Slutt å tenke på det og ta deg sammen, ptsd

[AnonymBruker]

Jeg hadde en voldelig oppvekst og giftet meg med en voldelig mann. Da jeg forlot det voldelige ekteskapet var det som om alt raknet. Jeg har høy utdannelse og har alltid jobbet fullt, fokusert på det som skal gjøres og bare gnudd på. Det går ikke lenger. 
Det som stopper meg er kroppen min. Jeg føler ikke selv at jeg fokuserer på volden eller alt det vonde jeg har opplevd, tvertimot husker jeg ikke så mye av det og har veldig få minner fra mange år av livet mitt, men kroppen min er et annet kapittel.

Jeg kan få pustestopp av å se en mann på butikken som minner om min eks, jeg har masse mareritt hver natt, jeg kan sitte i sofaen hjemme alene i fred og ro og plutselig bli så lammet av skrekk at jeg verken tør å puste eller bevege meg. Og jeg aner ikke hvorfor. 

Jeg klarer ikke jobbe lenger og må ta meg sammen for å klare å hente posten eller gå ut med søpla. Jeg føler meg stygg, ødelagt, mislykket og kjenner på vanvittig mye skam. 

Jeg går til psykolog en gang i uken og har fått beskjed om at jeg kan regne med at dette tar lang tid. Jeg har fortrengt så lenge og er så sliten. Og det er så mange ting som trigger at jeg nærmest dissosierer hele tiden. 

MEN familien min synes jeg skal ta meg sammen, slutte å tenke på det og være negativ og gå tilbake på jobb og at jeg må slutte å grave meg ned i stygge ting fra fortiden. Men jeg gjør jo ikke det, det er kroppen min som har klikket fullstendig og ikke virker normalt lenger. Hvordan kan jeg få dem til å forstå??!

De sier bare alle opplever vonde ting og man kan ikke bare melde seg ut fordetom. 

Anonymkode: 97e15...aa9

[Manna]

Kjære deg. Først og fremst, kudos til deg som har klart å komme deg bort fra et voldelig ekteskap- nå har du hele fremtiden foran deg, selv om det er vanskelig, slik du beskriver. Det krever mye styrke å komme ut av slikt, og det at du har klart det, viser også at du har den styrken i deg, selv om det kanskje ikke kjennes slik nå, slik kroppen reagerer.

Opplevelser og traumer sitter jo i kroppen, og undertrykkes gjerne automatisk for å klare å mestre jobb og forventinger i livet. 
Du vil klare dette, hvis du lar vær å lytte til forventningene til de rundt deg og kun fokuserer DEG og på å bygge deg selv opp igjen.

Du skal være din egen beste venn nå, og ta vare på deg selv. Ingen andre. Absolutt ingen andre.

Rutiner, god mat, bevegelse, aksept av situasjonen og forståelse om hvorfor,  kunnskap om traumer og PTSD, samt svært aktivt arbeid med traumer vil hjelpe deg både mentalt og fysisk. 

Du skal finne tilbake tryggheten i deg selv. Stol kun på deg selv og behandleren du har tillit til. Fokuser kun på deg selv og dit du skal. 
Angående traumearbeid finnes det muligheter som er rimelig hurtigvirkende og konkret. Fortsett med samtaler, men undersøk ulike muligheter der- ikke kun samtaler. 
Den viktigste brikken her er deg og det helhetlige arbeidet du gjør mellom behandlinger- å ta vare på deg selv på best mulig måte, både fysisk og psykisk.

Jeg håper du vet at du ikke er ødelagt. 
Du er langt i fra ødelagt, kjære deg. Rusket i motoren skal ut, så du får full effekt igjen.❤️
Hodet skal påkoblet kroppen, hvis man kan si det slik? Kanskje tar det tid, men du vil komme der. Det vil du❤️