Er hedvig montgomery-bølgen grunnen til at dagens unger ikke kan oppføre seg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2024 den 23.05):

Det er en trend ja. Barnehagen vår snakket for alvor om hvordan det tar 40 minutter for dem å overbevise mitt barn om å gå inn igjen etter utetid. Altså hun er2 år. Ta henne under armen og bestem at nå er det innetid! 
 

For all del snakk med henne, gi henne gode grunner, gi henne tid og gode alternativer, men når du har brukt 40(!) minutter, så er det du som voksen som har tapt. 

Anonymkode: e423d...0e6

Ja jobber i Barnehage ,det er så mye fokus på at alt skal gjøres så pedagogisk riktig at det bare blir tull,er ei som er streng og gjør som du sier tar ungen under armen det funker best.Vi må slutte med dille og dalle for mye.

Anonymkode: 64d6e...7db

[AnonymBruker]

Barn i dag skal forstås,møtes i følelsene sine,og ha medbestemmelse. De skal ikke oppleve krenkelser,slik som barn gjorde før. Da skulle de være stille,og adlyde de voksne,gjøre som de fikk beskjed om,ingen snakket med dem om følelser og hvordan de egentlig hadde det. Fikk du et eple til lørdagsgodt,var det himmelen! Voksne var strenge og respektert. De som ikke klarte å oppføre seg,ble sendt bort.

Jeg tenker at det må finnes en mellomting...

I dag har barn alt for mye medbestemmelse,de får lov til å utagere for vi må anerkjenne følelsene deres,voksne kan ikke være strenge for da blir barna krenket osv.

De får "alt de peker på" av leker,telefoner,spill,klær,godteri osv. Tv er tilgjengelig hele døgnet. 

På skolen kan de snakke til læreren akkurat sånn de vil,for læreren kan ikke krenke dem ved å bli streng. Og jeg lover deg at mamma og pappa ordner opp hvis det skjer.

Som ungdom får de masse oppmerksomhet om de har "angst" eller "depresjon ",og da kan ihvertfall ikke læreren være streng! 

Barn og ungdom i dag tar null ansvar for egen oppførsel,det er alltid noe å skylde på.

Jeg er for at vi snakker om følelser og psykisk helse og selvsagt skal ingen lærer eller annen voksen virkelig krenke et barn. Men det er ikke krenking å si nei av og til. Det er ikke krenking å være bestemt. Det er ikke krenking å oppdra barn. 

Vi må nok finne en gyllen middelvei mellom hvordan det var før og hvordan det er nå,for dette kommer til å gå helt galt....

Anonymkode: 584c1...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Definer takle livet. Vår generasjon snakker mindre høyt om problemer, bare holder ting inni seg og "tar seg sammen". Fungerer bedre på overflaten. Er det å takle livet? For det er masse psykiske problemer i vår generasjon også (nesten alle jeg kjenner godt har slitt med angst og/eller depresjoner i perioder) - det bare snakkes ikke så høyt om, og mange lar være å få behandling for det nettopp fordi man bare skal ta seg sammen. 

Dessuten er jo den pedagogikken som snakkes om her definitivt en mellomting. For det handler jo ikke om å la barna få bestemme alt og alltid bli tatt hensyn til - tvert imot. De viktigste prinsippene er at barna er fullverdige familiemedlemmer (som ikke alt skal dreie seg rundt, man skal gjøre ting med barna, ikke for dem), og som skal trenes til å takle sine egne følelser, heller enn å undertrykke dem. 

Jeg tror man skal være forsiktig med å gi "moderne pedagogikk" skylden for alt. For det første er det vel fortsatt et mindretall som virker setter seg inn i pedagogikken og følger den. I tillegg må vi som nevnt ikke glemme samfunnets rolle. Jeg jobber med ungdom, og de fleste jeg møter er så utrolig bevisste på alt mulig, og veldig ansvarsfulle, sammenliknet med vår generasjon. Men det gir de jo også mer press. 

