Råd her på kvinneguiden er ofte ta en alvorsprat med barn osv, virker det hos deg?

[AnonymBruker]

Ser ofte her inne på KG når folk spør om råd ang barn og oppdragelse, så kommer det ofte råd du må ta en alvorsprat, du kan jo ikke godta dette osv. 

Jeg lurer på dere som gir disse rådene fungerer dette på barna deres? Kan dere bare ta en prat så hører barna? 
Vi har nok feilet veldig der barna hører ikke så mye på oss. Vi må gjerne si ta oppvaksen 10 ganger før de gjør det, eller hver dag snakker vi om å sette skoene på plass, eller de er frekke i munn vi må gjenta til det uendelige. 
Så var er hemmeligheten med å ha barn som bare lytter etter en alvorsprat? 
Hadde en alvorsprat med mine barn i stad om hvordan de svarer meg, og at jeg ikke aksepterer det. De snudde seg, gikk noen skritt så var det glemt😆

Anonymkode: 4a16a...c78

[AnonymBruker]

Vi får hele tiden høre vi har blitt bortskjemte med våres ungdommer.

De har aktid vært høffelige, gjort det de har fått beskjed om osv. Om det har med måtten vi har gjort fra de var små og til nå ungdom er jeg usikker på. Vi har hatt rutiner hele veien. De har vist at nå var legge tid når de var små osv. Fått ansvar for sitt eget rom og så har ansvar økt. De har altid deltatt på ting. Som i fjøs, i skogen, på fjellet, vært med å måke, kappe ved osv. Vi var nøye at fikk de et glass saft av naboen når vi var der skulle de takke for det de fikk samme hvor lite det var. De lærte på en måtte hvor grensa gikk før evnt konsekvens var. Konsekvenser var at evnt goder ikke ble gjort eks kino tur ble droppet, eller at de ikke fikk deler av uke lønna fordi oppgaver ikke ble gjort.  

Anonymkode: dc6f6...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi får hele tiden høre vi har blitt bortskjemte med våres ungdommer.

De har aktid vært høffelige, gjort det de har fått beskjed om osv. Om det har med måtten vi har gjort fra de var små og til nå ungdom er jeg usikker på. Vi har hatt rutiner hele veien. De har vist at nå var legge tid når de var små osv. Fått ansvar for sitt eget rom og så har ansvar økt. De har altid deltatt på ting. Som i fjøs, i skogen, på fjellet, vært med å måke, kappe ved osv. Vi var nøye at fikk de et glass saft av naboen når vi var der skulle de takke for det de fikk samme hvor lite det var. De lærte på en måtte hvor grensa gikk før evnt konsekvens var. Konsekvenser var at evnt goder ikke ble gjort eks kino tur ble droppet, eller at de ikke fikk deler av uke lønna fordi oppgaver ikke ble gjort.  

Anonymkode: dc6f6...5f7

Vi har gjort nøyaktig det samme, mine barn oppfører seg veldig fint ute. Fått masse fra skolen og andre at de er høflige, takker, hilser osv. 

Her hjemme nope😂

Bra det virker da, hadde vært nydelig🤩

ts

Anonymkode: 4a16a...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har gjort nøyaktig det samme, mine barn oppfører seg veldig fint ute. Fått masse fra skolen og andre at de er høflige, takker, hilser osv. 

Her hjemme nope😂

Bra det virker da, hadde vært nydelig🤩

ts

Anonymkode: 4a16a...c78

Slik er de aller fleste barn. Jeg jobber med barn/ungdom, og det som gjør at røde flagg popper opp hos meg, er disse ungene som ikke går i opposisjon mot foreldrene. Det er sjeldent at de kun er pliktoppfyllende og greie, for å si det slik.

Anonymkode: 4cc73...f61

[Trolltunge]

Jeg tror det beste rådet for å få barn til å lytte er å ikke konstant mase og kjefte. Jeg blir selv stresset av foreldre som stadig maser og kjefter, og forstår godt at barna da lukker ørene og også begynner å svare frekt tilbake. 

Jeg gir beskjeder, og bare forventer at det blir gjort. Må jeg minne dem på ting en gang til blir jeg litt streng i stemmen, men jeg tyter, maser og kjefter ikke. De er vokst opp med dette, og at å ikke gjøre det jeg sier gir konsekvenser. Ja- barn gir ja- mamma og nei- barn gir nei- mamma. 

Ikke støvsuget selv om jeg ba om det? Spør meg om å hente/kjøre/penger til noe/noe de ønsker til middag, og de får nei. "Hvorfor ikke?" ble besvart med "Gjorde du det jeg ba deg om?".

