Burde jeg fortelle familien om voldtekten?

[AnonymBruker]

Jeg ble voldtatt for en måneds tid siden. Jeg har allerede snakket om dette med studentskipnaden som har hjulpet meg med å finne ressurser, som jeg har tatt kontakt med. Jeg håper å få komme til de før jeg drar hjem til påsken. Jeg er forberedt på at dette kan bli en annerledes påske, der jeg vil være veldig tankefull og slite med mye spørsmål, sinne, skam, og skyldfølelse. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere følelsesmessig når jeg skal bo så tett med familie. Jeg slet med depresjon og angst i julen, og jeg kunne til tider være ganske ustabil i humøret. Så nå har jo ting tatt en litt ny vending, så er derfor forberedt på at uforutsette ting kan skje med tanke på mitt humør. Jeg skammer meg litt for mye til å fortelle de dette, samtidig som jeg er redd for reaksjonen til mamma og pappa. At det skal bli veldig mye følelser. Jeg er ikke klar for å ta del i alt dette enda. Jeg føler psyken min er grei, men er mer det at jeg allerede er i en prosess der jeg står opp for meg selv, og tar tak i dette. Jeg vet at det kan gå mer opp for meg, men jeg er egentlig ikke klar for å kaste alt på meg på en gang. Både det å ta kontakt med både campus og mottak. Jeg synes det er vanskelig nok, men jeg er bare forberedt på at bare av det, så blir dette en annerledes påske. Og enda mer annerledes påske blir det om jeg forteller familie om dette. Jeg vil ha en hyggelig påske og bare prøve å legge dette litt bak meg, så godt det lar seg gjøre. Men burde jeg likevel fortelle familien dette? er foresten i midten av 20 åra. 

Anonymkode: 14032...4e2

[AnonymBruker]

Ingen kan si hva som er rett for deg desverre,men for min del var det godt å dele det med noen jeg stolte på. God klem til deg ❤️

Anonymkode: 3cd38...33b

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til hele familien min. For meg var det viktig å få støtte mtp kommende rettsak(er) og ettervirkninger.

Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Alternativt ville jeg følt at jeg hadde en slags skamfull hemmelighet. 
Det var ikke din skyld. Hold dine nær nærme er mitt råd. Men til syvende og sist er sitt valg det rette for deg!❤️

Anonymkode: 9a78e...5d4

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til hele familien min. For meg var det viktig å få støtte mtp kommende rettsak(er) og ettervirkninger.

Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Alternativt ville jeg følt at jeg hadde en slags skamfull hemmelighet. 
Det var ikke din skyld. Hold dine nær nærme er mitt råd. Men til syvende og sist er sitt valg det rette for deg!❤️

Påsken handler ikke om dette temaet selv om du forteller det. Du kan også si at de ikke skal ta det opp og st du vil fokusere på normal hygge. Jeg er ganske sikker på at det blir forstått.

 

Anonymkode: 9a78e...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg ble voldtatt for en måneds tid siden. Jeg har allerede snakket om dette med studentskipnaden som har hjulpet meg med å finne ressurser, som jeg har tatt kontakt med. Jeg håper å få komme til de før jeg drar hjem til påsken. Jeg er forberedt på at dette kan bli en annerledes påske, der jeg vil være veldig tankefull og slite med mye spørsmål, sinne, skam, og skyldfølelse. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere følelsesmessig når jeg skal bo så tett med familie. Jeg slet med depresjon og angst i julen, og jeg kunne til tider være ganske ustabil i humøret. Så nå har jo ting tatt en litt ny vending, så er derfor forberedt på at uforutsette ting kan skje med tanke på mitt humør. Jeg skammer meg litt for mye til å fortelle de dette, samtidig som jeg er redd for reaksjonen til mamma og pappa. At det skal bli veldig mye følelser. Jeg er ikke klar for å ta del i alt dette enda. Jeg føler psyken min er grei, men er mer det at jeg allerede er i en prosess der jeg står opp for meg selv, og tar tak i dette. Jeg vet at det kan gå mer opp for meg, men jeg er egentlig ikke klar for å kaste alt på meg på en gang. Både det å ta kontakt med både campus og mottak. Jeg synes det er vanskelig nok, men jeg er bare forberedt på at bare av det, så blir dette en annerledes påske. Og enda mer annerledes påske blir det om jeg forteller familie om dette. Jeg vil ha en hyggelig påske og bare prøve å legge dette litt bak meg, så godt det lar seg gjøre. Men burde jeg likevel fortelle familien dette? er foresten i midten av 20 åra. 

Anonymkode: 14032...4e2

Har du anmeldt? Såfall ville jeg sagt det, for da trenger du ALL støtten du kan få.

Jeg ble utsatt for sovevoldtekt på ungdomskolen. Dette var på 90-tallet og sånn ble vel knapt beskrevet som voldtekt den gang. Jeg skammet meg fordi jeg ikke hadde hørt på noen av mammas råd da det hendte. Drakk alkohol, var med fremmede++.

Så følte hele episoden var 100% selvforskyldt og det ble om å gjøre det for å holde det skjult for dem. Snakket ellers aldri om episoden til noen. Fortrengte det.

De fleste historier hvor man hører om tilsvarende så ender ikke denne strategien godt i det lange løp. Men tror jeg må ha vært unntaket av regelen. Jeg har klart meg greit. Men kan felle ei tåre når jeg tenker tilbake hva lille jeg gikk igjennom alene💔

Om du er usikker på om du vil fortelle familien eller ei i dette tilfelle, så ville jeg sett det an. Slik du føler det i dag trenger kke være slik du føler det om en uke. Hva med å kjenne på situasjonen og  stemningsleiet når det nærmer seg og ta en avgjørelse ut i fra det? Det er verken rett eller feil å fortelle. Du kjenner deg selv best og det magefølelsen din sier du skal gjøre er sannsynlig det mest rette.

Anonymkode: 5e70d...fd0

[AnonymBruker]

Jeg beklager å måtte si dette, men en del foreldre reagerer annerledes enn man ville trodd på forhånd på å bli fortalt om seksuelle overgrep. Reaksjonene deres kan være veldig annerledes enn hva man trenger. 

Nå vet ikke jeg om du bare skal hjem til foreldrene dine til jul eller om dere skal på en isolert hytte langt oppi fjellheimen uten buss, taxi eller hoteller å ta inn på.  Jeg vil derfor advare deg om at hvis du skal være et sted du ikke har mulighet for å reise bort fra dersom reaksjonene deres skulle vise seg å være annerledes enn du kan håndtere, så kan det kanskje være best å vente med å si det til en annen gang?

Jeg er lei for at du som meg og så mange andre har opplevd noe så vondt og vanskelig. Jeg er glad du har fått noen å snakke med og håper tiden vil gjøre det hele lettere å håndtere. 

Anonymkode: f6d06...247

[AnonymBruker]

Jeg ville vært åpen om det. Det kan hende det blir litt følelser når du forteller det, men dette er jo gjerne en spontan reaksjon som går over i løpet av noen minutter. Jeg tror ikke det vil sette preg på hele påsken, bortsett fra det at du vil kunne få støtte og forståelse for hva du går gjennom og det tror jeg vil kunne være godt for deg.

Anonymkode: 5f5cb...6dc

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har bestemt meg for å la det være i påsken. Hvis jeg skulle ha behov for å fortelle det, så drar jeg til familien igjen etter påsken, og forteller de det da. Hvis ikke noe skjer som gjør at jeg burde fortelle det med en gang. Men jeg tror det er best. Jeg vil bare ha en så koselig påske som mulig. Ts

Anonymkode: 14032...4e2