Har du noen gang vært veldig langt nede økonomisk?

[AnonymBruker]

Tenker da på at du har hatt mye gjeld / vært uten jobb osv og følt deg veldig langt nede. 

Dere som ikke har dette problemet trenger ikke svare (veldig typisk KG å svare "jeg har aldri opplevd det for jeg har alt det økonomiske på stell").

Jeg er uten jobb og ligger sånn etter med regninger  Har noen jobbintervjuer men jeg får knapt sove for jeg er så stressa pga alt dette. Noen som har hatt masse problemer med økonomien, og hvor lang tid tok det å komme ut av det? 

Anonymkode: 0d106...a0d

[AnonymBruker]

Mistet for nylig jobben, ja. Sover knapt. Ikke bare en knekk i økonomien, men min karriere og min identitet. Ikke ute av det selv heller, tilpasser tæring etter næring, søker jobb og tar sovemedisin.

Anonymkode: 1428f...908

[AnonymBruker]

Ja, og har vært der i mange år. For meg startet problemene i 2011 da min daværende kjæreste tok opp kredittkort i mitt navn. Han gikk ikke bare bak ryggen min på den måten, men var også utro så jeg dumpa han i begynnelsen av 2012. Jeg satt da igjen med all gjelden alene, for var vanskelig å bevise at noen har tatt opp og brukt kredittkort for deg. Der satt jeg med en kredittkort gjeld på over 150000, et bil lån på 50000, og alle andre utgifter alene.  Jeg ble også syk i 2012, og gikk i 2013 over til arbeidsavklaringspenger. Hadde ikke råd til å betale en krone til kreditorene etter at de faste regningene var betalt. Dette førte til salærer, gebyrer og renter til flerfoldige tusen hvert år.

Jeg kom meg aldri tilbake til jobb pga sykdom. Endte opp uføretrygdet i 2017, og da hadde gjelden steget til 400 000. Inntekten hadde vært vedvarende lav over flere år, uten mulighet for å øke den. Det er fortsatt sånn.

Fikk innvilget gjeldsordning i 2021, men kreditorene får ikke en krone av meg all like vel. Jeg går i underskudd etter at husleie og livsopphold har blitt trukket I fra. Jeg har rett og slett ikke nok inntekt.  Jeg merker uansett at det er kjipt å aldri ha noe Ekstra hvis uforutsette utgifter oppstår. Da må det tas av livsoppholdet som jeg har per mnd, og det fører til at jeg må utsette feks en regning slik at jeg havner bakpå kanskje ikke bare en men flere mnd etterpå.  Det er konstant bekymringer hver mnd pga penger.

Jeg har ikke bil, eier ikke bolig, røyker/snuser ikke og drikker sjeldent alkohol. Ferie har jeg ikke vært på, på flere år. Bare det å kjøpe klær og sko er en utfordring å få til, og jeg kjøper ikke noe før jeg absolutt må (slitt/ødelagt). Måtte feks ut med 1500 kr til støvler nå i vinter, da de gamle var 8 år og hull i.  Det er slike utgifter som gjør til at jeg må utsette feks en regning eller to.

Det verste er at det mest sannsynlig alltid kommer til å være sånn. Selv når jeg blir ferdig med gjeldsordningen, for jeg går jo allerede i underskudd. Så får ikke noe mer penger å rutte med  når den er ferdig.

Du ts har mulighet til å få orden på ting igjen med ny jobb når det skjer. Du er heldig sånn sett. Det var dessverre ikke tilfellet her 

Anonymkode: b6216...28e

[AnonymBruker]

Jeg ble slått personlig konkurs etter drift av eget firma som gikk rett vest. Hadde rundt 2 mill i gjeld til slutt med skyhøy rente og null bolig, bil eller andre verdier.

Deretter tok det ca 8-9 år å komme ovenpå igjen.

Nå ca 20 år etter konkursen har jeg fast inntekt og nedbetalt leilighet. Så det er håp selv for de som går skikkelig på trynet.

Anonymkode: 08016...311

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, og har vært der i mange år. For meg startet problemene i 2011 da min daværende kjæreste tok opp kredittkort i mitt navn. Han gikk ikke bare bak ryggen min på den måten, men var også utro så jeg dumpa han i begynnelsen av 2012. Jeg satt da igjen med all gjelden alene, for var vanskelig å bevise at noen har tatt opp og brukt kredittkort for deg. Der satt jeg med en kredittkort gjeld på over 150000, et bil lån på 50000, og alle andre utgifter alene.  Jeg ble også syk i 2012, og gikk i 2013 over til arbeidsavklaringspenger. Hadde ikke råd til å betale en krone til kreditorene etter at de faste regningene var betalt. Dette førte til salærer, gebyrer og renter til flerfoldige tusen hvert år.

