Jeg synes dagens tenåringer blir unnskyldt av foreldre generasjonen

[AnonymBruker]

Er frustrert over hvor svimete mange tenåringer er i dag, og deres foreldre og foreldre her inne unnskylder det med at "hjernen er under ombygging" eller at "å være tenåring er som å ha hjerneskade" osv.

Jeg var tenåring på 80-tallet og var sikkert ikke helt i vater, men etter å ha snakket med mine foreldre og foreldrene til mine jevnaldrende, så fortalte de at vi ikke surret rundt uten å ta ansvar, hadde dårlig hukommelse eller måtte få alt tilrettelagt slik som i dag.

Det var ikke så mye bup utredninger og diagnoser, selfies, å ha fokus på utseendet sitt hele tiden eller sosiale medier og det var kun kjendiser i ukeblader vi hadde å sammenligne oss med, og de var popstjerner og modeller og var uoppnåelige.

Vi måtte veldig ofte selv sykle til aktiviteter istedenfor at foreldrene kjørte oss hver eneste meter, eller ta bussen som gikk sjeldent.

Da jeg var 14 fikk jeg hest som jeg måtte ta meg av, og to av mine venninner hadde også hest.

Min kusine som bodde på gård tok som 14/15 åring morgen og kveldsstellet i fjøsen helt alene, og melket 20 kyr +ungdyr mens hennes foreldre var bortreist i helgen eller en uke.

Nå kan ikke 14-15 åringer være hjemme alene selv om naboen eller slektninger stikker innom å sjekker at alt er greit.

Får sikkert masse kritikk nå🙄

 

Anonymkode: 312c1...9d1

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: 15dd0...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er frustrert over hvor svimete mange tenåringer er i dag, og deres foreldre og foreldre her inne unnskylder det med at "hjernen er under ombygging" eller at "å være tenåring er som å ha hjerneskade" osv.

Jeg var tenåring på 80-tallet og var sikkert ikke helt i vater, men etter å ha snakket med mine foreldre og foreldrene til mine jevnaldrende, så fortalte de at vi ikke surret rundt uten å ta ansvar, hadde dårlig hukommelse eller måtte få alt tilrettelagt slik som i dag.

Det var ikke så mye bup utredninger og diagnoser, selfies, å ha fokus på utseendet sitt hele tiden eller sosiale medier og det var kun kjendiser i ukeblader vi hadde å sammenligne oss med, og de var popstjerner og modeller og var uoppnåelige.

Vi måtte veldig ofte selv sykle til aktiviteter istedenfor at foreldrene kjørte oss hver eneste meter, eller ta bussen som gikk sjeldent.

Da jeg var 14 fikk jeg hest som jeg måtte ta meg av, og to av mine venninner hadde også hest.

Min kusine som bodde på gård tok som 14/15 åring morgen og kveldsstellet i fjøsen helt alene, og melket 20 kyr +ungdyr mens hennes foreldre var bortreist i helgen eller en uke.

Nå kan ikke 14-15 åringer være hjemme alene selv om naboen eller slektninger stikker innom å sjekker at alt er greit.

Får sikkert masse kritikk nå🙄

 

Anonymkode: 312c1...9d1

Oppvokst på bygda så det ble festing fra man var konfirmant.

Har inntrykk av at vi var mer robuste og ikke så opptatt av å kjenne etter hvordan vi hadde det hele tiden.

Ts

Anonymkode: 312c1...9d1

[AnonymBruker]

Du har helt rett.

Når jeg var tenåring hadde jeg både ansvar og plikter. Det var helt naturlig. Mestret dem gjorde jeg også. 

Tenåringer klarer veldig mye, og det er viktig at man ikke tenker at dem ikke klarer. 

En annen ting jeg ikke helt skjønner, er dette med at Tenåringer skal mure seg inne på rommet i timevis. Jeg kunne være på rommet, men alene I lengden ble det kjedelig. Da oppsøke jeg resten av familien. Jeg kunne ofte sitte med mine foreldre på lørdagskveld, om jeg ikke var ute med venner. Da spiste vi god mat og så på tv. Det var en fin tid. 

Om man tok bort skjermen til tenåringene, så er jeg temmelig sikker på at de ikke hadde vært på rommet så lenge. De hadde garantert kommet ut, og oppsøkt mennesker, eller familie om du vil. Det gir ofte god psykisk helse, å kunne være sosial sammen med andre mennesker. 

