Forskjellen mellom å ha en nytte for andre og å være en peoplepleaser (om mental helse og livsglede)

[AnonymBruker]

Det sies at lykke kommer fra å gjøre andre glad, at menneske er grunnleggende avhengig av å føle seg nyttig og å bidra til fellesskapet. Å gjøre ting for andre.

Samtidig så snakkes det opp og ned i mente om hvordan peoplepleasere som utelukkende lever for å tilfredsstille andres forventninger er ulykkelige og syke. De setter ikke grenser, lar seg tråkke på og gjør mer for andre enn for seg selv. 

Hva er forskjellen, hva er av det sunne, og hvor går grensen? Hvordan skille mellom det som er oppbyggelig og av det gode, og det som er nedbrytende og av det vonde? 

Jeg greier ikke helt å sette den grensen. Opplever at jeg bruker argumentasjonen om at man skal bidra til fellesskapet som en pådriver til å fortsette med usunne grenser som bryter ned meg selv, og greier ikke finne balansen eller forstå hva som er sunt og hva som er usunt. 

Takk på forhånd for gode forklaringer ❤️ 

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt at lykken er å gjøre andre glad, så hvis det er ditt mantra så kan jeg skjønne at du synes det er slitsomt.

Kanskje du burde ta en prat med en psykolog for å nøste opp litt i ting?

Anonymkode: 98794...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri hørt at lykken er å gjøre andre glad, så hvis det er ditt mantra så kan jeg skjønne at du synes det er slitsomt.

Kanskje du burde ta en prat med en psykolog for å nøste opp litt i ting?

Anonymkode: 98794...91b

Det er ikke mitt mantra, men det er kjent at å glede andre gir tilfredsstillelse og glede i eget liv. Å være nyttig for andre. Er mange ulike psykologiske retninger (for ikke å snakke om filosofier og livssyn) som peker på dette som noe av det som gir gode følelser for mennesker. "Det finnes en glede i verden, som ikke kan vendes til lede, det å glede en annen, det er den største glede". Se f.eks alle som har barn og familie, det å gi noe til noen andre, det å gi omsorg, er viktig for folk. Det er ikke noe som er mitt mantra, men er velkjent. 

Psykolog er ikke en dum idé. Her ønsker jeg hovudsaklig å diskutere denne forskjellen. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

Leste denne en gang 

 

People pleaser, name 3 people who are actually pleased

 

 

Anonymkode: 6be38...8c9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det sies at lykke kommer fra å gjøre andre glad, at menneske er grunnleggende avhengig av å føle seg nyttig og å bidra til fellesskapet. Å gjøre ting for andre.

Samtidig så snakkes det opp og ned i mente om hvordan peoplepleasere som utelukkende lever for å tilfredsstille andres forventninger er ulykkelige og syke. De setter ikke grenser, lar seg tråkke på og gjør mer for andre enn for seg selv. 

Hva er forskjellen, hva er av det sunne, og hvor går grensen? Hvordan skille mellom det som er oppbyggelig og av det gode, og det som er nedbrytende og av det vonde? 

Jeg greier ikke helt å sette den grensen. Opplever at jeg bruker argumentasjonen om at man skal bidra til fellesskapet som en pådriver til å fortsette med usunne grenser som bryter ned meg selv, og greier ikke finne balansen eller forstå hva som er sunt og hva som er usunt. 

Takk på forhånd for gode forklaringer ❤️ 

Anonymkode: aca60...dd3

Tenker forskjellen er når den som stiller opp for andre blir tatt for gitt men aldri får noe tilbake. Typ mennesker som hjelper andre mer enn gjerne og hvis de f eks blir rammet av sykdom eller lignende så er det ingen som stiller opp tilbake eller gjerne kutter kontakten, fordi de ikke lenger kan få hjelp av denne vedkommende. Da blir det destruktivt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Leste denne en gang 

 

People pleaser, name 3 people who are actually pleased

 

 

Anonymkode: 6be38...8c9

Skjønner den ikke. Folk er generelt fornøyd med pleasere. De får jo mye gratis fra dem. Kan du forklare?  

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

Jeg har en people pleaser venn i gjengen, og jeg misliker henne sterkt. Grunnen til det er at hun er den første som melder seg for å hjelpe, hvis det passer og hun får noe mer ut av det enn hun gir. Hun stiller opp hvis det gir henne noe, dvs spør man om hjelp i en krise hvor hun ikke ser verdien/egoboosten så sier hun bare nei.

Hun kan aldri faktisk se andres behov, kun det hun ser hun kan få noe ut av. Og det skinner veldig gjennom. 

 

Anonymkode: 6be38...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner den ikke. Folk er generelt fornøyd med pleasere. De får jo mye gratis fra dem. Kan du forklare?  

