Er jeg manipulativ?

[AnonymBruker]

Hei 

For å informere: Jeg har paranoid, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, samboeren min har bipolar lidelse og er i en depresjon. 

I går sto jeg å vasket et kjøkkenredskap, og da samboeren kom inn på kjøkkenet, påpeker han at sånn skal man ikke vaske det kjøkkenredskapet, for da kan det bli ødelagt. Jeg kjenner umiddelbart at jeg blir irritert, for jeg syns det er nedlatende å snakke til meg på den måten, spesielt når jeg vet at han tar feil. Det var aldri noe spørsmål fra hans side, kun en bastant påstand om at sånn skal man ikke gjøre det. Når jeg påpeker at det var jeg som bestilte redskapet, og at jeg leste om hvordan det skulle rengjøres, så følger han etter meg, og vil at jeg omtrent skal sitere ordrett, hvordan kjøkkenredskapet skal vaskes.. Senere på kvelden går jeg inn til han, og sier unnskyld for at jeg ble irritert, han svarer kun med å si at det ikke var meningen at jeg skulle bli irritert.. Når vi våkner i dag, så eskalerer han konflikten, tar det opp mens jeg fremdeles prøver å sove, fortsetter å presse selvom vi i utgangspunktet har blitt enig om at vi snakker om det senere, når han kommer hjem fra sitt, og jeg kommer hjem fra mitt. Når han da fortsetter, og jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert, så blir han bare sur, og mener at jeg er manipulativ, fordi jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert. Er det virkelig så manipulerende av meg å påpeke at jeg syns han snakket til meg på en nedlatende måte, og at han også kan ta ansvar for sin del i konflikten?  

Jeg føler jo at han aldri tar ansvar for sin kommunikasjon, i følge han så er det bare jeg som må endre hvordan jeg tar i mot hans tilbakemeldinger, fordi hans kommunikasjon aldri har vært et problem tidligere.. 

Anonymkode: 78131...d78

[AnonymBruker]

Kanskje spørsmålet heller om dere er gode for hverandre. Høres ut som om dere begge strever, og ikke klarer å støtte den andre 

4 alvorlige diagnoser i et forhold... Det er mye 

Anonymkode: 6176e...553

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som dere har en usunn kommunikasjon i alle fall, når det blir en så stor diskusjon/krangel av en sånn bagatell.

Jeg synes han er vanskelig og kranglete som fortsetter å mase om dette. Var dere ikke ferdig med dette i går? Dere kan vel bare slå opp hva som er korrekt rengjøring, og så legge saken død. Dette er jo en bagatell? Jeg synes han oppfører seg ugreit som følger etter deg for å krangle og jeg synes det er enda verre at han tar opp igjen dette dagen etter, og insisterer på å fortsette å krangle. 

Du har unnskyldt at du ble irritert og sur, og det er fint, men han burde også unnskylde sin oppførsel. Synes jeg. Om noen manipulerer må det vel være han, som fortsetter å mase om dette og insisterer på at det er bare deg som har gjort noe feil her. 

Dere har begge utfordringer psykisk, og da er det ekstra viktig å kommunisere godt og være rause med hverandre. Det er fort gjort at man drar hverandre ned når begge ikke har det bra. 

 

Anonymkode: fc913...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som dere har en usunn kommunikasjon i alle fall, når det blir en så stor diskusjon/krangel av en sånn bagatell.

Jeg synes han er vanskelig og kranglete som fortsetter å mase om dette. Var dere ikke ferdig med dette i går? Dere kan vel bare slå opp hva som er korrekt rengjøring, og så legge saken død. Dette er jo en bagatell? Jeg synes han oppfører seg ugreit som følger etter deg for å krangle og jeg synes det er enda verre at han tar opp igjen dette dagen etter, og insisterer på å fortsette å krangle. 

Du har unnskyldt at du ble irritert og sur, og det er fint, men han burde også unnskylde sin oppførsel. Synes jeg. Om noen manipulerer må det vel være han, som fortsetter å mase om dette og insisterer på at det er bare deg som har gjort noe feil her. 

Dere har begge utfordringer psykisk, og da er det ekstra viktig å kommunisere godt og være rause med hverandre. Det er fort gjort at man drar hverandre ned når begge ikke har det bra. 

