Er jeg sjalu og egoistisk??

[AnonymBruker]

Mulig dette kan bli avslørende, men akkurat nå trenger jeg råd og tilbakemelding fra nøytrale personer..

Jeg er en voksen kvinne som er sammen med en voksen mann (noe eldre enn meg).

Han har eget firma og står godt økonomisk. Selv klarer jeg meg også godt, men det er vesentlig forskjell på vår økonomi. 

Han har eldre barn, mens jeg har barn i skolealder. 

I helgen hadde han planlagt stor fest for alle på jobb og hele familien sin. Jeg hadde også lyst å bli med, Men pga mangel på barnevakt kunne jeg ikke delta. Dette viste han fra han begynte å planlegge festen, og selv om det fantes alternative datoer- lot han være å vurdere de.

I hele planleggingsperioden lot jeg derfor være å si noe om følelsene mine, men når kvelden kom og det rant inn med snapper om hvor kult og gøy de hadde det- ble jeg mer og mer såret. Jeg følte meg ekskludert av han og deres felleskap- spesielt siden jeg viste det var hans valg og avgjørelse..

Dagen etter fortalte jeg han om disse følelsene mine. Jeg forklarte hvor såret og utenfor jeg hadde følt meg. Hvor skuffet jeg var over han og at han bevist hadde valgt denne helgen når han viste jeg ikke kunne delta. I mitt hode planlegger jeg nemlig alltid aktiviteter sammen med han, inkluderer han i planene mine, og prøver å tilpasse slik at det passer for OSS som par.. og det er her jeg føler meg så såret.. at han ikke gjorde det. 

Når jeg forklarte han følelsene mine kalte han de først som «hva er dette for slags oppgulp??» Han mente jeg var egoistisk og sjalu, at jeg ikke klarte å glede meg på hans vegne, og at det var han som var «offeret» i dette pga jeg var så vanskelig..

Etter en stund beklaget han seg, men da var jeg så såret å sa at jeg angret på vårt nylige samboerskap.. Jeg hadde hus, bil og møbler- og jeg solgte alt for å flytte sammen med han (jeg kjøpte meg inn da). Men å gå fra mitt selvstendige liv til å oppleve å ikke bli inkludert og tatt som en selvfølge- det gjør så vondt!!

Da ble han sint igjen og iskald og sa flere ganger han skulle betale meg ut, og at jeg fikk gjøre som jeg selv vil.. Men jeg ville jo ikke at det skulle bli slutt. Jeg vil jo ikke flytte på nytt! Flytteprosessen tidligere tok nesten knekken på meg, og bare tanken på å gjøre det igjen gir meg fullstendig panikk!!  Jeg vet jeg klarer meg selv økonomisk, men alt det praktiske..! 

Jeg ble kjempelei meg og begynte å gråte, og da ba han om unnskyldning, at han ikke vil jeg skal flytte ut, at det er oss sammen osv osv.. 

Men nå er jeg så sliten.. Følelsen fra helga sitter fortsatt igjen. Skuffelsen og sårheten. Men i tillegg innser jeg at han ikke tenker på oss som likeverdige. At han bare kan kaste/ betale meg ut- om jeg føler noe er vanskelig og jeg utrykker det til han. Jeg føler følelsene mine ikke blir respektert eller hørt, og om jeg forsøker å bli hørt så henger trusselen om å måtte flytte ut over meg..! 

Jeg har ont i hele kroppen, og det føles som alt bare rakner.. Barna mine forguder han, og ville blitt HELT KNUST om vi gikk fra hverandre.. 

 

Hva fan skal jeg gjøre???

Anonymkode: 46428...24d

[lillevill]

 Høres ut som han ikke er sånn dritgod på å inkludere deg og ikke er så god på å møte på følelser, eller se kritisk på seg selv og egne handlinger. Leit at han ikke valgte datoer der du hadde barnevakt. Men kansje kunne du skaffet en barnevakt om du prøvde hardere? Feks en nabojente eller noe. 

[xQueenKx]

Dette hadde jeg også reagert på, synes ikke du er egoistisk. Når man er samboere, er jo litt av ideen at man er et team. Hadde min samboer skulle hatt en fest, hadde det vært en selvfølge at jeg også kunne. Hvis ikke hadde det ikke blitt noe av, frem til det passet for oss begge. 

