Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[xQueenKx]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan det er uempatisk? Det kan jo du som er så god på empati fint sette deg inn i. 

Å tro at det å vokse opp rundt vold, det som jeg naturligvis har erfart men aldri tatt inn som vold, ikke påvirker meg er naivt og uempatisk. Det viser at du bare greier å sette deg i den rollen du selv hadde i familien. Empati betyr å sette seg inn i en annens situasjon, som du jo vet. Da greier du fint å se hvordan du selv er uempatisk. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvor har jeg sagt at det ikke påvirker deg? Jeg har jo, som du selv påpeker, sagt at du også har traumeresponser. Jeg svarte nettopp, i henhold til en annen kommentar her, der du sa noe som ikke ga mening for meg utifra andre ting du har sagt og hvordan du formulerte deg i akkurat den kommentaren. "Alle dere som mener at min søster opplevde vold i hjemmet..." Da høres det ut som det bare er noe _vi_ mener, men du selv enda ikke tror på. Kan hende det bare var formuleringen din. Og hersketeknikkene dine kan du la være å prøve på meg, de funker ikke.

Endret 19. mars 2024 av xQueenKx

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (15 minutter siden):

Hvor har jeg sagt at det ikke påvirker deg? Jeg har jo, som du selv påpeker, sagt at du også har traumeresponser. Jeg svarte nettopp, i henhold til en annen kommentar her, der du sa noe som ikke ga mening for meg utifra andre ting du har sagt og hvordan du formulerte deg i akkurat den kommentaren. "Alle dere som mener at min søster opplevde vold i hjemmet..." Da høres det ut som det bare er noe _vi_ mener, men du selv enda ikke tror på. Kan hende det bare var formuleringen din. Og hersketeknikkene dine kan du la være å prøve på meg, de funker ikke.

Det er ikke hersketeknikker at jeg sier du virket uempatisk på meg. 

Du stilte et spm, jeg forsøkte å svare. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Det er ikke hersketeknikker at jeg sier du virket uempatisk på meg. 

Du stilte et spm, jeg forsøkte å svare. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

 

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan det er uempatisk? Det kan jo du som er så god på empati fint sette deg inn i. 

 

Anonymkode: 73c27...eca

Dette er en hersketeknikk. 

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (9 minutter siden):

 

Dette er en hersketeknikk. 

Nei. Det er det jeg mener. Dessuten ga jeg deg også et svar. Jeg tenker likevel at du som er bedre enn det enn meg sikkert bedre kan forstå hvordan det var uempatisk. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Nei. Det er det jeg mener. Dessuten ga jeg deg også et svar. Jeg tenker likevel at du som er bedre enn det enn meg sikkert bedre kan forstå hvordan det var uempatisk. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Ok. Jeg tenker jeg avslutter her, jeg. Har spammet tråden din nok. Lykke til med søster, og håper dere finner ut av det.

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (1 minutt siden):

Ok. Jeg tenker jeg avslutter her, jeg. Har spammet tråden din nok. Lykke til med søster, og håper dere finner ut av det.

Takk og lykke til til deg også. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 17.34):

Min søster har slitt med "seg selv" siden hun var ung tenåring. Hun er yngst av søsknene. Vi er alle over 30. Foreldrene våre er nylig blitt pensjonister og besteforeldre er begynt å bli syke, og dør nok snart. Min søster er stadig opptatt av egen helse. Hun har ikke utdanning, ikke jobb, og for tiden NAV-er hun. Mens jeg og vårt andre søsken har partner og barn og har mye med egen familie, og fulle jobber, er hun enslig og barnløs. 

Våre foreldre har mye stress i forbindelse med besteforeldre sin helse, og behov for hjelp. Min søster bidrar ingenting. Nå er det påske og hun har ikke engang tenkt å besøke dem, og har siste årene tatt mer og mer avstand. Jeg har kontakt med våre foreldre flere ganger i uka, vi får ikke så mye barnepass, og det er slitsomt, men vi greier oss selv. Enda har ikke de behov for noe hjelp, men det hadde trengtes litt at vi dro mer på besøk til syke besteforeldre, jeg får ikke gjort det siden jeg føler opp småbarn og ikke kan reise dit. Men min søster besøker sjelden. Hun følger heller ikke opp som tante. 

