Spørsmål man kan stille seg selv for å avklare om man vil bli mor?

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om jeg vil ha barn. Noen ganger tenker jeg at det er den største selvfølge og kjenner på morsinstinktet, mens andre ganger er jeg redd for å angre på at jeg fikk.
Livet mitt er bra. God økonomi, spennende og fleksibelt, mens småbarns livet også virker attraktivt. Min samboer vil veldig gjerne ha barn, og er ikke i tvil. På grunn av alderen vil jeg ikke vente mye lengre, mest pga av hans alder, da jeg er noe yngre. 
Hvordan blir jeg sikker på at jeg vil prøve å bli mor? Har dere noen tips til spørsmål jeg kan stille meg selv for å bli mer avklart?

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

Har du en mann som du ønsker skal være far til dine barn? Vil du og han holde sammen uten barn, hvis dere får et sykt barn eller flerlinger? 

Hvis du ikke har noen mann, har du nære folk rundt deg som også ønsker at du skal få barn? 

Anonymkode: 7e027...eae

[AnonymBruker]

Vil du ha barn om du må være alene med alt? Har du nettverk som du kan være helt sikker på stiller opp for deg? 

Jeg ble helt alene med krevende baby og ingen til å hjelpe meg, jeg hadde ikke valgt det igjen. 

Anonymkode: d5c6f...389

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du en mann som du ønsker skal være far til dine barn? Vil du og han holde sammen uten barn, hvis dere får et sykt barn eller flerlinger? 

Hvis du ikke har noen mann, har du nære folk rundt deg som også ønsker at du skal få barn? 

Anonymkode: 7e027...eae

Veldig tankevekkende. Takk

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil du ha barn om du må være alene med alt? Har du nettverk som du kan være helt sikker på stiller opp for deg? 

Jeg ble helt alene med krevende baby og ingen til å hjelpe meg, jeg hadde ikke valgt det igjen. 

Anonymkode: d5c6f...389

Takk. Viktige spørsmål. 

Anonymkode: ca7cb...8d4

[svartkatt]

Ofte tenker jeg at hvis jeg er i tvil så er svaret nei. Kan selvfølgelig endre mening etterhvert. Men må være minst mulig tvil da.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, svartkatt said:

Ofte tenker jeg at hvis jeg er i tvil så er svaret nei. Kan selvfølgelig endre mening etterhvert. Men må være minst mulig tvil da.

Er det jeg også det jeg "dessverre" tenker noen ganger. Takk

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

Man angrer ikke på at man får barn. Det er en stor berikelse i livet. Jeg sier som Harald Eia: å få barn er ikke så forbanna slitsomt som alle skal ha det til. 
 

Anonymkode: 768a4...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man angrer ikke på at man får barn. Det er en stor berikelse i livet. Jeg sier som Harald Eia: å få barn er ikke så forbanna slitsomt som alle skal ha det til. 
 

Anonymkode: 768a4...1c1

Jeg angrer 🤷‍♀️

Anonymkode: d5c6f...389

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (3 minutter siden):

Ofte tenker jeg at hvis jeg er i tvil så er svaret nei. Kan selvfølgelig endre mening etterhvert. Men må være minst mulig tvil da.

Jeg tror det finnes langt flere som angret på at de ikke fikk barn (eller ventet for lenge), enn det finnes folk som angrer på sine egne barn. Kjærligheten man får til egne barn, kan ikke forklares. Du må oppleve det selv for å forstå det. 

Anonymkode: 768a4...1c1

[svartkatt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det finnes langt flere som angret på at de ikke fikk barn (eller ventet for lenge), enn det finnes folk som angrer på sine egne barn. Kjærligheten man får til egne barn, kan ikke forklares. Du må oppleve det selv for å forstå det. 

Anonymkode: 768a4...1c1

Jeg er veldig klar over det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Man angrer ikke på at man får barn. Det er en stor berikelse i livet. Jeg sier som Harald Eia: å få barn er ikke så forbanna slitsomt som alle skal ha det til. 
 