 

Anonymkode: fc913...c68

Takk for tilbakemelding. Ja, jeg opplever vel også at han forsøker å manipulere meg, ettersom at hans form for "forsvar" når jeg nevner hans kommunikasjon, er å gå direkte i angrep. Jeg er fullstendig klar over at min diagnose gjør at jeg er ekstra følsom, og litt rask på avtrekkeren når det kommer til irritasjon, men jeg syns samtidig at det er stygt gjort å bruke det mot meg i en konflikt, som en form for ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: 78131...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for tilbakemelding. Ja, jeg opplever vel også at han forsøker å manipulere meg, ettersom at hans form for "forsvar" når jeg nevner hans kommunikasjon, er å gå direkte i angrep. Jeg er fullstendig klar over at min diagnose gjør at jeg er ekstra følsom, og litt rask på avtrekkeren når det kommer til irritasjon, men jeg syns samtidig at det er stygt gjort å bruke det mot meg i en konflikt, som en form for ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: 78131...d78

Ja, det må tross alt to til for å krangle. Og da bør begge ta ansvar for det også, unnskylde at det ble som det ble og prøve å se saken fra den andres side.

Du må få lov til å si hvordan dette opplevdes for deg, og hvorfor du ble sur - uten at han skal angripe deg. Han må også få forklare hvorfor han ble så trigget og såret, så klart, men å følge etter deg for å krangle og ta opp igjen saken dagen etter er jo ugreit. 

Er han alltid sånn? Er alt alltid din feil? Sier han noen gang unnskyld for noe? Ender det alltid med at du må legge deg flat? Er det alltid du som må endre deg? Hvis det er et mønster over tid, så tenker jeg at det er et veldig rødt flagg. 

 

Anonymkode: fc913...c68

[AnonymBruker]

Når småting blir en kilde til konflikt er det ofte noe annet som er grunnen for problemene.. 

Anonymkode: c4106...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det må tross alt to til for å krangle. Og da bør begge ta ansvar for det også, unnskylde at det ble som det ble og prøve å se saken fra den andres side.

Du må få lov til å si hvordan dette opplevdes for deg, og hvorfor du ble sur - uten at han skal angripe deg. Han må også få forklare hvorfor han ble så trigget og såret, så klart, men å følge etter deg for å krangle og ta opp igjen saken dagen etter er jo ugreit. 

Er han alltid sånn? Er alt alltid din feil? Sier han noen gang unnskyld for noe? Ender det alltid med at du må legge deg flat? Er det alltid du som må endre deg? Hvis det er et mønster over tid, så tenker jeg at det er et veldig rødt flagg. 

 

Anonymkode: fc913...c68

Det er nesten alltid min feil ja, men det har jo vært tilfeller hvor han også har tatt ansvar, men det er svært sjeldent. Hans respons er omtrent alltid at det ikke var meningen å såre meg, så han sier nesten aldri unnskyld for det han faktisk har sagt eller gjort, han sier unnskyld for følelsene mine. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg overreagerte i går, og at irritasjonen min kunne blitt kommunisert på en mer konstruktiv måte, for det var jo faktisk en bagatell. Men når jeg da forsøker å gi tilbakemelding om hvordan han bedre kan kommunisere "kritikk" så mener han jo at jeg bare manipulerer hele situasjonen, og at jeg er utspekulert.. 

Anonymkode: 78131...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hei 

For å informere: Jeg har paranoid, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, samboeren min har bipolar lidelse og er i en depresjon. 

I går sto jeg å vasket et kjøkkenredskap, og da samboeren kom inn på kjøkkenet, påpeker han at sånn skal man ikke vaske det kjøkkenredskapet, for da kan det bli ødelagt. Jeg kjenner umiddelbart at jeg blir irritert, for jeg syns det er nedlatende å snakke til meg på den måten, spesielt når jeg vet at han tar feil. Det var aldri noe spørsmål fra hans side, kun en bastant påstand om at sånn skal man ikke gjøre det. Når jeg påpeker at det var jeg som bestilte redskapet, og at jeg leste om hvordan det skulle rengjøres, så følger han etter meg, og vil at jeg omtrent skal sitere ordrett, hvordan kjøkkenredskapet skal vaskes.. Senere på kvelden går jeg inn til han, og sier unnskyld for at jeg ble irritert, han svarer kun med å si at det ikke var meningen at jeg skulle bli irritert.. Når vi våkner i dag, så eskalerer han konflikten, tar det opp mens jeg fremdeles prøver å sove, fortsetter å presse selvom vi i utgangspunktet har blitt enig om at vi snakker om det senere, når han kommer hjem fra sitt, og jeg kommer hjem fra mitt. Når han da fortsetter, og jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert, så blir han bare sur, og mener at jeg er manipulativ, fordi jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert. Er det virkelig så manipulerende av meg å påpeke at jeg syns han snakket til meg på en nedlatende måte, og at han også kan ta ansvar for sin del i konflikten?  