Jeg kom meg aldri tilbake til jobb pga sykdom. Endte opp uføretrygdet i 2017, og da hadde gjelden steget til 400 000. Inntekten hadde vært vedvarende lav over flere år, uten mulighet for å øke den. Det er fortsatt sånn.

Fikk innvilget gjeldsordning i 2021, men kreditorene får ikke en krone av meg all like vel. Jeg går i underskudd etter at husleie og livsopphold har blitt trukket I fra. Jeg har rett og slett ikke nok inntekt.  Jeg merker uansett at det er kjipt å aldri ha noe Ekstra hvis uforutsette utgifter oppstår. Da må det tas av livsoppholdet som jeg har per mnd, og det fører til at jeg må utsette feks en regning slik at jeg havner bakpå kanskje ikke bare en men flere mnd etterpå.  Det er konstant bekymringer hver mnd pga penger.

Jeg har ikke bil, eier ikke bolig, røyker/snuser ikke og drikker sjeldent alkohol. Ferie har jeg ikke vært på, på flere år. Bare det å kjøpe klær og sko er en utfordring å få til, og jeg kjøper ikke noe før jeg absolutt må (slitt/ødelagt). Måtte feks ut med 1500 kr til støvler nå i vinter, da de gamle var 8 år og hull i.  Det er slike utgifter som gjør til at jeg må utsette feks en regning eller to.

Det verste er at det mest sannsynlig alltid kommer til å være sånn. Selv når jeg blir ferdig med gjeldsordningen, for jeg går jo allerede i underskudd. Så får ikke noe mer penger å rutte med  når den er ferdig.

Du ts har mulighet til å få orden på ting igjen med ny jobb når det skjer. Du er heldig sånn sett. Det var dessverre ikke tilfellet her 

Anonymkode: b6216...28e

Høres ut som meg, bare at jeg ikke har gjeld. Det går akkurat rundt hver mnd, men kjøleskapet er alltid tomt og jeg lever på tørrvarer og det absolutt mest nødvendige. Ingen bil, ferie, shopping, kaffekopp i hånden på en søndag, ingenting som ikke er helt nødvendig. Ble ufør for 3 år siden så dette er livet mitt nå. Har ingen ønske om å fortsette livet, men tør ikke gjøre noe med det heller. Om jeg blir påkjørt og dør vil det være en lettelse.

Anonymkode: dfc35...773

[AnonymBruker]

Ikke så ille, men hadde to år etter endt studie hvor jeg slet med å få jobb. Klarte ikke betale husleie eller avdrag på studielån. Det var en vanvittig vanskelig periode og jeg vippet på kanten av depresjon i lang tid. Heldigvis var jeg ung og singel uten barn så jeg kom ut av det bare med en god lærdom som har gjort meg veldig takknemlig for å ha en stabil situasjon i dag, og jeg er mye mer forsiktig med pengebruk. Har unødvendig stor buffer og gjør ikke impulskjøp.

Anonymkode: 3cb41...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, og har vært der i mange år. For meg startet problemene i 2011 da min daværende kjæreste tok opp kredittkort i mitt navn. Han gikk ikke bare bak ryggen min på den måten, men var også utro så jeg dumpa han i begynnelsen av 2012. Jeg satt da igjen med all gjelden alene, for var vanskelig å bevise at noen har tatt opp og brukt kredittkort for deg. Der satt jeg med en kredittkort gjeld på over 150000, et bil lån på 50000, og alle andre utgifter alene.  Jeg ble også syk i 2012, og gikk i 2013 over til arbeidsavklaringspenger. Hadde ikke råd til å betale en krone til kreditorene etter at de faste regningene var betalt. Dette førte til salærer, gebyrer og renter til flerfoldige tusen hvert år.

Jeg kom meg aldri tilbake til jobb pga sykdom. Endte opp uføretrygdet i 2017, og da hadde gjelden steget til 400 000. Inntekten hadde vært vedvarende lav over flere år, uten mulighet for å øke den. Det er fortsatt sånn.

Fikk innvilget gjeldsordning i 2021, men kreditorene får ikke en krone av meg all like vel. Jeg går i underskudd etter at husleie og livsopphold har blitt trukket I fra. Jeg har rett og slett ikke nok inntekt.  Jeg merker uansett at det er kjipt å aldri ha noe Ekstra hvis uforutsette utgifter oppstår. Da må det tas av livsoppholdet som jeg har per mnd, og det fører til at jeg må utsette feks en regning slik at jeg havner bakpå kanskje ikke bare en men flere mnd etterpå.  Det er konstant bekymringer hver mnd pga penger.