TS

Anonymkode: aca60...dd3

Ja forklaringen er at ekte people pleasere pleaser faktisk ingen, de pleaser folk slik de TROR SELV de trenger det.. dvs de bommer ordentlig

Anonymkode: 6be38...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en people pleaser venn i gjengen, og jeg misliker henne sterkt. Grunnen til det er at hun er den første som melder seg for å hjelpe, hvis det passer og hun får noe mer ut av det enn hun gir. Hun stiller opp hvis det gir henne noe, dvs spør man om hjelp i en krise hvor hun ikke ser verdien/egoboosten så sier hun bare nei.

Hun kan aldri faktisk se andres behov, kun det hun ser hun kan få noe ut av. Og det skinner veldig gjennom. 

 

Anonymkode: 6be38...8c9

Hm, jeg vet ikke om jeg helt forstår dette opp mot HI. Fordi i følge de tankene om at man selv blir glad av å gjøre andre glad, så skal man da altså tenke på egen lykke i det, for å gjøre andre glad, og det er jo det hun gjør, som burde være bra. Mens faktiske pleasere de bare gjør andre glad uansett hvor ulykkelig de selv blir. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja forklaringen er at ekte people pleasere pleaser faktisk ingen, de pleaser folk slik de TROR SELV de trenger det.. dvs de bommer ordentlig

Anonymkode: 6be38...8c9

Ok, skjønner. Så hva tenker du er løsningen? 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en people pleaser venn i gjengen, og jeg misliker henne sterkt. Grunnen til det er at hun er den første som melder seg for å hjelpe, hvis det passer og hun får noe mer ut av det enn hun gir. Hun stiller opp hvis det gir henne noe, dvs spør man om hjelp i en krise hvor hun ikke ser verdien/egoboosten så sier hun bare nei.

Hun kan aldri faktisk se andres behov, kun det hun ser hun kan få noe ut av. Og det skinner veldig gjennom. 

 

Anonymkode: 6be38...8c9

Åå min opplevelse av det jeg tenkte var en peoplepleaser er en som ikke tør å si nei. Ofrer seg selv for å hjelpe andre og blir fort utnyttet ..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke mitt mantra, men det er kjent at å glede andre gir tilfredsstillelse og glede i eget liv. Å være nyttig for andre. Er mange ulike psykologiske retninger (for ikke å snakke om filosofier og livssyn) som peker på dette som noe av det som gir gode følelser for mennesker. "Det finnes en glede i verden, som ikke kan vendes til lede, det å glede en annen, det er den største glede". Se f.eks alle som har barn og familie, det å gi noe til noen andre, det å gi omsorg, er viktig for folk. Det er ikke noe som er mitt mantra, men er velkjent. 

Psykolog er ikke en dum idé. Her ønsker jeg hovudsaklig å diskutere denne forskjellen. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

Jeg sliter med det samme.

Har funnet ut at det for min del handler om at relasjonen ikke går begge veier. Man hjelper, stiller opp, ringer og hører hvordan det går. Men det går bare én vei. Og man blir tatt for gitt. Det er aldri spørsmål om man kan hjelpe, men når man kan hjelpe. Og når man hjelper, men ikke så mye som den andre ønsker så blir det dårlig stemning.

Jeg har havnet i denne dårlige dynamikken med venner fordi folk som utnytter andre har egen radar ute for å finne folk å utnytte.

Man må sette en stopper for det selv. Nå leter jeg etter andre venner. Problemet er at jeg er utbrent, så det er veldig vanskelig når jeg ikke er så tilgjengelig. Men har kanskje mest tatt avstand fra de relasjonene som er verst, treffer disse menneskene sjeldnere. Og tilbyr meg ikke å hjelpe lenger.

Men det har blitt fryktelig ensomt... er også sykmeldt fra jobb, så det hjelper ikke... er nok deprimert.

Så mitt tips er å gjøre noe med det nå før du kjører deg selv helt ned i grøfta! Det er vanskelig å komme seg opp.

Anonymkode: 3f0f2...10b

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Åå min opplevelse av det jeg tenkte var en peoplepleaser er en som ikke tør å si nei. Ofrer seg selv for å hjelpe andre og blir fort utnyttet ..

Ja, det er sånn jeg ser det også. 

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Tenker forskjellen er når den som stiller opp for andre blir tatt for gitt men aldri får noe tilbake. Typ mennesker som hjelper andre mer enn gjerne og hvis de f eks blir rammet av sykdom eller lignende så er det ingen som stiller opp tilbake eller gjerne kutter kontakten, fordi de ikke lenger kan få hjelp av denne vedkommende. Da blir det destruktivt

Men det jeg ikke helt forstår er, hvordan vet man på forhånd om man kommer til å få noe tilbake? Eller er det på en måte å glede andre på en måte som gjør en glad, sånn at om en ikke får noe tilbake så går det bra? Jeg forstår bare ikke denne balansen jeg. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sliter med det samme.

