Hvordan håndtere sinne fra voksen forelder?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kanskje det er lurt.

Forelderen min er veldig intelligent, men har ikke så mye innsikt i egne følelser. Det er nok en underliggende holdning om at følelser ikke er så viktig, osv. Men så kommer sinnet likevel, og blir vanskelig å forklare eller håndtere.

Det er veldig ugreit. Forelderen min nekter å anerkjenne sine egne følelser, fordi h*n ser ned på folk som er følelsesstyrt. 

Er overbevist om at h*n ville ha hatt et mye bedre liv om h*n lærte å ta hensyn til sine egne følelser. Samtidig tenker jeg at det kanskje er for sent (og smertefullt) å snu dette nå?

Forelderen min er i midten av 60-åra, og jeg vet ikke hva som har gjort at h*n er sånn. Dersom det ligger noe vondt under, er det kanskje ikke noen vits i å rippe opp i det i så voksen alder? 

Jeg er glad i forelderen min, og skulle ønske at vi hadde et nært forhold. Nå må jeg holde emosjonell distanse, for å være sikker på at jeg ikke blir såret. Det har blitt sagt og gjort mye i sinne opp gjennom årene, og jeg vil helst skjerme meg selv. Samtidig sitter det langt inne å gi opp hele relasjonen.

Anonymkode: 6448f...306

Må jo være noe fra barndommen.