Anonymkode: 8600d...e47

[AnonymBruker]

Nå er nå engang vi foreldre ulike også. Jeg har vært veldig opptatt av å lære mine barn både praktisk og sosialt ansvar. Ser at mange andre foreldre er det også, men joda jeg ser også det motsatte. 

Anonymkode: 44fb0...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har helt rett.

Når jeg var tenåring hadde jeg både ansvar og plikter. Det var helt naturlig. Mestret dem gjorde jeg også. 

Tenåringer klarer veldig mye, og det er viktig at man ikke tenker at dem ikke klarer. 

En annen ting jeg ikke helt skjønner, er dette med at Tenåringer skal mure seg inne på rommet i timevis. Jeg kunne være på rommet, men alene I lengden ble det kjedelig. Da oppsøke jeg resten av familien. Jeg kunne ofte sitte med mine foreldre på lørdagskveld, om jeg ikke var ute med venner. Da spiste vi god mat og så på tv. Det var en fin tid. 

Om man tok bort skjermen til tenåringene, så er jeg temmelig sikker på at de ikke hadde vært på rommet så lenge. De hadde garantert kommet ut, og oppsøkt mennesker, eller familie om du vil. Det gir ofte god psykisk helse, å kunne være sosial sammen med andre mennesker. 

Anonymkode: 8600d...e47

Mine naboer har en datter i 9 klasse, og hennes foreldre sier de setter opp timeplan hver søndag der de fordeler hvilke dager de har ansvar/logistikk for datteren som snart er 15.

Datteren har ingen diagnoser og er en grei jente, men de sier hun er "bare et barn" og klarer ikke alt ennå.

De handler mat/lager middag/vasker klærne hennes og sørger for at hun kommer seg på aktiviteter i nabolaget der vi bo, mens datteren sminker seg på rommet og lager "haul" videoer på snap.

De kjører henne 1,5 km med bil til dansing eller kor fordi hun må slippe å gå selv, sier de.

Ts

 

 

Anonymkode: 312c1...9d1

[AnonymBruker]

Barn og barnebarn av dessertgenrasjonen? Har sett mye mental nedgang på mange født etter 1950. 

Oppdragelse? Påvirkning av tafatte foreldre?  Blir bare fler og fler som ikke har åndsevner til hverken skifte en takstein eller eller kjøre en bil med manuell kasse.

Nei,har bare gått en vei siden 70 tallet i enkelte kretser....

Anonymkode: 2b0a6...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mine naboer har en datter i 9 klasse, og hennes foreldre sier de setter opp timeplan hver søndag der de fordeler hvilke dager de har ansvar/logistikk for datteren som snart er 15.

Datteren har ingen diagnoser og er en grei jente, men de sier hun er "bare et barn" og klarer ikke alt ennå.

De handler mat/lager middag/vasker klærne hennes og sørger for at hun kommer seg på aktiviteter i nabolaget der vi bo, mens datteren sminker seg på rommet og lager "haul" videoer på snap.

De kjører henne 1,5 km med bil til dansing eller kor fordi hun må slippe å gå selv, sier de.

Ts

 

 

Anonymkode: 312c1...9d1

Snart finner hun seg en kar på 25 som har både bil og hus....

Anonymkode: 2b0a6...287

[AnonymBruker]

Ok 

Anonymkode: ca264...0a6

[AnonymBruker]

Slutt på den tiden folk vokser opp på gård...

Anonymkode: 2b0a6...287

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 åring med tourettes syndrom, adhd og impressive språkvansker og en 10 åring uten diagnoser. 14 åringen må ha rutiner og faste rammer. Han sliter masse med motivasjon og må ha planer hver dag for å klare å gjennomføre ting. Da nesten alt fra tannpuss til å spise. Mens 10 åringen er veldig selvgående. Han sykler til og fra treninger, hjelper til med å lage middag, dekker på bordet og er støtt og stadig ute med venner.

Det er vondt, stigmatiserende og UTROLIG vanskelig å være foreldre til et barn med spesielle behov. Og vi opplever og merker veldig lite forståelse fra folk. Vi prøvde å behandle 14 åringen slik vi behandler 10 åringen i flere år, noe som gjorde situasjonen 10 ganger verre!!! Vi ønsker selvfølgelig at han kan bidra mer etterhvert, men stresset bare ved å gå på skole er nok stimuli for han i hverdagen. 

