasta etc. Hun trenger jo næring. I tillegg til at hun pga relativt usunt kosthold er litt smålubben, noe jeg vet hvertfall far er veldig bevisst på at hun er.

Jeg har ikke lyst til å komme inn som "stemor fra helvete" å si som min mor sa, at her spiser vi det som er på bordet, punktum. Ingen spesialmat lages. Derimot er det kanskje det jeg tenker er riktig? Men jeg føler jeg vil tråkke litt mer forsiktig som "stemor" enn hva mamma og pappa kan gjøre.

Denne jenta går fullstendig i vranglås når barnefar har forsøkt å si akkurat det, at hun MÅ spise hvertfall LITT av alt.  Og det er greit når han er der, han er faren hennes, men i blant er jeg alene med barna, og da er jeg usikker på hvordan jeg bør takle det på best mulig måte uten at 7-åringen legger meg for hat som "stemor fra helvete" (vi har ett veldig godt forhold i dag), eller at jeg fortsetter å skjemme henne bort og gjøre det ennå verre for alle. Og jeg vil ikke servere pannekaker, pølser eller taco hver gang jeg har middag med dem alene, det er for ofte. De eldste vil gjerne ha kjøtt, grønnsaker, poteter, fisk, pizza, gryterett.... Mao normalt norsk kosthold.

SÅ, mitt spørsmål er rett og slett, hvordan løser dere andre med kresne barn hverdagen? Må de spise det som er til middag? Lager dere egne retter til dette barnet? Lar dere de spise det de vil av maten og evt bare det, selv om det gir lite næring? Jeg synes jo det er synd om de 2 eldste aldri kan få pasta med kjøttsaus, fordi hun kun vil ha tørr kjøttdeig, at vi aldri kan ha pizza, lasagne eller gryteretter til middag.. Eller at vi voksne skal stå å lage 2 middagsretter, noe som jeg også vil tenke underbygger hennes særhet ved at hun får spesialbehandling?

Anonymkode: 7726c...5e4

[AnonymBruker]

Min stedatter på snart 12 er også veldig kresen☺️ 
Kjøtt er en utfordring om det ikke er nuggets, hamburger, karbonadedeig og pølser. Spiser potet, ris og pasta. 
Grønnsaker har jeg alltid noe av det hun liker. Salat har jeg tatt i forskjellige boller litt sånn man gjør til taco. For da ser jeg at hun forsyner seg😀 

Pålegg spiser hun syltetøy og brunost😳

Pappaen og jeg er opptatt av å spise sunt og næringsrik mat. 
Vi lager kun en middag. 

 

Anonymkode: 09a24...540

[AnonymBruker]

Selvsagt KN man Spise bare tilbehør .Å tvinge til å smake eller lage masse styr vil ikke bedre situasjonen . Vi har alltid noe vi vet barnet spiser pp bordet , Om det er tibrhør( grønnnsaker , pasta ) eller hovedretten spiller ingen rolle

 

Anonymkode: be700...faf

[AnonymBruker]

Å kjøttsaus nan man ta på etterpå , ikkr komplisert i det hele tatt 

Anonymkode: be700...faf

[Kristin70]

Min datter var også veldig kresen da hun var 7. For å få henne til å spise grønnsaker fikk hun selv velge grønnsaker, så det ble mye rå gulrot og tomat, hun slapp å spise det vi andre spiste for det ble bare bråk. I tillegg til selvvalgte grønnsaker var det vanligvis en ting hun likte på bordet eks kjøttkaker eller potetmos. Ja, det begrenset oss i en periode, men vi fikk hyggelige måltider og samlet sett ble kostholdet hennes relativt sunt. 

[AnonymBruker]

Har en kresen 7 åring ja, han var værre før, men prøver seg fortsatt. 

Jeg serverer en middag. vanligvis noe med pasta, poteter eller grønnsaker som tilbehør, og en type kjøtt eller fisk. 

Han får en porsjon med det vi har, når han har spist opp det, kan han få pasta eller det han har lyst til å spise mest av.

Vil han spise kun pastaen, så er det opp til han, men han får ikke stappe seg mett på kun pasta. Da er det den porsjonen han får med pasta. Blir han ikke mett, så får han vente til kvelds.

Skal sies at jeg lager mat jeg tenker alle bør like. Type kyllingfilet uten sterkt krydder, strimlet kylling eller svin med krydder i wok, stekt eller kokt sei og torsk, fiskeboller, fiskekaker, fiskepinner og lignende.

Lager jeg kruttsterk tikka masala og slik mat som nødvendigvis ikke alle liker, så får han et alternativ han liker. 

Tvinger han altså ikke til hverken å spise eller å smake på noe han absolutt ikke vil, men gir han heller ikke muligheten til å stappe seg mett på det jeg anser som vomfyll. 

Blir bedre og bedre på å smake på ting, og spise alt på eget initiativ.