Jeg kan virkelig ikke fatte at det er mulig å være så egoistisk. Hva hun tenker på som bare prioriterer seg selv og eget liv i stedet for å bidra med å besøke våre besteforeldre. Jeg synes hun er utakknemlig og vet ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal bidra mer til familien. Hun har også noen ideer om at det ikke har vært så greit i barndommen og jeg synes det er vondt at hun bærer slik nag til våre foreldre som har gjort så mye for å hjelpe henne. Jeg forstår ikke hvordan vi kan ha vokst opp i samme familie og at hun har vokst opp til å bli så selvopptatt, og jeg ønsker å få henne til å ta til vett så vi kan ha mer kontakt og at hun kan være en del av familien, men det virker mest som at hun ikke ønsker å være en del av familien. Jeg synes hun er kravstor og ønsker at alle vi andre skal innrette oss hennes "historie" om hvordan hun hadde det vondt. Det er utrolig provoserende, og jeg skulle ønske jeg kunne få henne til å vokse opp! 

Noen råd til hvordan jeg kan få henne til å bidra mer, og å bli en skikkelig del av familien igjen? 

Anonymkode: 73c27...eca

Du høres ut som min søster. Og jeg har tatt avstand fra henne og mine foreldre av en god grunn.

Fei for din egen dør😉 Skam dere som ikke forstår hun! Kanskje du er min søster. Kjenner meg igjen i det du sier om min livssituasjon. Jeg har en barndom preget av omsorgssvikt. At du ikke ser det for din søster sier mer om deg.

Anonymkode: ecc98...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres ut som min søster. Og jeg har tatt avstand fra henne og mine foreldre av en god grunn.

Fei for din egen dør😉 Skam dere som ikke forstår hun! Kanskje du er min søster. Kjenner meg igjen i det du sier om min livssituasjon. Jeg har en barndom preget av omsorgssvikt. At du ikke ser det for din søster sier mer om deg.

Anonymkode: ecc98...727

Ja, du har rett. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[Frøkenragnhild]

Av og til har man nok med å skulle ta vare på seg selv, høres ikke ut som om søsteren din har krefter til å bidra til å hjelpe andre. Spør om hun trenger noe hjelp, om dere kan hjelpe henne på noe vis.

[liil]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Snakk om å være uempatisk. Alle dere som mener at min søster opplevde vold i hjemmet, hopper glatt over at da har åpenbart også jeg og vårt 3. søsken opplevd det. 

Kjenner meg ikke igjen i at svarene ikke går inn, jeg opplever at jeg har hatt en fruktbar diskusjon med flere her. 

Når det gjelder å vise denne tråden til min søster er det fullstendig uaktuelt. For alt i verden ønsker jeg at hun skal få den valideringen og støtten hun trenger, jeg tror likevel at det er viktigere å eventuelt kunne få den av sin søster heller enn 30 fremmede. Og da er det nok bedre at jeg tar tiden til hjelp og går i meg selv og heller møter opp som en støtte når jeg er klar for det, enn at hun får mitt sinne og mine destruktive følelser som har kommet til uttrykk her i fleisen, enda en gang. Så jeg synes det var et ENORMT dårlig forslag. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvorfor er det åpenbart? Selv om du har blitt fortalt det gjentatte ganger i denne tråden, hvorfor forstår du ikke at barn kan ha ulike opplevelser i samme hjem?

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av at DU forteller andre at de er uempatiske. Altså... nei. Jeg skal ikke kommentere det videre. 

Kjenner meg ikke igjen i at svarene går inn, og opplever ikke diskusjonene du har med flere her som fruktbare. Men du er jo ikke spesielt interessert i hvordan du virker på andre, eller hva andre måtte mene, så det har neppe noe å si. 

Jeg skjønner at det er uaktuelt å vise fram tråden til henne. Men "For alt i verden ønsker jeg at hun skal få den valideringen og støtten hun trenger" - HALLO??! Prøver du å være morsom?? Har du akutt hukommelsestap? Mener du at det du utviser, er forsøk på validering og støtte? Her har vi p.t en 16 sider lang tråd om at folk mener du ikke gjør dette (og lenger blir den sikkert). Som en som har opplevd noe av det samme som din søster (men tilsynelatende ikke like grovt), vil jeg bare si: heller solidarisk støtte fra 30 fremmede enn å vente på at en som har hersa med en hele livet skal "ta tiden til hjelp og går i meg selv og heller møter opp som en støtte når jeg er klar for det". Det er en ENORMT naiv drøm å håpe på. 