Jeg skulle ønske at alle kunne prøvd å gå i våre sko i en uke eller to. Så dere kan se at ting er ikke så lett som alle skal ha det til.

Anonymkode: ed7a0...927

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Har tre tenåringer, alle bidrar i huset (vasker egne klær, lager middag en dag i uken hver osv), kommer seg stort sett dit de skal selv med buss eller går. De er en del på rommet, en med gaming og to med bøker, men er ute med venner både ukedag og helg likevel. De klarer seg også fint hjemme en helg, enten alle eller en/to.
Kanskje det er forskjellig fra miljø til miljø?

Anonymkode: fcb7b...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mine naboer har en datter i 9 klasse, og hennes foreldre sier de setter opp timeplan hver søndag der de fordeler hvilke dager de har ansvar/logistikk for datteren som snart er 15.

Datteren har ingen diagnoser og er en grei jente, men de sier hun er "bare et barn" og klarer ikke alt ennå.

De handler mat/lager middag/vasker klærne hennes og sørger for at hun kommer seg på aktiviteter i nabolaget der vi bo, mens datteren sminker seg på rommet og lager "haul" videoer på snap.

De kjører henne 1,5 km med bil til dansing eller kor fordi hun må slippe å gå selv, sier de.

Ts

 

 

Anonymkode: 312c1...9d1

Ja, det blir spennende å se hvordan det går med henne når hun blir 18 år. 

Det kommer til å bli veldig veldig tøft for henne. 

 

Anonymkode: 8600d...e47

[AnonymBruker]

Enig med deg. Ung på 80-tallet. Fulle dager med skole/lekser, jobb hele ferier og lørdager, trening, plikter hjemme og masse sosialt med venner, men det tålte vi helt fint. Det sier seg selv at når mobilen gjerne stjeler 3 - 4 timer av dagen, så syns de unge nå at de har det grusomt travelt. Foreldre hadde krav og forventninger til oss, og det var bra og sunt. Alene hjemme tre uker hver sommer fra jeg var 15 pga sommerjobb. Elsket det. Vi tok ikke bare ansvar for oss selv, men også for vennene våre. Av mitt kull på 100 på vgs tror jeg det var ca tre overvektige.

Hadde ingen problemer med å flytte hjemmefra da jeg var 18,5. Ble gjort selvstendig hjemmefra. Kjørte av gårde med mitt eget flyttelass, til hybel jeg hadde skaffet selv. Nå er det vanlig at foreldre følger "barnet" til studiestedet, og hjelper til med alt de første dagene.

Er så glad for at jeg var ung på den tiden og ikke nå. Masse gode minner.

Min mor sa at hun ikke kunne hindre meg i å gjøre feil. At alle gjør det, og at man lærer av det. Men at jeg alltid kunne si fra til dem om jeg fikk problemer jeg ikke klarte å ordne opp i. Klok mamma ❤️

Anonymkode: 49eb2...a1f

[AnonymBruker]

Ungdommer er ikke så udugelige som du skal ha det til. Men disse unnskyldningene du refererer til er høyst reelle. Og vi var mange som slet med både det ene og det andre på 80- og 90-tallet også, men observerer at veldig mange voksne i dag har selektiv hukommelse. Jeg var et skikkelig rotehode for eksempel, og hadde et kaotisk følelsesliv. 
 

Og har du tenkt på at det kanskje er en sammenheng mellom manglende oppfølgning fra psykisk helse som barn/ungdom og hvor mange voksne som har behov for psykisk helsehjelp i dag? De jeg kjenner som har gått i behandling og vært åpen om det (meg inkludert), har blant annet tatt opp masse fra barndommen som har måtte bearbeides.

Anonymkode: 923a0...2ef

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det du sier.

Nå er jeg født på slutten av 90-tallet, men vet at verken jeg eller mine jevnaldrende var i nærheten av hvordan mange tenåringer oppfører seg eller kler seg i dag. Det kan selvfølgelig være ulikt fra miljø til miljø. Men jeg ser definitivt en generasjonsendring, det er mye sying av puter, egoisme og selvopptattet. Føler også at mange tåler svært lite motstand, det skal lite til for at glasset bikker over.

Anonymkode: 24663...2a4

[AnonymBruker]

Jeg vet om ungdommer som både har ansvar, og andre som har null ansvar. Det er veldig vidt hva som er 'normen' i de forskellige hjem.

