Moral og etikk ved dødsfall og arv

[AnonymBruker]

Var på forelesning som handlet om arverett og etikk, og foreleser presenterte en case om en dame som var samboer med en mann som døde.

Han hadde to særkullsbarn på 11 og 14 år og ingen felles barn med samboer, og samboer bodde i avdødes leilighet og mesteparten av løsøre som pyntefigurer, kjøkkenutstyr, møbler o.l tilhørte avdøde.

Barna var tilgodesett med arv, men ønsket i tillegg alt av smått og stort i boligen som minnet de om faren.

Er det greit at barn/unge tar med seg det meste som minner de om deres forelder som har gått bort, og at avdødes samboer sitter igjen med omtrent null eiendeler som minner om avdøde?

Vi fikk vite at i en sorgprosess ønsker barn/unge absolutt alle ting fordi de knytter objekter opp mot tapet av forelderen, men uansett hvor mange ting de får blir ikke tapet mindre for de.

Dette er klassisk sorgreaksjon, og alle tingene de har behov for der og da blir som oftest ikke brukt, men blir liggende nedstøvet og til slutt kastet etter mange år.

Skal det settes en grense for barna, eller skal det ikke settes en grense for hva de får med seg?

Hva tenker dere som har vært gjennom et slikt scenario?

 

 

Anonymkode: e5057...918

[AnonymBruker]

Vi har særkullsbarn og har skrevet testamente nettopp for å unngå sånt som dette. 

Noe alle bør gjøre, enten de tilgodeser den ene eller andre. Synes barna sine ønsker bør gå først om ikke annet er skrevet. 

 

Anonymkode: 78d14...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har særkullsbarn og har skrevet testamente nettopp for å unngå sånt som dette. 

Noe alle bør gjøre, enten de tilgodeser den ene eller andre. Synes barna sine ønsker bør gå først om ikke annet er skrevet. 

 

Anonymkode: 78d14...4e2

Ts her

Viktig punkt:

Glemte å ta med at avdøde hadde skrevet testamente der det stod at samboer arvet alt som ikke kom i konflikt med livsarvingenes pliktdelsarv, men det var ikke spesifisert hva han mente med "alt".

Anonymkode: e5057...918

[AnonymBruker]

Alle må skrive testament hvis de har særkullsbarn mener nå jeg. Og alle gjenstandene i felles hjem er vel ikke avdødes? da har ikke kjæresten bodd der særlig lenge. Og jeg legger ikke følelser i ting, på samme måte som når jeg var barn, da var det mye følelser i alle tingene fra barndommen, til besteforeldre osv, som voksen har jeg ikke så mye følelser i ting, og kunne fint latt barna mine få alle eiendelene til sin far hvis vi havner i den situasjonen. 

 

 

Anonymkode: e1b96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Var på forelesning som handlet om arverett og etikk, og foreleser presenterte en case om en dame som var samboer med en mann som døde.

Han hadde to særkullsbarn på 11 og 14 år og ingen felles barn med samboer, og samboer bodde i avdødes leilighet og mesteparten av løsøre som pyntefigurer, kjøkkenutstyr, møbler o.l tilhørte avdøde.

Barna var tilgodesett med arv, men ønsket i tillegg alt av smått og stort i boligen som minnet de om faren.

Er det greit at barn/unge tar med seg det meste som minner de om deres forelder som har gått bort, og at avdødes samboer sitter igjen med omtrent null eiendeler som minner om avdøde?

Vi fikk vite at i en sorgprosess ønsker barn/unge absolutt alle ting fordi de knytter objekter opp mot tapet av forelderen, men uansett hvor mange ting de får blir ikke tapet mindre for de.

Dette er klassisk sorgreaksjon, og alle tingene de har behov for der og da blir som oftest ikke brukt, men blir liggende nedstøvet og til slutt kastet etter mange år.

Skal det settes en grense for barna, eller skal det ikke settes en grense for hva de får med seg?

Hva tenker dere som har vært gjennom et slikt scenario?

 

 

Anonymkode: e5057...918

Altså at barna/ungdommene rensker boligen for absolutt alt, selv om de ikke har bruk for det?

Ts

Anonymkode: e5057...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle må skrive testament hvis de har særkullsbarn mener nå jeg. Og alle gjenstandene i felles hjem er vel ikke avdødes? da har ikke kjæresten bodd der særlig lenge. Og jeg legger ikke følelser i ting, på samme måte som når jeg var barn, da var det mye følelser i alle tingene fra barndommen, til besteforeldre osv, som voksen har jeg ikke så mye følelser i ting, og kunne fint latt barna mine få alle eiendelene til sin far hvis vi havner i den situasjonen. 

