Vet ikke hva jeg skal gjøre med min gjerrige samboer

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er ei på 29 år som har vært sammen med samboer i 6 år. Jeg er helt for likestilling og alt det der. Men hva skjer egentlig med gentleman kulturen? Jeg ser det ikke kun med min egen samboer,  men jeg hører helt ville historier fra venninner. Det er lite i denne verden jeg finner mindre attraktivt enn gjerrighet. 
 

Eksempel 1, han fridde til meg med en ring som kostet 150 kr.. og denne er faktisk litt «unnskyldt» fordi det skulle være en midlertidlig ring som skulle vare frem til han kjøpte en ordentlig en..Vi fant den sammen i utlandet, etter at han fridde med en enda billigere ring som ikke passet.  Det har gått snart ett år og han har ikke kjøpt en ordentlig en. Jeg har ikke nevnt noe på dette, enda. Denne legger jeg litt på is for å være ærlig. 
 

Han tjener ganske mye mer enn meg. Snakker ikke store summer, men definitivt mer enn meg. Nok til å legge penger til side. Jeg er i mellom jobber etter å ha fullført utdanning og har ikke så mye veldig mye å rutte med. Jeg har 3 jobber akkurat nå. Jeg betaler halve husleia, jeg betaler halvparten av maten. Noen ganger glimter han til og sier at han kan bestille noe mat til oss og spandere. Noe jeg også gjør stadig (når jeg har noen ekstra kroner på konto). Noen ganger kjøper jeg inn mer enn han av mat.. og han spiser mer. Jeg har alltid vært en generøs og spandabel person, men ettersom årene har gått har måtte holde meg selv i tøylene.  

Det skal sies at om jeg er helt i knipe, så låner han meg penger som jeg må betale tilbake. Og dette setter jeg selvsagt stor  pris på. Men på 6 år, har han aldri kjøpt et klesplagg til meg, undertøy eller smykker.. han har aldri kjøpt noe til meg helt uten videre.. vel kun en gang kjøpte han et smykke til meg (bursdag). Jeg har måtte grine meg til blomster.. noe han gjør nå kanskje 1-2 ganger i året. Selvsagt forbedring. 
 

Uten å si så mye så er jeg i en industri hvor det ytre må opprettholdes. Jeg vet det høres utrolig dumt ut, men jeg får rett og slett ikke jobber om jeg ikke opprettholder utseende til en viss grad. Når han ble kjent med meg, var dette også noe som var vanlig for meg. På grunn av jobb, så har jeg nødt til å bry meg om å ha en riktig hudkrem, passe på at håret ser OK ut og kjøpe noen nye klær i ny og ned. Men jeg kjøper neste ALLTID brukt.. og ting jeg kan gjøre selv, gjør jeg selv.. som hårfarge, negler etc.. men det er noen ting jeg må bruke penger på for å bli booket. Jeg har per dags dato 3 forskjellige jobber for å få det til å gå rundt. Jeg vet at min jobb situasjon kommer til å endre seg veldig snart (ifh til mer penger). 
 

Når jeg har nevnt for han at jeg syntes det er litt rart at han er så sparsom når han tjener mye mer enn meg. Og jeg syntes det er uattraktivt, så svarer han med «men du dro til frisøren for 2 måneder siden», eller «du kjøpte jo klær 2 måneder siden».. så du bruker jo penger på deg selv, jeg gjør ikke det. Sier han da. Endelig har han forstått at jeg faktisk ikke har noe valg når det kommer til yrke jeg har. Og ikke minst, jeg vet 1000% at han hadde brydd seg om jeg sluttet å bry meg om hvordan jeg så ut. Dette høres veldig overfladisk ut… men jeg bare vet det. Jeg pyntet meg jo også litt for han liksom. Tror ikke han hadde blitt happy om jeg lot alt gå. 
 

Jeg er faktisk ikke vant med dette her. Absolutt alle menn i min familie er spandable og generøse. Så dette har vært litt vanskelig for meg å forstå. Noen ganger føler jeg at det kanskje er fordi han «ikke elsker meg nok».

Jeg har prøvd å nevne det, men det blir glemt, selv om det har blitt forbedring.  Og det er vanskelig å snakke om, fordi alt annet er bra. Siste eksempel var i går. Hele ryggen min knekker når jeg beveger den, jeg har vondt. Han sier «du bør bestille deg en massasje». Jeg begynner å kikke online og jeg ser med en gang at jeg ikke har råd. Jeg tuller, smiler og sier «ahhh tusen takk xxx for at du spanderer en massasje for meg». Han sier ingenting. Jeg bestiller ingen massasje selvsagt. 
 

Nå er jeg på vei hjem, og han sender meg en melding og sier «kan du ta med boe varm mat hjem».

Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tar selvsagt med mat hjem til han men hvordan kan jeg snakke med han på en måte hvor han faktisk forstår at dette er en stor turnoff? 

bortsett fra dette så er han en kjempe bra fyr og jeg er veldig lykkelig med han. Det rare er at denne gjerrigheten gjenspeiler seg ikke i andre områder i forholdet.. 

Og før jeg blir angrepet. Nei, jeg forventer ikke at han skal betale alt. Jeg forventer at han kanskje kommer med en liten presang innimellom.. at blomster ikke blir noe jeg må mase om.. og at han kan kjøpe noe ting for meg uten at jeg på vippse han. 
 

tanker? 

 

Anonymkode: 99990...824

[AnonymBruker]

Han høres ikke spesielt gjerrig ut, bare lite spandabel.

Anonymkode: 26718...278

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg får helt avsmak av menn som er så sparsommelige.
Spandable menn finnes. Du har bare dessverre klart å rote deg borti en gjerrig en. 

 

 

Anonymkode: 7ca7e...7bb

[Kålrota]

Jeg synes han høres ut som den fornuftige, for å være ærlig. 
 

Og hvorfor forventer du at han skal betale hele forlovelsesringen? Har du sett for mange amerikanske filmer. Jeg mener det er en selvfølge at man deler på den utgiften (vi har hver vår ring).

[AnonymBruker]

Vis han dette innlegget her. Mer tydelig tale kan han vel ikke få!

Anonymkode: d91ec...6d9

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (5 minutter siden):

Jeg synes han høres ut som den fornuftige, for å være ærlig. 
 

Og hvorfor forventer du at han skal betale hele forlovelsesringen? Har du sett for mange amerikanske filmer. Jeg mener det er en selvfølge at man deler på den utgiften (vi har hver vår ring).

Romance is dead in Norway. 

Anonymkode: 7ca7e...7bb

[AnonymBruker]

Tamed pølse i brød og se hva han sier.

First price.

Anonymkode: 75e5c...33b

[AnonymBruker]

Dette hørtes stusselig ut. Jeg er selv ganske praktisk og low maintenance, men det er likevel noe med det å føle at man blir verdsatt. Jeg blir like glad om mannen min kjøper med seg en yoghurt fra butikken fordi han vet jeg liker den eller om han kommer hjem med blomster. Bare det at han tenker på meg. Du er i en litt kinkig situasjon også, for om du må BE om gaver blir det feil og om du etterspør den "ordentlige" ringen risikerer du å bli oppfattet som masete og utakknemlig.  Jeg syntes ikke det er urimelig å be om litt mer enn det du beskriver å få, men folk er forskjellige.

Anonymkode: c564f...fef

[AnonymBruker]

Hvor mange buketter eller spontane gaver har du gitt han? 

Anonymkode: 208b6...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor mange buketter eller spontane gaver har du gitt han? 

Anonymkode: 208b6...275

Samfunnet er fucked, menn ønsker ikke lenger være menn. De har visst alltid misunnet oss kvinner virker det som. De ønsker å være i feminin energi og gir gladelig oss den maskuline. 

Anonymkode: 7ca7e...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Samfunnet er fucked, menn ønsker ikke lenger være menn. De har visst alltid misunnet oss kvinner virker det som. De ønsker å være i feminin energi og gir gladelig oss den maskuline. 

Anonymkode: 7ca7e...7bb

Så menn skal gi oss hjelpeløse kvinner gaver? For hva?
 

Det ga nok en viss mening å få slike oppmerksomheter når man hadde vært en «flink liten hustru» før i tiden da kvinnen selv ikke hadde penger og mannen eide alt.

Anonymkode: 26718...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så menn skal gi oss hjelpeløse kvinner gaver? For hva?
 

Det ga nok en viss mening å få slike oppmerksomheter når man hadde vært en «flink liten hustru» før i tiden da kvinnen selv ikke hadde penger og mannen eide alt.

Anonymkode: 26718...278

Når ble du en kvinne? Snakker som en mann fra 2024 ihvertfall 😂

Anonymkode: 7ca7e...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Når ble du en kvinne? Snakker som en mann fra 2024 ihvertfall 😂

Anonymkode: 7ca7e...7bb

Jeg er en kvinne som tjener såpass godt at jeg ikke er avhengig av at en mann kjøper ting til meg. Eventuelle gaver og oppmerksomheter må i så tilfelle gå begge veier.

Så selv om du synes det er viktig å få ting, er det ikke slik for alle, og det er i hvert fall ikke opplest og vedtatt at «maskuline menn gir gaver», «feminine menn mottar gaver» eller hva du nå mente med den utblåsningen i ditt forrige innlegg.

Anonymkode: 26718...278

[AnonymBruker]

Anbefaler å lese "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman

Anonymkode: 6f5f8...786

[AnonymBruker]

Gjør noen gjerrigé ting tilbake.

