Forelsket i mann som er 18 år eldre, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Litt bakgrunn: Jeg og min 17 år eldre kollega er forelsket i hverandre. Jeg er 37 år (uten barn) og han 54  år(4 barn, 1 under 10 år). Begge et selvfølgelig single. 

På grunn av at vi jobber på samme arbeidsplass og han har en lederfunksjon er det ingen som kjenner til at vi har et "forhold". 

Vi har alltid hatt en utrolig kjemi, og helt fra vi ble kjent har sett på han både som mentor, bestevenn turkompis og en jeg virkelig kan snakke med alt om. Vi har rett og slett trivdes veldig godt å i hverandres selskap. 

For omtrent et år siden kysset han med litt plutselig, i forbindelse med vi var på tur. Etter det har det litt ballet på seg.. Jeg tenkte som så at jeg sannsynlig ikke kom til å forelske meg i han, men var nysgjerrig på å prøve. Og etter det har det ballet litt på seg.. Vi møtes i det skjulte, har verdens beste sex, verdens beste samtaler og jeg har aldri kjent på en liknende ro og trygghet som jeg får med han. 

Vi er i veldig ulik livssituasjon og jeg får litt kalde føtter når jeg tenker på å hoppe i en ordntlig relasjon og flytte sammen med han (gitt hele bagasjen hans.) Jeg er også redd for hva familie og venner vil si.. Og tenker ganske umiddelbart at han ikke passer inn i min vennegjeng.. Jeg vil ha barn, det vil han og.. Men tenker at dersom det blir han, er barn litt uaktuelt pga hans alder. Vi er to ganske ulike personer. Han er overvektig, bosatt på landet og har egentlig helt andre interesser enn meg. Vi deler interesse av reise og turer i skog og mark, ikke så mye utover det. Hans høyeste ønske er at vi bare skal hoppe i det, flytte sammen og dele livet, han ønsker også at vi får barn sammen. 

På grunn av mine kalde føtter har vi flere ganger sagt at vi må bryte kontakten. Vi bare klarer det ikke. 

Jeg trenger sårt råd. Hoppe i det, faktisk få barn med han og leve med han så lenge vi begge lever i et forhåpentligvis lykkelig forhold? Hvilke utfordringer står vi overfor? 

Droppe han helt? Klarer jeg da noensinne å finne noen andre, uten å falle tilbake og tenke på at jeg lot min største kjærlighet gå? (det tenker jeg ihvertfall akkurat nå). 

Høres jeg heeeelt skudd ut? Føler meg til tider helt lost... Er livredd for å hoppe i det, samtidlig livredd for å la være... Og føler han har tatt over kropp og sjel på en måte som gjør at jeg aldri kan forelske meg i noen andre heller... HJEEEEELP! 

|BEKLAGER, dette ble rotete.. Men hodet mitt får helt i surr.. Jeg føler dette valget virkelig har gått utover min psykiske helse.. 

 

 

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Droppe han helt? Klarer jeg da noensinne å finne noen andre, uten å falle tilbake og tenke på at jeg lot min største kjærlighet gå? (det tenker jeg ihvertfall akkurat nå). 

Høres jeg heeeelt skudd ut? Føler meg til tider helt lost... Er livredd for å hoppe i det, samtidlig livredd for å la være... Og føler han har tatt over kropp og sjel på en måte som gjør at jeg aldri kan forelske meg i noen andre heller... HJEEEEELP!

De barna han har fra før, er det med samme mor? Funker samarbeidet godt og vil barna hans akseptere å få et lite søsken? 

Hvis ja, hopp i det  

Anonymkode: f0808...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De barna han har fra før, er det med samme mor? Funker samarbeidet godt og vil barna hans akseptere å få et lite søsken? 

Hvis ja, hopp i det  

Anonymkode: f0808...27d

De tre eldste barna er med samme mor..de er voksne og kun en som bor igjen. Hans yngste på 10 har ei mor som fremstår helt tullete, men de har aldri hatt et forhold 😅 

Anonymkode: ef719...21f

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Klarer jeg da noensinne å finne noen andre, uten å falle tilbake og tenke på at jeg lot min største kjærlighet gå? 

Jeg tror du allerede har tatt valget.

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (Akkurat nå):

Jeg tror du allerede har tatt valget.

