Ghosting. Hva skjer i hjernen?

[AnonymBruker]

Har dessverre opplevd å blitt ghostet opptil flere ganger og har hatt mange vonde dager og uker i etterkant. Vondt i magen, enormt m tankespinn, dårlig m søvn og dårlig apetitt. Helt til jeg blir forbanna og den følelsen er lettere å takle heldigvis. Så går det jo over på et vis, der og da. Men har en snikende følelse av at dette har satt kraftige spor.

Jeg har forstått at den som ghoster ofte tar den mest lettvinte løsningen - i deres hode - når de vil ut av relasjonen, eller ikke er i stand til å forstå fullt ut hvor sårende dette er for mange. Den biten forstår jeg, har lest en del om emnet. 
Men det jeg lurer på nå er hvorfor jeg reagerer såpass kraftig som jeg gjør? Hva skjer egentlig i hjernen når en blir forlatt på denne måten? Vil gjerne vite hvorfor kroppen min lider når dette skjer med meg? Leser jo om mange som både ghoster selv og som ikke bryr seg noe nevneverdig om at de blir dumpa på den måten. Føler at jeg kan ta tilbake kontrollen litt hvis jeg lærer mer, kunnskap er makt.

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 

I mitt tidligere forhold ble jeg mye utsatt for silent treatment. Kan dette være en trigger til at jeg reagerer slik? 

Hva kan du lære meg? Del gjerne erfaringer også😊

 

Anonymkode: d8fdc...5e4

[AnonymBruker]

Jeg synes jo det er veldig vondt at et menneske som har fylt en plass i hverdagen min en periode, en man har delt kanskje både tanker og sex med, plutselig bare forsvinner. Man har gjerne bygd opp noen forhåpninger/forventninger også, og så blir det ikke noe av det.

Det som kanskje er det verste er at jeg får følelsen av at det ikke betydde det samme for den personen som for meg, og at jeg og det vi har delt, betydde så lite at jeg ikke engang er verdt et farvel, en forklaring. Man blir bare dyttet ut i mørket, sånn helt plutselig... kanskje etter å ha svevd i uvisshet, håp og fornektelse en stund først.

Jeg tror mye ligger der, den kalde avvisningen, bortvisningen. Dette gjør noe med oss mennesker, for vi er flokkdyr som ønsker å bygge relasjoner med andre, bli inkludert, får bekreftelse på at vi er bra nok, ønsket og elsket. Når vi blir ghosta så er dette så brutalt (sammenlignet med en mykere avvisning der vi får en forklaring og kanskje se at den andre personen også synes bruddet er trist på enkelte måter etc.), at jeg tror det trigger en grunnleggende redsel i oss. Det forstyrrer psyken, rett og slett, man får nesten sjokk.

Anonymkode: 8d9b4...37c

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har dessverre opplevd å blitt ghostet opptil flere ganger og har hatt mange vonde dager og uker i etterkant. Vondt i magen, enormt m tankespinn, dårlig m søvn og dårlig apetitt. Helt til jeg blir forbanna og den følelsen er lettere å takle heldigvis. Så går det jo over på et vis, der og da. Men har en snikende følelse av at dette har satt kraftige spor.

Jeg har forstått at den som ghoster ofte tar den mest lettvinte løsningen - i deres hode - når de vil ut av relasjonen, eller ikke er i stand til å forstå fullt ut hvor sårende dette er for mange. Den biten forstår jeg, har lest en del om emnet. 
Men det jeg lurer på nå er hvorfor jeg reagerer såpass kraftig som jeg gjør? Hva skjer egentlig i hjernen når en blir forlatt på denne måten? Vil gjerne vite hvorfor kroppen min lider når dette skjer med meg? Leser jo om mange som både ghoster selv og som ikke bryr seg noe nevneverdig om at de blir dumpa på den måten. Føler at jeg kan ta tilbake kontrollen litt hvis jeg lærer mer, kunnskap er makt.

