Kan man få henvisning til sinnemestring via fastlegen?

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet mitt slitt med temperament. Jeg er ikke voldelig men jeg har knust flere titalls mobiltelefoner, laptoper og div dyre ting. 

 

En gang kræsjet jeg bilen min i en stolpe så forskjermen ble helt ødelagt og bærarm. Fordi jeg hadde ligget bak ett gammelt ektepar som kjørte i 40 i 60 sona foran meg veldig lenge og når jeg svingte inn på grusveien inn mot der jeg bodde rusa jeg motoren for å vise at jeg var irritert og mistet kontrollen over bilen. Det var en gammel bruktbil men likevel.. poenget mitt er at ja de fleste synes sånne som kjører tregt foran er irriterende men normale folk klarer å kontrollere seg og ikke farer opp i skilt raseri som jeg. 

 

Jeg blir faktisk redd for meg selv. Redd for at det skal gå galt en dag. Jeg har adhd og gikk på medisiner fra jeg var 25 til jeg ble 35. På de 10 årene jeg gikk på medisiner fikk jeg aldri slike sinneutbrudd. Men sluttet på medisiner fordi jeg etterhvert sleit med å sove og ble veldig sliten og trøtt og flat i følelseslivet. Det var så vidt jeg lo av Mot i Brøstet, Karl og co eller Fleksnes som jeg vanligvis gap skratter av.

 

Men jeg tenker at det må vel gå an å få kontroll over meg selv uten å måtte pepppe i meg medisiner som inneholder amfetamin resten av livet.

Jeg ønsker meg mann og infer, men jeg må virkelig gjøre noe med det sinne mitt før jeg tenker på å få familie.

Jeg kjenner jo mange andre som har ADHD men de er ikke så gærne som meg bortsett fra de av dem som har drevet med rus. Men jeg har aldri rørt annet enn tobakk og alkohol (og medisiner)

Men jeg skjønner bare ikke hvor det raseriet mitt kommer fra. Jeg har trygge og moensme dorelrre og har hatt en trygg oppvekst.

Mamma fortalte at da jeg var veldig lita hadde jeg trampa så hardt at bunnen i senga mi knakk og datt ut fordi jeg ikke ville sove når mamma og pappa hadde lagt meg. Så jeg var utrolig sterk.

Jeg er nå 37 år og sluttet på medisiner for to år siden..men jeg har vurdert å begynne på igjen siden jeg fremdeles har resept på de. Men jeg gidder ingenting når jeg går på de. Etter jeg sluttet har jeg fått livslyst og begynt å trene på og gå på lange ekspedisjoner i fjellene og naturen. Jeg har ikke lyst til å miste interessen for å gjøre fine ting. Men av medisinene så blir jeg sånn at jeg bare sitter å sturer i min egen verden og glor i veggen utenom når jeg er på jobb. Blir helt nevet mind og ingen ting er gøy eller spennende.

 

Er det flere enn meg her inne som har liknende erfaringer og har fått hjelp???

Jeg vet ikke om "kropp og helse" var riktig Sted å pinøo men fant ikke noe nærmere kategori. 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Trenger man henvisning til sinnemestring?
Kan du prøve andre medisiner?

Anonymkode: ae09c...ff4

[AnonymBruker]

Har du prøvd å gå til psykolog? Det kan i alle fall fastlegen henvise til. 

Anonymkode: 95e31...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd å gå til psykolog? Det kan i alle fall fastlegen henvise til. 

Anonymkode: 95e31...6c7

Jeg har vært hos psykologer men ikke for å snakke om akkurat det. 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Fastlegen vet kanskje hvilke muligheter som finnes. Sjekk og med kommunen, er ikke sikkert du trenger henvisning. En kollega fikk hjelp av jobben med å finne sinnemestringskurs. I vår kommune var det oppstart hver 3. måned.

Anonymkode: 5b2e9...990

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fastlegen vet kanskje hvilke muligheter som finnes. Sjekk og med kommunen, er ikke sikkert du trenger henvisning. En kollega fikk hjelp av jobben med å finne sinnemestringskurs. I vår kommune var det oppstart hver 3. måned.