Er samboeren din vant med å bo alene og kun ta hensyn til seg selv? Kanskje det henger igjen, slik jeg forstår det har dere nylig flyttet sammen? Synes det er leit at du faktisk må begynne å gråte før han innser at han burde si unnskyld. Og å komme med disse "jeg skal kjøpe deg ut"-kommentarene, er jo hersketeknikk for å vinne en diskusjon. Men hvis du i forkant av det faktisk sa til ham at du angret, så kan det jo hende det også trigga han, at han også ble lei seg.

[AnonymBruker]

Hvorfor lot du være å si noe, tausheten din tok han som at det var helt greit. 

Å være passiv aggressiv, for å så kritisere ham etterpå fungerer aldri.

" Gjør som du vil du, samme for meg når du skal ha fest......."

Anonymkode: 9688a...a88

[Gipetto]

xQueenKx skrev (7 minutter siden):

Dette hadde jeg også reagert på, synes ikke du er egoistisk. Når man er samboere, er jo litt av ideen at man er et team. Hadde min samboer skulle hatt en fest, hadde det vært en selvfølge at jeg også kunne. Hvis ikke hadde det ikke blitt noe av, frem til det passet for oss begge. 

Er samboeren din vant med å bo alene og kun ta hensyn til seg selv? Kanskje det henger igjen, slik jeg forstår det har dere nylig flyttet sammen? Synes det er leit at du faktisk må begynne å gråte før han innser at han burde si unnskyld. Og å komme med disse "jeg skal kjøpe deg ut"-kommentarene, er jo hersketeknikk for å vinne en diskusjon. Men hvis du i forkant av det faktisk sa til ham at du angret, så kan det jo hende det også trigga han, at han også ble lei seg.

Men samtidig må man kunne gjøre ting uten den andre parten, selv om man er samboere? Dog helt enig i at det ville vært mer naturlig å legge festen til en helg det passet for begge, absolutt! 

[Gjest AnomynBurker]

Min mann gjør sitt ytterste for at jeg skal føle meg bra. Han har aldri gjort eller sagt noe som har ført til negative følelser. Aldri! 

Det er ikke noe spesielt med meg. Det er bare slik det er når to personer er glade i hverandre. 

Din type derimot. Han er søppel. 

Du må ut. Ungene skal ikke ha en stefar som sliter ut mora. 

Reisebyråer kan pakke for deg, vaske, bære ut i bilen og bære inn på ny plass. Du kan betale deg ut av flytteprosessen. 

[AnonymBruker]

Altså, du fyet løs først på at du angret samboerskap, salg og flytting. Så reagerer du på at han svarte tilbake med samme mynt?

Kanskje det var den helgen som passet best for han, og de andre som kom.

Når du har valgt å ikke si noenting, for så å komme med hele den bøtta dagen derpå, det synes jeg er utrolig dumt gjort. Ikke rart han reagerte på det, synes jeg.

Mennesker er forskjellig. At du tenker sånn og slik om ting, er ikke dermed sagt at det er sånn for han, noe du fikk erfare nå. Når det er noe du tenker på, så må du faktisk kommunisere, han er ikke tankeleser.

Begge reagerte feil, og sa dumme ting. 

Anonymkode: 7875f...19d

[svartkatt]

Du sa altså ingenting hele perioden før festen? Du foreslo ikke at han kunne velge en annen dag? Og bare håpet at han skulle gjøre det av seg selv?

[Gjest AnomynBurker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, du fyet løs først på at du angret samboerskap, salg og flytting. Så reagerer du på at han svarte tilbake med samme mynt?

Kanskje det var den helgen som passet best for han, og de andre som kom.

Når du har valgt å ikke si noenting, for så å komme med hele den bøtta dagen derpå, det synes jeg er utrolig dumt gjort. Ikke rart han reagerte på det, synes jeg.

Mennesker er forskjellig. At du tenker sånn og slik om ting, er ikke dermed sagt at det er sånn for han, noe du fikk erfare nå. Når det er noe du tenker på, så må du faktisk kommunisere, han er ikke tankeleser.

Begge reagerte feil, og sa dumme ting. 

Anonymkode: 7875f...19d

Har du noen gang blitt holdt utenfor av kjæresten din, for å så få snapper om hvor gøy hen har det? 

Det svir. 

[AnonymBruker]

TS her.. 

jo jeg sa at dato ikke passet for meg pga barna allerede når han startet idémyldringen for feste. Jeg foreslo en konkret annen dato solen mulighet og sa at da kunne jeg bli med. 
 

han valgte å ikke høre på meg.. og siden da lot jeg være å si noe mer- til etter festen.. 