🥹 Ja, kanskje. Hadde jeg kunne valgt å fjerne alle følelser hadde jeg gjort det.. Livet hadde vært så my enklere hvis jeg bare hadde klart å glemme han, og gå videre! 

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

Jeg tenker helt ærlig det er litt galskap å få barn med en mann som veldig snart er nærmere 60 enn 50, har fire barn fra før med to forskjellige kvinner… Det er i alle fall ikke en enkel vei å gå. Du må regne med at du vil kunne få mye ansvar for barnet deres alene, hvis helsa hans svikter, kanskje faller han fra tidlig. Med fire barn med to mødre har han ikke noen god track record mtp forhold. Du må regne med at de eldre barna er lite imponert. Hvis forholdet holder, vil du kunne tilbringe mange år med å pleie en mye eldre mann, mens du er ganske sprek og kunne gjort mye annet. 

Anonymkode: a5a62...ce7

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

🥹 Ja, kanskje. Hadde jeg kunne valgt å fjerne alle følelser hadde jeg gjort det.. Livet hadde vært så my enklere hvis jeg bare hadde klart å glemme han, og gå videre! 

Anonymkode: ef719...21f

Du kommer aldri til å glemme han men du kan gå videre og finne en annen..og har du flaks kan du føle det samme igjen.

Livet gir ingen andre garantier enn at du vil miste det en gang, og kanskje lar du mannen gå for å bli gammel sammen med katta di? Ingen vet.

Det eneste sikre her er at ei jente på 37 som ønsker barn ikke kan utsette å bestemme seg mange år.

[AnonymBruker]

Vil du barn med en så gammel mann? Han kommer jo å være i 70 årene før barnet er myndig. Ser ikke et problem med forholdet dere imellom egentlig, men syns ikke det er riktig å få barn når man er så gammel.

 

Sjansen er også stor for å bli alenemor eller ha to du må passe på.

Anonymkode: 954b4...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker helt ærlig det er litt galskap å få barn med en mann som veldig snart er nærmere 60 enn 50, har fire barn fra før med to forskjellige kvinner… Det er i alle fall ikke en enkel vei å gå. Du må regne med at du vil kunne få mye ansvar for barnet deres alene, hvis helsa hans svikter, kanskje faller han fra tidlig. Med fire barn med to mødre har han ikke noen god track record mtp forhold. Du må regne med at de eldre barna er lite imponert. Hvis forholdet holder, vil du kunne tilbringe mange år med å pleie en mye eldre mann, mens du er ganske sprek og kunne gjort mye annet. 

Anonymkode: a5a62...ce7

Ja, jeg er egentlig veldig enig 🥹 har egentlig slått fra meg tanken på barn, dersom det "blir han". Takk for realitycheck.. Jeg trenger faktisk å høre det, kanskje blir det litt lettere å komme seg videre 🙏

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil du barn med en så gammel mann? Han kommer jo å være i 70 årene før barnet er myndig. Ser ikke et problem med forholdet dere imellom egentlig, men syns ikke det er riktig å få barn når man er så gammel.

Jeg er så enig 🥹 det føles bare nå som at han er "alt for meg".. Og jeg sliter seriøst med å komme meg videre. Skulle virkelig ønske at jeg var i stand til å glemme! 

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

Ville satset på er forhold, men ikke fått barn med fyren. At han har en liten under 10 år, men en «tullete» mamma er et faresignal. Det kan bli vanskelig og mye rot. 
 

Forøvrig er jeg ikke fan av sjefer som innleder forhold til ansatte. Jeg er selv sjef, og det er vanlig at det er forbud mot dette, fordi det er uetisk. 

Anonymkode: e6e81...219

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (6 minutter siden):

Du kommer aldri til å glemme han men du kan gå videre og finne en annen..og har du flaks kan du føle det samme igjen.

Livet gir ingen andre garantier enn at du vil miste det en gang, og kanskje lar du mannen gå for å bli gammel sammen med katta di? Ingen vet.

Det eneste sikre her er at ei jente på 37 som ønsker barn ikke kan utsette å bestemme seg mange år.

Ja, håper det stemmer. Barn er ikke et must, men med riktig person hadde det vært fint. Og har vel ikke så god tid nei. Føler derfor at jeg må finne ut av dette surret, vil helst bare glemme hele fyren. Men tenker jo på han konstant! 