Anonymkode: 5b2e9...990

Ok tusen takk for svar ts 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Svaret er vel å medisinere sykdommen du faktisk har.................

Anonymkode: 8f0c9...184

[AnonymBruker]

Sjekk altetnativ til vold

Anonymkode: ac6c7...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Trenger man henvisning til sinnemestring?
Kan du prøve andre medisiner?

Anonymkode: ae09c...

Jeg kan selvfølgelig prøve andre medisiner. Men tenker at det er bedrr hvis jeg klarer å forandre meg på ekte uten piller 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

Overse stygge kommentarer, bare ikke sløs noe energi på det. Det er nok en god ide å høre med fastlegen om hun/han kan henvise deg eller veilede deg til hvor du finner passende kurs/terapi. 

Anonymkode: 8dea7...00c

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne med adhd, og adhd raseri er i sin egen liga.

Jeg har fokusert på å bli kjent med meg selv, rett og slett. Jeg vet hvilken type situasjoner vil øke stress/frustrasjon i meg, og unngår de om jeg kan. Om ikke, så tar jeg pauser når jeg kjenner at det bobler i sinnet. På denne måten unngår jeg at det får utvikle seg. 

Jeg er en gammel bestemor i trafikken (og sannsynligvis en bilfører du hadde fått et raseriutbrudd over), men om jeg var deg i den situasjonen du beskriver, hadde jeg kjent igjen situasjonen som en trigger og derfor kjørt ut på siden av veien og ventet i noen minutter. På denne måten unngår man at frustrasjonen får vokse og utvikle seg. Man avbryter det før det starter opp. 

I de situasjonene hvor man ikke får avbryte situasjonen før de skjer, må man kjenne igjen faresignalene i seg selv. Man må bli bevisst på følelsene som ulmer i magen, hvordan de kjennes ut, og trekke seg vekk fra situasjonen. Bare noen minutter på badet så man får en liten pause, hjelper. Når man først når det punktet hvor frustrasjonen har nådd raseri, så ØNSKER man å ødelegge ting, man ønsker å ta det ut på omgivelsene. 

Trikset her er derfor å finne måter og unngå at man når det punktet. 

Snakk med fastlegen din. Slike sinnneproblemer er utrolig ødeleggende for hverdagen. Det finnes adhd medisin som ikke er stimulerende (og som ikke vil føre til tomme dopaminlager). Kanskje det er noe du kan prøve? 

 

Anonymkode: d1b0c...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er kvinne med adhd, og adhd raseri er i sin egen liga.

Jeg har fokusert på å bli kjent med meg selv, rett og slett. Jeg vet hvilken type situasjoner vil øke stress/frustrasjon i meg, og unngår de om jeg kan. Om ikke, så tar jeg pauser når jeg kjenner at det bobler i sinnet. På denne måten unngår jeg at det får utvikle seg. 

Jeg er en gammel bestemor i trafikken (og sannsynligvis en bilfører du hadde fått et raseriutbrudd over), men om jeg var deg i den situasjonen du beskriver, hadde jeg kjent igjen situasjonen som en trigger og derfor kjørt ut på siden av veien og ventet i noen minutter. På denne måten unngår man at frustrasjonen får vokse og utvikle seg. Man avbryter det før det starter opp. 

I de situasjonene hvor man ikke får avbryte situasjonen før de skjer, må man kjenne igjen faresignalene i seg selv. Man må bli bevisst på følelsene som ulmer i magen, hvordan de kjennes ut, og trekke seg vekk fra situasjonen. Bare noen minutter på badet så man får en liten pause, hjelper. Når man først når det punktet hvor frustrasjonen har nådd raseri, så ØNSKER man å ødelegge ting, man ønsker å ta det ut på omgivelsene. 

Trikset her er derfor å finne måter og unngå at man når det punktet. 

Snakk med fastlegen din. Slike sinnneproblemer er utrolig ødeleggende for hverdagen. Det finnes adhd medisin som ikke er stimulerende (og som ikke vil føre til tomme dopaminlager). Kanskje det er noe du kan prøve? 

 

Anonymkode: d1b0c...439

Det var eit veldig fint innlegg!