(Det er sikkert flere enn før som oppdrar "snøflak" også, tror bare ikke det er hele forklaringen.)

Anonymkode: da521...869

Som en som er født tidlig på 90-tallet og i tillegg bare vare en av mange søsken, så kjenner jeg godt igjen dette med å holde ting inni seg.

Jeg ble ikke særlig mye sett i barndommen, ikke slik barn gjerne blir idag. Min mor har alltid vært ganske streng. Den som ikke vil, den skal. Jeg ble alltid truet med doktor og politi om jeg ikke spiste opp maten min. 

Å skjerpe seg og slutte å sutre/klage/være sint var oppskriften på alle kjipe følelser.

Som voksen fungerer jeg utmerket... sett utenfra. Inni meg har jeg vært plaget med angst og depresjon i hele mitt voksne liv. Men aldri søkt hjelp, bare "holdt det inne". 

Nå er jeg helt skakkjørt psykisk og for første gang i livet sykemeldt. Det satt ufattelig langt inne å søke hjelp. For det er jo bare å skjerpe seg og holde det inne...

Skulle ønske jeg hadde blitt litt mer forstått og sett som barn. Det finnes en mellomting. 

Anonymkode: d0caf...2d6

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Ja jobber i Barnehage ,det er så mye fokus på at alt skal gjøres så pedagogisk riktig at det bare blir tull,er ei som er streng og gjør som du sier tar ungen under armen det funker best.Vi må slutte med dille og dalle for mye.

Anonymkode: 64d6e...7db

Enig. Jeg jobber i skole da. Eer det samme her. Men problemet er at lærere er redde for å være for strenge, for eleven kan føle seg krenket og da får læreren en 9a-sak på seg. Jeg har hørt flere historier der læreren har stoppet elev fra å oppføre seg som en drittunge rett og slett, også ender det opp med at det er læreren som har gjort feil og det blir masse styr. 

Anonymkode: 23c9c...b33

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Jeg synes mange av dere som er foreldre i dagens samfunn, eller har vært det de siste tredve åra, har gjort en skikkelig drittjobb. Jeg tror det vi ser er en slags superrask evolusjon. De mest egoistiske menneskene får barn, og de mest egoistiske av den generasjonen igjen er de som også får barn, og sånn går det. 
 

Samfunnets kollaps er på grunn av egoisme. Alle tror at deres barn er de viktigste i verden, og de barna lærer at de er det. Det blir flere og flere mennesker med psykopatiske og/eller sosiopatiske trekk. 
 

Jeg kommer av den grunn ikke til å få barn. Min oppvekst var helt forferdelig, selvom jeg hadde verdens beste foreldre og kommer fra et ressurssterkt hjem. Men min oppvekst helt opp til starten av tjueårene har vært helt jævlig på grunn av andre medmennesker. Mobbing, utestenging, foreldre som lar barna oppføre seg jævlig. Fordi deres barn er jo så forferdelig viktige at de må få gjøre som de vil. 
 

Og fy faen, det blir bare verre. Null grenser eller konsekvenser, og nye kulturer som bidrar med ufattelig dårlig barneoppdragelse. Nei.. Slaget er tapt. Dere får bare gjøre det beste ut av det. Jeg kommer ikke til å forholde meg til de fleste barn/unge. Klart alle får en sjanse. Men ikke femten sjanser. Jeg spår flere selvmord og dårligere psykisk helse blandt unge, fordi medmenneskene tråkker ned alle rundt seg. 

Anonymkode: 71433...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2024 den 2.45):

Men hvorfor tenker mange at forståelsesfull og tålmodig handler om å trøste i evigheter? Det handler jo like mye om å få barnet ut fra skuffelsen.

