Overdrevet klaging på hvor slitsomt det er å ha barn

[AnonymBruker]

Selvfølgelig finnes det forskjeller, og barn er ikke like. 

Men synes det er et poeng her:

https://www.vg.no/nyheter/i/GMzyr4/harald-eia-i-podkast-det-er-ikke-noe-slitsomt-aa-ha-barn

Kjør debatt!

Anonymkode: f6040...a71

[AnonymBruker]

Det er allerede en tråd om dette.

 

 

Anonymkode: 76fd5...7d0

[AnonymBruker]

finnes allerede en tråd

Anonymkode: e5af2...08c

[AnonymBruker]

Tror det handler mest om at mens man fikk barn tidligere, så var det hovedfokus. 

I dag er det så mange som har et mål om å leve slik de gjorde før de fikk barn. Det er jo nesten nødt til å gå galt om du i tillegg til 2 småbarn, familie, jobb - i tillegg skal ha fokus på å leve slik du levde før du ble gravid. Da blir det slitsomt.

Anonymkode: acfed...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er allerede en tråd om dette.

 

 

Anonymkode: 76fd5...7d0

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

finnes allerede en tråd

Anonymkode: e5af2...08c

 

En tråd som ikke har mulighet for anonymitet, og derfor uinteressant for mange. 

Anonymkode: 13f60...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er allerede en tråd om dette.

Hører hjemme under barn & familie.

Anonymkode: f6040...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tror det handler mest om at mens man fikk barn tidligere, så var det hovedfokus. 

I dag er det så mange som har et mål om å leve slik de gjorde før de fikk barn. Det er jo nesten nødt til å gå galt om du i tillegg til 2 småbarn, familie, jobb - i tillegg skal ha fokus på å leve slik du levde før du ble gravid. Da blir det slitsomt.

Anonymkode: acfed...f16

Det er nok riktig.

Et annet poeng er at færre vil/ønsker å få barn dersom forventningene er at man skal leve som før, og får høre at realitetene er at for de fleste er ikke det mulig. 

Anonymkode: f6040...a71

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Tror det handler mest om at mens man fikk barn tidligere, så var det hovedfokus. 

I dag er det så mange som har et mål om å leve slik de gjorde før de fikk barn. Det er jo nesten nødt til å gå galt om du i tillegg til 2 småbarn, familie, jobb - i tillegg skal ha fokus på å leve slik du levde før du ble gravid. Da blir det slitsomt.

Anonymkode: acfed...f16

Er det en foreldregenerasjon som dyrker seg selv så er det vel boomerne? Jeg vokste opp på 90-tallet, på bygda. Nesten alle mødrene var hjemmeværende, men de tilbringte ikke tid med barna sine. De snakket i telefonen, røykte inne og serverte halvfabrikata. Barna ble sendt ut og skulle ikke plage foreldrene sine. 

Anonymkode: fbaa8...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tror det handler mest om at mens man fikk barn tidligere, så var det hovedfokus. 

I dag er det så mange som har et mål om å leve slik de gjorde før de fikk barn. Det er jo nesten nødt til å gå galt om du i tillegg til 2 småbarn, familie, jobb - i tillegg skal ha fokus på å leve slik du levde før du ble gravid. Da blir det slitsomt.

Anonymkode: acfed...f16

Samtidig kan du si det motsatte: før passet man barn inn i det livet man hadde, og fulgte mindre med på hva barna styrte på med mens man selv fortsatt jobbet på gården, vasket huset eller var borte på jobb. Små barn som lekte i bygatene fordi ingen passet på dem. Ja, det var sikkert mange flere ulykker også.

I våre dager er barn mye mer et midtpunkt i familien. De skal passes godt på, og de skal også ha god oppfølging, de skal lekes med, de skal få være med på det som skjer (hjelpe til) og de bør helst ikke bruke så mye skjerm. Da blir det selvsagt mer slitsomt også, siden de konkurrerer med andre plikter som gjerne må tas igjen etter leggetid, som husarbeid eller å få jobbet den siste 1.5 timen som man ikke fikk jobbet fordi man skulle hente tidlig i barnehagen.

Jeg syns det er en god utvikling at vi passer bedre på barna våre, så da får kostnaden bare være at det er mer travelt i en periode. 

 

Anonymkode: 3f55a...c42

[Carrot]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

 

En tråd som ikke har mulighet for anonymitet, og derfor uinteressant for mange. 

Anonymkode: 13f60...219

Hvorfor?
-fordi meningen om at barn er slitsom ikke er noe man kan stå for? 

Endret 19. mars 2024 av Carrot

[AnonymBruker]

Jeg syns det er mye klaging om hvor slitsomt det er. Men om man skal leve akkurat som før man fikk barn, så er det virkelig ikke rart. 
Om man skal på Byen med gutta, spa med jentene, fredagspils med jobben, venninnekvelder hver uke, guttetur 6 ganger i året, selvrealisering, og må ikke glemme egentiden slik at man kan være en god mann/kone/mamma/pappa etc.. 