Anonymkode: 21d23...14b

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er "bonusmor" til 3 barn (vært det ett drøyt år, med barna annenhver uke hos oss), hvorav yngstemann, en jente på 7 er FRYKTELIG kresen i matveien. Hun vil ikke ha saus, ikke ha brød, ikke ha pizza... listen er laaang! Noe jeg føler at går utover resten av familien (hun har 2 eldre søsken som spiser det meste) ved at det enten blir begrenset hva vi kan ha til middag, eller oss voksne, at vi må lage 2 middager. Noe som i mine øyne er helt unødvendig. Men jeg føler at vi kan ikke gang på gang kan la henne spise kun f eks ris, kun poteter, kun pasta etc. Hun trenger jo næring. I tillegg til at hun pga relativt usunt kosthold er litt smålubben, noe jeg vet hvertfall far er veldig bevisst på at hun er.

Jeg har ikke lyst til å komme inn som "stemor fra helvete" å si som min mor sa, at her spiser vi det som er på bordet, punktum. Ingen spesialmat lages. Derimot er det kanskje det jeg tenker er riktig? Men jeg føler jeg vil tråkke litt mer forsiktig som "stemor" enn hva mamma og pappa kan gjøre.

Denne jenta går fullstendig i vranglås når barnefar har forsøkt å si akkurat det, at hun MÅ spise hvertfall LITT av alt.  Og det er greit når han er der, han er faren hennes, men i blant er jeg alene med barna, og da er jeg usikker på hvordan jeg bør takle det på best mulig måte uten at 7-åringen legger meg for hat som "stemor fra helvete" (vi har ett veldig godt forhold i dag), eller at jeg fortsetter å skjemme henne bort og gjøre det ennå verre for alle. Og jeg vil ikke servere pannekaker, pølser eller taco hver gang jeg har middag med dem alene, det er for ofte. De eldste vil gjerne ha kjøtt, grønnsaker, poteter, fisk, pizza, gryterett.... Mao normalt norsk kosthold.

SÅ, mitt spørsmål er rett og slett, hvordan løser dere andre med kresne barn hverdagen? Må de spise det som er til middag? Lager dere egne retter til dette barnet? Lar dere de spise det de vil av maten og evt bare det, selv om det gir lite næring? Jeg synes jo det er synd om de 2 eldste aldri kan få pasta med kjøttsaus, fordi hun kun vil ha tørr kjøttdeig, at vi aldri kan ha pizza, lasagne eller gryteretter til middag.. Eller at vi voksne skal stå å lage 2 middagsretter, noe som jeg også vil tenke underbygger hennes særhet ved at hun får spesialbehandling?

Anonymkode: 7726c...5e4

Første er å unngå ultraprosessert mat. Det er jo som djevelen for kresne barn, for det smaker alltid likt. 

Det vi gjør er at vi har alltid en trygg rett for barnet på bordet. Vi lager overhodet ikke spesialmiddag for barnet, men vi har én ting på bordet som barnet er trygg på, for det viktigste er at barnet kommer til bordet og vi har det hyggelig sammen.
Vi blander ikke risen oppi gryta, vi har den ved siden av, setter frem f.eks. soyasaus selv om det ikke passer retten, for det liker barnet å ha i risen. Vi blander generelt ikke maten og vi sier at man må smake på EN ting og den tingen får man velge selv. Så gjør vi ikke noe mer ut av det og så prøver vi å ha så næringsrik kveldsmat som mulig.

Om dere vet at barnet liker kjøttdeig så hadde jeg prøvd neste gang med litt krydder. Deretter neste gang med litt tomatsaus osv. Det viktigste er at barnet må tåle å SE maten, LUKTE på maten, TA på maten og til slutt kommer SMAKE på maten. Det er en slags trapp det der.

Endret 19. mars 2024 av lajlaj

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, som er kresen på forskjellige ting. Jeg lager en middag, noen ganger har jeg litt forskjellig tilbehør. Så hvert barn får noen dager middag de liker alt av og noen dager middag de liker deler av. 

For et kresent barn gjelder det å oppfordre til å smake uten å lage for mye styr ut av det. Ikke mas og ikke krev, bare server. Jo mer mas og negativt fokus, desto mer kan barnet låse seg i forhold til å faktisk smake. Kanskje spiser barnet bare potetene. Det går bra det også. Finn ut hva hun kan like som gir god næring ellers, om det er smoothie eller pannekaker med ekstra næring i f.eks. 

Middagene hadde jeg altså ikke laget med utgangspunkt i hva ETT av barna skal like, men variert slik at det noen dager er hennes favoritter også. For mange barn løsner dette etterhvert. 

Anonymkode: e6df3...2ee

[AnonymBruker]

Lar dere henne hjelpe til å lage middag? 

Anonymkode: b51e6...341

[AnonymBruker]

Jeg bruker samme metode som mine foreldre brukte på meg: overser det fullstendig. Jeg spiste så godt som ingen grønnsaker før jeg var over 20, nå spiser jeg alt unntatt stangselleri og blomkål.