Har funnet ut at det for min del handler om at relasjonen ikke går begge veier. Man hjelper, stiller opp, ringer og hører hvordan det går. Men det går bare én vei. Og man blir tatt for gitt. Det er aldri spørsmål om man kan hjelpe, men når man kan hjelpe. Og når man hjelper, men ikke så mye som den andre ønsker så blir det dårlig stemning.

Jeg har havnet i denne dårlige dynamikken med venner fordi folk som utnytter andre har egen radar ute for å finne folk å utnytte.

Man må sette en stopper for det selv. Nå leter jeg etter andre venner. Problemet er at jeg er utbrent, så det er veldig vanskelig når jeg ikke er så tilgjengelig. Men har kanskje mest tatt avstand fra de relasjonene som er verst, treffer disse menneskene sjeldnere. Og tilbyr meg ikke å hjelpe lenger.

Men det har blitt fryktelig ensomt... er også sykmeldt fra jobb, så det hjelper ikke... er nok deprimert.

Så mitt tips er å gjøre noe med det nå før du kjører deg selv helt ned i grøfta! Det er vanskelig å komme seg opp.

Anonymkode: 3f0f2...10b

Takk. Jeg syns dette er en god beskrivelse av sånn man ikke vil ha det. 

Er forbi grøfta kan du si. Jeg er på vei tilbake til livet kan man si. Jeg forsøker å finne ut hvordan jeg kan gi uten at det blir destruktivt. Fordi nå gir jeg ikke noe særlig til noen, og det er ensomt, og deprimerende (som du sier). Jeg ønsker jo egentlig å bidra. Og så leste jeg en bok som påpekte at det var viktig for mennesker å delta og å bidra til samfunnet og fellesskapet, og jeg bidrar ingenting. Og en del av meg vil ikke bidra heller, fordi jeg assosierer det med å bli utnyttet og tråkket på. Så derfor forsøker jeg å høre fra folk hvordan man kan gi på en sunn måte, uten å bli tråkket på. Jeg forstår teoretisk at å gi til andre føles godt. Men for meg har det føltes som å tappe fra livsgleden. Men kanskje poenget er at jeg har gitt uavhengig av om det var tomt eller ikke. Nå har jeg bittelitt å gi, men jeg vil gi på en måte som gir meg gode følelser tilbake, så jeg kan komme skikkelig tilbake til god helse. 

Vet ikke om dette ga mening. Takk for at du delte om din situasjon. Vi er flere i den båten. ❤️ 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er sånn jeg ser det også. 

Men det jeg ikke helt forstår er, hvordan vet man på forhånd om man kommer til å få noe tilbake? Eller er det på en måte å glede andre på en måte som gjør en glad, sånn at om en ikke får noe tilbake så går det bra? Jeg forstår bare ikke denne balansen jeg. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

Man vet ikke på forhånd. Man merker det når man selv trenger hjelp. Problemet er at man er så kjapt ute med å tilby hjelp til andre at man er lett å finne for folk som vil utnytte det. Utnyttende folk skjønner med én gang hvem de skal innynde seg med. Bevisst eller ubevisst. Mine utnyttende venner vet nok ikke engang at vår relasjon er enveis, de tenker ikke engang over det tror jeg. Liker ikke å tro at folk er direkte onde og bevisst manipulerende liksom.

Og jeg har lært at veldig få andre ser hvor mine grenser går, jeg er den eneste som kan sette grenser for meg selv. Men det er skikkelig tøft å begynne med det, det er vanskelig å formulere avvisning når man ikke har trening på det. Jeg tenker alltid på den andres behov før det slår meg at jeg ikke har tenkt over mitt eget behov før jeg tilbø hjelp. Jeg tenker alltid at det er mer synd på alle andre enn meg selv.

Har heldigvis en god psykolog.

Anonymkode: 3f0f2...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man vet ikke på forhånd. Man merker det når man selv trenger hjelp. Problemet er at man er så kjapt ute med å tilby hjelp til andre at man er lett å finne for folk som vil utnytte det. Utnyttende folk skjønner med én gang hvem de skal innynde seg med. Bevisst eller ubevisst. Mine utnyttende venner vet nok ikke engang at vår relasjon er enveis, de tenker ikke engang over det tror jeg. Liker ikke å tro at folk er direkte onde og bevisst manipulerende liksom.

