Kan man få henvisning til sinnemestring via fastlegen?

[Honey Dew]

Hvorfor så aggressiv, ts? Du må tåle at folk svarer uten å gå til personangrep og kalle de troll bare fordi du ikke får det svaret du ønsker.

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (1 time siden):

Hvorfor så aggressiv, ts? Du må tåle at folk svarer uten å gå til personangrep og kalle de troll bare fordi du ikke får det svaret du ønsker.

Si meg? Har du vært der inne å lest???? Herregud at det går an!!!

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Sinnet, det er ofte uforløst energi da. Eller kanskje du er dårlig på å snakke om følelser og den eneste følelsen du kan vise er sinne fordi det er lettest.

Anonymkode: 1b1b6...7f4

Bingo! Her trur eg du traff spikeren på hovudet for mange som vaks opp med at følelsar som tristhet, sorg, skam, sensitivitet ikkje var akseptert og skulle kveles. Til slutt kjem følelsane likevel ut, som den enklaste av dei negative følelsane: sinne.

Anonymkode: 0f19a...6e8

[AnonymBruker]

Første bud er å innse at det er du og din evne til å følelseregulere  er DITT  problem.  Verden kan ikke tilpasses deg. Det vil alltid være noen triggere. 

Ser jo antydningen  her inne i tråden- du skylder på at  andre   er grunnen til ditt eget sinne.

Og ja det finnes tilbud -sikkert lavterskel i hver kommune. 

Anonymkode: 67e43...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bingo! Her trur eg du traff spikeren på hovudet for mange som vaks opp med at følelsar som tristhet, sorg, skam, sensitivitet ikkje var akseptert og skulle kveles. Til slutt kjem følelsane likevel ut, som den enklaste av dei negative følelsane: sinne.

Anonymkode: 0f19a...6e8

Det er nok noe i det. Jeg ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen fordi jeg var ute av klasserommet og hadde støttelærere i mange fag. Ble ikke direkte mobbet på ungdomsskolen men ble utsatt for mye utestenging fra de andre. 

Jeg ble feildiagnostisert som autist og ble mobbet fordi lærerne gikk rundt i alle klassene å forklarte at jeg kunne være annerledes pga det.

Tok ny utredning når jeg ble 23 for følte at det ikke stemte.. da fant de ut at det var adhd og jeg fikk medisiner. Men at jeg ikke var autist likevel..som barn ble jeg tvunget til å gå i en spesiell barnehage for autister. Jeg begynte å snakke urent igjen og ble urenslig igjen etter jeg hadde sluttet med bleier og lært å snakke.. klart at det gjør noe med en som menneske under utvikling. Jeg begynte å identifisere meg med de andre barna som var på min alder men mer tilbake i itbi i den spesial bsrnej jeg måtte gå i.

 

Så selv om mine foreldre er bra så hadde vi det ikke så lett.

 

Vi ble overvåket i hjemmet av folk som kom å filmet alt vi gjorde og meg nabojente som lekte. såkalt profesjonelle og mamma og pappa ble truet med at bv ville ta meg hvis de ikke gikk med på dette selv om de ikke var enig.  Vi fikk ikke privatliv.

Selv om min mormor og prøvde å si ifra til de dps folka at hun var sikker på at jeg var autist men at det er noe annet siden jeg hadde sterkt temperament. Men de hørte ikke på mormor heller.

Pluss at jeg har vært utsatt for vold fra folk som ikke tåler brennevin på fest og vært mye redd. 

Men sinneproblemer tror jeg egen jeg er født med uansett.

 

Men føler meg mye mislykket som ikke klarer å få gode karakterer på skole selv om jeg alltid møtte opp og at jeg bare får såkalte drittjobber med dårlig lønn som ingen andre vil ha . Og ikke får UB tilegg selv om jeg jobber hver kveld og heller ikke får betalt for tiden jeg faktisk bruker på å vaske 

 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

ATV

Anonymkode: 5adfa...713

Sånn til å kjøre?

Anonymkode: 493c3...e86

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har hele livet mitt slitt med temperament. Jeg er ikke voldelig men jeg har knust flere titalls mobiltelefoner, laptoper og div dyre ting. 