Jeg har ikke bil, eier ikke bolig, røyker/snuser ikke og drikker sjeldent alkohol. Ferie har jeg ikke vært på, på flere år. Bare det å kjøpe klær og sko er en utfordring å få til, og jeg kjøper ikke noe før jeg absolutt må (slitt/ødelagt). Måtte feks ut med 1500 kr til støvler nå i vinter, da de gamle var 8 år og hull i.  Det er slike utgifter som gjør til at jeg må utsette feks en regning eller to.

Det verste er at det mest sannsynlig alltid kommer til å være sånn. Selv når jeg blir ferdig med gjeldsordningen, for jeg går jo allerede i underskudd. Så får ikke noe mer penger å rutte med  når den er ferdig.

Du ts har mulighet til å få orden på ting igjen med ny jobb når det skjer. Du er heldig sånn sett. Det var dessverre ikke tilfellet her 

Anonymkode: b6216...28e

Støvler til 1500 kr er dyre støvler når du har lite penger? 😅

Ellers kjip situasjon! 

Anonymkode: 26fff...385

[AnonymBruker]

Tror det er mange som har opplevd det å tror veldig mange er i det nå. 

Jeg fikk masse gjeld når jeg var ung, pga korona og økonomien nå så går gjelden bare oppover. Jeg er redd jeg ender en plass der det ikke går rundt lengere, har inntekt på 21.000 , betaler 7000 i gjeld, 6500 i leie, bil 3500..   så ja , lever trangt 😂😂 noen ganger får jeg angst. Får ikke refinansiere så må ha betalingsfri på forbrukslånet (6000 av de) 2 ganger i året. Har lån på 230.000 .

Eneste som holder meg oppe er at jeg kommer til å bli forfremmet til en stilling med god lønn iløpet av 2 år... men sliter så vet ikke hvor lenge dette holder.. 

Anonymkode: 103b8...3c3

[AnonymBruker]

Drev et firma som gikk dukken og hadde stilt en del privat sikkerhet. Tok vel en 3-4 år og det var tungt når det sto på, men man kommer seg ut av det. Mye forhandlinger med kreditorer var nøkkelen til at det gikk såpass bra som det gjorde. Foruten skatteetaten da. Staten kan man ikke forhandle med.

Anonymkode: e5086...e92

[AnonymBruker]

Nå er jeg "heldigere" enn flere i tråden her. Men siste 11 årene har jeg vært innom AAP i 3 runder og tilslutt ufør nå. Blir ikke rik på aap akkurat eller ufør. Men oppi alt sammen greide jeg å karre til meg en utdannelse jobbe bittelitt, og havnet greit ut av det økonomisk med tanke på ufør. Men selvtilliten har jo fått en real knekk. Jeg sitter med en 16år gammel bil, 2 roms leiligheten til meg og barnet mitt, men heldigvis kun boliglån. Hadde jeg hadde hatt utsikter til å bli frisk og komme i jobb, hadde ting sannsynligvis føltes annerledes. 

Anonymkode: cbe88...541

[AnonymBruker]

En liten episode. Hadde nettop begynt på nettstudier og det var en privatskole(?) Som kostet en del i måneden. Hadde ikke noen penger på den tiden, og det å studere skulle bli en vei ut av det å ikke ane hvor jeg skulle gjøre av meg med mentale problemer og uten jobb. Tenkte jeg kunne studere på nett mens jeg ble frisk nok til å finne en jobb som krevde sosialisering. Helst med utdanningen.

Men så var lånekassen så treg med å godkjenne lånet, så regningene kom uten at jeg hadde pengene. Mistet mensen i noen månder, hadde en klump i magen hver dag. Endte opp med å avslutte studiet av stress og redselen for at jeg ikke kunne betale, for regningene fortsatte å komme og kjæresten min måtte bruke fra sparepengene sine å betale for meg. Vi måtte utsette husleien og hadde heldigvis litt penger liggende fra pant osv for nødstilfeller så vi hadde råd til mat.

Det ordnet seg å jeg betalte han tilbake, men det var ekkelt. 

Ikke gjør noe alvorlig mot dere selv om dere får sånne tanker. Snakk med noen, det finnes løsninger. Uansett hvor alvorlig situasjonen er så finnes det en løsning. 