 

Anonymkode: 46428...24d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på hvem av dere som er egoistisk. Det fører ingen vei. Se mer på situasjonen slik den er og Hvis det er sånn at det var feil å flytte sammen så blir tapet bare enda større av at du fortsetter i en situasjon du ikke trives i. Jeg foreslår at du tar grep med en gang og minimerer ubehaget totalt sett med å flytte ut. Og så flytter du ikke sammen med noen før barna dine er voksne. Det viktigste er at dere som enhet har det fint og trygt og forutsigbart.

Anonymkode: 7c18e...43e

[xQueenKx]

23 minutter siden, Gipetto said:

Men samtidig må man kunne gjøre ting uten den andre parten, selv om man er samboere? Dog helt enig i at det ville vært mer naturlig å legge festen til en helg det passet for begge, absolutt! 

Ja, selvsagt. Men en stor fest med "alle andre" er det vel rimelig vanlig at samboer blir med. Iallefall at man prøver å gjøre det sånn at begge kan bli med. Ser jo ikke ut som at ts sin samboer i det hele tatt vurderte en dato som passet for dem begge.

[svartkatt]

Okei, bra at du kom med et forslag. Men du burde ha sagt ifra underveis hvordan du følte det. Det har gjort at han tror alt er greit, samtidig som dine følelser og tanker har bygget seg opp. Sånn sett er det ikke rart at du reagerte så sterkt. Sett bort i fra det, virker det som du forventer at ingen skulle ha delt hvor gøy de hadde det. Det er urimelig. Sannsynligvis har ingen visst hvordan du har følt og tenkt på dette, og uansett kan man ikke nekte folk å ikke dele gleden. Her hadde du hatt mulighet til å ikke se på bilder og meldinger. 

Hva som blir sagt i krangel er ikke nødvendigvis det man faktisk mener. Jo mer følelser og opphetet stemning, jo verre ting som man ikke egentlig mener kan komme ut. 

[Carrot]

At du velger ta det opp i etterkant er jo kun for å få utløp for dine følelser, for at han skal få dårlig samvittighet - så ja, det er egoistisk. Om det var viktig for deg burde du jo sagt det helt fra starten av, at det du ønsket var at han valgte en dato som passet for deg - noe som også egentlig er egoistisk hvis hans dato passet bedre for han og de andre men da spilte du i allefall med åpne kort og ikke kom i ettertid med en masse "oppgulp" - så ja, jeg er enig med han. Unødvendig å lage stort greie av dette etterpå. 

[Havbris]

Jeg tror dere hadde hatt godt av å snakke åpent om hvordan dere ønsker å ha det som samboere. Hvilke forventninger har dere til hverandre - til fellesskapet. Hva tenker dere om alenetid, tid med egen familie osv? Det virker som dere trenger en grundig avklaring av alt dette. Ingen av dere er tankelesere.

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mulig dette kan bli avslørende, men akkurat nå trenger jeg råd og tilbakemelding fra nøytrale personer..

Jeg er en voksen kvinne som er sammen med en voksen mann (noe eldre enn meg).

Han har eget firma og står godt økonomisk. Selv klarer jeg meg også godt, men det er vesentlig forskjell på vår økonomi. 

Han har eldre barn, mens jeg har barn i skolealder. 

I helgen hadde han planlagt stor fest for alle på jobb og hele familien sin. Jeg hadde også lyst å bli med, Men pga mangel på barnevakt kunne jeg ikke delta. Dette viste han fra han begynte å planlegge festen, og selv om det fantes alternative datoer- lot han være å vurdere de.

I hele planleggingsperioden lot jeg derfor være å si noe om følelsene mine, men når kvelden kom og det rant inn med snapper om hvor kult og gøy de hadde det- ble jeg mer og mer såret. Jeg følte meg ekskludert av han og deres felleskap- spesielt siden jeg viste det var hans valg og avgjørelse..

Dagen etter fortalte jeg han om disse følelsene mine. Jeg forklarte hvor såret og utenfor jeg hadde følt meg. Hvor skuffet jeg var over han og at han bevist hadde valgt denne helgen når han viste jeg ikke kunne delta. I mitt hode planlegger jeg nemlig alltid aktiviteter sammen med han, inkluderer han i planene mine, og prøver å tilpasse slik at det passer for OSS som par.. og det er her jeg føler meg så såret.. at han ikke gjorde det. 

Når jeg forklarte han følelsene mine kalte han de først som «hva er dette for slags oppgulp??» Han mente jeg var egoistisk og sjalu, at jeg ikke klarte å glede meg på hans vegne, og at det var han som var «offeret» i dette pga jeg var så vanskelig..

