Dere som har vært sykemeldt som følge av depresjon

[AnonymBruker]

1. Hvor lenge var dere sykemeldt? 
2. Hvilke tiltak ble gjort under sykemeldingsperioden og hvilken hjelp fikk dere? 

Jeg er på min andre måned nå, og jeg er langt ifra klar til å begynne på jobb igjen. Jeg har klart å ta tak i noen ting, men jeg kjenner fortsatt på en fullstendig håpløshet. Jeg klarer så vidt å ta vare på meg selv, jeg har fortsatt ikke klart å pusse tennene to dager på rad og hjemmet mitt ser fortsatt ut som en svinesti, det har ikke blitt vasket eller ryddet siden før nyttår. 

Sist jeg var hos legen var jeg "ved godt mot" og tenkte at jeg bare trengte litt mer tid. Men nå har jeg fått litt mer tid, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å begynne på jobb igjen så raskt. Jeg har fått psykolog, men får ikke begynne å gå dit regelmessig (en time i uken) før etter påske. 

Sliter med å legge en plan, men skal gjøre dette sammen med psykolog kommende uke. Sykemeldingen min går ut rett før påske, og jeg har en jobb hvor man jobber i påska. Jeg har en fysisk og psykisk anstrengende jobb. Jeg har jobben opp i halsen, jeg ønsker å bytte jobb, men av åpenbare årsaker er det vanskelig. 

Jeg kjenner meg utålmodig, redd og ikke minst er jeg langt nede. Gjør for tiden alt jeg kan for å unngå å tenke på fremtiden og jobb. Rømmer fra meg selv.. 

 

Anonymkode: 04bd9...df3

[AnonymBruker]

Det kan jo hende at sykmeldingen må forlenges. En ting jeg ser av det jeg leser er at du venter på at ting skal skje og at det skal løse seg med tid. Min erfaring er at tid ikke hjelper om du ikke gjør tiltak. Første bud er å forsøke å holde døgnrytme. Så er det å gå en liten tur, bare bevege kroppen litt og se natur. Og prøv å begrense skjermtid. Alt dette er mye når du sliter med å ta vare på deg selv, hygiene osv. derfor må du legge lista lavt. Det viktigste er å forsøke å få til noe.

Anonymkode: 16eb4...3bb

[AnonymBruker]

Var sykemeldt 1 år, gikk over på AAP etter det året, og ble ufør etter 2 1/2 år på AAP.

Under sykemeldingsåret var jeg på Arbeid og Helse, hos tiltaksarrangør, dialogmøter med arbeidsgiver, lege og Nav, behandling på DPS. 

Anonymkode: d6570...598

[AnonymBruker]

Depresjon tar tid, så sykmeld deg den tiden du trenger. 

Jeg har nå vært sykemeldt med (blant annet) depresjon siden oktober, men håper på bedre tider nå når våren kommer etter hvert. 

Av "tiltak" så ble jeg helt fraskrevet ansvar fra jobben, altså jeg slapp å tenke på noe som helst i forhold til den. Legen sa på dialogmøte, at jeg ikke trengte den ekstra belastningen det var å gruble på jobben, ansvaret og det som eventuelt lå og ventet på meg der. Jeg drar innom når jeg har energi til det for å holde kontakten med sjefen og mine kolleger. 

Anonymkode: 246a3...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Depresjon tar tid, så sykmeld deg den tiden du trenger. 

Jeg har nå vært sykemeldt med (blant annet) depresjon siden oktober, men håper på bedre tider nå når våren kommer etter hvert. 

Av "tiltak" så ble jeg helt fraskrevet ansvar fra jobben, altså jeg slapp å tenke på noe som helst i forhold til den. Legen sa på dialogmøte, at jeg ikke trengte den ekstra belastningen det var å gruble på jobben, ansvaret og det som eventuelt lå og ventet på meg der. Jeg drar innom når jeg har energi til det for å holde kontakten med sjefen og mine kolleger. 

Anonymkode: 246a3...94c

Så heldig du er som har en sånn arbeidsgiver! 

