Skaffe seg hund uten å ta ansvar.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode over noen år et lite nettverk av veterinærer i Norge som kontaktet meg, når de fikk inn hunder av en konkret rase som eier ville ha avlivet grunnet atferd.

Det som noen ganger slo meg, var at omplassering ofte var uaktuelt og avlivning var eiers førstevalg.

Det syntes jeg er synd. De fleste av individene jeg hentet hos veterinærer hadde atferd som ikke er forenlige med å leve vanlige familieliv, men ofte var det relativt små grep som skulle til for å erstatte den farlige og uakseptable atferden. 
 

Jeg beholdt flere av bikkjene selv. Hadde på det meste 7 voksne som alle i utgangspunktet skulle avlives grunnet atferd. De fungerte som flotte hunder hos meg og min familie med 3 barn etter relativt kort tid. Av alle jeg fikk trent godt, så var omplassering videre en perfekt løsning. Bikkjene fikk leve gode liv videre.

Anonymkode: 119cf...c28

[Gliffy]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser så mange som omplasserer hunden så fort dem får barn, eller flytter, eller hunden får et utagerings problem (som regel fordi de er understimulerte), og det gjør meg så skuffet og irritert. Hvorfor skaffe seg hund om en ikke har tenkt å anse den som en del av familien, om en bare skal kvitte seg med den så fort det er litt ubeleilig. Det som går igjen i disse annonsene er jo "tiden strekker ikke til", tenker de det samme når de får barn? Nei, da finner de en måte til å få ting til å gå rundt. Dette er noe man må tenke på før man skaffer seg dyr. Tenk utenfor boksen, det finnes som regel andre alternativ enn "nei, nå passet det litt dårlig med dyr får heller kvitte oss med dem".  Du har et ansvar når du skaffer deg et dyr, jeg syns det faktisk er på tide å få inn en test eller lignende før du får anskaffe deg et levende vesen. 

Ser også en del hunder som har utviklet atferdsproblemer, fordi noen hadde lyst på en kul og skummel vakt hund som de ikke klarte å trene/sosialisere skikkelig. Eller en border collie som begynte å kjede seg fordi eierne skulle hatt en sofa hund. Eller en doodle mix som ikke var så gøy lengre når den krevde mosjon og masse pelsstell. Lista kunne fortsatt... Det burde være et minimum og lese seg opp på hvilken hund som passer deg. Det burde vært en selvfølge å lære seg opp på riktig trening og sosialisering av hund før en skaffer seg en søt liten valp. Prøve ut samarbeid med hundetrener om hunden utvikler et problem, i stedet for å kaste henda i været og gi opp før du har prøvd. 

Men kanskje noe av det jeg ser mest, og som gjør meg oppriktig trist er de som kvitter seg med hund når de får barn. Hunder som begynner å bli gamle, også er det kun fordi de ikke gidder å prioritere hunden lenger. Det ble plutselig for mye å ha hund, så de omplasserer dem når hunden egentlig trenger dem mest. Upopulær mening: Men sånne folk burde ikke få barn. Hvis du ikke kan ta skikkelig ansvar for en hund engang, så bør du heller ikke ha barn. Skjerpings. 

Anonymkode: 5d6d0...9de

Det er jo ikke sånn at folk nødvendigvis finner en måte å få ting til å gå rundt på når de får barn. Mange unger der ute som hadde fått det bedre om de ble omplassert.

[AnonymBruker]

Jeg blir lei meg når jeg leser slik. Jeg er på leting etter en hund nå , ser opptil 3 år. Ser annonser med hunder på 6-8 år å jeg kan ikke forstå hvordan folk kan klare å bare "kvitte" seg med et dyr man skal være glad i å ha hele dens liv.

Jeg er fullt klar over at om jeg får en 2 år gammel hund at den vil i en periode være i en sorg. Har hatt hund hele livet å om en katt har dødd(av alderdom altså) så har hunden sørge. Samme med katt...