Anonymkode: 768a4...1c1

Jeg så den artikkelen, og en oppfølging der der det skrives:
«Ein stor fordel med å få ungar er at du ikkje lenger må jobba så hardt med å få eit meiningsfullt liv. Meininga kjem rekande på ei fjøl, kvar morgon.»
Fikk meg til å tenke litt.
TS

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme problemstilling som deg. Jeg tror jeg har kommet til valget om å ikke få barn, nærmer meg midten av 30-åra og har en jevngammel samboer som har likt utgangspunkt som meg - dvs ingen av oss har noen gang vært helt ja eller nei. 

For meg er det hva slags liv jeg må se for meg når barna blir eldre som blir at jeg lander på nei... Jeg er helt sikker på at jeg hadde elsket mitt eget barn, og hadde elsket babytiden og permisjon. Men når barnet blir stor nok til å ha med seg venner hjem, når jeg må arrangere barnebursdag, når jeg må på foreldremøter... Ja, nei - da mister jeg absolutt all lyst til å være mor. For jeg liker ikke barn generelt, liker at huset er ryddig og reint, liker å ha friheten min - selv om vi har mye dyr og forpliktelser fra før, men det er likevel på et annet nivå enn barn. 

Det skremmer meg at valget er permanent. Du kan aldri gjøre det om igjen. Det vil tære på forholdet. Det vil forandre deg og det vil forandre deres dynamikk. Om man er i et lykkelig forhold nå, så er det stor sannsynlighet for at forholdet ikke vil bli like bra igjen, noen sinne. 

Det er en romantisk tanke å leve som en harmonisk familie der alle elsker hverandre og har gode opplevelser sammen. Realiteten blir nok ikke sånn. Bare se på alle som mener du må ta høyde for at du blir alenemor i tråden... 

Anonymkode: 9df8b...db4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror det finnes langt flere som angret på at de ikke fikk barn (eller ventet for lenge), enn det finnes folk som angrer på sine egne barn. Kjærligheten man får til egne barn, kan ikke forklares. Du må oppleve det selv for å forstå det. 

Anonymkode: 768a4...1c1

Det har jeg også inntrykk av. Vet om et par damer i 50-årene som er i eksistensielle kriser, fordi de ikke fikk barn. 
TS

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

Hehe jeg tenker det også er greit å smake på de enklere spørsmålene også ts. 

Takler du hvor låst du blir?

Se for deg at du er hjemme alene med barnet. Det har lagt seg. Du skal kose deg med Taco - og oppdager at du har glemt rømme..

Er du klar for all oppfølgingen og sosialiseringen det krever? Ansatte i barnehage og skole med meninger om barnet ditt. Andres barn og deres foreldre. Man kommer ikke utenom mye sosialisering med tilfeldige mennesker. 

Hvordan fungrer du på lite søvn? Jeg blir sur. Det burde jeg tenkt på før jeg fikk barn, stakkars samboer🤣

Jeg tenkte lite over hvordan livet med småbarn kom til å bli, og evnen til å visualisere seg framtiden forsvant da det ooops ble to tette. Men det har gått så fint, selv med lite søvn og tidvis for lite rømme🤭

Anonymkode: 20cbb...d15

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har hatt samme problemstilling som deg. Jeg tror jeg har kommet til valget om å ikke få barn, nærmer meg midten av 30-åra og har en jevngammel samboer som har likt utgangspunkt som meg - dvs ingen av oss har noen gang vært helt ja eller nei. 