 

 

Anonymkode: e1b96...020

og det er ett større tap og miste en forelder, så mener barna skal få det de måtte ønske etter avdøde. 

Anonymkode: e1b96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså at barna/ungdommene rensker boligen for absolutt alt, selv om de ikke har bruk for det?

Ts

Anonymkode: e5057...918

hvis de ønsker det, så ja. Du vet ikke hvilken minner barna har med de ulike gjenstandene. Kanskje blir det ikke brukt på 10-20 år, men så en dag når de får egne barn, så kommer minnene tilbake, og da er det godt å ha gjenstander fra egne foreldre.

Anonymkode: e1b96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

og det er ett større tap og miste en forelder, så mener barna skal få det de måtte ønske etter avdøde. 

Anonymkode: e1b96...020

Nei?

jeg har vært sammen med mannen min i 16år, han har 2 særkullsbarn. Og vi har 1 sammen.  Aldri om jeg hadde akseptert at barna skal få gå inn vårt felles hjem og ta det de ville hatt. De skal selvsagt få arven de har rett på, men betyr ikke at de skal kunne forsyne seg av det de vil i hus og eiendom som vi har.

Anonymkode: da3ae...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alle må skrive testament hvis de har særkullsbarn mener nå jeg. Og alle gjenstandene i felles hjem er vel ikke avdødes? da har ikke kjæresten bodd der særlig lenge. Og jeg legger ikke følelser i ting, på samme måte som når jeg var barn, da var det mye følelser i alle tingene fra barndommen, til besteforeldre osv, som voksen har jeg ikke så mye følelser i ting, og kunne fint latt barna mine få alle eiendelene til sin far hvis vi havner i den situasjonen. 

 

 

Anonymkode: e1b96...020

Men man har gjerne andre følelser for en samboers barn enn sine egne?

Ts

Anonymkode: e5057...918

[Daria]

Det er litt relevant her hvor lenge de har vært samboere - ti år eller seks måneder gir veldig forskjellig svar. Det snakkes om avdødes leilighet og avdødes møbler og eiendeler, men dette er jo også barnas hjem og sånt sett også deres møbler og ting. Hensynet til dem bør absolutt veie tyngst her, å miste en forelder i den alderen er helvete på jord på et helt annet nivå enn å miste partner som voksen, uansett hvor grusomt det også kan være. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men man har gjerne andre følelser for en samboers barn enn sine egne?

Ts

Anonymkode: e5057...918

Jeg er veldig glad i mannen min sine barn, og det blir ikke gjort forskjell på de. ( jeg hadde ikke barn fra før) . Jeg tror uansett ikke de hadde gjort noe slikt, men man vet jo aldri før vi er i en slik situasjon. Men det er ikke normalt at de bare skal kunne ta det de vil. 

Anonymkode: da3ae...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

hvis de ønsker det, så ja. Du vet ikke hvilken minner barna har med de ulike gjenstandene. Kanskje blir det ikke brukt på 10-20 år, men så en dag når de får egne barn, så kommer minnene tilbake, og da er det godt å ha gjenstander fra egne foreldre.

Anonymkode: e1b96...020

Så det er helt greit for deg at de hadde kommet inn i ditt hjem og tatt med seg servise, fjøler, sofa, lamper og bord fordi de har minner med det? Og du sitter igjen og må kjøpe nytt, selv om dere eide interiøret sammen? Merkelig i mine øyne. 

Anonymkode: 45ff2...7e3

[Whistler]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

..............

Han hadde to særkullsbarn på 11 og 14 år og ingen felles barn med samboer, og samboer bodde i avdødes leilighet og mesteparten av løsøre som pyntefigurer, kjøkkenutstyr, møbler o.l tilhørte avdøde.

Barna var tilgodesett med arv, men ønsket i tillegg alt av smått og stort i boligen som minnet de om faren.

.................

 

 

Anonymkode: e5057...918

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

........

Glemte å ta med at avdøde hadde skrevet testamente der det stod at samboer arvet alt som ikke kom i konflikt med livsarvingenes pliktdelsarv, men det var ikke spesifisert hva han mente med "alt".