Kan også legge til at meditasjon er svært hjelpande på sinne. Og denne vesle qi gong-snutten er veldig effektiv mot fleire ting, blant anna sinne: https://www.youtube.com/watch?v=TdSTlr1k4Aw

 

Anonymkode: 0f19a...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hele livet mitt slitt med temperament. Jeg er ikke voldelig men jeg har knust flere titalls mobiltelefoner, laptoper og div dyre ting. 

 

En gang kræsjet jeg bilen min i en stolpe så forskjermen ble helt ødelagt og bærarm. Fordi jeg hadde ligget bak ett gammelt ektepar som kjørte i 40 i 60 sona foran meg veldig lenge og når jeg svingte inn på grusveien inn mot der jeg bodde rusa jeg motoren for å vise at jeg var irritert og mistet kontrollen over bilen. Det var en gammel bruktbil men likevel.. poenget mitt er at ja de fleste synes sånne som kjører tregt foran er irriterende men normale folk klarer å kontrollere seg og ikke farer opp i skilt raseri som jeg. 

 

Jeg blir faktisk redd for meg selv. Redd for at det skal gå galt en dag. Jeg har adhd og gikk på medisiner fra jeg var 25 til jeg ble 35. På de 10 årene jeg gikk på medisiner fikk jeg aldri slike sinneutbrudd. Men sluttet på medisiner fordi jeg etterhvert sleit med å sove og ble veldig sliten og trøtt og flat i følelseslivet. Det var så vidt jeg lo av Mot i Brøstet, Karl og co eller Fleksnes som jeg vanligvis gap skratter av.

 

Men jeg tenker at det må vel gå an å få kontroll over meg selv uten å måtte pepppe i meg medisiner som inneholder amfetamin resten av livet.

Jeg ønsker meg mann og infer, men jeg må virkelig gjøre noe med det sinne mitt før jeg tenker på å få familie.

Jeg kjenner jo mange andre som har ADHD men de er ikke så gærne som meg bortsett fra de av dem som har drevet med rus. Men jeg har aldri rørt annet enn tobakk og alkohol (og medisiner)

Men jeg skjønner bare ikke hvor det raseriet mitt kommer fra. Jeg har trygge og moensme dorelrre og har hatt en trygg oppvekst.

Mamma fortalte at da jeg var veldig lita hadde jeg trampa så hardt at bunnen i senga mi knakk og datt ut fordi jeg ikke ville sove når mamma og pappa hadde lagt meg. Så jeg var utrolig sterk.

Jeg er nå 37 år og sluttet på medisiner for to år siden..men jeg har vurdert å begynne på igjen siden jeg fremdeles har resept på de. Men jeg gidder ingenting når jeg går på de. Etter jeg sluttet har jeg fått livslyst og begynt å trene på og gå på lange ekspedisjoner i fjellene og naturen. Jeg har ikke lyst til å miste interessen for å gjøre fine ting. Men av medisinene så blir jeg sånn at jeg bare sitter å sturer i min egen verden og glor i veggen utenom når jeg er på jobb. Blir helt nevet mind og ingen ting er gøy eller spennende.

 

Er det flere enn meg her inne som har liknende erfaringer og har fått hjelp???

Jeg vet ikke om "kropp og helse" var riktig Sted å pinøo men fant ikke noe nærmere kategori. 

Anonymkode: 493c3...e86

Folk med adhd får jo motivasjon av medisin. Mens du har motsatt virkning.. Ikke rart du slutta med de. Kansje du tar helt feil medisiner og egentlig har noe annet enn adhd? 

Anonymkode: 1aa97...dc0

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at det må finnes flere typer medisin der ute. Søvn er jo livsviktig, så skjønner du droppa medisinene du gikk på. En prat med fastlege i første omgang ville jeg nok anbefalt, høres jo ikke greit ut å ha det sånn.

Anonymkode: 66987...417

[AnonymBruker]

ATV

Anonymkode: 5adfa...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det var eit veldig fint innlegg!

