Ettervirkning av dårlig forhold?

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold hvor det var psykisk vold tror jeg. Er det da normalt å ha mange usikre tanker i ettertid?

f.eks ikke vite hva man vil, hvem man er, om man er glad i de rundt seg.(noen ganger er jeg usikker på følelsene rundt mine egne barn), jeg føler rett og slett ikke jeg kommer til å få det bra igjen. Er over et år siden bruddet, og er fortsatt like følelsesløs… 

En annen ting også. Hvis jeg får positiv oppmerksomhet fra andre menn, så kan jeg bli kjempeglad, da føler jeg meg nesten lykkelig og har det bra og leker masse med barna mine. Men brått tar hodet mitt over og sier «herregud, han er jo ikke interessert i meg», «jeg er jo så tjukk, hvis han ser meg IRL så går han bare», «jeg er bare innbilsk og dum», «jeg er jo stygg, bilder ser jo bedre ut» også er jeg like langt nede igjen.. humøret er liksom en Berg og dalbane pga dette? 
jeg føler meg også desperat etter å snakke med andre menn. Jeg flørter mye, men samtalene går aldri dit at noen viser interesse for å møtes. Samtidig som jeg bare ønsker noen skal være glad i meg og like meg, noen jeg kan dele hverdagen med. Jeg vil ha noen som faktisk er snille, og som ikke ut av det blå mens vi koser oss sier «Fyfaen, du har egentlig jævlig stor mage», «hvordan tør du å være sånn», «er du ikke flau over deg selv» osv osv. 

jeg vil så mye, men er samtidig redd. Har nærmest isolert meg fordi jeg er redd for at jeg faktisk er så tjukk og ekkel som eksen min sa noen ganger..han sa det aldri direkte. Men å si at jeg er super deilig i et øyeblikk, for så å kommentere hvor stor nese jeg har/hengemage etc, da tenker man sitt. 
 

jeg har også lyst til å fortelle alle jeg snakker med om det jeg har opplevd, ofte disse mennene. Fordi jeg søker noen som kan fortelle meg at «herregud for en drittsekk, du er jo fin bra OL» eller noen som bare kan spørre meg om jeg hwr det bra… 

 

er dette normale følelser?  

Anonymkode: 88b85...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg var i et forhold hvor det var psykisk vold tror jeg. Er det da normalt å ha mange usikre tanker i ettertid?

f.eks ikke vite hva man vil, hvem man er, om man er glad i de rundt seg.(noen ganger er jeg usikker på følelsene rundt mine egne barn), jeg føler rett og slett ikke jeg kommer til å få det bra igjen. Er over et år siden bruddet, og er fortsatt like følelsesløs… 

En annen ting også. Hvis jeg får positiv oppmerksomhet fra andre menn, så kan jeg bli kjempeglad, da føler jeg meg nesten lykkelig og har det bra og leker masse med barna mine. Men brått tar hodet mitt over og sier «herregud, han er jo ikke interessert i meg», «jeg er jo så tjukk, hvis han ser meg IRL så går han bare», «jeg er bare innbilsk og dum», «jeg er jo stygg, bilder ser jo bedre ut» også er jeg like langt nede igjen.. humøret er liksom en Berg og dalbane pga dette? 
jeg føler meg også desperat etter å snakke med andre menn. Jeg flørter mye, men samtalene går aldri dit at noen viser interesse for å møtes. Samtidig som jeg bare ønsker noen skal være glad i meg og like meg, noen jeg kan dele hverdagen med. Jeg vil ha noen som faktisk er snille, og som ikke ut av det blå mens vi koser oss sier «Fyfaen, du har egentlig jævlig stor mage», «hvordan tør du å være sånn», «er du ikke flau over deg selv» osv osv. 

jeg vil så mye, men er samtidig redd. Har nærmest isolert meg fordi jeg er redd for at jeg faktisk er så tjukk og ekkel som eksen min sa noen ganger..han sa det aldri direkte. Men å si at jeg er super deilig i et øyeblikk, for så å kommentere hvor stor nese jeg har/hengemage etc, da tenker man sitt. 
 

jeg har også lyst til å fortelle alle jeg snakker med om det jeg har opplevd, ofte disse mennene. Fordi jeg søker noen som kan fortelle meg at «herregud for en drittsekk, du er jo fin bra OL» eller noen som bare kan spørre meg om jeg hwr det bra… 

 

er dette normale følelser?  

Anonymkode: 88b85...81d

Dropp mannfolk og flørting. Du må oppsøke psykolog eller selvhjelpsgrupper. Virker som du baserer lykke og kjærlighet for deg selv på oppmerksomhet fra menn. Det kan sies at det er normalt, men du vil ikke ha det slik som dette, og barna dine fortjener at din kjærlighet ovenfor dem og deg selv ikke påvirkes av oppmerksomhet fra menn. Du trenger å være alene, reparere sjelen og lære å elske deg selv igjen. Vet ikke om du var slik før dette forholdet, uansett dette må du ta tak i. Slett datingapper og evt sosiale medier, ikke ha noe kontakt med menn som ikke er venner eller familie. 

Dette er nok like normalt som det å få totalt avsmak på menn, men jo fortere du tar tak i dette jo kortere er veien til å få det bedre med deg selv og på sikt kunne bygge en sunn relasjon 

Anonymkode: eae26...82e

[AnonymBruker]

Jeg vil også anbefale deg å ikke snakke med alle rundt deg om det du har opplevd, hold det til nære venner, familie og hjelpeapparat. En dag er dette et bearbeidet minne, og da er det kjipt at alle vet. Snakker av erfaring  Masse lykke til, du kommer til å klare å komme igjennom dette

Anonymkode: eae26...82e

[Etk]

Psykisk vold setter spor. Å erkjenne ovenfor seg selv at man har tatt skade er første skritt. Deretter søker du hjelp, fra venner/familie eller via terapi. 
Føler med deg, har vært der selv og har forstått at den baggasjen må jeg nok drasse med meg en stund. Men har også opplevd noe annet - nemlig at motgang gjør sterk!