Betale for mannens hytte?

[AnonymBruker]

Mannen sine foreldre har ei enkel (uten strøm og innlagt vann) litt lite tilgjengelig hytte som familien har hatt i over 40 år.  De begynner å dra på årene, og det er ønskelig at neste generasjon overtar.  Mannen har to søsken med til sammen seks barn.  Vi er ufrivillig barnløse, og kommer aldri til å få barn heller. 

Prisen på hytta er satt til 300 000 hvis alle tre velger å eie den sammen, og 500 000 hvis bare to velger, dette trolig for å gi mannen min et ytterligere incentiv til å delta.  Vi har falt litt utenfor fordi vi ikke har barn, og alt samvaer har dreid seg om barn de siste 20 årene.

For en gangs skyld er det jeg som har mest penger.  Jeg har nylig fått min arv, mens mannen har brukt en del penger på ny bil.  Mannen tjener godt, jeg er uføretrygdet.  Hytta er nokså utilgjengelig for meg grunnet min sykdom (nevrologisk, balanse) store deler av året - og jeg var ikke spesielt glad i den før jeg ble syk heller.  Mannen har aldri surmult fordi jeg tjener så lite, bortsett fra bil og treningsutstyr bruker han meget lite penger på seg selv og har alltid betalt mye mer enn meg på fellesutgifter (jeg hadde lav lønn de årene jeg jobbet også).

Nå føler jeg på en forventning, både fra mannen og hans familie, at jeg gir mannen disse pengene slik at han kan bli med i eierskapet.  (Han kan selvfølgelig låne, men vi er gjeldfrie nå, og det er så deilig).  Men - hvis jeg betaler for hytta, skal jeg da også kreve eierskap i den?  Det er litt sånn i denne familien at de to andre svigerbarna har mer og si fordi de er foreldre til barnebarna.  Eller skal jeg bare gi ham pengene jeg selv i liten grad kan benytte meg av?  Det føles både riktig (fordi mannen har båret størstedelen av den økonomiske byrden i alle år) og feil (fordi jeg opplever at denne familien ser på meg som så lite viktig fordi jeg ikke har barn).

Jeg må si at vi nå, grunnet min arv, betaler likt her hjemme for første gang, og at jeg arvet såpass at jeg fint har råd til 300 000.  Samtidig har jeg gjort størstedelen av husarbeidet gjennom alle år, slik at mannen nok har hatt mer fritid enn mange andre til å dyrke egen hobby.  Mannen bruker ikke hytta mer enn 10-15 dager i året, men det vil bli vondt for ham å la den gå også.  (Den ligger litt for langt unna oss til at et helgebesøk blir så mye mer enn stress).

 

Anonymkode: 829d4...612

[AnonymBruker]

Nei du skal selvsagt ikke gi han så mye penger! 

Dessuten, å eie hytte sammen er å be om dårlige relasjoner. Vedlikehold, vasking, ved.. Det blir bare konflikter når noen må gjøre mer, men søsknene eier like mye. 

Anonymkode: 7114f...53e

[AnonymBruker]

Hva om det blir brudd mellom deg og din mann? Hva skjer da? 

Anonymkode: 61785...c61

[AnonymBruker]

Har han mulighet til å betale deler av den selv? Kan en ide være at hvis du gir han disse pengene så må han betale mer i hverdagen de neste 5 årene (sett opp konkrete beløp i såfall)

Anonymkode: 1a6d1...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mannen sine foreldre har ei enkel (uten strøm og innlagt vann) litt lite tilgjengelig hytte som familien har hatt i over 40 år.  De begynner å dra på årene, og det er ønskelig at neste generasjon overtar.  Mannen har to søsken med til sammen seks barn.  Vi er ufrivillig barnløse, og kommer aldri til å få barn heller. 

Prisen på hytta er satt til 300 000 hvis alle tre velger å eie den sammen, og 500 000 hvis bare to velger, dette trolig for å gi mannen min et ytterligere incentiv til å delta.  Vi har falt litt utenfor fordi vi ikke har barn, og alt samvaer har dreid seg om barn de siste 20 årene.