Endret 20. mars 2024 av liil

[Lillemus85]

Fy flate jeg er glad jeg ikke har søsken som deg! Tror du virkelig at du har fått med deg absolutt alt i hennes barndom? Mine har iallefall ikke det når det gjelder meg. 

Hva så om hun Nav-er? Kan vre utallige geunner for det.Er hun forpliktet til å leve etter din standard? Ikke alle ønsker en familie, spesielt ikke hvis man er oppvokst med slike som deg. 

Hun er ikke forpliktet til  hjelpe en levende sjel, og jeg har full forståelse for at hun ikke gjør noe for dere når dere tenker slik om henne. 

Følger ikke opp som tante? Er du seriøs nå? ?? Hvem sitt valg var det å få barn? Ditt eller hennes? Eneste som har plikt til å følge opp barna dine er du og far. 

Gjør søsteren din en tjeneste, og la henne være i fred. Hun har ingen forpliktelser ovenfor noen av dere. Tror nok hun har det bedre uten dere‼️

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 17.34):

Min søster har slitt med "seg selv" siden hun var ung tenåring. Hun er yngst av søsknene. Vi er alle over 30. Foreldrene våre er nylig blitt pensjonister og besteforeldre er begynt å bli syke, og dør nok snart. Min søster er stadig opptatt av egen helse. Hun har ikke utdanning, ikke jobb, og for tiden NAV-er hun. Mens jeg og vårt andre søsken har partner og barn og har mye med egen familie, og fulle jobber, er hun enslig og barnløs. 

Våre foreldre har mye stress i forbindelse med besteforeldre sin helse, og behov for hjelp. Min søster bidrar ingenting. Nå er det påske og hun har ikke engang tenkt å besøke dem, og har siste årene tatt mer og mer avstand. Jeg har kontakt med våre foreldre flere ganger i uka, vi får ikke så mye barnepass, og det er slitsomt, men vi greier oss selv. Enda har ikke de behov for noe hjelp, men det hadde trengtes litt at vi dro mer på besøk til syke besteforeldre, jeg får ikke gjort det siden jeg føler opp småbarn og ikke kan reise dit. Men min søster besøker sjelden. Hun følger heller ikke opp som tante. 

Jeg kan virkelig ikke fatte at det er mulig å være så egoistisk. Hva hun tenker på som bare prioriterer seg selv og eget liv i stedet for å bidra med å besøke våre besteforeldre. Jeg synes hun er utakknemlig og vet ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal bidra mer til familien. Hun har også noen ideer om at det ikke har vært så greit i barndommen og jeg synes det er vondt at hun bærer slik nag til våre foreldre som har gjort så mye for å hjelpe henne. Jeg forstår ikke hvordan vi kan ha vokst opp i samme familie og at hun har vokst opp til å bli så selvopptatt, og jeg ønsker å få henne til å ta til vett så vi kan ha mer kontakt og at hun kan være en del av familien, men det virker mest som at hun ikke ønsker å være en del av familien. Jeg synes hun er kravstor og ønsker at alle vi andre skal innrette oss hennes "historie" om hvordan hun hadde det vondt. Det er utrolig provoserende, og jeg skulle ønske jeg kunne få henne til å vokse opp! 

Noen råd til hvordan jeg kan få henne til å bidra mer, og å bli en skikkelig del av familien igjen? 

Anonymkode: 73c27...eca

 

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 17.57):

Det handler ikke om at jeg krever at hun skal gjøre det JEG vil, men det finnes jo forventninger naturligvis. Å unnlate å ringe våre foreldre, å ikke møte dem gjennom året, eller plukke opp telefonen, ikke hjelpe når våre foreldre står i vanskelige situasjoner det er ikke noe annet enn egoisme. Hun kan gjøre hva hun vil hun, men hun burde jo også bidra til familien og vise takknemlighet for alt våre foreldre har gjort for henne gjennom årene. At jeg vil at hun skal hjelpe foreldre og besteforeldre kan umulig være egoisme, det er ikke MEG jeg forventer at hun skal hjelpe. 

