Føler egentlig at min mor ikke unner meg noe som helst.

[AnonymBruker]

Min mor har alltid støttet meg i valg jeg har gjort og jeg har alltid kunne prate med henne. Men, hun har f.eks aldri sagt hun er glad i meg, stolt av meg eller gitt meg ros for noe. Men, utover det føler jeg hun har vært en god mor. 
Etter at min far gikk bort, så har jeg gjort alt jeg kan for å være der for henne. Jeg har tatt henne med på to sydenturer (etter jeg ble skilt), vi har vært på byturer, handleturer, invitert på middag stort sett hver fredag osv. I tillegg er jeg også innom henne hvertfall en dag i uken. 

Jeg traff en ny mann etter skilsmissen og hun tok han godt i mot. Han har også stilt opp for henne fra dag en. 
Hun er ikke syk, kjører bil og klarer fint og handle selv. I fjor sommer var hun i en ulykke, ikke alvorlig, men hun var på rehabillitering i to uker. Vi besøkte henne hver eneste dag, kunne ikke jeg så var samboer der. Har en bror som også besøkte henne, men ikke hver dag. De inviterer henne også på middag innimellom. De besøker henne ikke så ofte, men er litt på meldinger i løpet av uken. 
For en tid tilbake, bestilte samboer og jeg en sydentur og da jeg sa det til henne, ble hun skikkelig sur. I perioden fra jeg sa vi hadde bestilt til vi dro, så sa hun plutselig nei til å komme her på middag flere ganger og siste dagen før vi dro så var jeg innom henne og det var ikke et ord om god tur eller noe. Vi har ikke kunne nevnet at vi skulle reise da ble hun skikkelig muggen. Jeg la ut litt bilder på Instagram mens vi var borte og det er null respons fra henne. 
Dette hadde nok vært greit hadde det ikke vært for at når min bror og de skal reise så er det fryktelig stas, hun ønsker de god tur forteller om snappene hun får, at det er så gøy å se. Jeg sendte henne et par snapper fra vår ferie, men fikk null respons. 
Syntes det er litt trist at hun ikke kunne unne oss denne turen, vi jobber fullt så dette var et godt avbrekk. 
Vi skal også snart gifte oss, blir et lite bryllup, men det eneste hun snakker om er at noen i familien ikke er invitert (noen hun gjerne vil ha der), men vil ikke høre på det at vi ønsker kun nærmeste familie og at vi må sette en grense. 
Begynner å lure på om jeg har stilt opp for mye, at det er blitt så vanlig for henne at hvis jeg skal noe på egen hånd eller gjør noe hun ikke er enig i (bryllupet) så blir hun skikkelig sur. 
Er så kjedelig at det er slik, er nå hjemme fra ferie, men kvier meg for å besøke henne, hvis hun er skikkelig muggen. 
Hva ville du gjort i en slik situasjon? Å kutte henne er uaktuelt, men syntes dette er trist. Føler ikke jeg kan si noe om bryllupet for da blir hun bare sur. 

Anonymkode: 4379c...a9b

[Ebbeliten]

Overse det. 

[AnonymBruker]

Hvordan vil hun reagere hvis du tar det opp med henne?

Anonymkode: 8b5a7...b9e

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er vant til å ha deg i sin hule hånd, og når du plutselig gjør selvstendige ting uten henne, så blir hun forbannet på deg. Broren din har aldri gitt henne hele hånda og latt henne styre seg, så det er hun vant til. Med deg er det tydeligvis annerledes, og hun mener hun har rett til å bestemme over ditt liv og din tid.

Du må bare avvenne henne dette. Gjøre ting på egenhånd og ikke la det gå innpå deg at hun er sur. Du bør også ikke la henne slippe unna med denne surmulingen og sinnet sitt. Du kan besøke henne, føre en normal samtale, og hvis hun bare er sur tilbake, så reiser du deg, forteller henne i klartekst at "denne sutringen din gidder jeg ikke utsettes for, så jeg går. Gi beskjed når du er i godt humør igjen, for den suringen din er det ingen som gidder å være i nærheten av".

Så går du! Deretter lar du henne være i fred, og avventer et kontaktforsøk fra henne. Send gjerne snaper og slikt, men ikke ring, og ikke dra innom. Ikke inviter på middag.

Anonymkode: a732e...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan vil hun reagere hvis du tar det opp med henne?

Anonymkode: 8b5a7...b9e

Hun vil blånekte på at hun er sur og bare bli enda mer muggen. 

Anonymkode: 4379c...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som hun er vant til å ha deg i sin hule hånd, og når du plutselig gjør selvstendige ting uten henne, så blir hun forbannet på deg. Broren din har aldri gitt henne hele hånda og latt henne styre seg, så det er hun vant til. Med deg er det tydeligvis annerledes, og hun mener hun har rett til å bestemme over ditt liv og din tid.

Du må bare avvenne henne dette. Gjøre ting på egenhånd og ikke la det gå innpå deg at hun er sur. Du bør også ikke la henne slippe unna med denne surmulingen og sinnet sitt. Du kan besøke henne, føre en normal samtale, og hvis hun bare er sur tilbake, så reiser du deg, forteller henne i klartekst at "denne sutringen din gidder jeg ikke utsettes for, så jeg går. Gi beskjed når du er i godt humør igjen, for den suringen din er det ingen som gidder å være i nærheten av".