Tar det virkelig så mye lengre tid å si

"Jeg skjønner at du hadde lyst til å dra til Leos Lekeland, men det kan vi ikke. Jeg må på jobb, og du må i barnehagen. Igår hadde du det jo så gøy med XX der. Nå går vi"

Enn "slutt å gråte, vi skal ikke til leos Lekeland, og hvis du ikke slutter drar vi aldri dit mer" eller andre tilsvarende krasse ting man hører oppgitte foreldre miste betingelsen og si stadig vekk

Det er jo ikke snakk om å liste seg i glasshus rundt barnet, men å være tydelig og vennlig og vise forståelse for følelsen, men samtidig tydeliggjøre hva man skal videre. 

 

Anonymkode: da521...869

🫶

Anonymkode: d4efc...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helt ærlig? Jeg synes mange av dere som er foreldre i dagens samfunn, eller har vært det de siste tredve åra, har gjort en skikkelig drittjobb. Jeg tror det vi ser er en slags superrask evolusjon. De mest egoistiske menneskene får barn, og de mest egoistiske av den generasjonen igjen er de som også får barn, og sånn går det. 
 

Samfunnets kollaps er på grunn av egoisme. Alle tror at deres barn er de viktigste i verden, og de barna lærer at de er det. Det blir flere og flere mennesker med psykopatiske og/eller sosiopatiske trekk. 
 

Jeg kommer av den grunn ikke til å få barn. Min oppvekst var helt forferdelig, selvom jeg hadde verdens beste foreldre og kommer fra et ressurssterkt hjem. Men min oppvekst helt opp til starten av tjueårene har vært helt jævlig på grunn av andre medmennesker. Mobbing, utestenging, foreldre som lar barna oppføre seg jævlig. Fordi deres barn er jo så forferdelig viktige at de må få gjøre som de vil. 
 

Og fy faen, det blir bare verre. Null grenser eller konsekvenser, og nye kulturer som bidrar med ufattelig dårlig barneoppdragelse. Nei.. Slaget er tapt. Dere får bare gjøre det beste ut av det. Jeg kommer ikke til å forholde meg til de fleste barn/unge. Klart alle får en sjanse. Men ikke femten sjanser. Jeg spår flere selvmord og dårligere psykisk helse blandt unge, fordi medmenneskene tråkker ned alle rundt seg. 

Anonymkode: 71433...f5f

Shiet, det er ikke bra å høre.

Ts her. Jeg og 2-åringen jobber mye med empati, og min holdning er at man må prøve å være slik at verden blir et bedre sted å være i, for alle. Det bør være en grunnholdning som barnet bør få. Slik er jeg oppvokst. Men om det er noe i det du sier, at det er en trend i tiden at barneforeldre har en veldig fokus på sitt eget barn og ikke hvilket samfunn barna er en del av, så er det absolutt skremmende. Men kan jeg spørre deg hvor du er vokst opp? 

Ts

Anonymkode: d6040...e00

[AnonymBruker]

Det jeg husker best fra coskurset jeg gikk mens jeg var gravid er dette med å være tilstede her og nå. Ikke sitte og glo på tlf for mye f.eks.

Da tenker jeg først og fremst på når barna er store nok til å sitte med ipad, mobil etc selv.

Og det med å ikke bombarder spedbarn med oppmerksomhet (prat, øyekontakt). Små barn viser med å snu hodet vekk f.eks at det vil ha pause fra peek-a-boo f.eks.

Og det med haimusikk.

Og å la barnet få utforske ting selv om man selv er (for) redd for at barnet skal skade seg. Altså ikke si "Vær forsiktig!" i hytt og pine, men la barnet erfare endel selv. Forklare hvorfor endel ting ikke må gjøres.

Kan ikke huske noe om å la barna overkjøre voksne osv..

Leste ikke mye av Montgomery før jeg tenkte nei takk, og la ifra meg boka. Gabor Mate er et kapittel for seg han og, jeg styrer unna!

Anonymkode: 640b6...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Shiet, det er ikke bra å høre.