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 

I mitt tidligere forhold ble jeg mye utsatt for silent treatment. Kan dette være en trigger til at jeg reagerer slik? 

Hva kan du lære meg? Del gjerne erfaringer også😊

 

Anonymkode: d8fdc...5e4

Det jeg kan lære deg er at du tar en slik avvisning som dette er direkte personlig.  Helt naturlig egentlig. Men ikke gjør det ! Det er den andre sitt valg som ikke du kan påvirke i det hele tatt, den andre sitt valg vedkommende tar ovenfor noe du ikke kan påvirke i det hele tatt. Du føler det avvist, og at det er  din skyld, derfor den følelsen du har. Det er også til en viss grad naturlig, men tenk som følgende ! Dette er ikke mitt valg, det er den andre sitt valg og som jeg ikke kan påvirke i det hele tatt. Den personen passet ikke sammen med deg punktum, og vær glad for at det skjedde og ble en virkelighet før forholdet var skikkelig etablert. Legg det bak deg, og dette er ikke din skyld som du kunne gjøre veldig mye med. Faktisk helt reelt ingenting.  Veldig mange opplever dette en eller annen gang i livet når man søker etter et forhold, du er ikke alene. 

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har dessverre opplevd å blitt ghostet opptil flere ganger og har hatt mange vonde dager og uker i etterkant. Vondt i magen, enormt m tankespinn, dårlig m søvn og dårlig apetitt. Helt til jeg blir forbanna og den følelsen er lettere å takle heldigvis. Så går det jo over på et vis, der og da. Men har en snikende følelse av at dette har satt kraftige spor.

Jeg har forstått at den som ghoster ofte tar den mest lettvinte løsningen - i deres hode - når de vil ut av relasjonen, eller ikke er i stand til å forstå fullt ut hvor sårende dette er for mange. Den biten forstår jeg, har lest en del om emnet. 
Men det jeg lurer på nå er hvorfor jeg reagerer såpass kraftig som jeg gjør? Hva skjer egentlig i hjernen når en blir forlatt på denne måten? Vil gjerne vite hvorfor kroppen min lider når dette skjer med meg? Leser jo om mange som både ghoster selv og som ikke bryr seg noe nevneverdig om at de blir dumpa på den måten. Føler at jeg kan ta tilbake kontrollen litt hvis jeg lærer mer, kunnskap er makt.

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 

I mitt tidligere forhold ble jeg mye utsatt for silent treatment. Kan dette være en trigger til at jeg reagerer slik? 

Hva kan du lære meg? Del gjerne erfaringer også😊

 

Anonymkode: d8fdc...5e4

Hvor liten er du når du ikke klarer å si takk for laget og lykke til videre tenker jeg..?

[AnonymBruker]

Det er vondt å bli avvist. Særlig når man ikke får en forklaring eller em gradvis avslutning. Det er som personen over skrev en forventning eller drøm som plutselig blir knust på veldig ufin måte.

Meen helt ærlig, folk som ghoster er jo svake mennesker. Det er ikke særlig vanskelig å si til en person at jeg føler at dette går mot et vennskap og kjemien er ikke helt der. Det koster faktisk ikke en kcal.

Jeg tenker derfor at man "dodger en bullet"  ved at de slutter å svare. De bryr seg ikke om dine følelser og er i tillegg dårlig på å kommunisere. Begge disse egenskapene er ønskelig i et forhold, så ikke la disse folka gå så hardt inn på deg. De er ikke verdt det

Anonymkode: 1a2d1...7b1

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar her, har lest innleggene flere ganger og de har vært nyttige😊

Anonymkode: d8fdc...5e4

[AnonymBruker]

For min del har det nok kommet helt fra barndommen av. Jeg hadde foreldre som var tidvis emosjonelt utilgjengelige og som jeg "hadde" den ene dagen og ble ignorert av den neste. Som barn er det jo ikke naturlig at man skal stille krav til foreldrene om å bli sett regelmessig, så man tilpasser seg i stedet for få den tryggheten man trenger. 