Anonymkode: 6eca0...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det kan jo hende at sykmeldingen må forlenges. En ting jeg ser av det jeg leser er at du venter på at ting skal skje og at det skal løse seg med tid. Min erfaring er at tid ikke hjelper om du ikke gjør tiltak. Første bud er å forsøke å holde døgnrytme. Så er det å gå en liten tur, bare bevege kroppen litt og se natur. Og prøv å begrense skjermtid. Alt dette er mye når du sliter med å ta vare på deg selv, hygiene osv. derfor må du legge lista lavt. Det viktigste er å forsøke å få til noe.

Anonymkode: 16eb4...3bb

Har gjort små tiltak. Sitter ikke bare å venter på at det skal gå over av seg selv for det vet jeg at det ikke gjør. 

Problemet er at det er så overveldende. Jeg har så mye som må fikses, så mye som må takles, så mye som foregår i hodet og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å fikse litt av det bare på kort tid for å gjøre meg mer rustet til jobb.  

Anonymkode: 04bd9...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har gjort små tiltak. Sitter ikke bare å venter på at det skal gå over av seg selv for det vet jeg at det ikke gjør. 

Problemet er at det er så overveldende. Jeg har så mye som må fikses, så mye som må takles, så mye som foregår i hodet og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å fikse litt av det bare på kort tid for å gjøre meg mer rustet til jobb.  

Anonymkode: 04bd9...df3

Selv om sykmeldingen går ut så er det ikke sikkert at du er frisk og det høres ut som du trenger tid til å bli bedre. Depresjon går ikke fort over. Må ting fikses og takles umiddelbart? Noen som kan hjelpe deg med noe praktisk? Jeg tror det beste er å ta tak i noe, men samtidig prøve å sette grenser og akseptere at du ikke kan ta tak i alt nå. Prøve å ta dag for dag og ikke forvente for mye av deg selv.

Anonymkode: 16eb4...3bb

[AnonymBruker]

Jeg gikk på en skikkelig smell da jeg startet opp på jobb etter sommerferien. Da hadde jeg pushet meg i mange måneder, og akkurat holdt ut til sommerferien med en tanke om at den ville nullstille meg helt. Noen uker inn i jobben måtte jeg kaste inn håndkle på grunn av utbrenthet/depresjon/angst osv. Med jobb, studier, familie og barn måtte jeg prioritere det som ikke kan sykmeldes fra. Studier ble lagt helt vekk, og jeg ble 100% sykmeldt fra jobb i mange måneder. Null involvering derfra, og kun hvile og ro på dagtid. 

Jeg slet med alt mulig rare fysiske ting, så for meg måtte hvile i mange uker til og fokus på små ting hver dag. Rydding i huset feks. og følge opp barna i aktiviteter. Ting som ikke krevde tankevirksomhet, for hodet var helt avskrudd og i tåke i mange måneder. 

Etter noen uker med ro for hodet merket jeg at jeg våknet litt mer. Klarte å tenke osv. Men jeg har hatt oppfølging hos kommunens tilbud og vært på ørten kurs i disse ukene, og det har nok også hjulpet meg å ikke isolere meg helt. Men det tar tid. Hvile i noen uker, og deretter gradvis tilbake, føler jeg er nøkkelen. Merker at mine fysiske plager er kraftig redusert, og jeg er klar for å jobbe noe igjen. Først da er det aktuelt å jobbe. 

Anonymkode: 85560...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 3.35):

1. Hvor lenge var dere sykemeldt? 
2. Hvilke tiltak ble gjort under sykemeldingsperioden og hvilken hjelp fikk dere? 

Jeg er på min andre måned nå, og jeg er langt ifra klar til å begynne på jobb igjen. Jeg har klart å ta tak i noen ting, men jeg kjenner fortsatt på en fullstendig håpløshet. Jeg klarer så vidt å ta vare på meg selv, jeg har fortsatt ikke klart å pusse tennene to dager på rad og hjemmet mitt ser fortsatt ut som en svinesti, det har ikke blitt vasket eller ryddet siden før nyttår. 