Ts her. Jeg og 2-åringen jobber mye med empati, og min holdning er at man må prøve å være slik at verden blir et bedre sted å være i, for alle. Det bør være en grunnholdning som barnet bør få. Slik er jeg oppvokst. Men om det er noe i det du sier, at det er en trend i tiden at barneforeldre har en veldig fokus på sitt eget barn og ikke hvilket samfunn barna er en del av, så er det absolutt skremmende. Men kan jeg spørre deg hvor du er vokst opp? 

Ts

Anonymkode: d6040...e00

Jeg er i 30-årene og er oppvokst i et tettsted nær Oslo. Jeg bor her fremdeles, men hadde jeg hatt muligheten til å flytte så hadde jeg gjort det. Og det er ene og alene pga naboene rundt meg, spesielt barna som absolutt skal skrike og leke rett utenfor vinduet mitt. Jeg har utrolig mange hyggelige naboer, men de som gjør det kjipt å bo her er barna og de fra øst-europa for å være spesifikk. Klart at somalierne og pakistanerne bidrar heller ikke til særlig godt miljø.

Det er så mye rart her. Den ene leiligheten etter den andre blir solgt fordi folk orker ikke bo her pga barneskrik og bråk/fyll. Men det flytter ikke inn nye enslige/par/familier. De bruker leilighetene til luguber virksomhet. Veldig mye bråk til alle døgnets tider, dvs ikke konstant hele tiden, men det kan plutselig være bråk klokka fire om natta. Sånt skjer hver uke.

Og barna som løper rundt her og hyler hører ikke på oss voksne, faktisk så kaller de oss de styggeste skjellsord og oppfører seg verre og verre. Ingen norske barn igjen her, for alle de har blitt mobbet vekk av de utenlandske barna. Det er nesten så man går fra venstresiden til frp bare pga sånt. Men bare nesten.

Anonymkode: 71433...f5f

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker det ikke er rart at barnet raser og gråter stadig når du er så engstelig og ustø i din kurs. Hva med å stole litt mer på deg selv? Og vær konsekvent. 

Jeg tror Gabor Mate har rett. Og hvis jeg var 2 år hadde jeg blitt livredd av en mamma som gikk på eggeskall og aldri sa meg i mot og tok ledelse i hjemmet. Barn trenger grenser, LIKE MYE som de trenger omsorg. Og når man bare får omsorg og ikke ledelse er det skremmende det også. Tenk å være 2 år og foreldre forventer at du skal lede. Huff. 

Anonymkode: 6010c...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 15.31):

De som ble født for 20-30 år siden er da ikke kjent for å være robuste. 

Anonymkode: 

 Jo det er de

Anonymkode: 8c784...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 Jo det er de

Anonymkode: 8c784...720

Millenials går til psykolog i hytt og pine. De er ikke kjent for å være robust. De er begynnelsen av generasjon prestasjon. 

Anonymkode: 6010c...5e0

[AnonymBruker]

Skjold skrev (På 15.3.2024 den 23.03):

Jeg hadde aldri hørt på norske psykologer eller forskninger, de er alt for små til å ha noen verdi, mye bedre å lære fra USA som gjennomfører gigantiske studier på oppdragelser av barn. De kommer alle fram til at å ha en streng forelder er det viktigste som finnes for et barn. Selv om det kanskje høres ut som en kritikk av kvinner, så er dette ekstremt viktige studier som ser på blant annet unger som er oppdratt av bare mor/bare far/begge foreldre og forskninger kommer til ingen forskjell mellom barn som blir oppdratt av bare far eller begge foreldre, men unger som blir oppdratt av bare mor viser enorme avvik i statistikken. Det er selvsagt fantastisk å ha ei mor, men til syvende sist så er det ikke empati og kjærlighet som former barn, det er disiplin og autoritet, dette er ofte mødres akilleshæl og er det du må fokusere på som mor.