For en gangs skyld er det jeg som har mest penger.  Jeg har nylig fått min arv, mens mannen har brukt en del penger på ny bil.  Mannen tjener godt, jeg er uføretrygdet.  Hytta er nokså utilgjengelig for meg grunnet min sykdom (nevrologisk, balanse) store deler av året - og jeg var ikke spesielt glad i den før jeg ble syk heller.  Mannen har aldri surmult fordi jeg tjener så lite, bortsett fra bil og treningsutstyr bruker han meget lite penger på seg selv og har alltid betalt mye mer enn meg på fellesutgifter (jeg hadde lav lønn de årene jeg jobbet også).

Nå føler jeg på en forventning, både fra mannen og hans familie, at jeg gir mannen disse pengene slik at han kan bli med i eierskapet.  (Han kan selvfølgelig låne, men vi er gjeldfrie nå, og det er så deilig).  Men - hvis jeg betaler for hytta, skal jeg da også kreve eierskap i den?  Det er litt sånn i denne familien at de to andre svigerbarna har mer og si fordi de er foreldre til barnebarna.  Eller skal jeg bare gi ham pengene jeg selv i liten grad kan benytte meg av?  Det føles både riktig (fordi mannen har båret størstedelen av den økonomiske byrden i alle år) og feil (fordi jeg opplever at denne familien ser på meg som så lite viktig fordi jeg ikke har barn).

Jeg må si at vi nå, grunnet min arv, betaler likt her hjemme for første gang, og at jeg arvet såpass at jeg fint har råd til 300 000.  Samtidig har jeg gjort størstedelen av husarbeidet gjennom alle år, slik at mannen nok har hatt mer fritid enn mange andre til å dyrke egen hobby.  Mannen bruker ikke hytta mer enn 10-15 dager i året, men det vil bli vondt for ham å la den gå også.  (Den ligger litt for langt unna oss til at et helgebesøk blir så mye mer enn stress).

 

Anonymkode: 829d4...612

Hadde aldri blitt med på. Ikke på grunn av penger men å eie hytte med søsken tror kan ende i et lite helvete...

Anonymkode: e01f7...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva om det blir brudd mellom deg og din mann? Hva skjer da? 

Anonymkode: 61785...c61

Ja, dette ligger selvfølgelig i bakhodet.  Da måtte vi i tilfelle hatt en avtale på at han betaler meg tilbake.

Anonymkode: 829d4...612

[AnonymBruker]

HVIS jeg hadde gjort dette skulle jeg i allefall stått som eier. Og ville hatt en kontrakt som forteller hva som skjer ved evt brudd. F eks at de andre må kjøpe deg ut da. Har ingen mulighet for å kjøpe deg legges hytta ut for salg i det åpne markedet. 

 

Anonymkode: e1e81...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg må si at vi nå, grunnet min arv, betaler likt her hjemme for første gang, og at jeg arvet såpass at jeg fint har råd til 300 000.  Samtidig har jeg gjort størstedelen av husarbeidet gjennom alle år, slik at mannen nok har hatt mer fritid enn mange andre til å dyrke egen hobby.  Mannen bruker ikke hytta mer enn 10-15 dager i året, men det vil bli vondt for ham å la den gå også.  (Den ligger litt for langt unna oss til at et helgebesøk blir så mye mer enn stress).

 

Anonymkode: 829d4...612

Den hytta er jo hans arv, og ikke noe du vil få eierandeler i. Og hvorfor skal du betale for noe du ikke har anledning til å benytte deg av??

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nå føler jeg på en forventning, både fra mannen og hans familie, at jeg gir mannen disse pengene slik at han kan bli med i eierskapet.  (Han kan selvfølgelig låne, men vi er gjeldfrie nå, og det er så deilig).  Men - hvis jeg betaler for hytta, skal jeg da også kreve eierskap i den? 

Du kan kreve hans andel. Men hva skal du med det?? Han har ikke gjeld. Om han da vil ha sin del av denne hytta, så kan han låne pengene. Det blir da hans gjeld.