Det var noen av venninne til ungen min som sa: 'hvorfor skal vi gjøre ting i huset? Vi kan lære det når vi flytter ut.' De synes det var helt hårreisende at ungen støvsuger fast en gang i uken her, og må dekke bord og andre ting.

Jeg hadde langt mer ansvar enn mitt barn da jeg var 13 år. Og det økte bare på med årene. Jeg har ikke mentalt frisk og hadde et tankekjør uten like, men det var irrelevant. Måtte gjøre det som var mine oppgaver. Barn skulle sees og ikke høres...

Ser også at mengden lekser de får, er utrolig lite. Det er maks 1 time tilsammen på en uke med lekser. Og det er på uvanlig uke med lekser i flere fag. Her tror jeg skolene gjør ungene en bjørnetjeneste. Når de kommer på vgs og ikke minst høyere utdannelse, tror jeg mange vil gå på en reall smell fordi dem legger lite tilrette for at man kan jobbe i timer, da må man jobbe på fritiden sin.

 

Anonymkode: 00fb9...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Oppvokst på bygda så det ble festing fra man var konfirmant.

Har inntrykk av at vi var mer robuste og ikke så opptatt av å kjenne etter hvordan vi hadde det hele tiden.

Ts

Anonymkode: 312c1...9d1

Vel, jeg kjenner hele tiden etter hvordan jeg har det. Jippi for en hjerne som aldri holder stilt. Men det er ingen unnskyldning for å legge seg ned og grine. Man må gjøre det som trengs, og vet man ikke hvordan man gjør det, så må man finne det ut. Og nå til dags er det jo veldig lett å finne ut av ting med internett.

Men noe vi aldri drev med på skolen: refleksjoner! Tenke over hva man har gjort, hva likte man, hva kan jeg bli bedre på bla bla bla

Å som jeg hater det ordet: refleksjon. Jeg fikk ett år på ppu, og steike. ALT handler om refleksjon, refleksjonsnotat osv.

Anonymkode: 00fb9...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Er frustrert over hvor svimete mange tenåringer er i dag, og deres foreldre og foreldre her inne unnskylder det med at "hjernen er under ombygging" eller at "å være tenåring er som å ha hjerneskade" osv.

Jeg var tenåring på 80-tallet og var sikkert ikke helt i vater, men etter å ha snakket med mine foreldre og foreldrene til mine jevnaldrende, så fortalte de at vi ikke surret rundt uten å ta ansvar, hadde dårlig hukommelse eller måtte få alt tilrettelagt slik som i dag.

Det var ikke så mye bup utredninger og diagnoser, selfies, å ha fokus på utseendet sitt hele tiden eller sosiale medier og det var kun kjendiser i ukeblader vi hadde å sammenligne oss med, og de var popstjerner og modeller og var uoppnåelige.

Vi måtte veldig ofte selv sykle til aktiviteter istedenfor at foreldrene kjørte oss hver eneste meter, eller ta bussen som gikk sjeldent.

Da jeg var 14 fikk jeg hest som jeg måtte ta meg av, og to av mine venninner hadde også hest.

Min kusine som bodde på gård tok som 14/15 åring morgen og kveldsstellet i fjøsen helt alene, og melket 20 kyr +ungdyr mens hennes foreldre var bortreist i helgen eller en uke.

Nå kan ikke 14-15 åringer være hjemme alene selv om naboen eller slektninger stikker innom å sjekker at alt er greit.

Får sikkert masse kritikk nå🙄

 

Anonymkode: 312c1...9d1

100% enig..  

Foreldre unnskylder, pakker barna inn i bobleplast og skåner dem for alt i livet. De aner ikke hvordan å håndtere noe form for motstand eller motbør i livet. 

Flere generasjoner av det norske folk aner ikke hvordan de skal takle motgang i livet og sliter under det når de blir voksne og skal ta egne valg og ha egne meninger og konsekvenser for valg og handlinger. 

Anonymkode: 20ac1...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, det blir spennende å se hvordan det går med henne når hun blir 18 år. 

Det kommer til å bli veldig veldig tøft for henne. 

 

Anonymkode: 8600d...e47

Ja,PLING.  18 år. Hva da,skal hun ta mer utdanning eller sette seg bak rattet? 

Anonymkode: 2b0a6...287