Foreldre som er veldig utadvendte kontra forbedre som er beskjedne

[AnonymBruker]

Da tenker jeg på hva DU har vokst opp med, har du foreldre som holder seg i bakgrunnen eller foreldre som stikker seg ut i alt, ler høyt og masse? 

Jeg har bare latt merke til at mange har foreldre som er mye mer utadvendt enn mine. Jeg har verdens beste og snilleste foreldre - de er bare nokså tilbakeholdne. Spesielt mamma, hun er så og si aldri uten pappa og tar lite initiativ. Nokså usikker, og pappa er streng og strukturert, vokst opp med det. Kan det ha formet meg som person? Jeg er 35år og heldigvis blitt mer utadvendt med årene, før var jeg svært sjenert og unnskyld at jeg er her. Har tenkt at om jeg skal bli som mine foreldre der med å ta lite plass og initiativ, så vil barna kanskje igjen bli deretter. 

Jeg har tre barn, ble tidligere mamma enn min mor og tar litt mer initiativ og privatlivs prat med mine barn. Det er viktig å være åpen og mulig derfor jeg er så usikker på meg selv i det store og det hele, det har vært så ufattelig lite åpenhet i familien min. Min mor kommer aldri innom meg, fordi hun er litt for avhengig av pappa. Så vi har aldri alene tid sammen. Men nå er de så snille og gode ! Mangler bare den litt mer spontane siden der de kommer innom  for å si hei og ikke være så redde for å trå feil. 

Kan jeg bli helt motsatt i de sin alder, altså om 30år? Vil barna skal ha litt selvironi i livet enn det og min bror opplevde. Det er så viktig 

Anonymkode: 8d80e...b7c

[GMT800]

Moren min var ekstremt ekstrovert og definitivt sjefen hjemme. Fadern var mer introvert av type, diltet etter og gjorde som hun sa. Jeg er nok ganske lik min mor. 😅

[Forvirret23]

Vi er nok født som vi er, så kan sikkert noen trene seg opp til å bli mer sosial. Jeg liker å være sosial med de jeg er trygge på. Det gir meg ikke noe energi, det tapper meg. 
Min mor var veldig sosial, hadde mye venner osv. Pappa er kanskje mindre sosial, usikker for han er en som elsket å være på jobb blant kollegaer men hadde få venner privat