 

En gang kræsjet jeg bilen min i en stolpe så forskjermen ble helt ødelagt og bærarm. Fordi jeg hadde ligget bak ett gammelt ektepar som kjørte i 40 i 60 sona foran meg veldig lenge og når jeg svingte inn på grusveien inn mot der jeg bodde rusa jeg motoren for å vise at jeg var irritert og mistet kontrollen over bilen. Det var en gammel bruktbil men likevel.. poenget mitt er at ja de fleste synes sånne som kjører tregt foran er irriterende men normale folk klarer å kontrollere seg og ikke farer opp i skilt raseri som jeg. 

 

Jeg blir faktisk redd for meg selv. Redd for at det skal gå galt en dag. Jeg har adhd og gikk på medisiner fra jeg var 25 til jeg ble 35. På de 10 årene jeg gikk på medisiner fikk jeg aldri slike sinneutbrudd. Men sluttet på medisiner fordi jeg etterhvert sleit med å sove og ble veldig sliten og trøtt og flat i følelseslivet. Det var så vidt jeg lo av Mot i Brøstet, Karl og co eller Fleksnes som jeg vanligvis gap skratter av.

 

Men jeg tenker at det må vel gå an å få kontroll over meg selv uten å måtte pepppe i meg medisiner som inneholder amfetamin resten av livet.

Jeg ønsker meg mann og infer, men jeg må virkelig gjøre noe med det sinne mitt før jeg tenker på å få familie.

Jeg kjenner jo mange andre som har ADHD men de er ikke så gærne som meg bortsett fra de av dem som har drevet med rus. Men jeg har aldri rørt annet enn tobakk og alkohol (og medisiner)

Men jeg skjønner bare ikke hvor det raseriet mitt kommer fra. Jeg har trygge og moensme dorelrre og har hatt en trygg oppvekst.

Mamma fortalte at da jeg var veldig lita hadde jeg trampa så hardt at bunnen i senga mi knakk og datt ut fordi jeg ikke ville sove når mamma og pappa hadde lagt meg. Så jeg var utrolig sterk.

Jeg er nå 37 år og sluttet på medisiner for to år siden..men jeg har vurdert å begynne på igjen siden jeg fremdeles har resept på de. Men jeg gidder ingenting når jeg går på de. Etter jeg sluttet har jeg fått livslyst og begynt å trene på og gå på lange ekspedisjoner i fjellene og naturen. Jeg har ikke lyst til å miste interessen for å gjøre fine ting. Men av medisinene så blir jeg sånn at jeg bare sitter å sturer i min egen verden og glor i veggen utenom når jeg er på jobb. Blir helt nevet mind og ingen ting er gøy eller spennende.

 

Er det flere enn meg her inne som har liknende erfaringer og har fått hjelp???

Jeg vet ikke om "kropp og helse" var riktig Sted å pinøo men fant ikke noe nærmere kategori. 

Anonymkode: 493c3...e86

Finnes adhd medisiner som ikke er "amfetamin". Kanskje prøve ut dem istedenfor? 

Ellers er nok sinnemestring via bufetat eller "Atv" som flere refererer til en god start👏

Endret 16. mars 2024 av Fighter83

[Fighter83]

https://www.bufdir.no/familie/tilbud/sinnemestring/

 

og 

 

https://atv-stiftelsen.no/

 

 

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (2 timer siden):

https://www.bufdir.no/familie/tilbud/sinnemestring/

 

og 

 

https://atv-stiftelsen.no/

 

 

Takk. Men jeg har nå sendt melding via Helsenorge til legen min så regner med å få hjelp snart nå. Gjorde det når jeg stod opp i dag.Hvis ikke skal jeg sjekke ut dette.

Mvh ts

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Første bud er å innse at det er du og din evne til å følelseregulere  er DITT  problem.  Verden kan ikke tilpasses deg. Det vil alltid være noen triggere. 

Ser jo antydningen  her inne i tråden- du skylder på at  andre   er grunnen til ditt eget sinne.

Og ja det finnes tilbud -sikkert lavterskel i hver kommune. 

Anonymkode: 67e43...340

Hvorfor tror du jeg har planer om å ta tak i det??? Hadde jeg ment at det var alle andres skyld at jeg blir sinna hadde jeg vel ikke oppsøkt hjelp??? Er det mulig???

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor tror du jeg har planer om å ta tak i det??? Hadde jeg ment at det var alle andres skyld at jeg blir sinna hadde jeg vel ikke oppsøkt hjelp??? Er det mulig???

Anonymkode: 493c3...e86

Men nå blir du jo hissig. Den meldingen du svarer på er det ingenting galt med, og vedkommende sier ingenting som er verdt å hisse seg opp over. Hva er det du reagerer på her som gjør at du må bruke så mange spørsmålstegn etter hver setning?