Jeg kan ikke fatte og forstå at folk mener det er greit at hun nedprioriterer familie på denne måten, og får det til å virke som om vi alle har gjort noe galt, i stedet for å ta litt grep om livet sitt så hun både kan bidra til familie og samfunnet. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Vise takknemlighet? Hva feiler det deg? Dine foreldre valgte å få barn, så barna har da ingenting de trenger å vise takknemlighet for, når foreldrene har gjort det de faktisk er pliktet til! Din søster ba ikke om å bli født gjorde hun vel? 

[AnonymBruker]

liil skrev (38 minutter siden):

Hvorfor er det åpenbart? Selv om du har blitt fortalt det gjentatte ganger i denne tråden, hvorfor forstår du ikke at barn kan ha ulike opplevelser i samme hjem?

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av at DU forteller andre at de er uempatiske. Altså... nei. Jeg skal ikke kommentere det videre. 

Kjenner meg ikke igjen i at svarene går inn, og opplever ikke diskusjonene du har med flere her som fruktbare. Men du er jo ikke spesielt interessert i hvordan du virker på andre, eller hva andre måtte mene, så det har neppe noe å si. 

Jeg skjønner at det er uaktuelt å vise fram tråden til henne. Men "For alt i verden ønsker jeg at hun skal få den valideringen og støtten hun trenger" - HALLO??! Prøver du å være morsom?? Har du akutt hukommelsestap? Mener du at det du utviser, er forsøk på validering og støtte? Her har vi p.t en 16 sider lang tråd om at folk mener du ikke gjør dette (og lenger blir den sikkert). Som en som har opplevd noe av det samme som din søster (men tilsynelatende ikke like grovt), vil jeg bare si: heller solidarisk støtte fra 30 fremmede enn å vente på at en som har hersa med en hele livet skal "ta tiden til hjelp og går i meg selv og heller møter opp som en støtte når jeg er klar for det". Det er en ENORMT naiv drøm å håpe på. 

Ingenting av dette er morsomt. 

Jeg har ikke validert eller støttet henne. Men jeg har alltid ønsket at hun skulle ha det bra. Hun er søsteren min og jeg er glad I henne. 

Du kan godt se det som en naiv drøm. Jeg tenker det er fullt mulig. 

Ja, jeg synes vel det er uempatisk å tenke at når jeg sier jeg også har vært vitne til det hum beskriver som vold å ikke bruke empatien til å tenke at kanskje mine reaksjoner også har med å bli preget av det. Vi har mange ulike erfaringer, men mange av tingene hun har reagert på har vi alle hatt som vår normal. 

Jeg synes også det er uempatisk å ikke tenke seg en kalori at naturligvis er det å være nærmere 40 og for første gang ta inn fordi man hører det av andre at det en har vokst opp med er emosjonell neglene og vold en stor omveltning og svært vanskelig. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Lillemus85 skrev (33 minutter siden):

Vise takknemlighet? Hva feiler det deg? Dine foreldre valgte å få barn, så barna har da ingenting de trenger å vise takknemlighet for, når foreldrene har gjort det de faktisk er pliktet til! Din søster ba ikke om å bli født gjorde hun vel? 

Jeg har alltid lært at takknemlighet er hva vi skylder. Jeg forstår nå at det ikke er slik man må tenke. 

Jeg vet ikke hva som feiler meg. Men det er flere som har foreslått manglende empati. 

Lillemus85 skrev (37 minutter siden):

Fy flate jeg er glad jeg ikke har søsken som deg! Tror du virkelig at du har fått med deg absolutt alt i hennes barndom? Mine har iallefall ikke det når det gjelder meg. 

Hva så om hun Nav-er? Kan vre utallige geunner for det.Er hun forpliktet til å leve etter din standard? Ikke alle ønsker en familie, spesielt ikke hvis man er oppvokst med slike som deg. 

Hun er ikke forpliktet til  hjelpe en levende sjel, og jeg har full forståelse for at hun ikke gjør noe for dere når dere tenker slik om henne. 

Følger ikke opp som tante? Er du seriøs nå? ?? Hvem sitt valg var det å få barn? Ditt eller hennes? Eneste som har plikt til å følge opp barna dine er du og far. 

