Innadvendte og utadvendte barn

[AnonymBruker]

Vi får energi på ulike måter. Noen av å være sosiale (utadvendte) og andre er innadvendte og trenger mer tid for seg selv. 

Ser dere på barna deres hva de er for noe? Trenger de innadvendte mer tid alene ved at de kanskje ikke orker mer enn skole og sfo? 

Og de utadvendte, får de ro noen gang eller er barna med noen hele tiden? 

Anonymkode: afad4...18d

[AnonymBruker]

Tja. Vet ikke om barnet mitt er direkte innadvendt, men hun er sensitiv og trenger feks å skjermes når det blir for mye stimuli. Hun har masse energi etter en dag i bhg men bhg er også veldig flinke til å se hennes behov og legger til rette for at hun skal ha en fin dag selv om hun tåler en del mindre enn andre før det bikker over

Anonymkode: 51a4f...2bc

[AnonymBruker]

Mitt barn er nok introvert og innadvendt, akkurat som jeg er. Jeg merket det tidlig. Ungen var usikker på alle som ikke var meg eller faren, helt fra 5-6 måneder gammel. 

Nå er ungen 2 år. Hun er stille i sosiale situasjoner. Bruker mye tid på å observere, trekker seg fort unna om det blir for mye. I barnehagen er hun mye mer stille og rolig enn hjemme, prater lite. Gjør ikke så mye utav seg, men virker til å trives i barnehagen. Er med på leken, spiser og sover godt, og liker de ansatte. Bare litt tilbakeholden. 

Jeg presser henne ikke i sosiale sammenhenger, bare støtter henne og oppmuntrer. Det fungerer bra. Hun trenger bare lenger tid enn mange andre. 

Anonymkode: 4cf57...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mitt barn er nok introvert og innadvendt, akkurat som jeg er. Jeg merket det tidlig. Ungen var usikker på alle som ikke var meg eller faren, helt fra 5-6 måneder gammel. 

Nå er ungen 2 år. Hun er stille i sosiale situasjoner. Bruker mye tid på å observere, trekker seg fort unna om det blir for mye. I barnehagen er hun mye mer stille og rolig enn hjemme, prater lite. Gjør ikke så mye utav seg, men virker til å trives i barnehagen. Er med på leken, spiser og sover godt, og liker de ansatte. Bare litt tilbakeholden. 

Jeg presser henne ikke i sosiale sammenhenger, bare støtter henne og oppmuntrer. Det fungerer bra. Hun trenger bare lenger tid enn mange andre. 

Anonymkode: 4cf57...c11

Dette kan ho fort dreie seg om å være utrygg eller ha dårlig selvtillitt også. 

Anonymkode: d56e2...b69

[AnonymBruker]

Jeg ser det veldig tydelig med mine tre gutter, som nå er store tenåringer. Det har vært sånn hele tida. Eldste er svært utadvendt. Alltid noe sosialt som skjer, masse kompiser og altiv i lagidrett. Ham er i militæret nå, og huset er blitt veldig stille😄 Mellomste har alltid vært veldig hjemmekjær, og har trengt fred og ro etter bhg/skole. Jeg kunne f.eks finne han i klesskapet med en bok i sitt eget bursdagsselskap fordi han trengte en pause fra alt som skjedde. I dag har han noen få, gode kompiser og har det bra med det. Yngste er mest lik mellomste, men er hakket mer utadvendt. Jeg ser også at yrkesveiene de vurderer er farget av dette. Det er fascinerende 🙂

Anonymkode: d41ce...575

[AnonymBruker]

Vår toåring virker veldig utadvendt. Han har alltid noe på gang og praten går som regel i ett kjør. Han løper rett bort til folk han egentlig ikke kjenner og sier hei. Leker veldig godt med andre barn og er veldig kontaktsøkende. Aldri oppfattet ham som spesielt usikker. Etter barnehagen vil han som regel ut og leke.

Anonymkode: f3985...fc4

[AnonymBruker]

Barnet mitt er veldig utadvendt. Hun elsker å være sosial med andre, men blir sliten av det. Hun er introvert, å må lade opp i fed og ro.

Samme med oss foreldrene. 

Anonymkode: 7be7e...dfa

[AnonymBruker]

Mine barn er bare i barnehagealder, men jeg har en anelse om det i hvert fall. Det har endret seg i løpet av de få årene som har gått, så akkurat hvordan de vil være som voksne, syns jeg det er vanskelig å se. 

Det ene barnet virker tydelig introvert. Hun ønsket seg f.eks. en "liten bursdag" på fireårsdagen sin, gjerne uten gjester. 6-åringen har jeg tenkt var ekstrovert. Hun har elsket sosial interaksjon fra hun var baby, løpt bort til andre barn om hun har sett noen, og blitt med på leken. Hun har ikke likt å leke alene, inntil for et år siden. Siden da har hun stadig oftere kost seg lenge på rommet sitt med å leke og pusle med diverse småting, og det er tydelig at hun lader opp på den måten. Hun gjør det gjerne etter en barnehagedag. Jeg ser for meg at hun hverken er veldig ekstrovert eller introvert, men omtrent midt på. Og kanskje det endrer seg videre. 