Anonymkode: e5057...918

Samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven. Hvis avdøde hadde opprettet testament, gjelder følgende:

• Avdødes særkullsbarn skal til sammen arve minst 2/3.
• Samboerens arverett kan settes til inntil 1/3 av boet.
• Etter 5 års samboerskap kan samboeren arve opp til 4 ganger grunnbeløpet selv om dette utgjør mer enn 1/3 av boet.
  
  
   

Dersom testamentet er så vagt som du sier begrenses samboers arv til 4G dersom de har vært samboere i mer enn 5 år.  Barna kan i teorien ta alt som ikke er anskaffet av samboer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei?

jeg har vært sammen med mannen min i 16år, han har 2 særkullsbarn. Og vi har 1 sammen.  Aldri om jeg hadde akseptert at barna skal få gå inn vårt felles hjem og ta det de ville hatt. De skal selvsagt få arven de har rett på, men betyr ikke at de skal kunne forsyne seg av det de vil i hus og eiendom som vi har.

Anonymkode: da3ae...198

Det er ett av de største tapene man kan oppleve, å miste en forelder i barne og ungdomsårene Jeg mener de skal få avdødes gjenstander, hvis de vil. Ikke deres felles ting. Men i casen hørtes det jo ut som om alt i boligen var avdødes, og da mener jeg barna har rett ja. Har selv opplevd i egen familie at en far dør, og hans kone (ikke mor til barna) nektet barna hans gjenstander, nektet til og med å gi barnets bunad, som barnet hadde fått i konfirmasjon.  Kona har selvfølgelig også en sorgreaksjon, men jeg mener den ikke kan samenlignes med det å miste en far eller mor. Du kan alltids finne en ny partner, men du kan ikke erstatte en forelder.

Anonymkode: e1b96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Var på forelesning som handlet om arverett og etikk, og foreleser presenterte en case om en dame som var samboer med en mann som døde.

Han hadde to særkullsbarn på 11 og 14 år og ingen felles barn med samboer, og samboer bodde i avdødes leilighet og mesteparten av løsøre som pyntefigurer, kjøkkenutstyr, møbler o.l tilhørte avdøde.

Barna var tilgodesett med arv, men ønsket i tillegg alt av smått og stort i boligen som minnet de om faren.

Er det greit at barn/unge tar med seg det meste som minner de om deres forelder som har gått bort, og at avdødes samboer sitter igjen med omtrent null eiendeler som minner om avdøde?

Vi fikk vite at i en sorgprosess ønsker barn/unge absolutt alle ting fordi de knytter objekter opp mot tapet av forelderen, men uansett hvor mange ting de får blir ikke tapet mindre for de.

Dette er klassisk sorgreaksjon, og alle tingene de har behov for der og da blir som oftest ikke brukt, men blir liggende nedstøvet og til slutt kastet etter mange år.

Skal det settes en grense for barna, eller skal det ikke settes en grense for hva de får med seg?

Hva tenker dere som har vært gjennom et slikt scenario?

 

 

Anonymkode: e5057...918

Forelesning? Arv og etikk? Hvor var denne forelesningen og hvem holdt den? Minner vel mye om en lengre tråd her for ikke så lenge siden…

Anonymkode: 35e78...598

[Kristin70]

Denne problemstillingen kan unngås ved å skrive et tydelig testamente. Hvis avdøde ikke har tilgodesett samboer på en tilstrekkelig klar måte i testamentet må barnas ønske gå foran. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Forelesning? Arv og etikk? Hvor var denne forelesningen og hvem holdt den? Minner vel mye om en lengre tråd her for ikke så lenge siden…

Anonymkode: 35e78...598

Utdanner meg som familie coach her i Danmark

Ts

Anonymkode: e5057...918

[AnonymBruker]

Nå er ikke norsk og dansk arvelov lik, så kanskje finne deg et dansk forum? Du vet det er Stortinget som gir nasjonale lover sant? 

Anonymkode: 35e78...598

[AnonymBruker]

Har det ikke vært flere tråder med samme problemstilling her inne den siste tiden?

Anonymkode: b1969...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har det ikke vært flere tråder med samme problemstilling her inne den siste tiden?

Anonymkode: b1969...563

Ja, bare tull, hi får ikke uforbeholden støtte og prøver seg på ny og på ny og på ny… 

ikke noe navn på «foreleser» eller «studiested» heller. Coatch er ubeskyttet tittel både her og i Dk som hvem som helst kan bruke uten noen form for formell utdannelse eller kompetanse. 

Anonymkode: 35e78...598