Jeg kjøper hund som jeg vet jeg skal ha i maaaange år. Å alle dyrene her i huset er barna 😅❤️

Anonymkode: d68cd...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir lei meg når jeg leser slik. Jeg er på leting etter en hund nå , ser opptil 3 år. Ser annonser med hunder på 6-8 år å jeg kan ikke forstå hvordan folk kan klare å bare "kvitte" seg med et dyr man skal være glad i å ha hele dens liv.

Jeg er fullt klar over at om jeg får en 2 år gammel hund at den vil i en periode være i en sorg. Har hatt hund hele livet å om en katt har dødd(av alderdom altså) så har hunden sørge. Samme med katt...

Jeg kjøper hund som jeg vet jeg skal ha i maaaange år. Å alle dyrene her i huset er barna 😅❤️

Anonymkode: d68cd...b10

Sannsynligheten er ganske stor for at de ikke "kvitter seg" med hunden med lett hjerte. Ting kan skje i livet som gjør at man ikke lenger har kapasitet til å gi hunden et fullverdig liv. Det kan være vanskelig å se for seg når man selv er frisk i tillegg til økonomisk og sosialt ressurssterk.
 

Jeg synes ikke noe om å snakke nedlatende og hoverende til mennesker som tar et av sine sannsynligvis vanskeligste avgjørelser i livet. 

Anonymkode: 48689...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Sannsynligheten er ganske stor for at de ikke "kvitter seg" med hunden med lett hjerte. Ting kan skje i livet som gjør at man ikke lenger har kapasitet til å gi hunden et fullverdig liv. Det kan være vanskelig å se for seg når man selv er frisk i tillegg til økonomisk og sosialt ressurssterk.
 

Jeg synes ikke noe om å snakke nedlatende og hoverende til mennesker som tar et av sine sannsynligvis vanskeligste avgjørelser i livet. 

Anonymkode: 48689...38a

Mange antagelser. 
Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd for noen år siden, og hadde ikke mulighet til å flytte pga NAV utprøving. Jeg hadde altså null nettverk, jeg slet med depresjon, hadde minste sats AAP og fant likevel en måte å sette hunden først. Igjen... Prioriteringer. Hadde perioder der jeg valgte å spise nudler slik at hunden kunne fortsette å få vom, i stedet for å bytte til noe billigere greier. Jeg fikk hjelp av ei i kommunen de gangene jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å gå tur med hunden. Så jo jeg kan faktisk sette meg inn i en vanskelig livssituasjon, jeg har vært der.

Jeg prøver ikke å være nedlatende mot noen i en dårlig situasjon, men jeg mener folk må prøve litt hardere i stedet for å gi opp på et dyr de selv valgte å skaffe seg. Livet skjer, og man må ha det i tankene når man skaffer seg noen som kommer til å leve i 10+ år.

Anonymkode: 5d6d0...9de

[AnonymBruker]

Den som kaster den første steinen, osv... Jeg håper inderlig, TS, at du klarer å finne veien ned fra den høye hesten din før noe(n) river deg ned.

Vi har fått barn og vurderer nå å omplassere vår tre år gamle hannhund.

Jeg visste masse om det å ha hund. Men det barnet...jeg ante ikke at det kunne være så krevende å være hjemme i permisjon, at mannen min hadde så lite peiling på det å ha barn at jeg tidvis må oppdra ham også. At det økonomisk skulle bli så utfordrende, at det skulle bli så tøft å bli mamma langt unna både egen familie og svigerfamilie.

Hunden er nå i hundebarnehage to ganger i uken for å få blåst ut litt ekstra energi, vi har kjemisk kastrert ham for å forhåpentligvis få litt drahjelp i få bukt med uønsked atferd. Jeg øver, koser, og engasjerer ham så mye jeg kan mellom blødende brystvorter og lufting av keisersnittarr.

Jeg trodde aldri jeg skulle stå i denne situasjonen hvor jeg risikerer å bli "en sånn" som omplasserer hunden på grunn av barn, men sånn har det blitt Jeg håper vi klarer å finne tid og styrke til å "stå han av", men jeg er stygt redd for at noen andre kan være en bedre bestevenn for bestevennen min.

Anonymkode: 967b4...ff9