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men nå blir du jo hissig. Den meldingen du svarer på er det ingenting galt med, og vedkommende sier ingenting som er verdt å hisse seg opp over. Hva er det du reagerer på her som gjør at du må bruke så mange spørsmålstegn etter hver setning?

Anonymkode: 66987...417

Jeg reagerer på måten vedkommende får det til å se ut som at jeg ikke selv skjønner at jeg har ett problem.  Jeg følte meg angrepet av måten det ble skrevet på. Synes det er unødvendig å komme med slikt. Jeg har nå fått svar på hva jeg skal gjøre med problemet og har sendt melding til legen via Helsenorge i dag. Så regner med at jeg kommer i gang med noe i våres....

Synes det er unødvendig av folk å provosere meg her enn å vise litt forståelse. Virker som det bare er folk som har det slik som skjønner at jeg ikke mener å være farlig eller slem. 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg reagerer på måten vedkommende får det til å se ut som at jeg ikke selv skjønner at jeg har ett problem.  Jeg følte meg angrepet av måten det ble skrevet på. Synes det er unødvendig å komme med slikt. Jeg har nå fått svar på hva jeg skal gjøre med problemet og har sendt melding til legen via Helsenorge i dag. Så regner med at jeg kommer i gang med noe i våres....

Synes det er unødvendig av folk å provosere meg her enn å vise litt forståelse. Virker som det bare er folk som har det slik som skjønner at jeg ikke mener å være farlig eller slem. 

Anonymkode: 493c3...e86

Men det var ikke et angrep engang. Jeg er helt enig med vedkommende i det de skrev. Verden kan ikke tilpasse seg deg. Og det skjønner jo du også. Men det virker jo som at du føler at folk SKAL tilpasse seg deg når du blir så provosert over en hver kommentar som ikke duller med deg. Noen kommentarer her er helt hinsides, og noen av de er tilogmed dine egne. Noen ganger trenger man å høre ting rett ut for å faktisk klare å reflektere selv. Jeg har også blitt sagt ting til som jeg i øyeblikket har tenkt "hvorfor sa du dette?" eller "hvorfor sa du det SÅNN?". Men så kan man ikke gå i forsvar for en hver minste ting heller, og jeg evner å spørre meg selv HVORFOR jeg reagerte. Var det pga det de faktisk sa, eller reagerte jeg fordi de faktisk har rett? Stort sett er det det siste, og da kan jeg jo ikke bli sur, når de bare poengterer noe som er 100% sant. Da er det mitt eget problem, og da kan jeg heller bruke det til å endre meg selv. 

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes du det er greit å kalle meg psykisk utviklingshemmet? 

Anonymkode: 493c3...e86

Slutt å bland kortene. Jeg har aldri sagt at det er ok. Og i den kommentaren jeg refererer til her, står det ingenting om at du er det heller, så å legge det spørsmålet på meg faller på sin egen urimelighet. I tillegg sto det i kommentaren min, som du svarte på nå, at det var mange kommentarer her som er hinsides. Må jeg virkelig stave det ut for deg, hvilke kommentarer jeg mener? Nei, det er ikke greit at noen kaller deg psykisk utviklingshemmet, MEN din reaksjon til flere av kommentarene er heller ikke greie. Fei for din egen dør før du begynner å peke på andre, det er alltid lurt å ikke kaste stein i glasshus altså. 

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutt å bland kortene. Jeg har aldri sagt at det er ok. Og i den kommentaren jeg refererer til her, står det ingenting om at du er det heller, så å legge det spørsmålet på meg faller på sin egen urimelighet. I tillegg sto det i kommentaren min, som du svarte på nå, at det var mange kommentarer her som er hinsides. Må jeg virkelig stave det ut for deg, hvilke kommentarer jeg mener? Nei, det er ikke greit at noen kaller deg psykisk utviklingshemmet, MEN din reaksjon til flere av kommentarene er heller ikke greie. Fei for din egen dør før du begynner å peke på andre, det er alltid lurt å ikke kaste stein i glasshus altså. 

Anonymkode: 66987...417

Hæ??? Jeg forklarte at vedkommende som skrev den kommentaren fikk det til å se ut som jeg legger skyld på alle andre for mine problemer. Nei jeg kan for eksempel ikke forventer at det ikke skal være kø i trafikken som irriterer meg. Eller dårlige bilister som kjører for sagte foran meg osv.. 