Gjør søsteren din en tjeneste, og la henne være i fred. Hun har ingen forpliktelser ovenfor noen av dere. Tror nok hun har det bedre uten dere‼️

 

Det som er problemet med at hun NAV-er er at hun virker frustrert over det og har lite mestringsopplevelser. Det er helt feil av meg å tro at jeg vet noe om hva hun trenger for å få det. Så det skal jeg ikke tenke på mer. 

Ellers har du helt rett. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[liil]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingenting av dette er morsomt. 

Jeg har ikke validert eller støttet henne. Men jeg har alltid ønsket at hun skulle ha det bra. Hun er søsteren min og jeg er glad I henne. 

Du kan godt se det som en naiv drøm. Jeg tenker det er fullt mulig. 

Ja, jeg synes vel det er uempatisk å tenke at når jeg sier jeg også har vært vitne til det hum beskriver som vold å ikke bruke empatien til å tenke at kanskje mine reaksjoner også har med å bli preget av det. Vi har mange ulike erfaringer, men mange av tingene hun har reagert på har vi alle hatt som vår normal. 

Jeg synes også det er uempatisk å ikke tenke seg en kalori at naturligvis er det å være nærmere 40 og for første gang ta inn fordi man hører det av andre at det en har vokst opp med er emosjonell neglene og vold en stor omveltning og svært vanskelig. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Vi kan i hvert fall være enige om at dette ikke er morsomt. Men uansett hvor mye du påstår det; det du utviser, ER IKKE støtte, og det må du prøve å skjønne på en eller annen måte. Det virker som søsteren din har tatt et valg om å kutte eller redusere kontakten med dere. Det ser vi kjempegode grunner til gjennom hva du skriver, og det er heller ikke umulig at hun har fått det som råd gjennom profesjonell hjelp eller venner - håper det. Det valget burde du respektere, og ikke gjøre ytterligere vanskelig for henne med å mase om "kontakt", eller egentlig - hjelp og støtte med foreldre, "besteforeldre som snart skal dø" (dette er manipulasjon, så bare slutt) og dine barn ("det er selvfølgelig forventninger"). 

Ingen velger å bryte med sin nærmeste familie fordi det er gøy. Det koster masse, særlig når man står alene og blir møtt med ting som du selv skriver og beskriver. Hun har tatt sitt livs viktigste valg, nå LA HENNE VÆRE I FRED. Hvis du skal NOE SOM HELST, så er det å være på tilbudssiden og vise omsorg, ikke klage over at hun er egoistisk fordi hun ikke hjelper deg i ditt perfekte men akk så travle liv, eller de stakkars foreldrene deres som stakkars har blitt pensjonister men har døende foreldre (som du skriver det er dritslitsomt for dere andre å følge opp, men ikke hadde kosta søsteren din noe særlig). 

Jeg vet ikke om autokorrekturen din har tulla her, eller hva du mener om kalorier og negler, så det lar jeg være. 

Og du synes jeg er uempatisk fordi jeg ikke har empati med at du har det vanskelig fordi du nå når du er nærmere 40 får vite av fremmede på et forum at det tullet søsteren din i følge deg har masa om i alle år, ikke er tull likevel?? Ok. 

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 20.32):

F.eks hevet stemme. At det ble slått i bordet. At hun ble ertet på skolen. At foreldre kommenterte hva hun spiste. At foreldre sa hun måtte passe hva hun spiste. Å bli tvunget til å spise opp maten. At hun fikk høre at hun var vanskelig. At foreldre gikk om hun gråt. Veldig milde ting. Sånt alle opplever. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Milde ting? Er du totalt hjernedød? Stakkars barna dine viss dette er ting du synes er greit..  

[AnonymBruker]

liil skrev (1 time siden):

Vi kan i hvert fall være enige om at dette ikke er morsomt. Men uansett hvor mye du påstår det; det du utviser, ER IKKE støtte, og det må du prøve å skjønne på en eller annen måte. Det virker som søsteren din har tatt et valg om å kutte eller redusere kontakten med dere. Det ser vi kjempegode grunner til gjennom hva du skriver, og det er heller ikke umulig at hun har fått det som råd gjennom profesjonell hjelp eller venner - håper det. Det valget burde du respektere, og ikke gjøre ytterligere vanskelig for henne med å mase om "kontakt", eller egentlig - hjelp og støtte med foreldre, "besteforeldre som snart skal dø" (dette er manipulasjon, så bare slutt) og dine barn ("det er selvfølgelig forventninger"). 