Om de som blir foreldre faktisk prioriteter og ønsker å prioritere familien sin noen år, og ikke hige etter alt man skal gjøre med alle venninnene eller kompisene, eller tiden for seg selv - så er jeg ganske sikker på at livet blir bittelitt mindre stressende. 
 

Og om det er slik at man MÅ ha den egentiden, turene på byen, tiden med venninnene hver uke etc, - så er kanskje ikke familielivet for deg, så da kan man droppe å få barn.

Anonymkode: 2d05a...528

[AnonymBruker]

Eia vet å trykke på de rette knappene i hvert fall 🤣

Anonymkode: bd68c...4f0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns det er mye klaging om hvor slitsomt det er. Men om man skal leve akkurat som før man fikk barn, så er det virkelig ikke rart. 
Om man skal på Byen med gutta, spa med jentene, fredagspils med jobben, venninnekvelder hver uke, guttetur 6 ganger i året, selvrealisering, og må ikke glemme egentiden slik at man kan være en god mann/kone/mamma/pappa etc.. 

Om de som blir foreldre faktisk prioriteter og ønsker å prioritere familien sin noen år, og ikke hige etter alt man skal gjøre med alle venninnene eller kompisene, eller tiden for seg selv - så er jeg ganske sikker på at livet blir bittelitt mindre stressende. 
 

Og om det er slik at man MÅ ha den egentiden, turene på byen, tiden med venninnene hver uke etc, - så er kanskje ikke familielivet for deg, så da kan man droppe å få barn.

Anonymkode: 2d05a...528

Vi har mye egentid, vi er rause med hverandre og tar hensyn. Synes ikke at det ene slår i det andre. Barna sover stort sett om kveldene. Men ofte er min erfaring at det er de med minst egen tid som klager mest på hvor slitsomt barn er. De som er totalt oppslukt, har mistet seg selv og forholdet. Jeg synes personlig aldri det har vært noe spesielt stressende eller slitsomt. Og vi har fire dyr i tillegg. Det har vært så mye klaging og syting i min omgangskrets, også på mine egne vegne uten at jeg har bedt om det. «Det må være så slitsomt med to under to». «Oi, hvordan skal det gå?» og hundrevis av «bare vent». Sitter her og venter den dag i dag og har fremdeles ikke opplevd noe av de «truslene» folk kommer med. Selvfølgelig er det slitsomt hvis det er sykdom og lite søvn, jada, tenner og magevondt er kjipe perioder, men utover det er det jo et valg man har tatt, og som man gjør for noen andre. Søvnløse netter. De går over. Plutselig. 

Anonymkode: b24e7...9c9

[AnonymBruker]

Jeg syns det har vært helt overveldende slitsomt og tungt å få barn, men jeg ser veldig godt poeng til Eia og andre som mener det ikke er slitsomt med barn- forutsatt at man har friske barn og en partner som er med å drar ca halve lasset.

I mitt tilfelle fikk jeg et barn som var krevende fra start, med kolikk, svært lite søvn osv. I ettertid har barnet også vært svært krevende å oppdra og har utagert en del mot både barn og voksne. Snart skolestarter og det viser seg at det sannsynligvis er ADHD, så altså ikke et normalt "enkelt" barn som faktisk responderer greit på tydelig grensesetting. I tillegg meldte barnefar seg mentalt ut fra start fordi han ble overveldet og dermed handlingslammet. Han bidro hverken med barnet eller hjemmet, var kun fokusert på jobb. Det var selvsagt noen få unntak hvor han prøvde å ta seg sammen, men det var alltid kortvarig. Absolutt ingenting hjalp for at han skulle få en ordentlig oppvekker, ikke at jeg gråt og gråt, ikke at jeg ble sykemeldt i en periode osv. Klarte til slutt å gå fra han da barnet var ca 4 år. Han har ikke fast samvær og jeg har hatt veldig lite barnevakt ellers også, så ja, det har vært blytungt. Så ja, jeg ser absolutt poenget; dersom man har en normalt støttende partner og helt vanlige barn, så kan det umulig være så veldig slitsomt å ha barn.

Anonymkode: c9c89...3d1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mange går i en av to grøfter:

1. Man prøver å leve livet sitt akkurat som før man fikk barn i tillegg til å leve livet sitt med barn. Døgnet har bare 24 timer og kreftene er begrenset, så det må ende i utslitthet og tidsklemme.

2. Man går helt opp i livet med barna sine og glemmer at man er en egen person med egne interresser. Absolutt alt settes inn på å skape det optimale livet for barna og man mister seg selv. 

Om man greier å balansere det å ha barn med det å leve sitt eget liv trenger det ikke bli så slitsomt. 

Anonymkode: 355bf...919

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt han har et poeng her. For de aller fleste går det helt fint å ha barn, kombinere jobb og bære lykkelig, men noen få roper høyt og dominerer mediebildet. Da får man inntrykk av at det er slitsomt for «alle foreldre» å ha barn. Det kan påvirke folks valg rundt barn ubevisst. Det er for lite fokus på alle de positive sidene med å få familie. I tillegg er det blitt normalisert å være frivillig barnløs og disse får også ofte spalteplass

Anonymkode: 1edf5...6b8