 

Men når det er snakk om den kommentaren du sikter til mener jeg at det var unødvendig om det var du eller noen andre som skrev det å menrt at det er feil av meg å reagere på å bli stemplet med dosgnlder her inne..

Er du som blander kort her!

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Det handler om tankegang, og det er den som må endres. Du går i forsvar for en minste lille ting. Hvis du føler du må si noe for å forsvare deg selv, som jo selvsagt er innafor, må du jo bruke andre ord enn slengbemerkninger på samme lav-nivå som de andre. Ellers er det ingen som tar deg seriøst, og du får ikke mye medfølelse heller. 

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det handler om tankegang, og det er den som må endres. Du går i forsvar for en minste lille ting. Hvis du føler du må si noe for å forsvare deg selv, som jo selvsagt er innafor, må du jo bruke andre ord enn slengbemerkninger på samme lav-nivå som de andre. Ellers er det ingen som tar deg seriøst, og du får ikke mye medfølelse heller. 

Anonymkode: 66987...417

Skjønner den. Men synes ikke folk bør henge seg opp i det. Jeg var ikke ute etter drama heller 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Skjønner den. Men synes ikke folk bør henge seg opp i det. Jeg var ikke ute etter drama heller 

Anonymkode: 493c3...e86

Nei, det skjønner jeg. Og jeg forstår jo også at dette er noe du sliter med, og derfor ville ha hjelp. Så håper jeg du får det. Du fortjener jo å ha ro i kroppen og ro i hodet. 

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er nok noe i det. Jeg ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen fordi jeg var ute av klasserommet og hadde støttelærere i mange fag. Ble ikke direkte mobbet på ungdomsskolen men ble utsatt for mye utestenging fra de andre. 

Jeg ble feildiagnostisert som autist og ble mobbet fordi lærerne gikk rundt i alle klassene å forklarte at jeg kunne være annerledes pga det.

Tok ny utredning når jeg ble 23 for følte at det ikke stemte.. da fant de ut at det var adhd og jeg fikk medisiner. Men at jeg ikke var autist likevel..som barn ble jeg tvunget til å gå i en spesiell barnehage for autister. Jeg begynte å snakke urent igjen og ble urenslig igjen etter jeg hadde sluttet med bleier og lært å snakke.. klart at det gjør noe med en som menneske under utvikling. Jeg begynte å identifisere meg med de andre barna som var på min alder men mer tilbake i itbi i den spesial bsrnej jeg måtte gå i.

 

Så selv om mine foreldre er bra så hadde vi det ikke så lett.

 

Vi ble overvåket i hjemmet av folk som kom å filmet alt vi gjorde og meg nabojente som lekte. såkalt profesjonelle og mamma og pappa ble truet med at bv ville ta meg hvis de ikke gikk med på dette selv om de ikke var enig.  Vi fikk ikke privatliv.

Selv om min mormor og prøvde å si ifra til de dps folka at hun var sikker på at jeg var autist men at det er noe annet siden jeg hadde sterkt temperament. Men de hørte ikke på mormor heller.

Pluss at jeg har vært utsatt for vold fra folk som ikke tåler brennevin på fest og vært mye redd. 

Men sinneproblemer tror jeg egen jeg er født med uansett.

 

Men føler meg mye mislykket som ikke klarer å få gode karakterer på skole selv om jeg alltid møtte opp og at jeg bare får såkalte drittjobber med dårlig lønn som ingen andre vil ha . Og ikke får UB tilegg selv om jeg jobber hver kveld og heller ikke får betalt for tiden jeg faktisk bruker på å vaske 

 

Anonymkode: 493c3...e86

Oi. Det kan ikkje ha vore særleg lett å oppleve alt dette negative. Særskild når ein er barn. Litt av ein ballast å ha med seg vidare i livet. 

Du kan vere veldig stolt over at du er i arbeid. Og ikkje minst stolt over at du er i ferd med å ta tak i sinnet ditt. Lykke til  

Anonymkode: 0f19a...6e8

[AnonymBruker]

Jeg bare prøver å sette ting litt i perspektiv når du ikke helt klarer å se det selv. Det er jo en del av det du blir nødt å jobbe med. Ingenting av det jeg har skrevet, er skrevet som kritikk. Bare som ting å reflektere over. 

Anonymkode: 66987...417