Ingen velger å bryte med sin nærmeste familie fordi det er gøy. Det koster masse, særlig når man står alene og blir møtt med ting som du selv skriver og beskriver. Hun har tatt sitt livs viktigste valg, nå LA HENNE VÆRE I FRED. Hvis du skal NOE SOM HELST, så er det å være på tilbudssiden og vise omsorg, ikke klage over at hun er egoistisk fordi hun ikke hjelper deg i ditt perfekte men akk så travle liv, eller de stakkars foreldrene deres som stakkars har blitt pensjonister men har døende foreldre (som du skriver det er dritslitsomt for dere andre å følge opp, men ikke hadde kosta søsteren din noe særlig). 

Jeg vet ikke om autokorrekturen din har tulla her, eller hva du mener om kalorier og negler, så det lar jeg være. 

Og du synes jeg er uempatisk fordi jeg ikke har empati med at du har det vanskelig fordi du nå når du er nærmere 40 får vite av fremmede på et forum at det tullet søsteren din i følge deg har masa om i alle år, ikke er tull likevel?? Ok. 

Det har jeg skjønt og har skrevet det flere ganger. Jeg har prakket på henne mine tanker og ikke lyttet. 

Ja, jeg synes du med flere er uempatiske. Jeg innser at jeg har vært uempatisk med min søster. Min fornektelse har nok vært veldig sårende for henne. Der må jeg virkelig gå i meg selv. Og det synes jeg det er flere som burde. Som deg. Måten du skriver her er virkelig uempatisk. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

Lillemus85 skrev (46 minutter siden):

Milde ting? Er du totalt hjernedød? Stakkars barna dine viss dette er ting du synes er greit..  

Her er enda en som er uempatisk. Så ufyselig du er som kaller meg hjernedød fordi jeg åpenbart har levd med det som kalles en traumerespons i 40 år. 

Ja jeg har tenkt at det var milde ting. Det var vår normal. 

At jeg ble vant til at vi erfarte dette og at det var vanen hos oss betyr ikke at jeg har tenkt at det er normalt for mine barn. Det er en ting som har fått meg til å forstå den instinktive reaksjonen jeg hadde på å se for meg at mine barn skal oppleve det samme. Det hadde vært helt utenkelig. 

Synes det er sprøtt hvor ekle du og andre får dere til å være. Fordi jeg har vært en dårlig søster betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Jeg har fornektet det min søster og jeg har erfart i alle år. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Her er enda en som er uempatisk. Så ufyselig du er som kaller meg hjernedød fordi jeg åpenbart har levd med det som kalles en traumerespons i 40 år. 

Ja jeg har tenkt at det var milde ting. Det var vår normal. 

At jeg ble vant til at vi erfarte dette og at det var vanen hos oss betyr ikke at jeg har tenkt at det er normalt for mine barn. Det er en ting som har fått meg til å forstå den instinktive reaksjonen jeg hadde på å se for meg at mine barn skal oppleve det samme. Det hadde vært helt utenkelig. 

Synes det er sprøtt hvor ekle du og andre får dere til å være. Fordi jeg har vært en dårlig søster betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Jeg har fornektet det min søster og jeg har erfart i alle år. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Nå må du snart bli enig med deg selv. Flere ganger har du gått frem og tilbake på at ting har skjedd sjeldent/1 gang til at det var en vane (vane er noe som er regelmessig). 

[AnonymBruker]

TS tar ansvar og tenker på hvordan man kan bidra som barnebarn, datter, og tante. Det høres ut som om et anstendig menneske som tenker på plikter og ikke bare seg selv. Kanskje TS opplevde fokus på transaksjon mer enn relasjon i oppveksten. At  det ikke var nok å bare være. Kanskje hun har opplevd selv gode rollemodeller som tanter og onkler, og håpet for det samme for sine barn.  Kanskje TS også trenger å bli sett og anerkjent for å ha klart seg bra i livet, selv om hun ikke fikk verdens beste start. Ingen kommer seg 100% uskadd igjennom oppveksten.

Anonymkode: 9230b...2e1