Sist jeg var hos legen var jeg "ved godt mot" og tenkte at jeg bare trengte litt mer tid. Men nå har jeg fått litt mer tid, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å begynne på jobb igjen så raskt. Jeg har fått psykolog, men får ikke begynne å gå dit regelmessig (en time i uken) før etter påske. 

Sliter med å legge en plan, men skal gjøre dette sammen med psykolog kommende uke. Sykemeldingen min går ut rett før påske, og jeg har en jobb hvor man jobber i påska. Jeg har en fysisk og psykisk anstrengende jobb. Jeg har jobben opp i halsen, jeg ønsker å bytte jobb, men av åpenbare årsaker er det vanskelig. 

Jeg kjenner meg utålmodig, redd og ikke minst er jeg langt nede. Gjør for tiden alt jeg kan for å unngå å tenke på fremtiden og jobb. Rømmer fra meg selv.. 

 

Anonymkode: 04bd9...df3

Det tar mer enn 2 mnd hvertfall! 11 mnd var jeg gradert sykemeldt og da trappa jeg sakte opp til full jobb. Pluss at jeg senka tempo og tilrettela . Uten fleksitid hadde jeg aldri kommet tilbake til jobb. En ting må man tenke på ; man kan ikke gå tilbake til slik det var før og tro at alt er ok. 

Anonymkode: 4900f...770

[AnonymBruker]

En ting som har hjulpet meg mye er å drite i reglene om hva som er riktig. Feks tannpuss, orker jeg ikke tannpuss så kan jeg skylle munnen med munnskyll eller ta litt tannkrem i munnen og svishe den rundt.

Orker jeg ikke lage mat så er det mer enn bra nok å spise et måltid med ingredienser, en rå gulerot, noe kjøttpålegg og ost, kanskje en skei eller to syltetøy-hva som enn finnes i hus og kan spises enklest mulig. 
 

Orker jeg ikke en hel dusj så er klut på de viktigste stedene eller bare hånd og ansiktsvask bra nok.

Tørrshampo hjelper lenger enn man skulle tro, det er greit å bare vaske håret om jeg ikke orker dusj.

En tur ut må ikke være en lengre tur med mål og mening, det holder at jeg har gått utenfor døra og pusta inn litt frisk luft. Bonus der er at jeg da ikke trenger å styre med riktig fot og yttertøy, jeg snuser frisk luft til jeg blir kald og går inn igjen.

Alt som er verdt å gjøre kan gjøres halvveis og det hjelper meg å opprettholde rutiner selv om det ikke er helt perfekt.

Anonymkode: 40d52...fb7

[AnonymBruker]

Du må snakke med psykologen din om dette, for det er helt umulig for oss å si. Jeg var alvorlig deprimert og utbrent, og var sykemeldt rundt 8 mnd. Begynte gradvis i stillingsprosent igjen, tror jeg startet i 20%. Fordi jeg var utbrent, tok det lengre tid å bli frisk.
 

For din del kan det å være i jobb (om så i en lav stillingsprosent) være positivt for din depresjon, men det aner jeg jo ingenting om. Jeg aner heller ingenting om hvorfor du er deprimert, for alt jeg vet kan det jo delvis være relatert til arbeid. I så fall tenker jeg at du og psykologen har mer å jobbe med før du skal tilbake til yrkeslivet. Også er det jo gjerne tøft og slitsomt å være i behandling, så kanskje er det nok for deg akkurat nå? Det kan jo fort bli tøffere og mer slitsom enn det er akkurat nå også, om du nettopp har starter i behandling? Men ta det opp med psykologen din, og lytt til det han sier. 
 

Jeg kjenner igjen den der utålmodighet du snakker om, og akkurat det kan være lurt å snakke med psykologen om. Det tilfører jo bare ekstra stress til situasjonen nå, så kanskje kan det hjelpe å legge bort utålmodigheten ved å få snakket om det og få noen råd?

Anonymkode: 0eb03...cfb

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg er ikke alvorlig deprimert. Funksjonsnivået mitt er midt på treet, langt ifra hvordan det burde være. 

Skal ta en prat med psykologen, skal også ha en telefonsamtale med legen i dag. Så får vi se. 

Anonymkode: 04bd9...df3