Anonymkode: 7078c...c36

[AnonymBruker]

Har vært nede økonomisk i hele mitt voksne liv og i disse tider er det verre enn noen gang. Har alltid hatt dårlig råd, men merker godt nå hvor dyrt mat også har blitt. Er ufør så den varige lave inntekten forblir sånn, jeg er for syk til å jobbe noe ved siden av trygden. Merker jeg har fått et mer avslappet forhold til døden, jeg er ikke deprimert og suicidal, men jeg engster meg mye for fremtiden med tanke på økonomi. Livet er hardt nok som det er og det føles så unødvendig å måtte ha så mye bekymringer på økonomi i tillegg. 
 

Håper det ordner seg for deg med ny jobb.  

Anonymkode: a8902...465

[AnonymBruker]

Som student var jeg lutfattig. Måtte høre på folk som snakket om ting man "må ta seg råd til", men jeg hadde faktisk ikke penger. Pleide livnære meg på flasker medstudentene kastet etter hver time. Så ble det etter hvert bestemt at vi skulle samle de flaskene til veldedighet, så da ble jeg enda fattigere. Med det laveste punktet var nok da jeg ikke kunne bli med og spleise på en krans til en begravelse for medstudent... den var tung å finne på unnskyldninger for. Jeg er fortsatt lavtlønnet i dag, men nå har jeg formue å leve av. 

Anonymkode: dc2d3...941

[AnonymBruker]

Ja, hadde egen bedrift med flere ansatte og plutselig en dag var kontoen nesten tom. Det skjedde såpass fort at det kom uventet for min del. Var avhengig av kunder som uteble etter at bedriften hadde gått bra i mange år. Brukte alt jeg hadde og mer til for å unngå konkurs, måtte legge ned bedriften og si opp de ansatte. Sto uten jobb selv også. Det var mange tøffe år, har nesten fortrengt den perioden av livet mitt. Fikk litt hjelp av mamma, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. 
 

Resulterte i at jeg fikk kjøpt egen leilighet først i en alder av 45 år og er endelig kommet meg på plussiden igjen. Det er håp, men svært tøft når det pågår. De siste årene setter jeg daglig pris på god økonomi, går godt i pluss hver måned og trygg jobb i kommunen. 

Anonymkode: 67ff6...607

[AnonymBruker]

Tittelen beskriver de fleste på minstesats uføretrygd.

Anonymkode: 3b46c...1db

[AnonymBruker]

Var bankerott i et par av studentårene. Før siste studieår fikk jeg sommerjobb i to måneder som "reddet" meg. Følte meg rik, men i realiteten var det kun nok til å nedbetale gjelden til en kompis og kunne ta bussen i stedet for sykkel på de verste vinterdagene. Første jobb var dårlig betalt, neste jobb da jeg ble 29 var mye bedre betalt. Har hatt den i ti år nå og har nedbetalt over halve boliglånet. Trolig gjeldsfri et par år etter 40 hvis jeg ikke fristes til å kjøpe en rådyr bil.

Anonymkode: 3e9ad...e87

[Gjest No1*No1]

Ja, størsteparten av livet mitt.

[Million]

En veldig kort periode (en måned eller to) da jeg flyttet til Sverige på 90-tallet, slet jeg økonomisk fordi jeg ikke fant meg jobb med en gang. Samboeren min (svensken som var årsaken til at jeg flyttet dit) måtte forsørge meg, og det var beinhardt. Jeg hadde bittelitt sparepenger, men det måtte gå til et lån jeg hadde hjemme i Norge.

Heldigvis varte det ikke så lenge før jeg fikk en jobb og inntekt. Det var utrolig kjipt å være i den situasjonen at man ikke visste hvorfra og når man fikk penger neste gang.  

[AnonymBruker]

Ja, var gift med en mann som viste seg å ha null økonomisk styring. Han betalte ikke regninger, løy, brukte opp sine penger på andre ting - jeg tok opp lån for å hindre huset i gå på tvangssalg, måtte ta opp lån for å betale helt nødvendige ting pga all inkassoen tok de andre pengene og han hadde aldri noe. 

På det verste hadde jeg nesten 400.000 i usikret gjeld, huset var det pant i fra flere av hans kreditorer og jeg jobbet tre jobber for å prøve å redde oss mens han jobbet deltid og fortsatt prioriterte seg selv. 

Kom ut av det til slutt, men det var beintøft. (Refinansierte boliglånet, betalte all gjeld og skilte meg). Tenker med gru på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde fått refinansiert. 

Anonymkode: 00bd7...76c

[AnonymBruker]

Ja. Hadde ikke kontroll og åpnet ikke post, så jeg hadde ikke oversikt. Var deprimert etter to vanskelige samboerforhold. Møtte så han jeg bor med nå, og etter en tid kom jeg litt ovenpå igjen. 

Men jeg eier ikke bolig, den eier han. Er for gammel til å komme inn på boligmarkedet nå. 

Anonymkode: 5075c...319