 

Anonymkode: 75e5c...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, 

Jeg er ei på 29 år som har vært sammen med samboer i 6 år. Jeg er helt for likestilling og alt det der. Men hva skjer egentlig med gentleman kulturen? Jeg ser det ikke kun med min egen samboer,  men jeg hører helt ville historier fra venninner. Det er lite i denne verden jeg finner mindre attraktivt enn gjerrighet. 
 

Eksempel 1, han fridde til meg med en ring som kostet 150 kr.. og denne er faktisk litt «unnskyldt» fordi det skulle være en midlertidlig ring som skulle vare frem til han kjøpte en ordentlig en..Vi fant den sammen i utlandet, etter at han fridde med en enda billigere ring som ikke passet.  Det har gått snart ett år og han har ikke kjøpt en ordentlig en. Jeg har ikke nevnt noe på dette, enda. Denne legger jeg litt på is for å være ærlig. 
 

Han tjener ganske mye mer enn meg. Snakker ikke store summer, men definitivt mer enn meg. Nok til å legge penger til side. Jeg er i mellom jobber etter å ha fullført utdanning og har ikke så mye veldig mye å rutte med. Jeg har 3 jobber akkurat nå. Jeg betaler halve husleia, jeg betaler halvparten av maten. Noen ganger glimter han til og sier at han kan bestille noe mat til oss og spandere. Noe jeg også gjør stadig (når jeg har noen ekstra kroner på konto). Noen ganger kjøper jeg inn mer enn han av mat.. og han spiser mer. Jeg har alltid vært en generøs og spandabel person, men ettersom årene har gått har måtte holde meg selv i tøylene.  

Det skal sies at om jeg er helt i knipe, så låner han meg penger som jeg må betale tilbake. Og dette setter jeg selvsagt stor  pris på. Men på 6 år, har han aldri kjøpt et klesplagg til meg, undertøy eller smykker.. han har aldri kjøpt noe til meg helt uten videre.. vel kun en gang kjøpte han et smykke til meg (bursdag). Jeg har måtte grine meg til blomster.. noe han gjør nå kanskje 1-2 ganger i året. Selvsagt forbedring. 
 

Uten å si så mye så er jeg i en industri hvor det ytre må opprettholdes. Jeg vet det høres utrolig dumt ut, men jeg får rett og slett ikke jobber om jeg ikke opprettholder utseende til en viss grad. Når han ble kjent med meg, var dette også noe som var vanlig for meg. På grunn av jobb, så har jeg nødt til å bry meg om å ha en riktig hudkrem, passe på at håret ser OK ut og kjøpe noen nye klær i ny og ned. Men jeg kjøper neste ALLTID brukt.. og ting jeg kan gjøre selv, gjør jeg selv.. som hårfarge, negler etc.. men det er noen ting jeg må bruke penger på for å bli booket. Jeg har per dags dato 3 forskjellige jobber for å få det til å gå rundt. Jeg vet at min jobb situasjon kommer til å endre seg veldig snart (ifh til mer penger). 
 

Når jeg har nevnt for han at jeg syntes det er litt rart at han er så sparsom når han tjener mye mer enn meg. Og jeg syntes det er uattraktivt, så svarer han med «men du dro til frisøren for 2 måneder siden», eller «du kjøpte jo klær 2 måneder siden».. så du bruker jo penger på deg selv, jeg gjør ikke det. Sier han da. Endelig har han forstått at jeg faktisk ikke har noe valg når det kommer til yrke jeg har. Og ikke minst, jeg vet 1000% at han hadde brydd seg om jeg sluttet å bry meg om hvordan jeg så ut. Dette høres veldig overfladisk ut… men jeg bare vet det. Jeg pyntet meg jo også litt for han liksom. Tror ikke han hadde blitt happy om jeg lot alt gå. 
 

Jeg er faktisk ikke vant med dette her. Absolutt alle menn i min familie er spandable og generøse. Så dette har vært litt vanskelig for meg å forstå. Noen ganger føler jeg at det kanskje er fordi han «ikke elsker meg nok».

Jeg har prøvd å nevne det, men det blir glemt, selv om det har blitt forbedring.  Og det er vanskelig å snakke om, fordi alt annet er bra. Siste eksempel var i går. Hele ryggen min knekker når jeg beveger den, jeg har vondt. Han sier «du bør bestille deg en massasje». Jeg begynner å kikke online og jeg ser med en gang at jeg ikke har råd. Jeg tuller, smiler og sier «ahhh tusen takk xxx for at du spanderer en massasje for meg». Han sier ingenting. Jeg bestiller ingen massasje selvsagt. 
 

Nå er jeg på vei hjem, og han sender meg en melding og sier «kan du ta med boe varm mat hjem».

Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tar selvsagt med mat hjem til han men hvordan kan jeg snakke med han på en måte hvor han faktisk forstår at dette er en stor turnoff? 

bortsett fra dette så er han en kjempe bra fyr og jeg er veldig lykkelig med han. Det rare er at denne gjerrigheten gjenspeiler seg ikke i andre områder i forholdet.. 

Og før jeg blir angrepet. Nei, jeg forventer ikke at han skal betale alt. Jeg forventer at han kanskje kommer med en liten presang innimellom.. at blomster ikke blir noe jeg må mase om.. og at han kan kjøpe noe ting for meg uten at jeg på vippse han. 
 

tanker? 

 

Anonymkode: 99990...824

Jeg var gift med en sånn. Nå separert - av andre grunner. Når jeg blar gjennom vippsloggen ser jeg at jeg har vippset halvparten av en halvliter brus vi har delt flere ganger. Når jeg kjøpte meg en brus f eks var det en selvfølge at han skulle kunne tømme den. Når han kjøpte en brus og jeg drakk av den fikk jeg vippskrav på halvparten. Sendte jeg krav ignorerte han det. Ignorerte jeg ga han meg påminnere og var sur til jeg betalte. ❤️ Vi hadde begge ok inntekt. Han en god del mer enn meg, men han forsørger meg absolutt ikke.

Anonymkode: 17c1c...f99

[imagineme]

Neste gang han spør om du kan ta med noe varm mat hjem stopper du og tar med èn wienerpølse i lompe fra nærmeste bensinstasjon. Så sender du han vippskrav og ser hvordan han reagerer.

[AnonymBruker]

Føler med deg ts. Har det på samme måte.Mannen min var mer spandabel før. Kunne trå til med en blomster innimellom, spandere middager ute, ville betale for noe klær jeg skulle kjøpe selv, osv. Jeg har hele tiden vært veldig på å dele 50/50, eller spandere tilbake. Selv om han tjener flere hundre tusen mer enn meg og har flere utgifter. Og nå virker det som han er mer gnien enn noensinne. Kan bruke 2000 på noe til hobbyen sin uten å blunke, men å spandere noe på meg går ikke. Jeg har hele tiden lagt listen høyt for gaver. Hvis jeg feks gir 1500 kr i bursdagsgave så får jeg det samme tilbake. Så egentlig betaler jeg mer enn han i gaver fordi jeg tjener mindre, noe han overhodet ikke tenker over. Når jeg klager over at lønna forsvinner samme dag som jeg får den så får jeg høre at jeg må slutte shoppe så mye. Har handlet en hårføner fordi den andre var defekt. Når jeg påpeker jeg tjener mindre enn han og har flere utgifter, studielån osv så svarer han ikke. Han klager at han bare har 6000 kroner igjen på konto til neste lønn etter alt er betalt og han har spart penger osv, da er jeg allerede i gang med mastercard og uten å spart en dritt. Vi har en felles matkonto og han kjøper alkohol hver helg, jeg drikker ikke alkohol, så det er ekstra utgift. Men det sier han aldri noe på.

Sånn forresten han kommer fra et annet land og der er normalen at mannen betaler alt selv om kvinnen tjener penger. Da mener jeg av restaurantbesøk osv. Og de bruker kjøpe mer blomster og gaver. Mulig jeg har gjort han sånn som han er nå men drittlei gnien mann. Eller kanskje han bare driter i meg og ikke elsker meg lengre. Sånn føles det ut i alle fall.

 

Anonymkode: 7ee35...a3f

[AnonymBruker]

Du tenker kanskje han «spanderer» om han betaler for deg. Men i det moderne samfunn er det vesentlig mer normalt å tenke at noen som betaler - betaler for ditt selskap.
 

Du nevner også mye uvesentlig. At du har valgt en utdannelse som ikke gir en godt lønnet jobb før eksamen er en risiko du valgte å ta. Han styrer ikke den risikoen. Den eier du. Og konsekvensen av den er at du nå  ta strøjobber. Du kunne ha valgt en mindre risikofylt utdannelse, sikret deg jobb på våren før eksamen siste året og gått rett inn i fast, godt betalt jobb. Du kunne også ha valgt et yrke der din estetiske verdi var ikke-eksisterende (og jeg håper du har en plan for etterutdannelse før din estetiske verdi forsvinner? For det tidspunkt kommer, med 100% sikkerhet, før din pensjonsalder.)

Kort sagt: velg et godt betalt yrke om du ønsker godt betalt. Så kan du spandere på han, siden det er av verdi for deg.

Når kjøpte forresten du sist blomster til han, ts? Siden blomster er en gave av verdi for deg antar jeg du gir dem bort ofte? 

Anonymkode: a47e6...89c

[AnonymBruker]

Fornuftig mann.. Burde være et forbilde for alle menn. 

Anonymkode: 80fc9...41b