Merker barnet at far ikke "takler" det?

[AnonymBruker]

Vil ikke gå inn i detaljer, men barnet er ca 4 år. Far har aldri klart å stå i strass osv. Da forlater han som regel rommet eller gir etter på noe. Barnet sier stygg ting til far (f.eks du er slem) og hyler, spreller og skriker. Oppfører seg ikke sånn mot mor eller andre voksne, selv om det absolutt er testing av grenser der også. Problemet er at barnet nå er kronisk sint på far og ser ut til å sky han som ilden. Dette har pågått noen måneder. 

Er dette fordi far ikke har klart å stå i trass osv? Hva kan jeg som mor gjøre med dette? Far nekter noen form for terapi og veiledning fra profesjonelle.

 

Anonymkode: 36d5e...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vil ikke gå inn i detaljer, men barnet er ca 4 år. Far har aldri klart å stå i strass osv. Da forlater han som regel rommet eller gir etter på noe. Barnet sier stygg ting til far (f.eks du er slem) og hyler, spreller og skriker. Oppfører seg ikke sånn mot mor eller andre voksne, selv om det absolutt er testing av grenser der også. Problemet er at barnet nå er kronisk sint på far og ser ut til å sky han som ilden. Dette har pågått noen måneder. 

Er dette fordi far ikke har klart å stå i trass osv? Hva kan jeg som mor gjøre med dette? Far nekter noen form for terapi og veiledning fra profesjonelle.

 

Anonymkode: 36d5e...dd7

Barnet utagerer på grunn av manglende grensesetting og trygge, forutsigbare rammer fra far. 
Så her MÅ far ta imot veiledning. Det handler om relasjonen til barnet hans fremover.

Anonymkode: ad002...344

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt at barnet favoriserer den ene forelderen (mor) og bare vil til mor, altså? Barnet kan innimellom gi klemmer til far på oppfordring, men gir det aldri uoppfordret lenger og vil ofte ikke gi nattakos osv ved spørsmål om det. Hvordan kan egentlig barnet skjønne at fars oppdragerstil ikke er riktig, når det ikke har opplevd noen annen type far? Jeg spør fordi "alle" ser ut til å dysse dette ned og si ting som "menn er ikke alltid så flinke på det med oppdragelse" osv. Jeg har til og med fått høre av enkelte at det er mitt ansvar å ikke la barnet bli en mammadalt som bare vil til mamma. 

Ts

Anonymkode: 36d5e...dd7

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil ikke gå inn i detaljer, men barnet er ca 4 år. Far har aldri klart å stå i strass osv. Da forlater han som regel rommet eller gir etter på noe. Barnet sier stygg ting til far (f.eks du er slem) og hyler, spreller og skriker. Oppfører seg ikke sånn mot mor eller andre voksne, selv om det absolutt er testing av grenser der også. Problemet er at barnet nå er kronisk sint på far og ser ut til å sky han som ilden. Dette har pågått noen måneder. 

Er dette fordi far ikke har klart å stå i trass osv? Hva kan jeg som mor gjøre med dette? Far nekter noen form for terapi og veiledning fra profesjonelle.

 

Anonymkode: 36d5e...dd7

Det er helt klart et resultat av at far ikke takler trass på riktig måte ! Og det er viktig ! Det må skje med tålmodighet, kjærlighet og fasthet. Så evne til å kunne overse at et barn kan si stygge ting, uten å mene noe mer med det en øyeblikkets frustrasjon.  Far bør tilnærme seg barnet med forståelse for akkurat dette, og dere må bli enige om å stå i det sammen på en fornuftig måte! Dette er et barn, og ikke alt som sies må tas bokstavelig, det hele er styrt av følelser. Og dere må være konsekvente! Du kan ikke mene en ting og far en annen, det er dømt til å mislykkes. Om det er tilfellet bør dere søke profesjonell hjelp ja, og det er ikke noe nederlag. Det er en metode for å kunne takle barnet godt, og finne en vei videre som dere begge er komfortabel med. Og tro meg det kommer til å skje mange ganger de neste 20 årene  Blir det fastlåst er det ingen skam å søke rådgivning. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnet utagerer på grunn av manglende grensesetting og trygge, forutsigbare rammer fra far. 
Så her MÅ far ta imot veiledning. Det handler om relasjonen til barnet hans fremover.