Anonymkode: ef719...21f

[Janina1]

For meg hadde 18 års forskjell vært for mye. Hvordan blir det når han blir pensjonist og du fortsatt har mange år igjen av arbeidslivet f eks. 
En annen ting er helsa. Du kan ende opp som pleier når du kommer hjem fra jobb.

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, håper det stemmer. Barn er ikke et must, men med riktig person hadde det vært fint. Og har vel ikke så god tid nei. Føler derfor at jeg må finne ut av dette surret, vil helst bare glemme hele fyren. Men tenker jo på han konstant! 

Anonymkode: ef719...21f

Jeg ville sjekket muligheten for å bytte jobb. 

[AnonymBruker]

På litt lengre sikt vil det være en virkelig supertabbe å innlede et forhold til en såpass gammel/mye eldre mann. Fyren er pensjonist om drøyt ti år, og da har du ikke engang fylt femti. Skygg unna før du sitter i saksa.

Anonymkode: 03726...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville satset på er forhold, men ikke fått barn med fyren. At han har en liten under 10 år, men en «tullete» mamma er et faresignal. Det kan bli vanskelig og mye rot. 
 

Forøvrig er jeg ikke fan av sjefer som innleder forhold til ansatte. Jeg er selv sjef, og det er vanlig at det er forbud mot dette, fordi det er uetisk. 

Anonymkode: e6e81...219

Nei, er absolutt ingen ideell situasjon. Per nå er vi begge ledere på samme nivå, fordi jeg har et vikariat.. Men han var lederen min da vi "starta" og når jeg går tilbake til ordinær stilling. Det er forøvrig en av grunnene til at jeg ikke klarer å hoppe i det.. Syns ikke det er helt bra 🥹

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

Janina1 skrev (1 minutt siden):

For meg hadde 18 års forskjell vært for mye. Hvordan blir det når han blir pensjonist og du fortsatt har mange år igjen av arbeidslivet f eks. 
En annen ting er helsa. Du kan ende opp som pleier når du kommer hjem fra jobb.

Ja, enig. Har vært 100 % ærlig med han om dette.. Nesten brutalt ærlig vil jeg si.. Og sagt at det akkurat nå føles som en drøm, men om 10-15 år vil det bli vanskelig mtp alder, hans helse og evt oppfølging av barn.. Han er helt enig og vi har "bestemt" oss for å prøve å komme over hverandre.. Men det går jo fader ikke, tenker på han 24/7 og motsatt 🥹

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

Min mann er 19 år eldre enn meg, jeg elsker han og han er den beste partneren jeg har hatt, på alle områder, og vi har fantastisk kjemi. Vi har også barn sammen. (Vi er da noe yngre enn dere). Og vi har mange like interesser og felles syn på ting og hvordan vi ønsker at livet vårt skal se ut.
   Men jeg syns jo ikke det høres ut som du ikke egentlig er ordentlig forelska i han som du beskriver det. Når jeg møtte min mann var jeg så forelsket i han at jeg ikke brydde meg om hva noen andre mente om det, syns noen gang det er litt vanskelig å tenke på at han mest sannsynlig vil dø før meg (brutalt men sant) men man kan ikke gå å tenke på sånne ting. Vi må ta vare på den tiden vi har her og nå! 

Anonymkode: 02c2e...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På litt lengre sikt vil det være en virkelig supertabbe å innlede et forhold til en såpass gammel/mye eldre mann. Fyren er pensjonist om drøyt ti år, og da har du ikke engang fylt femti. Skygg unna før du sitter i saksa.

Anonymkode: 03726...788

Ja, tror du har rett. Heller mest mot dette, selv om jeg syns det er helt utrolig vanskelig.. 

Anonymkode: ef719...21f

[AnonymBruker]

Det er en viss sannsynlighet for at dette ikke er liv laga, av mange grunner. Jeg er derfor usikker på om det er så lurt å stå frem i og med at det blir en ganske stor kostnad forbundet med det. Du må sannsynligvis skifte jobb osv.

Jeg ville ha ventet til den verste forelskelsen gir seg og du ser på han med et litt mer edruelig blikk.

Anonymkode: 9d284...2ef