Ikke vær en forelder som fremstår som barnets venn, det er ren barnemishandling, du er SJEFEN til barnet først og fremst. Og om du har en mann i hus, la han være en mann, ikke gi mannen din dritt fordi han oppfører seg som en FAR ovenfor barnet, pappa er ikke kompis!

63% of youth suicides are from fatherless homes (U.S. Dept. Of Health/Census) – 5 times the average.

90% of all homeless are from fatherless homes – 32 times the average.

85% of all who show behavior disorders come from fatherless homes – 20 times the average.  (Center for Disease Control)

80% of rapists with anger problems come from fatherless homes –14 times the average.  (Justice & Behavior, Vol. 14, p. 403-26)

71% of all high school dropouts come from fatherless homes – 9 times the average.  (National Principals Association Report)

Children with Fathers who are involved are 40% less likely to repeat a grade in school.

Children with Fathers who are involved are 70% less likely to drop out of school.

70% of youths in state-operated institutions come from fatherless homes – 9 times the average.  (U.S. Dept. of Justice)

85% of all youths in prison come from fatherless homes – 20 times the average.  (Fulton Co. Georgia, Texas Dept. of Correction)

Girls raised in fatherless homes are more than twice as likely to become pregnant before the age of 18.

Hvis dette stemmer- hvordan blir det da at norske barn blir oppdratt store deler av dagen av kvinner i barnehagen og grunnskolen? Ikke rart at skolene idag er full av utagerende og respektlløse unger!! Det er jo nesten ingen menn lenger tilstede i barnas hverdag!!

Anonymkode: 9c3a6...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i 30-årene og er oppvokst i et tettsted nær Oslo. Jeg bor her fremdeles, men hadde jeg hatt muligheten til å flytte så hadde jeg gjort det. Og det er ene og alene pga naboene rundt meg, spesielt barna som absolutt skal skrike og leke rett utenfor vinduet mitt. Jeg har utrolig mange hyggelige naboer, men de som gjør det kjipt å bo her er barna og de fra øst-europa for å være spesifikk. Klart at somalierne og pakistanerne bidrar heller ikke til særlig godt miljø.

Det er så mye rart her. Den ene leiligheten etter den andre blir solgt fordi folk orker ikke bo her pga barneskrik og bråk/fyll. Men det flytter ikke inn nye enslige/par/familier. De bruker leilighetene til luguber virksomhet. Veldig mye bråk til alle døgnets tider, dvs ikke konstant hele tiden, men det kan plutselig være bråk klokka fire om natta. Sånt skjer hver uke.

Og barna som løper rundt her og hyler hører ikke på oss voksne, faktisk så kaller de oss de styggeste skjellsord og oppfører seg verre og verre. Ingen norske barn igjen her, for alle de har blitt mobbet vekk av de utenlandske barna. Det er nesten så man går fra venstresiden til frp bare pga sånt. Men bare nesten.

Anonymkode: 71433...f5f

Samfunnet har blitt så feminisert at alle unngår konflikt for enhver pris, ingen sier sannheten og snur ryggen til virkeligheten. Mannfolka er borte fra høyere utdanning- hvem skal kjempe for ytringsfriheten og ukorrumpert vitenskap? 

Anonymkode: 9c3a6...a22

[AnonymBruker]

Hei, jeg ser du får mange svar om barneoppdragelse generelt, men få konkrete forslag på ting du kan prøve.

Jeg forstår det slik at dere har havnet i et mønster hvor barnet nekter, du kjefter, og det ender med tvang. Dette mønstret bør brytes, og det er alltid den voksne som må bryte mønsteret. Det kan du ikke forvente av barnet.