Så går du! Deretter lar du henne være i fred, og avventer et kontaktforsøk fra henne. Send gjerne snaper og slikt, men ikke ring, og ikke dra innom. Ikke inviter på middag.

Anonymkode: a732e...66f

Du har nok veldig mye rett i det det du sier vedr. meg kontra min bror. Jeg har stilt opp mye mer enn han, og det har gått greit, det er jo min mor. 
Hvis jeg hadde gjort som du foreslår å si fra, så ville hun blånektet på at hun var sur. 
Hadde jeg ikke kontaktet henne, så ville hun ikke kontaktet meg. Hun er sta som bare det! 
Min bror og jeg har snakket om det, at hun tar aldri kontakt med noen av oss, vi må alltid kontakte henne. 
Men, jeg har bestemt meg for å ikke nevne ferien for henne, så får jeg se om hun sier noe (som jeg tviler på). 

Anonymkode: 4379c...a9b

[Mizzy]

Det er synd hun ikke unner dere ferie men tenker mest på seg selv. Sånn silent treatment hun driver med er manipulering. Så utakknemlig hun er

[AnonymBruker]

Mizzy skrev (4 minutter siden):

Det er synd hun ikke unner dere ferie men tenker mest på seg selv. Sånn silent treatment hun driver med er manipulering. Så utakknemlig hun er

Ja, ble veldig skuffet over at hun ble så sint på meg. 

Anonymkode: 4379c...a9b

[AnonymBruker]

Men hvordan vet du at disse tingene betyr at hun ikke unner deg noe godt? Når det gjelder ferien kan det skyldes at hun er redd for hvordan hun skal klare seg praktisk uten din hjelp som hun er blitt vant til. Det med bryllupet kan skyldes at hun er genuint bekymret for å komme i en skvis hvis de som ikke er invitert klager til henne og ikke til deg. Hun burde heve seg over dette og være hyggeligere mot deg, men jeg synes ikke du skal spekulere i motivasjonen hennes for å være negativ.

Anonymkode: 47504...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvordan vet du at disse tingene betyr at hun ikke unner deg noe godt? Når det gjelder ferien kan det skyldes at hun er redd for hvordan hun skal klare seg praktisk uten din hjelp som hun er blitt vant til. Det med bryllupet kan skyldes at hun er genuint bekymret for å komme i en skvis hvis de som ikke er invitert klager til henne og ikke til deg. Hun burde heve seg over dette og være hyggeligere mot deg, men jeg synes ikke du skal spekulere i motivasjonen hennes for å være negativ.

Anonymkode: 47504...1de

Jeg vet det pga jeg kjenner henne. Hun klarer seg utmerket i hverdagen siden hun ikke er syk, kjører bil osv. Grunnen til at jeg stiller opp så mye er at jeg vet hun syntes det er hyggelig med byturer og handleturer. De som ikke er invitert kommer garantert ikke til å klage, de vil jo skjønne og se hvor vi har måttet sette grensen. De vet også om det og var ingen sure miner der. Det er ene og alene pga at hun vil ha de der. Hun var også litt småsur over noen i samboers familie (nær familie) som var invitert siden hun ikke kjente de. Hun ville nok at vi skulle droppe de og heller invitere de hun ønsket fra min familie. Jeg sa til henne at det måtte bli slik for at det skal bli rettferdig på begge sider av familien. Da sa hun bare med himlende øyne «Ja, dere får jo bare gjøre som dere vil».

Anonymkode: 4379c...a9b

[AnonymBruker]

Det høres ut som du bør skru ned sørvisnivået omtrent 10 hakk, HI. Legg deg på omtrent samme nivå som din bror og overse/overhør alt av negativitet fra din mors side. Da får du forhåpentligvis tilbake litt av kontrollen over ditt eget liv. Og så bør du nok slutte å hige etter din mors aksept. La henne være sur når hun blir det! 

Anonymkode: fae5b...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres ut som du bør skru ned sørvisnivået omtrent 10 hakk, HI. Legg deg på omtrent samme nivå som din bror og overse/overhør alt av negativitet fra din mors side. Da får du forhåpentligvis tilbake litt av kontrollen over ditt eget liv. Og så bør du nok slutte å hige etter din mors aksept. La henne være sur når hun blir det! 

Anonymkode: fae5b...f89

Tror nok det er det beste over tid, ja…

Anonymkode: 4379c...a9b

[AnonymBruker]

Nei.

2/10

Anonymkode: 07e9d...f3c

[AnonymBruker]

Høres ut som en giftig mor. Mest sannsynlig mener hun at hun skal bli med på ferier du og din samboer reiser på. Er hun ikke inkludert så furter hun og straffer deg. Det er så typisk at døtre må lide mer enn sønner. Ville sluttet å oppvarte henne hele tiden. Silent treatment er emosjonell mishandling. Ville ikke kastet bort mye energi på å ha sympati med henne...

Anonymkode: 469a0...e10