Dette har jeg dessverre tatt med inn i voksenlivet, og det slår ut på den måten at jeg er så vant til å stå i nære relasjoner hvor jeg blir behandlet med kald/varm og unnvikende oppførsel, at jeg flere ganger ikke har greid å se faresignalene før jeg blir ghostet. Og smerten og tankekjøret når man forlates er helt enormt. Jeg gjorde jo "alt jeg var lært opp til" og likevel var ikke det bra nok, kan jeg føle. Sånn går det når jeg legger min verdi som menneske i hvordan andre behandler meg. Dette er i hvert fall det jeg har kommet fram til at skjer når jeg blir ghostet.

Det høres lurt ut når du reflekterer over hvilke tidligere relasjonsmønstre du har vært i som kan påvirke deg i dag, kudos for ønsket om å lære seg selv bedre å kjenne! 👏 Bare pass på at du ikke ender opp med å forklare reaksjoner på dårlig oppførsel med at du er oversentitiv, for ghosting er aldri greit.

Vet det er vanskelig å se i øyeblikket, men ghosting er egentlig en blessing in disguise. Det er et tegn på at du har å gjøre med en som ikke er emosjonelt moden nok til å håndtere verken egne eller andres følelser på en voksen og trygg måte. Og kanskje er det derfor de plutselig ghoster også, etter flere uker/måneder hvor alt er fint. For noen er nærhet noe skummelt, og når de endelig får det, så takler de det ikke. Et liv med en sånn en ville gitt deg mange sorger!

Anonymkode: fb852...7ef

[Etk]

Fin artikkel om ghosting:

https://coachene.wixsite.com/inspirasjon/single-post/2016/09/05/hvorfor-ghosting-skader-så-hardt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 18.36):

Har dessverre opplevd å blitt ghostet opptil flere ganger og har hatt mange vonde dager og uker i etterkant. Vondt i magen, enormt m tankespinn, dårlig m søvn og dårlig apetitt. Helt til jeg blir forbanna og den følelsen er lettere å takle heldigvis. Så går det jo over på et vis, der og da. Men har en snikende følelse av at dette har satt kraftige spor.

Jeg har forstått at den som ghoster ofte tar den mest lettvinte løsningen - i deres hode - når de vil ut av relasjonen, eller ikke er i stand til å forstå fullt ut hvor sårende dette er for mange. Den biten forstår jeg, har lest en del om emnet. 
Men det jeg lurer på nå er hvorfor jeg reagerer såpass kraftig som jeg gjør? Hva skjer egentlig i hjernen når en blir forlatt på denne måten? Vil gjerne vite hvorfor kroppen min lider når dette skjer med meg? Leser jo om mange som både ghoster selv og som ikke bryr seg noe nevneverdig om at de blir dumpa på den måten. Føler at jeg kan ta tilbake kontrollen litt hvis jeg lærer mer, kunnskap er makt.

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 

I mitt tidligere forhold ble jeg mye utsatt for silent treatment. Kan dette være en trigger til at jeg reagerer slik? 

Hva kan du lære meg? Del gjerne erfaringer også😊

 

Anonymkode: d8fdc...5e4

Jeg ghoster av to ting: 

Når personen har gått langt over grensene mine og oppført seg respektløst. 

Når personen sender meg perverse «humor» -Memes eller verre. Det fortjener ghosting da jeg blir disgusted i lang tid etter. 
 

Gå inn i deg selv, det er garantert noe over grensen. Om du er mann.

Anonymkode: 9fd62...470

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 18.36):

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 
 

Anonymkode: d8fdc...5e4

Jeg tenker mye av essensen ligger her. Om en har et eksklusivt forhold til hvem en slipper innpå seg og er intim med vil det antagelig være desto vondere når denne personen svikter og viser seg å ha så lite respekt for en. Det er nok en svært naturlig reaksjon, men kanskje mindre vondt hos de som har flere flyktige relasjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg ghoster av to ting: 

Når personen har gått langt over grensene mine og oppført seg respektløst. 