Når det gjelder påkledning av et barn på 2,5 år burde barnet gjøre det meste av jobben selv. Du skal legge til rette, og så oppmuntre barnet til å gjøre oppgaven selv. Er dette om morgenen kan du si at nå skal du kle på genseren, mens jeg smører denne brødskiva. Hvis barnet tok på genseren, må du skryte av det, og si at det var flink. Så kan du be barnet ta på buksa, mens du smører neste brødskive. Spør om barnet trenger hjelp, særlig med de plaggene som er vanskeligst. Du kan godt foreslå "førstemann å bli ferdig". Mange barn responderer godt på konkurranse. 

Barn vil gjerne klare ting selv på den alderen, og det er ofte lurt å be barnet gjøre noe og gi det et par minutter før du ber på nytt igjen. Mange barn begynner ikke umiddelbart med oppgaven, men starter kort tid etterpå, og da har de ofte en opplevelse av at "de selv kom på ideen" om å gjøre oppgaven. Det er mer lystbetont å gjøre det du selv har "bestemt", også som voksen.

Utsagn som; nå skal du rydde de lekene. Mamma skal på toalettet, og så gleder jeg meg til å se hvor mye du har ryddet, når jeg er ferdig, kan være veldig motiverende. Husk å skryte hver gang de har gjort det du ba om. Og skryte bør være tilpasset det som ble gjort. Flink å kle på seg, flink å rydde lekene, gi barnet anerkjennelse for oppgaven det gjorde. 

Jeg brukte ikke å kjefte mye på mine barn, men var konsekvent. Vi skulle gå til bhg og barnet nektet å ta på regnklær. Da satte jeg meg i trappa som kom fra 2.etg og sa vi går ikke før du har tatt på regnklær, jeg sitter her til du er ferdig. Jeg brukte en rolig  og tydelig stemme, og gjentok at jeg satt der til regnklærne var på. Vanligvis tok det ikke mer enn 2-3 minutter. Og etter 2-3 ganger med slik respons fra meg, var det nok at jeg satte meg ned i trappa. Da kom klærne fort på, uten at jeg trengte å si noe. Når det var ferdig sa jeg at det hadde vært flink å kle på seg. 

Ved uønsket adferd brukte jeg en barnestol, som jeg flyttet til en plass ved døra midt mellom stue, kjøkken og lekerom. ( Ville ikke at barnet skulle føle seg ekskludert, så plasseringen var bevisst, midt i blandt alt.) De første gangene måtte barnet settes på stolen mange ganger, før det roet seg, og det var skrik og tårer. Jeg sa rolig at barnet måtte sitte der til det var rolig og ikke gråt. (Må ikke la barnet reise seg mens det skriker, for da kan det tro det var skrikingen som førte til at det fikk reise seg. Og da gråter det mer neste gang.) Med engang barnet slutter å skrike, sa jeg at nå har du roet deg og sluttet å skrike, så nå kan du reise deg. Tilby gjerne en klem. Det tok ikke mange ganger før det var nok at jeg flyttet barnestolen til den spesielle plassen og barnet korrigerte den uønskede adferden raskt. Da sa jeg gjerne at nå var du flink, så jeg tror ikke vi trenger denne stolen, og ryddet den på plass. 

Mine barn lærte tidlig, før de ble 2 år, at det ikke var noen vits i å skrike for å få viljen sin. Jeg sa alltid det er lov å skrike når du er lei deg, eller har vondt, men ikke for å få viljen din. Hvis barnet skrek for å få viljen sin spurte jeg; skriker du for å få viljen din? Barn er vanligvis ærlige, og da ble svaret ja. Så spurte jeg om det hjalp å skrike for å få viljen sin? Første gangene kunne de svare ja, men da sa jeg nei det hjelper ikke. Og gjentok spørsmålet om det hjalp å skrike, til de svarte nei. Og når de svarte nei, sa jeg at da syntes jeg de kunne slutte å skrike, og det gjorde de som regel raskt. 