Kan også legge til at meditasjon er svært hjelpande på sinne. Og denne vesle qi gong-snutten er veldig effektiv mot fleire ting, blant anna sinne: https://www.youtube.com/watch?v=TdSTlr1k4Aw

 

Anonymkode: 0f19a...6e8

Ja, veldig sant! Å lære seg den av-knappen man finner når man mediterer, har vært ekstremt nyttig for meg. 

Psychological sigh er en annen. Det er en type pusteøvelse spesielt barn gjør helt naturlig. Den hikste-gråten barn gjør, er designet for å roe ned hele nervesystemet. Man kan herme den ved å ta to pust gjennom nesen (en lang innpust, også et halvt sekund pause før man trekker inn enda litt til så man får fylt lungene helt), også puster man ut lufta gjennom munnen før man gjentar.

Jeg bruker denne pusteøvelsen flere ganger om dagen, både når jeg kjenner at jeg e litt urolig i kroppen, er stressa/frustrert, og også når jeg legger meg og skal sove. Jeg kjenner at både kroppen og hjernen blir avslappet av denne pusteøvelsen. 

Anonymkode: d1b0c...439

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å starte hos fastlegen ja😊 Vedkommende vet garantert om tilbud som finnes i din kommune. 
 

Og kudos til deg som vil ta tak i problemet👏👏

Anonymkode: e36cd...45f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har hele livet mitt slitt med temperament. Jeg er ikke voldelig men jeg har knust flere titalls mobiltelefoner, laptoper og div dyre ting. 

 

En gang kræsjet jeg bilen min i en stolpe så forskjermen ble helt ødelagt og bærarm. Fordi jeg hadde ligget bak ett gammelt ektepar som kjørte i 40 i 60 sona foran meg veldig lenge og når jeg svingte inn på grusveien inn mot der jeg bodde rusa jeg motoren for å vise at jeg var irritert og mistet kontrollen over bilen. Det var en gammel bruktbil men likevel.. poenget mitt er at ja de fleste synes sånne som kjører tregt foran er irriterende men normale folk klarer å kontrollere seg og ikke farer opp i skilt raseri som jeg. 

 

Jeg blir faktisk redd for meg selv. Redd for at det skal gå galt en dag. Jeg har adhd og gikk på medisiner fra jeg var 25 til jeg ble 35. På de 10 årene jeg gikk på medisiner fikk jeg aldri slike sinneutbrudd. Men sluttet på medisiner fordi jeg etterhvert sleit med å sove og ble veldig sliten og trøtt og flat i følelseslivet. Det var så vidt jeg lo av Mot i Brøstet, Karl og co eller Fleksnes som jeg vanligvis gap skratter av.

 

Men jeg tenker at det må vel gå an å få kontroll over meg selv uten å måtte pepppe i meg medisiner som inneholder amfetamin resten av livet.

Jeg ønsker meg mann og infer, men jeg må virkelig gjøre noe med det sinne mitt før jeg tenker på å få familie.

Jeg kjenner jo mange andre som har ADHD men de er ikke så gærne som meg bortsett fra de av dem som har drevet med rus. Men jeg har aldri rørt annet enn tobakk og alkohol (og medisiner)

Men jeg skjønner bare ikke hvor det raseriet mitt kommer fra. Jeg har trygge og moensme dorelrre og har hatt en trygg oppvekst.

Mamma fortalte at da jeg var veldig lita hadde jeg trampa så hardt at bunnen i senga mi knakk og datt ut fordi jeg ikke ville sove når mamma og pappa hadde lagt meg. Så jeg var utrolig sterk.

Jeg er nå 37 år og sluttet på medisiner for to år siden..men jeg har vurdert å begynne på igjen siden jeg fremdeles har resept på de. Men jeg gidder ingenting når jeg går på de. Etter jeg sluttet har jeg fått livslyst og begynt å trene på og gå på lange ekspedisjoner i fjellene og naturen. Jeg har ikke lyst til å miste interessen for å gjøre fine ting. Men av medisinene så blir jeg sånn at jeg bare sitter å sturer i min egen verden og glor i veggen utenom når jeg er på jobb. Blir helt nevet mind og ingen ting er gøy eller spennende.

 

Er det flere enn meg her inne som har liknende erfaringer og har fått hjelp???