Etter en stund beklaget han seg, men da var jeg så såret å sa at jeg angret på vårt nylige samboerskap.. Jeg hadde hus, bil og møbler- og jeg solgte alt for å flytte sammen med han (jeg kjøpte meg inn da). Men å gå fra mitt selvstendige liv til å oppleve å ikke bli inkludert og tatt som en selvfølge- det gjør så vondt!!

Da ble han sint igjen og iskald og sa flere ganger han skulle betale meg ut, og at jeg fikk gjøre som jeg selv vil.. Men jeg ville jo ikke at det skulle bli slutt. Jeg vil jo ikke flytte på nytt! Flytteprosessen tidligere tok nesten knekken på meg, og bare tanken på å gjøre det igjen gir meg fullstendig panikk!!  Jeg vet jeg klarer meg selv økonomisk, men alt det praktiske..! 

Jeg ble kjempelei meg og begynte å gråte, og da ba han om unnskyldning, at han ikke vil jeg skal flytte ut, at det er oss sammen osv osv.. 

Men nå er jeg så sliten.. Følelsen fra helga sitter fortsatt igjen. Skuffelsen og sårheten. Men i tillegg innser jeg at han ikke tenker på oss som likeverdige. At han bare kan kaste/ betale meg ut- om jeg føler noe er vanskelig og jeg utrykker det til han. Jeg føler følelsene mine ikke blir respektert eller hørt, og om jeg forsøker å bli hørt så henger trusselen om å måtte flytte ut over meg..! 

Jeg har ont i hele kroppen, og det føles som alt bare rakner.. Barna mine forguder han, og ville blitt HELT KNUST om vi gikk fra hverandre.. 

 

Hva fan skal jeg gjøre???

Anonymkode: 46428...24d

Han hadde ikke invitert familien sin. Dere er samboer og bruker vi SSB sin definisjon på familie, så er dere familie. 

Hadde personlig aldri kommet på en ide å ordne en stor "godt og blandet" fest uten at min kone var med, eller inkludert i planleggingen. Er noe annet med hvis jeg hadde ordnet en "fest" med min ledergruppe og stab fra jobben uten følge. Da hadde jeg bare sjekket ut at det passer med våre planer som familier.

Ok, du skjønner godt at du burde ha sagt ifra at du ønsket å bli inkludert (men klarer ikke helt å skjønne at din samboer ikke skjønte det). Nå har dere klart å eskalere, såre hverandre og malt dere inn i ulike hjørner. Så da bør vel spilt melk få lov å være det, og dere lærer av dette. Bedre kommunikasjon bland annet. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnomynBurker skrev (10 timer siden):

Har du noen gang blitt holdt utenfor av kjæresten din, for å så få snapper om hvor gøy hen har det? 

Det svir. 

Mannen min er stort sett på ting alene han og det er også jeg .

Når vi hadde barn boende hjemme, var det mest praktisk sånn. Samt når vi er ute så snakker i uansett ikke så mye sammen. Vi ser hverandre hjemme hele tiden. 

Jeg nekter å tro at det var såååå umulig å ha barna på overnatting et sted. Eller fått en barnevakt en kveld

Anonymkode: 718e2...763

[PM75]

Det er ikke greit at han planlegger fest med venner og familien uten å tenke på om det passer for deg! MEN - jeg hadde også blitt iskald om mannen min hadde sagt at han angret på at han flyttet sammen med meg. Det var en totalt unødvendig ting å si. Det er som å be om å bli singel igjen. 

[Virrevirrevapp]

Hvorfor sa du ikke fra allerede da han planla festen at du var lei deg fordi du ikke kunne den datoen, og forventet at dere sammen arrangerte og deltok på fest? Nå ventet du heller til du klikket og lagde drama av sårhet. 

[AnonymBruker]

Dere har hatt kranglen om dette nå ts. Dere begge sa ting som var teite, og særlig det at man angrer på å flytte sammen er ekstremt kjip og manipulerende kommentar. Det hjelper lite at du skriver på KG, for å prøve å få bekreftet at det er han som var teit her. Hva skal du i så fall med den informasjonen? Bruke det mot han igjen?

Bli ferdig med dette, det ganger ingen om du går og prøver å starte krangler eller er passiv aggressiv rundt dette lengre nå. Lær heller av situasjonen begge to, og gjør ting annerledes neste gang dere havner utfor noe lignende. 

 

Anonymkode: 88bdc...d56