Anonymkode: 93a52...c63

[Taffel]

Å eie slikt sammen er en katastrofe. Jeg kjenner ikke EN suksesshistorie om søskensameie, og hadde ikke vært på talefot med et eneste av eget søsken om jeg ikke lot meg kjøpe ut av hele sameiet på det som vi arvet. La denm sloss, betale ut din mann, og han får sikkert lov til å bruke den likevel. Han kan bidra med litt vedhogst,, manling whtevwer. Ikke vurder det en gang. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, dette ligger selvfølgelig i bakhodet.  Da måtte vi i tilfelle hatt en avtale på at han betaler meg tilbake.

Anonymkode: 829d4...612

Slike avtaler er verdt like lite som papiret hvis ting skjærer seg. 

 

Anonymkode: 7114f...53e

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mannen sine foreldre har ei enkel (uten strøm og innlagt vann) litt lite tilgjengelig hytte som familien har hatt i over 40 år.  De begynner å dra på årene, og det er ønskelig at neste generasjon overtar.  Mannen har to søsken med til sammen seks barn.  Vi er ufrivillig barnløse, og kommer aldri til å få barn heller. 

Prisen på hytta er satt til 300 000 hvis alle tre velger å eie den sammen, og 500 000 hvis bare to velger, dette trolig for å gi mannen min et ytterligere incentiv til å delta.  Vi har falt litt utenfor fordi vi ikke har barn, og alt samvaer har dreid seg om barn de siste 20 årene.

For en gangs skyld er det jeg som har mest penger.  Jeg har nylig fått min arv, mens mannen har brukt en del penger på ny bil.  Mannen tjener godt, jeg er uføretrygdet.  Hytta er nokså utilgjengelig for meg grunnet min sykdom (nevrologisk, balanse) store deler av året - og jeg var ikke spesielt glad i den før jeg ble syk heller.  Mannen har aldri surmult fordi jeg tjener så lite, bortsett fra bil og treningsutstyr bruker han meget lite penger på seg selv og har alltid betalt mye mer enn meg på fellesutgifter (jeg hadde lav lønn de årene jeg jobbet også).

Nå føler jeg på en forventning, både fra mannen og hans familie, at jeg gir mannen disse pengene slik at han kan bli med i eierskapet.  (Han kan selvfølgelig låne, men vi er gjeldfrie nå, og det er så deilig).  Men - hvis jeg betaler for hytta, skal jeg da også kreve eierskap i den?  Det er litt sånn i denne familien at de to andre svigerbarna har mer og si fordi de er foreldre til barnebarna.  Eller skal jeg bare gi ham pengene jeg selv i liten grad kan benytte meg av?  Det føles både riktig (fordi mannen har båret størstedelen av den økonomiske byrden i alle år) og feil (fordi jeg opplever at denne familien ser på meg som så lite viktig fordi jeg ikke har barn).

Jeg må si at vi nå, grunnet min arv, betaler likt her hjemme for første gang, og at jeg arvet såpass at jeg fint har råd til 300 000.  Samtidig har jeg gjort størstedelen av husarbeidet gjennom alle år, slik at mannen nok har hatt mer fritid enn mange andre til å dyrke egen hobby.  Mannen bruker ikke hytta mer enn 10-15 dager i året, men det vil bli vondt for ham å la den gå også.  (Den ligger litt for langt unna oss til at et helgebesøk blir så mye mer enn stress).

 

Anonymkode: 829d4...612

Kanskje dere skal droppe den hytta. Det blir ofte konfliktfylt å eie noe sammen. Dere/han  er jo ikke der særlig mye uansett. Det er en tid for alt. Da kan dere heller finne på noe hyggelig sammen når det passer sånn uten å måtte’’innrette’’dere etter noen….    

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har han mulighet til å betale deler av den selv? Kan en ide være at hvis du gir han disse pengene så må han betale mer i hverdagen de neste 5 årene (sett opp konkrete beløp i såfall)

Anonymkode: 1a6d1...47d

Han kan selvfølgelig låne denne summen lett, og det tar ham ikke så lang til å opparbeide en buffer tilsvarende 300 000, men svigers ønsker rask avklaring på dette.