Når personen sender meg perverse «humor» -Memes eller verre. Det fortjener ghosting da jeg blir disgusted i lang tid etter. 
 

Gå inn i deg selv, det er garantert noe over grensen. Om du er mann.

Anonymkode: 9fd62...470

Nå fremstår jo ikke TS ut fra hovedinnlegget som et slikt menneske som bare tråkker over andres grenser. 

Anonymkode: bc106...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Vet det er vanskelig å se i øyeblikket, men ghosting er egentlig en blessing in disguise. Det er et tegn på at du har å gjøre med en som ikke er emosjonelt moden nok til å håndtere verken egne eller andres følelser på en voksen og trygg måte. Og kanskje er det derfor de plutselig ghoster også, etter flere uker/måneder hvor alt er fint. For noen er nærhet noe skummelt, og når de endelig får det, så takler de det ikke. Et liv med en sånn en ville gitt deg mange sorger!

Anonymkode: fb852...7ef

Dette utsagnet er en fin trøst/oppmuntring når man føler seg dum og liten etter å ha blitt ghostet.

Anonymkode: bc106...b85

[Gjest Humlemor]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 18.36):

Har dessverre opplevd å blitt ghostet opptil flere ganger og har hatt mange vonde dager og uker i etterkant. Vondt i magen, enormt m tankespinn, dårlig m søvn og dårlig apetitt. Helt til jeg blir forbanna og den følelsen er lettere å takle heldigvis. Så går det jo over på et vis, der og da. Men har en snikende følelse av at dette har satt kraftige spor.

Jeg har forstått at den som ghoster ofte tar den mest lettvinte løsningen - i deres hode - når de vil ut av relasjonen, eller ikke er i stand til å forstå fullt ut hvor sårende dette er for mange. Den biten forstår jeg, har lest en del om emnet. 
Men det jeg lurer på nå er hvorfor jeg reagerer såpass kraftig som jeg gjør? Hva skjer egentlig i hjernen når en blir forlatt på denne måten? Vil gjerne vite hvorfor kroppen min lider når dette skjer med meg? Leser jo om mange som både ghoster selv og som ikke bryr seg noe nevneverdig om at de blir dumpa på den måten. Føler at jeg kan ta tilbake kontrollen litt hvis jeg lærer mer, kunnskap er makt.

Mine opplevelser har vært etter lengre tid m chatting/møter, ikke kun etter en helgeflørt som jeg forøvrig ikke bedriver. 

I mitt tidligere forhold ble jeg mye utsatt for silent treatment. Kan dette være en trigger til at jeg reagerer slik? 

Hva kan du lære meg? Del gjerne erfaringer også😊

 

Anonymkode: d8fdc...5e4

Når man opplever å bli ghostet så er det viktig å prøve å akseptere at den andre sannsynligvis ikke vil ha mer kontakt og gå videre. Jeg har selv blitt ghostet en gang. Det var en kar jeg møtte på en chatte side, vi skrev mye frem og tilbake, sendte bilder (memes o.l) lo og hadde det mye moro. Plutselig en dag ble det stilt som grava. Jeg skrev til ham opp til flere ganger men svarene uteble. Han sto som pålogget (var grønn) og var aktiv på både Twitter og Facebook, men meg ignorerte han fullstendig, jeg var plutselig blitt usynlig. Det er en veldelig frustrerende og sårende følelse å bli ghostet, det etterlater en usikkerhet i deg, og det går ikke lange stunden før de negative tankene begynner å svirre rundt i topplokket. "Var jeg ikke bra nok?" "var det noe jeg sa?" Osv, osv. Det er og helt forståelig at man kan bli irritert/sint på den som ghoster, fordi det rett og slett er dårlig gjort (ganske feigt også) 

Selv om det føles vondt, så husk at det ikke er noe galt med deg. Det er ghosterens mangel på modenhet og respekt som er problemet. Så hold hodet høyt, ta vare på deg selv and move on 

[AnonymBruker]

De gangene jeg har ghostet andre, har det i all hovedsak vært fordi de har gått over grensene mine. 

