Barnefar samarbeider bare når han "vinner" på det.

[AnonymBruker]

Barnefar har barna annenhver helg. Han ønsker ikke ha dem mer. Han stiller seg alltid på bakbena når vi er nødt til å samarbeide.

Det kan være hentetider, nødvendig kommunikasjon mtp medisineringen til ene barnet (han bare nekter å svare), hvis barnet har en aktivitet som han ikke ønsker å betale for i hans helg, så er han heller ikke villig til å bytte helger, selv om jeg gir flere alternativer til helger han kan bytte i. Han klager på alt. At ytterjakken ikke er vasket, at skoene er for store (de har voksetillegg og ikke større en nye barnesko skal være), nekter å vaske klær hos han. Hopper over hekken istedenfor å bruke porten for å unngå å gå forbi meg. Snakker stygt til meg eller ikke snakker i det hele tatt til meg når vi er rundt barna sammen ved hentetider. Svarer aldri (skriver bare når det høyst er nødvendig, ref medisinering, sykdom eller aktiviteter). Leverer ikke barna når han skal i følge planen. Eller de dagene jeg har gått med på at han kan ha barna enkelttimer eller dager, så nekter han å kommunisere hentetidspunkt og leveringstidspunkt. 

Vel, jeg var satt foten ned. Jeg spør ikke lengre om å bytte dager hvis han ikke ønsker å betale aktivitetene til barna (typisk seminarer eller sommerturer). Han får stå i skuffede barn selv. Og jeg har gitt brskjed om at vi forholder oss til samværsavtalen i sin helhet, uten mulighet for små endringer. Når vi klarer å forholde oss og kommunisere og samarbeide fint om denne, så kan vi heller inngå kompromisser. 

Men nå har han et ønske om å ta med seg ene barnet på 1. Mai-slippet. Og har skrevet mail til meg hvor han er super høflig, skriver at han kan legge frem en plan for henting og levering osv. 

Nå står jeg i skvisen mellom å prøve å samarbeide, men da også slette grensen jeg har satt, noe som jeg ved erfaring vet vil straffe seg i etterkant. Eller å prøve (enda en gang) å få til et ok samarbeid. 

 

Hva ville du gjort? 

Anonymkode: 4f506...b3b

[AnonymBruker]

Det er nesten som å lese om eksen min.
Eksen min har også litt samme strategi. 
Datteren vår har bodd mest hos meg, siden hun var 9mnd( gikk fra han da) samvær annenhver helg. Da hun startet på ungdomsskolen, så ønsket hun å bo 50/50. Jeg var kjempe skeptisk, men lot gå. 
Men det har blitt med at vi må ha mer kontakt og til tider er det slitsomt. For jeg vet aldri hvor jeg har han. Når han viser hjelpsomhet, så har han noe han vil i hente frem i tid. 
Han har en jobb som er litt reising. Datteren vår har sagt tydelig fra at hun ønsker ikke å bytte så mye. Hun vil ha ukene sine slik som vi har i avtalen mandag til mandag. 
Nå har jeg igjen sagt fra at vi bytter ikke. En jobb med reising og samvær 50/50 er vanskelig, så kanskje han bør vurdere en annen type jobb. ( mye å velge i i hans bransje) 

 

Mitt råd er å stå på ditt. 

Anonymkode: 83e2a...e10

[BobbySocks]

Jeg hadde stått på mitt og vist til tidligere problemer. Avtale er avtale. Nå får han smake egen medisin. 

[AnonymBruker]

Enig med de over her. Stå på ditt. 

Du skriver at det vil straffe seg i etterkant. Men det gjør jo ikke det, om du står på ditt. Du ber jo ikke noe av ham som er utenfor fast avtale fremover? Hvis jeg skjønte deg riktig. Hans dager er hans ansvar, likeså for deg.

Anonymkode: 69e1d...edf

[AnonymBruker]

Stakkars barn oppi dette som ikke får delta på ditt og datt fordi foreldrene ikke kan samarbeide og faren er vanskelig

Om dette er noe barnet vil så hadde jeg gitt meg.

Anonymkode: 3676e...a2e

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt barnet fremst her dersom barnet ønsker å være med far på denne aktiviteten. 

Jeg hadde byttet med han, men ikke forventet noe tilbake fra han i form av bytte senere. 

Barnet ditt kommer til å se senere at du satte hen først. Det har i alle fall mine gjort og jeg får veldig mye tilbake for det nå som de er tenåringer.

Tenk at du gjør dette for barnet og ikke for din eks.

Anonymkode: ba634...8d4

[AnonymBruker]

Usikker her. Jeg vakler mellom å holde grenser og å gjøre noe jeg har sett lønner seg, nemlig anse en eksmann omtrent som en gjennomsnittlig treåring og belønne god oppførsel.

Anonymkode: 0b08b...97d

[Mooza]

Jeg hadde belønnet god oppførsel. Han har forstått at han må oppføre seg, og da kaster du han et ben. Flink bisk. Til slutt vender han seg til å oppføre seg på en god måte. Når han igjen er ufin og ikke holder avtaler, så blir du veldig stille. Vær raus, og mas minst mulig. La hans feil gå ut over han. Hvis han ikke avtaler leveringstidspunkt, sørg for å være utilgjengelig når han kommer. Det er i hans interessse at det er en avtale. La det være hans ansvar. Du setter tidspunkt og maser...slutt med det. La han undre seg. Medisiner er viktig, og det er ingen grunn til å tro at han ikke følger anvisningene, så ikke forvent svar. Hvis medisinering ikke blir gitt, så sender du en bekymringsmelding til han, og deretter barnevernet og fastlegen. Skill mellom viktig og ikke viktig, og ikke ta foreldreansvar for han ved å være i forkant. Send nødvendig info på melding og la det være med det. 

Jeg tenker at jeg alltid har tatt mest ansvar for barna og oppdragelse av både dem og far, og det har jeg lykkes godt med. Etter noen år.