Anonymkode: 829d4...612

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Han kan selvfølgelig låne denne summen lett, og det tar ham ikke så lang til å opparbeide en buffer tilsvarende 300 000, men svigers ønsker rask avklaring på dette.

Anonymkode: 829d4...612

Han trenger vel egentlig bare å ta en telefon til banken? 

Anonymkode: 7114f...53e

[Hulderen]

Men ønsker mannen din å være deleier i hytta da? Hvis dere ser helt bort fra pengene. En hytte som dere to ikke vil ha glede av sammen. Ser han for seg å dra dit uten deg? 

Har han lyst på konfliktene som lett oppstår når tre eiere skal fordele tid, avgjørelser, dugnader? Vil de med barn kreve å kunne velge tid først?

Avgjør dette først, før dere begynner å planlegge hvordan hytta skal betales. 

For summen på 300.000 kan dere i stedet skaffe dere en fast plass på en campingplass, et sted dere vil kunne bruke hele sommerhalvåret.

Endret 15. mars av Hulderen

[AnonymBruker]

Om jeg hadde hatt råd til det, og det var viktig for min mann, hadde jeg lett gitt han pengene uten å kreve eierskap. Ønsker det beste for han og ville gitt han verden om jeg kunne. 

Anonymkode: 242cd...98d

[Snublefot62]

Ønsker han å være deleier i hytta? Eller gjør han dette for å tilfredstille noen andre?

Dersom dere ikke har brukt hytta på lenge så er det ikke akkurat noe savn. Og med din helsestatus så vil jo ikke felles bruk av hytta øke.

Så da er jo spørsmålet om han virkelig vil eie hytta sammen med søsken, og om han og er villig til å betale for det.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (Akkurat nå):

Men ønsker mannen din å være deleier i hytta da? Hvis dere ser helt bort fra pengene. En hytte som dere to ikke vil ha glede av sammen. Ser han for seg å dra dit uten deg? 

Har han lyst på konfliktene som lett oppstår når tre eiere skal fordele tid, avgjørelser, dugnader? Vil han de med barn kreve å kunne velge tid først?

Avgjør dette først, før dere begynner å planlegge hvordan hytta skal betales. 

For summen på 300.000 kan dere i stedet skaffe dere en fast plass på en campingplass, et sted dere vil kunne bruke hele sommerhalvåret.

Ja, han ønsker det veldig gjerne, og har dratt dit alene helt siden jeg ble syk for 15 år siden.  (Han går gjerne 10-12 mils turer på ski, det har jeg aldri kunnet gjøre, selv i min aller friskeste, trente periode).

Han er vant til å få sistevalget på tid siden vi ikke har barn, det godtar han lett.  

Anonymkode: 829d4...612

[AnonymBruker]

Herlighet, klart mannen skal betale. Han tjener bra og har null gjeld, ser ikke problemet. 

Hvis han da fortsatt vil være med på hytta da. 

Og hvorfor føler du på en forventing? En følelse trenger ikke har rot i virkeligheten. 

Anonymkode: 9d4dc...54b

[AnonymBruker]

Anbefaler å ikke eie noe sammen med søsken. Oppskrift på konflikt. Snakker av erfaring. Du skal selvfølgelig ikke gi bort arven din til en mann som allerede tjener godt. Du har fått deg en buffer. Ikke bruk det på svigerfamilidrama.

Anonymkode: d0772...76e

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Ønsker han å være deleier i hytta? Eller gjør han dette for å tilfredstille noen andre?

Dersom dere ikke har brukt hytta på lenge så er det ikke akkurat noe savn. Og med din helsestatus så vil jo ikke felles bruk av hytta øke.

Så da er jo spørsmålet om han virkelig vil eie hytta sammen med søsken, og om han og er villig til å betale for det.

Ja, han ønsker det sterkt selv.  Det ligger voldsomt med barndomsminner i den.

Anonymkode: 829d4...612