De synes det er mye hyggeligere å ha ja- mamma enn nei- mamma, så det der skjønte de fort. Mas og kjefting har ikke vært nødvendig. 

Og ja når jeg tar en prat med dem om noe lytter de. Det gjør jeg jo kun når det er noe virkelig seriøst å ta opp. Jeg tar ikke slik prat stadig og uten god grunn. Kjefter ytterst sjelden, så de er ikke lei av en endeløs strøm av ord fra meg. 

Dette falt meg imidlertid naturlig. Jeg orker ikke konstant masing og kjefting selv. Kjenner at jeg stenger ører og stenger av mentalt når jeg er med familier hvor dette skjer. Jeg får lyst til å si noe frekt eller stikke av da. 😅 Jeg nøyer meg med å si at jeg ikke skjønner hvordan de orker slik "dialog " med ungene sine, og det kun ovenfor nærmeste venner. 

Less is more! 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (5 minutter siden):

Jeg tror det beste rådet for å få barn til å lytte er å ikke konstant mase og kjefte. Jeg blir selv stresset av foreldre som stadig maser og kjefter, og forstår godt at barna da lukker ørene og også begynner å svare frekt tilbake. 

Jeg gir beskjeder, og bare forventer at det blir gjort. Må jeg minne dem på ting en gang til blir jeg litt streng i stemmen, men jeg tyter, maser og kjefter ikke. De er vokst opp med dette, og at å ikke gjøre det jeg sier gir konsekvenser. Ja- barn gir ja- mamma og nei- barn gir nei- mamma. 

Ikke støvsuget selv om jeg ba om det? Spør meg om å hente/kjøre/penger til noe/noe de ønsker til middag, og de får nei. "Hvorfor ikke?" ble besvart med "Gjorde du det jeg ba deg om?".

De synes det er mye hyggeligere å ha ja- mamma enn nei- mamma, så det der skjønte de fort. Mas og kjefting har ikke vært nødvendig. 

Og ja når jeg tar en prat med dem om noe lytter de. Det gjør jeg jo kun når det er noe virkelig seriøst å ta opp. Jeg tar ikke slik prat stadig og uten god grunn. Kjefter ytterst sjelden, så de er ikke lei av en endeløs strøm av ord fra meg. 

Dette falt meg imidlertid naturlig. Jeg orker ikke konstant masing og kjefting selv. Kjenner at jeg stenger ører og stenger av mentalt når jeg er med familier hvor dette skjer. Jeg får lyst til å si noe frekt eller stikke av da. 😅 Jeg nøyer meg med å si at jeg ikke skjønner hvordan de orker slik "dialog " med ungene sine, og det kun ovenfor nærmeste venner. 

Less is more! 

Vi alle begynner vel der? Ingen går rett på kjeft? Men når de fortsatt ikke gjør det når det er konsekvenser som ikke penger, ingen kjøring, må droppe kinoen osv. mine barn trekker bare på skuldrene de elsker å sitte i sofaen med oss likevel🙈Og ja etter at de aldri setter den sekken bort og jeg for ente gang snubler i det jeg kommer inn i huset så blir jeg sur. Og kan kjefte, eller når tenåringer er fryktelig frekk i munn og nedlatende (vet det er normalt, men jeg orker ikke😫)

Det er sikkert der vår feil er for ja, jeg blir sint til slutt. Beundrer de som klarer å være rolig i en hver situasjon. Har du en temperament? Jeg har nok mye, men har blitt bedre med årene  

Ts

Anonymkode: 4a16a...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Slik er de aller fleste barn. Jeg jobber med barn/ungdom, og det som gjør at røde flagg popper opp hos meg, er disse ungene som ikke går i opposisjon mot foreldrene. Det er sjeldent at de kun er pliktoppfyllende og greie, for å si det slik.

Anonymkode: 4cc73...f61

Jeg hadde en venninne som aldri ble "sint" svarte frekk eller smalt i døra, men det var mye hennes foreldre ikke visste hun skjulte mye. Jeg vet at vi alle er jo forskjellig, men hvordan får man barn til å høre, jeg vil gjerne ha den hemmeligheten  ts

Anonymkode: 4a16a...c78

[AnonymBruker]

Alvorsprat funker her ihvert fall. Ikke sinne, men å sette seg ned og snakke med rene ord for pengene. Gjerne lenge, helt til barnet har skjønt det. 

Anonymkode: 8c1a7...493

[AnonymBruker]

Jeg har fått veldig lite ut av en «prat» der jeg lekser opp rett og galt for barnet, men fra 4-års alder og opp så har det som regel fungert veldig fint å snakke om hendelser og situasjoner som har vært kjipe. 