Og jeg har lært at veldig få andre ser hvor mine grenser går, jeg er den eneste som kan sette grenser for meg selv. Men det er skikkelig tøft å begynne med det, det er vanskelig å formulere avvisning når man ikke har trening på det. Jeg tenker alltid på den andres behov før det slår meg at jeg ikke har tenkt over mitt eget behov før jeg tilbø hjelp. Jeg tenker alltid at det er mer synd på alle andre enn meg selv.

Har heldigvis en god psykolog.

Anonymkode: 3f0f2...10b

Greia er at jeg trenger ikke noe særlig hjelp. Eller, jeg vil ikke ha hjelp. Men jeg vil hjelpe, for det skal visst gjøre en selv glad å bidra. 

Veldig leit at du har så utnyttende venner. Jeg har øvd en del på avvisning. Men nå er jeg alene. Ingen ber om noe. 

Jeg tror det har å gjøre med at man ikke skal tømme fra en tom kopp. Og kanskje jeg må øke perspektivet på hva det er å tilby noe. Hva det er å bidra. 

Veldig glad for at du får god hjelp. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

[AnonymBruker]

Jeg kan ha endel people pleaser trekk. Problemet mitt er at det kan ta endel tid å kjenne etter om jeg faktisk vil hjelpe, om jeg syns relasjonen er verdt graden av innsats og egentlig med en forventning om gjensidighet. Problemet er at jeg,  særlig før, stort sett bare "ga" til folk som ikke er opptatt av gjensidighet og heller ikke satte så stor pris på meg.  Bare for å understreke poenget mitt: siste forholdet mitt var til en mann som var flau over meg. Jeg sto for alt i forholdet.  Hjelper-rollen er den eneste rollen jeg er komfortabel i. Jobber med saken.

Anonymkode: bc259...58b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er sånn jeg ser det også. 

Men det jeg ikke helt forstår er, hvordan vet man på forhånd om man kommer til å få noe tilbake? Eller er det på en måte å glede andre på en måte som gjør en glad, sånn at om en ikke får noe tilbake så går det bra? Jeg forstår bare ikke denne balansen jeg. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3

Det vet man jo ofte ikke. Ofte har de jo holdningen om at man tenker det beste om alle rundt seg, og så blir de gjerne lurt og manipulert av folk som utnytter godheten, og så tenker man gjerne ikke over at man ble utnyttet før man sitter i den situasjonen at man selv er den som trenger hjelp, men da får man ikke hjelp av de man trodde man ville få det av.

 

Jeg tenker at man får noe ut av å glede andre dersom den man gleder viser oppriktig takknemlighet 

Endret 14. mars 2024 av Maleficenta

[Gjest Middelmådig]

Jeg er overbevist om at denne barnereglen ikke er ekte livsvisdom men moralsk pekefinger pakket inn i en søt pakke. Det er ikke slik at lykken din kommer fordi du gjør andre glad. Det er mer at et samfunn er bedre om denne moralen er på plass. Det er noe pietistisk over det hele. Og det er slike ting norske moralister pleide å like. Utdøende rase tror jeg, men det henger nok ved. 
 

Ts, gjør ting for deg selv, plei deg selv, ta hensyn til dine greier og gjør ting som du selv kjenner du føler deg bedre av. Det er en enklere vei til lykke enn å forsøke å følge verdier du ikke kjenner deg igjen i. 

[AnonymBruker]

Middelmådig skrev (1 minutt siden):

Jeg er overbevist om at denne barnereglen ikke er ekte livsvisdom men moralsk pekefinger pakket inn i en søt pakke. Det er ikke slik at lykken din kommer fordi du gjør andre glad. Det er mer at et samfunn er bedre om denne moralen er på plass. Det er noe pietistisk over det hele. Og det er slike ting norske moralister pleide å like. Utdøende rase tror jeg, men det henger nok ved. 
 

Ts, gjør ting for deg selv, plei deg selv, ta hensyn til dine greier og gjør ting som du selv kjenner du føler deg bedre av. Det er en enklere vei til lykke enn å forsøke å følge verdier du ikke kjenner deg igjen i. 

Det er ikke bare den barneregla. Det er ganske utbredt og velkjent ellers. Et av tipsene for robust psykisk helse er blant annet å hjelpe andre. 

jeg tror jeg ville føle meg bra av å hjelpe andre, og å være nyttig. Jeg forsøker å pleie meg selv, men jeg må også være en del av noe, en del av samfunnet, eller en del av fellesskapet. Og jeg ønsker å være nyttig og å bidra og å hjelpe andre. Men jeg vet ikke hvordan man gjør det uten at det bikker over til noe usunt. 

TS

Anonymkode: aca60...dd3