De første gangene kan bli litt tøffe kamper, men vanligvis har barna skjønt hva som blir konsekvensen etter at du har tatt den konkrete kampen 2-3 ganger, dersom du er konsekvent. Jeg bruker en rolig og tydelig stemme, og relativt få ord. Når situasjonen har roet seg kan vi ofte snakke med vanlig stemme, om det som har skjedd, gjerne på fanget eller i en armkroken. Vi snakker sammen i "fredstid", under kampen er barnet sjelden mottakelig for å høre på deg. Jeg brukte også å forsikre barnet om at selv om vi var uenige, og mamma ble streng, så er jeg glad i / elsker deg.

Når dere er inne i et godt mønster, er det ofte nok med å si at hvis du ikke kler på deg/ eller gjør det mamma vil, så blir mamma streng. Og streng er bare en tydelig stemme, ikke kjefting!

Lykke til!

Anonymkode: 5a3c2...c1e

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 0.29):

Veiled dem, fortell at i en hver barneflokk finnes det en som alle vil være venn med, ta dette barnet i armen og begynn å gå mot inngangsdøren, de andre følger etter.

Anonymkode: d1fc6...ef4

Haha… veldig sant. I enhver gruppe har du noen naturlige ledere. Tom blant gamle med demens. Der er det (enda) viktigere å unngå tvang og makt enn når du jobber med barn. 
Så da tyr man til litt mild manipulasjon i det godes tjeneste… pleide å gi den naturlige lederen i gruppa medisinene sine først da jeg jobba på demensavdeling. De andre, mer skeptiske til å ta tablettene sine, så at hun gjorde det og vips så hadde alle gjort det. Samme prosedyre med vaksine, og veiing 😅

Avsporing til side, jeg og begynte å få barn på 90-tallet, og husker Jesper Juul. Likte mye av det han sa. 
Har skjønt at poenget til HM er at det er viktig å anerkjenne og se barnet, det er det selvfølgelig men alt med måte. Jeg fikk noen ganger beskjed i min 70-tallsoppvekst om slutt og syt og tenk på de som har det verre, som barna i Afrika 😂

Jeg tror ikke jeg har tatt skade… tvert imot er jeg veldig i stuss over yngre kolleger som craver anerkjennelse hele tiden. Selv for å gjøre et minstemål av det som forlanges. 
 

Tror det er viktig å bygge opp en viss resiliens hos barn. Visst er det kjedelig å rydde, gå på skolen og gjøre lekser, men det må gjøres. Livet er ikke bare gøy. 
Som firebarnsmor er det EN ting jeg har opplevd… barn er ekstremt forskjellige. Noen er lette å ha med å gjøre, andre krever noe annet. 
Det er ikke sikkert det «lette» barnet er det som greier seg best. Kanskje er det det sterke, sta og borderline «vanskelige» som har mest indre styrke og driv, og som blir det som virkelig stiller opp for for seg selv og andre. 
Barna må læres opp til selvstendighet, og utstyres med verktøy for å klare livet og til å ha overskudd til «å stå andre bi».

[AnonymBruker]

On 3/16/2024 at 4:00 PM, AnonymBruker said:

Mellom Jesper Juul og Montgomery var det en bølge med "barn må ha tydelige grenser". Dagens unge kan like gjerne ha vært utsatt for den.

Sånn generelt tror jeg likevel ikke det er de foreldrene som bryr seg om barnepsykologi som får barn med mest adferdsproblemer, det er mange foreldre som bare gir blaffen.

Anonymkode: fea4a...024

Det har ikke vært noen barnekull mellom Jesper Juul og Montgomery som har hatt fokus på "tydelige grenser". Alle disse barnekullene har vært del av kulturen hvor problembarn blir unnskyldt med at de har en diagnose eller at de har det vanskelig av andre grunner. 

Jeg tror du tar feil når du sier at foreldre med barn med adferdsproblemer ikke bryr seg om barnepsykologi. Jeg tror disse foreldrene ELSKER barnepsykologene som skal bortforklare alle adferdsproblemer med diagnoser og andre problemer. 

Anonymkode: 62b97...754