Jeg vet ikke om "kropp og helse" var riktig Sted å pinøo men fant ikke noe nærmere kategori. 

Anonymkode: 493c3...e86

Du skriver at du ikke er voldelig. Men det er du jo. I aller høyeste grad. Du knuser ting og kræsjer biler.. Ti år uten slikt på medisiner. Jeg kan ikke fatte at du sluttet med dem.

Anonymkode: 9c38d...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var eit veldig fint innlegg!

Kan også legge til at meditasjon er svært hjelpande på sinne. Og denne vesle qi gong-snutten er veldig effektiv mot fleire ting, blant anna sinne: https://www.youtube.com/watch?v=TdSTlr1k4Aw

 

Anonymkode: 0f19a...6e8

Tusen takk ❤️❤️❤️ ts 

Anonymkode: 493c3...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2024 den 22.27):

Svaret er vel å medisinere sykdommen du faktisk har.................

Anonymkode: 8f0c9...184

Adhd er ikke en sykdom. 

AnonymBruker skrev (På 15.3.2024 den 22.31):

 

Borderline er ikke det samme som psykopat. 

AnonymBruker skrev (På 15.3.2024 den 22.56):

Folk med adhd får jo motivasjon av medisin. Mens du har motsatt virkning.. Ikke rart du slutta med de. Kansje du tar helt feil medisiner og egentlig har noe annet enn adhd? 

Anonymkode: 1aa97...dc0

Hvor har du det fra, ar man får motivasjon av medisinen? 

For folk med adhd så virker den type medisiner akkurat slik ts beskriver at hn blir. Man blir gjerne mer tiltkasløs og rolig. Har man ikke adhd vil medisinen virke motsatt, altså at man blir mer hyper ol, det er jo tross alt amfetamin/sentralstimulerende,  og derfor er det en medisin folk gjerne ruser seg på. 

Ts. Når du knuser ting, så er det materiell vold, bare til info. Og om du driver på slik om det er folk der, altså familie og sånt, så kan det tippe over til å bli psykisk vold. 

Når du kjenner at raseriet kommer, så må du trekke deg ut av situasjonen, og du må begynne å øve på å puste, du aner ikke hvor mye pusten kan ha å si. Om du farer opp så fort og lett irl, som du gjør her inne, så må du holde sinne inni deg et øyeblikk og prøve å tenke gjennom hva du skal svare. Jeg vet det er vanskelig, og det er en treningssak, men etterhvert vil du forhåpentligvis lære å styre raseriet. Adhd er ikke en unnskyldning til å dure på som en vil, man kan allikevel lære seg å opptre sivilisert ute blant andre folk.

Til slutt, hvilke medisiner brukte du? Ritalin? Har du prøvd andre? Som feks strattera, den er ikke sentralstimulerende. Det er egentlig en antidepressiva, men endel folk med adhd har god effekt av denne. Denne kan fastlegen skrive ut selv, så du slipper å måtte bli henvist og vente i evigheter. Jeg brukte ritalin når jeg fikk diagnosen og hadde grei effekt av den et par år, men jeg fikk mer og mer angst av den. Så var jeg noen år uten, noe som ble vanskelig etterhvert, så da begynte jeg med elvanse, men det ble samme greien der. Mistet effekten og fikk mye angst. Så jeg sluttet på dem også, og gikk endel år uten noe medisiner. Så begynte ting å rakne for meg igjen, og valgte å prøve ritalin igjen, og denne gangen ser det foreløpig ut som det funker, så krysser fingrene for at det skal fortsette. 

Jeg har selv adhd, bla, men jeg får ikke den type raseri, når det er antydning til at jeg skal hisse meg opp trekker jeg meg unna, og lar dessverre sinne gå innover istedenfor utover, stort sett. Men jeg vil ikke anbefale det.

Har du forresten prøvd kampsport? Det er bra og godt måte å få utløp for alt inni deg. Og for meg så ble det nesten redningen. 

Anonymkode: 0d606...9df

Endret 17. mars 2024 av Matas
Innlegget er redigert grunnet sitering av slettet innhold. - Matas, mod.