Ene tilfellet var en venninne som ble ekkel mot meg fordi jeg reagerte på noe hun hadde gjort mot meg. Når det gikk fra å være en saklig krangel, til spydighet og drittslenging, meldte jeg meg ut.

Andre tilfelle var en fwb som jeg hadde vært tydelig med om at jeg ikke ønsket noen annen relasjon enn nettopp fwb. Vedkommen begynte å bli veldig slitsom og hvis jeg ikke svarte innen noen timer ble maset bare enda mer intenst. Jeg prøvde å si ifra på en fin måte om at dette ble for mye for meg, og at det ble for intenst at han maste så mye. Jeg sa også ifra om at jeg var sliten og trengte ro, men det gikk tydeligvis ikke inn på ham, så da valgte jeg å heller blokkere å ignorere.

Det skal sies at mine grenser har blitt tråkket over regelmessig hele livet, og at jeg nå i voksen alder har kommet til konklusjonen om at respekterer du ikke det jeg sier første gang, så gidder jeg faktisk ikke å gi deg enda en sjanse.

Anonymkode: 2bac4...2f1

[AnonymBruker]

^^ Det blir ikke det samme som TS snakker om.

Du sa i fra, det var helt tydelige grunner til at du stengte døra og gikk videre.

Det blir noe fullstendig annet når et menneske stenger ute et annet uten noen forklaring, og den utestengte går og grubler over hva som gikk galt, uten å ha fått noen avslutning. Det er feig oppførsel, og vitner om mangel på empati.

 

Anonymkode: cd720...28c

[AnonymBruker]

Det er først når du ikke lenger føler noe at du er skadet.

Anonymkode: 14e0c...009

[AnonymBruker]

Skremmende at dating kulturen har gjort dette til en vanlig nærmest normal ting. Det kalles kultur, jeg vil heller du det er sterk mangel på empati. Nærmest psykopati når man regner med alle dem som spiller skuespill i gjerne ukesvis eller månedsvis og later som du er den ene eller at det er ekte og sterke følelser inni bildet. Da er det ganske sjukt å bare fordufte etterpå. Det gjør noe med psyken å bli utsatt for dette. På mange plan. Det er utrolig vondt og det bør de  normalt oppegående menneskene være klar over. Så da bør de også skjønne at det de gjør rett og slett er ondskapsfullt.

Anonymkode: f037c...e20

[Etk]

Også dukker gjerne ghosteren opp etter en mnd og to som om ingenting har skjedd: «hei, lenge siden! Hvordan går det?»

Å bli ghostet av en jeg delte alt med, kropp, tanker, følelser osv - er det noe av det mest grusomme jeg har opplevd.

Heldigvis ble jeg til slutt rasende - og den følelsen er faktisk lettere å håndtere! Husker jeg gikk på tredemølla på gymmen og hadde et mantra som jeg holdt rytmen til : « helvetes, jævla, dritt, mann» 😁 

(pardon my french)

Endret 19. mars av Etk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gå inn i deg selv, det er garantert noe over grensen. Om du er mann.

Den var artig. Hva om TS hadde vært kvinne? 

Anonymkode: be74f...ef8

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd dette flere ganger og det er fryktelig vondt! Det gjør noe med selvfølelsen, man føler seg ikke bra nok, ikke bra nok til at den andre parten gidder å si ifra at de ikke er interessert engang.

Jeg begynner å miste troen på dating nå, og tenker at jeg heller får være alene. Jeg orker ikke mer avvisning, blir bare trist og deprimert.

Anonymkode: f122b...5ff