For meg er det hva slags liv jeg må se for meg når barna blir eldre som blir at jeg lander på nei... Jeg er helt sikker på at jeg hadde elsket mitt eget barn, og hadde elsket babytiden og permisjon. Men når barnet blir stor nok til å ha med seg venner hjem, når jeg må arrangere barnebursdag, når jeg må på foreldremøter... Ja, nei - da mister jeg absolutt all lyst til å være mor. For jeg liker ikke barn generelt, liker at huset er ryddig og reint, liker å ha friheten min - selv om vi har mye dyr og forpliktelser fra før, men det er likevel på et annet nivå enn barn. 

Det skremmer meg at valget er permanent. Du kan aldri gjøre det om igjen. Det vil tære på forholdet. Det vil forandre deg og det vil forandre deres dynamikk. Om man er i et lykkelig forhold nå, så er det stor sannsynlighet for at forholdet ikke vil bli like bra igjen, noen sinne. 

Det er en romantisk tanke å leve som en harmonisk familie der alle elsker hverandre og har gode opplevelser sammen. Realiteten blir nok ikke sånn. Bare se på alle som mener du må ta høyde for at du blir alenemor i tråden... 

Anonymkode: 9df8b...db4

Takk for du delte. Kjenner meg igjen i at valget blir permanent. Redd for å angre stort allerede i graviditeten. Jeg er ikke redd for å bli alenemor. Heller ikke at forholdet skal ryke. Det kan det gjøre uansett.
TS

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hehe jeg tenker det også er greit å smake på de enklere spørsmålene også ts. 

Takler du hvor låst du blir?

Se for deg at du er hjemme alene med barnet. Det har lagt seg. Du skal kose deg med Taco - og oppdager at du har glemt rømme..

Er du klar for all oppfølgingen og sosialiseringen det krever? Ansatte i barnehage og skole med meninger om barnet ditt. Andres barn og deres foreldre. Man kommer ikke utenom mye sosialisering med tilfeldige mennesker. 

Hvordan fungrer du på lite søvn? Jeg blir sur. Det burde jeg tenkt på før jeg fikk barn, stakkars samboer🤣

Jeg tenkte lite over hvordan livet med småbarn kom til å bli, og evnen til å visualisere seg framtiden forsvant da det ooops ble to tette. Men det har gått så fint, selv med lite søvn og tidvis for lite rømme🤭

Anonymkode: 20cbb...d15

🙂 Takk skal du ha. Gøye vinklinger. Nyttig. Elsker å møt nye folk, er sosial og aktiv. Funger uten taco, men ikke uten 8 timer søvn... den blir evt tøff for oss begge.
Hvordan er det gått med forholdet etter dere fikk barn, om jeg kan spør deg? 
TS

Anonymkode: ca7cb...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for du delte. Kjenner meg igjen i at valget blir permanent. Redd for å angre stort allerede i graviditeten. Jeg er ikke redd for å bli alenemor. Heller ikke at forholdet skal ryke. Det kan det gjøre uansett.
TS

Anonymkode: ca7cb...8d4

Ja, selvsagt, og samboer kan dø i morgen til tross for at man er lykkelig familie også. Poenget er at det blir jo temmelig overveldende å få ansvar for flere mennesker alene, både mentalt, fysisk og økonomisk. 

Anonymkode: 9df8b...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Man angrer ikke på at man får barn. Det er en stor berikelse i livet. Jeg sier som Harald Eia: å få barn er ikke så forbanna slitsomt som alle skal ha det til. 

Anonymkode: 768a4...1c1

Mtja, skal ikke bla så veldig langt bak i forumet før du finner mange lange tråder om folk som angrer. Jeg vil si at det er ganske naivt og egentlig empatiløst med slike utsagn som du kommer med. 

Anonymkode: 10a68...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Man angrer ikke på at man får barn. Det er en stor berikelse i livet. Jeg sier som Harald Eia: å få barn er ikke så forbanna slitsomt som alle skal ha det til. 
 

Anonymkode: 768a4...1c1

Det er ma ge som angrer på at dem får barn. Men det er så tabu å snakke om, så hvor mange det er er vanskelig å få noe tall på. 

Anonymkode: 54511...236