Jeg er klart introvert, og litt sjenert, men glad i folk. Far til barna er tilsynelatende ekstrovert, absolutt ikke sjenert eller opptatt av hva andre tenker, men han lader også opp i eget selskap og ikke like glad i folk som jeg er (blir raskere irritert på andre). 

Anonymkode: 32748...896

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke helt hva det heter, men jeg er introvert ute i verden og ekstrovert med mine nærmeste, dvs. jeg får energi av å være sammen med kun noen få av mine aller nærmeste (min barndomsveninne, mine foreldre, søsken og barn). Sånn er barnet mitt også😂 vil helst ikke i barnehagen for der er det kaos og mye folk. Ikke akkurat sjenert men definitivt hjemmekjær, har aldri vært rastløs etter lange ferier som jeg hører andre barn kan bli. Men har aldri hatt noe problem med å få med til besteforeldre, for eksempel. Er ordentlig klovn når vi har familiebursdag  

Anonymkode: 4da02...0da

[AnonymBruker]

Jeg er redd det har gått enda mer i den retningen siden jeg var barn, at utadvent=bra og innadvendt (tidligere kalt sjenert) må kureres og "ut av skallet". Veldig glad jeg ikke går på skolen i dag, hadde blitt en skoletaper. 

Anonymkode: 4a882...759

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg husker ikke helt hva det heter, men jeg er introvert ute i verden og ekstrovert med mine nærmeste, dvs. jeg får energi av å være sammen med kun noen få av mine aller nærmeste (min barndomsveninne, mine foreldre, søsken og barn). Sånn er barnet mitt også😂 vil helst ikke i barnehagen for der er det kaos og mye folk. Ikke akkurat sjenert men definitivt hjemmekjær, har aldri vært rastløs etter lange ferier som jeg hører andre barn kan bli. Men har aldri hatt noe problem med å få med til besteforeldre, for eksempel. Er ordentlig klovn når vi har familiebursdag  

Anonymkode: 4da02...0da

Sånn er jeg og. Fått beskjed om at jeg er introvert, men at det er følelsene mine som gjør at jeg er "ekstrovert" i de setningene 

Anonymkode: 257c6...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg husker ikke helt hva det heter, men jeg er introvert ute i verden og ekstrovert med mine nærmeste, dvs. jeg får energi av å være sammen med kun noen få av mine aller nærmeste (min barndomsveninne, mine foreldre, søsken og barn). Sånn er barnet mitt også😂 vil helst ikke i barnehagen for der er det kaos og mye folk. Ikke akkurat sjenert men definitivt hjemmekjær, har aldri vært rastløs etter lange ferier som jeg hører andre barn kan bli. Men har aldri hatt noe problem med å få med til besteforeldre, for eksempel. Er ordentlig klovn når vi har familiebursdag  

Anonymkode: 4da02...0da

Dette beskriver en innadvendt ekstrovert😊

Anonymkode: d56e2...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette kan ho fort dreie seg om å være utrygg eller ha dårlig selvtillitt også. 

Anonymkode: d56e2...b69

Mulig at det er en del av det, men jeg kjenner veldig godt igjen trekkene til en introvert siden jeg er en selv.

Jeg trives alene eller sammen med nærmeste familie, hater sosiale sammenkomster av så og si alle slag. Blir fullstendig utslitt av å være rundt masse folk. Synes det er ubehagelig å snakke i store grupper, trives best på tomannshånd om jeg skal være sosial. Jeg bruker tid på å bli trygg på folk, og uendelig lang tid på å stifte vennskap. Men jeg er ikke utrygg eller har dårlig selvtillit av den grunn, jeg har bare mine preferanser. Bruker mye tid inni mitt eget hode og trives i eget selskap, og føler ingen trang til å forandre meg. Mange av disse trekkene kan helt sikkert mistolkes som dårlig selvtillit, å være sjenert, usikker eller utrygg. 

Uansett så er barnet mitt er glad og fornøyd. Spiser godt både hjemme og i barnehagen. Har god utvikling, og utvikler seg også på den sosiale fronten (hun har fått sin første venninne i barnehagen🥹). Selv om hun ikke vil prate når det er mange folk rundt, så prater hun som en foss med de hun kjenner og med færre folk rundt. Godt ordforråd og ligger frampå språklig i følge barnehagen. Jeg opplever ikke et utrygt barn, i alle fall. At man ikke er trygg på alle nye folk man møter er en annen sak, og noe jeg ikke ser som noe negativt. Å være forsiktig kan ha sine fordeler i livet. 

Men jeg er obs på at det kan være negative sider ved en slik personlighetstype. Det verste er kanskje at mange har fordommer mot introverte og mener de må forandre seg og blir ekstrovert. Noe som er både feil og umulig.

Jeg skal gjøre mitt for å oppdra en trygg og selvsikker unge, uten å prøve å forandre personligheten hennes 😊

Anonymkode: 4cf57...c11