Hvem har ansvar for hva her?

[AnonymBruker]

Trenger hjelp til litt sortering av tanker

Min mann er i permisjon med vårt barn. Det går veldig dårlig. Han har ikke noe nettverk i byen vi bor i og sitter inne dag ut og dag inn. Han er ikke den mest sosiale heller, men tror de fleste mennesker trenger noe sosialt og litt voksne samtaler.

Jeg prøver å legge meg minst mulig opp i dette

Han trives ikke i rollen, men det gjorde heller ikke jeg. Jeg var også mye sur og sliten, men ikke hver eneste dag. Min mann er sur hver dag. Det er utrivelig å være hjemme.

Det siste er at han har bestemt seg for å ikke snakke. Vi våkner, hilser ikke på hverandre. Jeg spør om han sov godt, men får ikke svar annet enn " jævlig som alltid" eller noe annet surt.

Jeg føler på kroppen hver eneste dag at jeg ikkw gjør nok. Jeg har tatt ut ammefri og løpt hjem fra jobb hver dag. Jeg står opp tidlig for ta barnet. Jeg tar barnet så fort jeg kommer hjem. Klesvasken tar jeg som skippertak et par dager i uken. Jeg går med søppel og tømmer oppvaskmaskin. Det er i grove trekk alt jeg gjør ved siden av jobb. Min mor vasker her en dag i uken, så lenge barnet er så liten og hun har tid.

Mannen handler og lager middag.

Jeg har sagt jeg kan gjøre det, men vet jo med meg selv hor etterlengtet barnefri er etter mange timer, så jeg overtar barnet mens han kan lage middag.

Jeg tar legging og rydder etter middag.

Hver helg tar jeg med barnet på aktiviteter

Og om så det fortsatt er slik at jeg har det mindre slitsomt, hvor skal grensen gå for klaging, surmuling og silent treatment.

Jeg har foreslått å bytte om på alt, men det er heller ikke aktuelt. Jeg føler meg presset.

Skal jeg bare droppe jobb? Be om sykemelding? 

Konfronterer jeg han, blir han rasende. Og innerst inne ligger neppe problemet i at han gjør mest, men i at han hater dette småbarnslivet og ikke kan innrømme det.

Jeg tenker at for hans egen del må det jo være bedre å akseptere det og gjøre det beste ut av det. Bare bestemme seg for at i dag skal vi ha en fin dag. Han går på en måte inn for å " overleve" og nærmest bebreider meg for at livet suger.

Det er så mye han kunne ha tatt med seg barnet på, men er bare hjemme og surmuler.

Har nevnt til han at han kanskje er deprimert, men det er han for stolt til å innrømme.

Det er helt uholdbart.

Så vil det bli bedre om jeg gjør mer? Er det i så fall slik at jeg skal gjette meg til hva jeg skal gjøre og risikere å få kjeft for å gjøre det feil?

Må han ta ansvar for å ha det bra eller er det greit å bare surmule i ukesvis

 

Anonymkode: be316...272

[AnonymBruker]

Stakkars barn... Hvor lenge varer denne permisjon hans? Barnehage vil være bedre enn en far som hater tiden med babyen.. 

Du får håpe at han blir en bedre far når barnet vokser til, fordi dette her var nitrist lesing! 

Tror jeg hadde hatt store problemer med å respektere mannen min om han oppførte seg slik. Er han deprimert må han ta tak i det. 

Anonymkode: 31145...c12

[AnonymBruker]

Dette må dere ta tak i! Hvis han surmuler hele dagen merker garantert ungen det og det vil kunne påvirke negativt for tilknytningen fremover 😔

Mannen gjør i prinsippet ingenting annet enn å være med barnet på dagtid? Og selv der virker det jo som han gjør absolutt minimum som stell og mat, og likevel er utslitt? Da er mannen din syk.

Du må rett og slett sette ned foten, legetime, familieterapi, eller i aller minste grad må dere bli enige om å holde ut, sammen, til småbarnstiden er over.

Anonymkode: fce17...c9e

[Snublefot62]

Det er lov å ha ulike følelser men det er ikke innafor å ta disse ut over andre (deg og barnet).

Han får bli voksen og ta grep.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tørt å la denne mannen være alene med barnet, for du kan faktisk ikke være trygg på at han gir barnet god omsorg. I god omsorg ligger det å møte barnets alle behov, også ting som blikkontakt, smil, kommunikasjon, fysisk kontakt m.m.

Jeg hadde kontaktet Helsestasjonen og bedt om råd og hjelp der, snakket med både min og hans lege og bestilt time til Familievernkontoret.

Ring Helsestasjonen I DAG! NÅ!

Anonymkode: 52a83...fb7

[Mt3]

Finnes det åpen barnehage, eller andre tilbud i området som du kan melde de på? Babysvømming/kino/trening.... Han må tvinges ut og tvinges til å møte andre som også er hjemme i babypermisjon eller søsken/kamerater som kan komme innom på besøk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Stakkars barn... Hvor lenge varer denne permisjon hans? Barnehage vil være bedre enn en far som hater tiden med babyen.. 

Du får håpe at han blir en bedre far når barnet vokser til, fordi dette her var nitrist lesing! 

Tror jeg hadde hatt store problemer med å respektere mannen min om han oppførte seg slik. Er han deprimert må han ta tak i det. 

Anonymkode: 31145...c12

Stakkars barn som har 2 foreldre som er sliten og lei og ikke orker det. Og mannen er nok deprimert. Og ville ike latt han være alene med barnet da, se alt som skjer i det siste! Be han søke hjelp og ta tsk i problemet. sykemeld deg og ta deg av barnet mens han får hjelp!

Han er voksen og har ansvar for ett lite barn som er avhening av han, han må skjerpe seg! Det er lov å være "psyk" men ikke på bekostning som no!

 

Anonymkode: e2c72...cf6

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk dere barn egentlig? 

Anonymkode: b7903...416