Ens egen attraktivitet og hva man kan håpe på

[AnonymBruker]

Jeg er en uattraktiv kvinne oppi årene som kjenner meg lei av å i hovedsak treffe gutte-menn som stort sett er den litt ustelte, tafatte typen, med lite erfaring med damer. Den eneste lille interessen de kan fremvise er når de er kåt. Det er stort sett disse jeg matcher med på dating-apper. I tillegg blir de ofte desperate når jeg ikke ønsker å treffe dem mer, siden de har null sjans på andre. Det er veldig ukomfortabelt. 

Jeg finner meg selv i å drømme om menn som er mer voksne og modne, med boevne. Men skjønner at dette blir «over min liga» siden jeg blir avvist av dem, og dessuten er de ofte opptatt. Som kvinne skal man ikke være for kresen og gi de «snille» mennene en sjans. Men så finner man at man heller er singel enn å fortsette å treffe dem.

Dagens utblåsning fra meg. 

 

Anonymkode: 8052e...d06

[AnonymBruker]

Hva ønsker du at vi skal svare på, og hva ønsker du å oppnå med posten din?

De fleste ønsker vel å treffe noen eller være i en relasjon med noen som er «bra». Om det betyr vakker/kjekk, sjarmerende, morsom, intelligent, ordnet økonomi, stort kontaktnett eller noe annet.

Det å stille seg i en slik posisjon at man treffer den slags mennesker som man synes er «bra», og at de også skal synes at du er «bra» er et av livets store mysterier som mange av oss har slitt med siden 5. klasse. Med vekslende hell.

Anonymkode: 144e8...167

[herzeleid]

Det man kan håpe på er kanskje å treffe noen i sin "nisje". Er man lite attraktiv for mange kan en likevel treffe godt med noen en likevel er attraktiv for og som en selv finner attraktiv, og som har en personlighet og interesser en matcher godt med. Til gjengjeld krever det nok en viss innsats og "spissing". 

[Okapi]

Stemmer i med herzelied her, finn din nisje. Hvis du, for å være litt brutal, er som alle andre, bare dårligere, blir jo responsen deretter. "Uattraktiv" kan jo bety så mangt, men det betyr nesten garantert ikke at du ikke har sider ved deg som andre finner attraktive. Ofte er det bedre å omfavne det som er litt annerledes, heller enn å prøve å tilpasse deg flertallet.