De fleste barn vet jo veldig godt hva som er lov og ikke lov etter første tydelige beskjed, men så foregår det jo mye i hjernen når den er under utvikling, og det er store følelser i sving, så barn kan likevel ha veldig godt av å få snakket ut etter en hendelse for å hjelpe de med å bearbeide og tenke over hva som har skjedd. Og ikke minst så hjelper det med å ansvarliggjøre. 

Prøver da å stille åpne og undrende spørsmål. I stedet for å si «hvorfor gjorde du det?» kan man for eksempel si «hva tenkte du da du gjorde/sa det?». 

Anonymkode: 39783...5be

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi alle begynner vel der? Ingen går rett på kjeft? Men når de fortsatt ikke gjør det når det er konsekvenser som ikke penger, ingen kjøring, må droppe kinoen osv. mine barn trekker bare på skuldrene de elsker å sitte i sofaen med oss likevel🙈Og ja etter at de aldri setter den sekken bort og jeg for ente gang snubler i det jeg kommer inn i huset så blir jeg sur. Og kan kjefte, eller når tenåringer er fryktelig frekk i munn og nedlatende (vet det er normalt, men jeg orker ikke😫)

Det er sikkert der vår feil er for ja, jeg blir sint til slutt. Beundrer de som klarer å være rolig i en hver situasjon. Har du en temperament? Jeg har nok mye, men har blitt bedre med årene  

Ts

Anonymkode: 4a16a...c78

Ja jeg har temperament, men det er helst min mann som klarer å vekke det. Om ungene vekker det er det som nevnt skikkelig årsaker til det. 

Sekken hadde jeg satt der de snubler i den, ikke jeg. Mine trekker imidlertid ikke på skuldrene om jeg blir nei- mamma. Det liker de ikke. Jeg er kanskje heldig slik. Frekke og nedlatende har jeg i stor grad sluppet unna. "Det var ingen grei måte å snakke til meg på!" sier jeg bare om de synder, og så tar de seg i slikt.  

Jeg fikk kampene da yngste var liten egentlig. Adhd, dysleksi, stor frustrasjon rundt skole og lekser. Så mye armer, ben, påfunn og at jeg fortvilte at alt etterpå har vært enkelt å ikke bli satt ut av egentlig. Det kan være noe der. 😆

[AnonymBruker]

Alvorsprat er vel ikke for slike småtterier?

Det er vel mer for hvis barna har gjort noe alvorlig, herværk, tyveri etc. Eller mobbet noen. 

 

Anonymkode: 20f5d...b5c

[AnonymBruker]

En alvorsprat alene fungerer som oftest ikke.

Straff og belønning er en metode som fungerer, og nå komme sammen med en alvorsprat.

Gjøre mye regler klare og tydelige. Om skoene ikke settes på plass, eller oppvasken ikke tas så blir det straff. Dere må nesten finne ut hvilken straff som vil kunne påvirke best. Om det er å ta bort mobilen i 1 time eller hva. 

Barn må oftest se konsekvenser, før de lærer.

Anonymkode: 8ee50...882

[Gjest Cecy_1985]

Min snart 14-åring virker å ha glemt at jeg eksisterer.. :-/

[Aristoteles]

Her er det faren som tar alvorspratene (jeg er stemor), og ungdommene frykter det mer enn noe annet. Han blir jo aldri ferdig! Jeg tror oppriktig at de oppfører seg for ikke å bli fast i en tretimers samtale med faren  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik er de aller fleste barn. Jeg jobber med barn/ungdom, og det som gjør at røde flagg popper opp hos meg, er disse ungene som ikke går i opposisjon mot foreldrene. Det er sjeldent at de kun er pliktoppfyllende og greie, for å si det slik.

Anonymkode: 4cc73...f61

Hvorfor gjør dette at det popper opp røde flagg hos deg? Jeg var et sånt barn. Hadde en fantastisk oppvekst, snille og rause foreldre. Foreldrene mine sier de håper jeg er like heldig med mine barn, jeg var aldri et «problem». God psykisk helse, lett for å få venner, gjorde det bra på skolen, løy aldri etc. Nå er det sikkert mange som skal si jeg var et kjedelig barn, men jeg var ikke det. Men jeg var veldig enkel, det var ikke vanskelig å oppdra meg. Det var riktignok ikke kun fordi jeg hadde fine foreldre, for de sleit mye med min søster, men jeg var bare enkel å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 2ef45...817