Anonymkode: ad002...344

Eller at mor faktisk sier noe annet en far, for å tekkes barnet. Dette snapper barnet opp med en eneste gang, og vet å spille på det. Klassisk oppførsel fra et barn, som vet å teste ut foreldre og finne minste motstands vei. Er ikke foreldrene på linje da ? Konflikt ! Så ja her bør man faktisk samle seg, stå sammen i oppdragelsen. Klassisk hendelse når foreldrene har litt forskjellig syn på hvordan barneoppdragelsen skal foregå. Og det må de to som foreldre faktisk finne ut av, og hjelp til dette er ikke noe nederlag om det må til. Forsetter de med to vidt forskjellige oppfatninger på dette ? Problemene vil tårne seg opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnet utagerer på grunn av manglende grensesetting og trygge, forutsigbare rammer fra far. 
Så her MÅ far ta imot veiledning. Det handler om relasjonen til barnet hans fremover.

Anonymkode: ad002...344

Hvilke veiledning snakker du om? Fedre har vel stort sett vært veldig lite involvert i barneoppdragelse frem til ganske nylig. Likevel har de fleste unger overlevd og klart seg fint.

Jeg hadde en far som brydde seg lite. Senere viste det seg at moren min var svært dominerende og slapp ikke til far eller rakket ned på hans måter å gjøre ting på. Jeg har selvfølgelig en god relasjon til far nå, svært mye bedre enn min mor.

Her er er det mye som skjer med barnets utvikling og plutselig snur det. Jeg tror ikke man skal krisemaksimere hver gang far er bitte litt utenfor det smale vinduet som er definert som normalen i dagens barneoppdragelse.

Anonymkode: 39453...a2f

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvilke veiledning snakker du om? Fedre har vel stort sett vært veldig lite involvert i barneoppdragelse frem til ganske nylig. Likevel har de fleste unger overlevd og klart seg fint.

Jeg hadde en far som brydde seg lite. Senere viste det seg at moren min var svært dominerende og slapp ikke til far eller rakket ned på hans måter å gjøre ting på. Jeg har selvfølgelig en god relasjon til far nå, svært mye bedre enn min mor.

Her er er det mye som skjer med barnets utvikling og plutselig snur det. Jeg tror ikke man skal krisemaksimere hver gang far er bitte litt utenfor det smale vinduet som er definert som normalen i dagens barneoppdragelse.

Anonymkode: 39453...a2f

Du er inne på noe helt vesentlig her !  For som foreldre når man blir sammen som par må slike ting være avklart. Interesser og verdier, og stå sammen i barneoppdragelsen. Er dette fraværende eller fraviker totalt fra hverandre begynner problemene med en gang. Barnet er barn! De vet å utnytte slike forskjeller som ikke er avklart, de får typisk viljen sin hos den ene, men ikke hos den andre. Da er man ut å kjøre fra dag en !  Og dette vil bare da forsterke seg videre i barnet sin utvikling. Det er oppskriften på at ting kommer til å gå galt. Ja det oppdages mye senere i livet når barnet blir voksen, men da er skaden skjedd i relasjonene for lenge siden.  Og blir akkurat slik du beskriver det. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barn er egentlig ganske enkle å forstå. De har følelser, følelser går rett ut. De er altså følelsesstyrte vesener. En 4-åring er ikke planmessig eller manipulativ. Han reagerer på det han opplever, instinktivt.

Så når barnet er følelsesmessig oppbrakt, så trenger det at sine nærmeste voksne "tåler det", ved å være rolige og gi barnet tid, så vil roen smitte over på barnet, og den indre stormen stilner.

Hva gjør far når barnet er oppbragt? Jo, han viser tydelig at han ikke tåler barnet, han til og med avviser barnet ved å gå. Da får barnet vonde følelser, og straffer/forteller far ved å avvise tilbake. Være sint, nekte nærhet.

Far bør derfor finne bedre måter å håndtere barnet når det stormer. Han kan jo bare sette seg på gulvet, si at han ser barnet har sterke følelser nå, det kan være skikkelig vanskelig, jeg er her for deg. Så er han bare tilgjengelig. Når stormen har roet seg, kan han si at jeg er glad i hele deg, også når du er sint. Du sa jeg var slem, men det er jobben min som pappa å passe på at du spiser bra mat, da må jeg iblant si nei til XYZ. Hvis ikke, ville jeg vært en dårlig pappa for deg.

Altså, stå i stormen med barnet men være den rolige livbøyen. Og etterpå, så er barnet mottagelig for å høre, da kan man prate og reparere.

Anonymkode: dd545...fe2