Det er lov å ikke forsyne seg av det man vet at man ikke liker. Det gjør vi voksne også. Mannen forsyner seg f.eks aldri med kokte gulrøtter. Det er også lov å ta en liten bit for å smake, uten at vi gjør noe stort nummer  av det. Det som ikke er lov, er å sutre fordi man ikke liker en del av middagen og heller ville hatt noe annet. Det er heller ikke lov å si æsj eller andre negative ting om maten. Og alle skal sitte ved middagsbordet i minimum 10 minutter, samme om de spiser eller ikke. Som regel så spiser de da litt. 

Anonymkode: 77039...155

[AnonymBruker]

Yngstemann er ikke glad i kjøtt, så da blir det poteter med smør med litt grønnsaker til. Poteter har så pass mye næring at jeg synes det er greit.

Vi har sjelden pasta. Pasta er såpass næringsfattig at jeg ville hatt større problem om han ville spise bare pasta.

Vi lager bare en middag, og serverer den slik at man kan velge litt hvor mye man spiser av hva. Vi varierer hva som er på menyen, oppfordrer barna til å smake, men ellers følger jeg ikke med hva dr spiser.

Anonymkode: 25eed...caf

[AnonymBruker]

Det viktigste er at det er noe barnet spiser på bordet, det behøver ikke være kjøtt eller fisk hver dag. De fleste eksperter sier at jo mindre foreldre (og andre voksne) stresser og presser barnet til å spise jo bedre er det. Derimot er det lurt å oppfordre til å smake på forskjellige ting, men uten tvang. Noen ganger blir de selv overrasket over at de liker noe.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Yngstemann er ikke glad i kjøtt, så da blir det poteter med smør med litt grønnsaker til. Poteter har så pass mye næring at jeg synes det er greit.

Vi har sjelden pasta. Pasta er såpass næringsfattig at jeg ville hatt større problem om han ville spise bare pasta.

Vi lager bare en middag, og serverer den slik at man kan velge litt hvor mye man spiser av hva. Vi varierer hva som er på menyen, oppfordrer barna til å smake, men ellers følger jeg ikke med hva dr spiser.

Anonymkode: 25eed...caf

Pasta er ikke mer "næringsfattig" enn poteter. De er bare forskjellige. Poteter har for eksempel mer c-vitamin, mens pasta har mer protein.

Anonymkode: da9f4...37e

[AnonymBruker]

Hav med at det er hver sin dag å bestemme middag? Om hun ikke liker det som er valgt kan hun spise brødskive eller noe annet enkelt hun liker.

Anonymkode: dac4c...8a5

[AnonymBruker]

Jeg hadde sørget for at det ihvertfall var én ting hun likte ved middagsbordet, og så hadde jeg ikke fokusert så mye på det, annet enn ved å gjøre positive ting. Som feks å spørre henne om dere kan sette opp en liste over alle ting hun liker, alle ting hun misliker litt, og alle ting som er totalt nogo. Da blir det litt lettere å lage middag.

Og så kan dere prøve å snakke med henne om å prøve bare litt av det hun misliker litt. Her ville jeg nesten ha prøvd meg med premier, tror jeg. Ihvertfall aldri straff, tvang eller konsekvenser. Mat og måltider må aldri forbindes med noe negativt. 

Anonymkode: e7b82...5bd

[Arkana]

Jeg har et barn som alltid har vært svært kresen. Løsningen har vært å sørge for at det alltid er noe på bordet som han kan spise. Det trenger ikke være kjøtt eller fisk hver dag, noen ganger er det f.eks. bare ris og brokkoli. Her har problemet vært saus og blandet mat og han spiser omtrent alt bare det ikke er blandet sammen eller i en saus så etter å ha skjønt det er det stort sett veldig enkelt å ta til side litt kjøtt/fisk, grønnsaker og annet før det blandes i en gryte eller form. De få gangene det ikke er mulig å tilpasse har jeg ferdigstekte kyllinglår og fiskepinner i fryseren som han får og så spiser han det sammen med det samme tilbehøret vi andre har. Av og til synes er det greit med egen mat så lenge hovedregelen er at alle spiser det som serveres. Han oppfordres til å smake på alt og det gjør han heldigvis. Det viktigste for oss er at alle får noe de kan spise og at måltidene er hyggelige. Lag gjerne en liste over matretter eller ingredienser som hun synes er greit å spise slik at det er lettere å planlegge.

Det er lett å stå på sidelinjen som altetende og tenke at kresenhet bare er tull, men husk at du som voksen får mat du liker hver eneste dag mens barn er prisgitt foreldrenes smak. Ingen er kresne med vilje og tenk litt på hvordan du hadde hatt det om du måtte spise mat som du brakk deg av nesten hver dag. Litt smidighet og enkel tilpasning kommer man langt med uten at man trenger servere pølser og pannekaker hver dag.