Jeg føler jo at han aldri tar ansvar for sin kommunikasjon, i følge han så er det bare jeg som må endre hvordan jeg tar i mot hans tilbakemeldinger, fordi hans kommunikasjon aldri har vært et problem tidligere.. 

Anonymkode: 78131...d78

 Nei det er ikke å være manipulativ. Men du kan notere deg at han er dramaqueen over en ikke sak. Så tenker at det er noe annet som ligger bak her enn at du vasket redskapen feil. 

Min er ganske nersisist. Og innrømmer aldri feil. Og er vanvittig var på kritikk.  Så ille at han går i fullt forsvar om jeg spør om helt enkle ting.

Det er nesten på nivå der heg spør  -hvor mye er klokka - jeg har ikke tatt den 

Stort sett bare ler jeg av han. Men jeg må spørre på 3 til 5 måter å kanskje får svaret på det jeg spør om. Litt slitsomt i perioder. 

Min kom å komenterte at jeg vridde opp vaske filla feil.  Så da bare spurte jeg - hva iall verden gjorde at du tenkte at det var noe å klage på? Han kritiserer mye til andre og tåler ingenting av det selv. Så det er ingenting jeg gidder å ta til meg eller bli sur for. 

Når han klager nok, og er mye sur. Sier jeg ofte at du kan jo ikke ha det greit når du henger deg opp i ikke problemer hele tiden.  Er hvovedproblemet ditt at jeg vrir opp vaske filla feil og du klarer å være sur i 2 døgn for det. Da er det ikke jeg som skal ta meg sammen. 

Ta opp ting på ordentlig måte nytter jo ikke. Funker best med perspektiver som setter opplegget hans i det lyset det hører til.... dette blir for dumt. 

Godt han har en kone som er tålmodig og som stort sett er i godt humør da.

Hadde min sagt det samme til meg som til deg. Hadde jeg bare svart litt strengt ikke snakk til meg i den tonen takk. Og evnt spurt, hva er egentlig problemet ditt? Det handler iallefall ikke om at jeg vasker feil

Anonymkode: 9d758...233

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei 

For å informere: Jeg har paranoid, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, samboeren min har bipolar lidelse og er i en depresjon. 

I går sto jeg å vasket et kjøkkenredskap, og da samboeren kom inn på kjøkkenet, påpeker han at sånn skal man ikke vaske det kjøkkenredskapet, for da kan det bli ødelagt. Jeg kjenner umiddelbart at jeg blir irritert, for jeg syns det er nedlatende å snakke til meg på den måten, spesielt når jeg vet at han tar feil. Det var aldri noe spørsmål fra hans side, kun en bastant påstand om at sånn skal man ikke gjøre det. Når jeg påpeker at det var jeg som bestilte redskapet, og at jeg leste om hvordan det skulle rengjøres, så følger han etter meg, og vil at jeg omtrent skal sitere ordrett, hvordan kjøkkenredskapet skal vaskes.. Senere på kvelden går jeg inn til han, og sier unnskyld for at jeg ble irritert, han svarer kun med å si at det ikke var meningen at jeg skulle bli irritert.. Når vi våkner i dag, så eskalerer han konflikten, tar det opp mens jeg fremdeles prøver å sove, fortsetter å presse selvom vi i utgangspunktet har blitt enig om at vi snakker om det senere, når han kommer hjem fra sitt, og jeg kommer hjem fra mitt. Når han da fortsetter, og jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert, så blir han bare sur, og mener at jeg er manipulativ, fordi jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ble irritert. Er det virkelig så manipulerende av meg å påpeke at jeg syns han snakket til meg på en nedlatende måte, og at han også kan ta ansvar for sin del i konflikten?  

Jeg føler jo at han aldri tar ansvar for sin kommunikasjon, i følge han så er det bare jeg som må endre hvordan jeg tar i mot hans tilbakemeldinger, fordi hans kommunikasjon aldri har vært et problem tidligere.. 

Anonymkode: 78131...d78

Hvis du LURER på om du er manipulerende, så er du ikke det. Men man kan godt være urimelig av andre grunner. Det fritar hellet ikke fra å utvise manipulerende oppførsel i andres øyne, gjerne fordi de tillegger motiver du ikke har, spesielt når temperaturen stiger. 

Ofte er det de særeste forholdene som klarer seg best. Men de krever også god kommunikasjon:
  Kommuniser åpent med "jeg"-utsagn for å uttrykke følelser uten å anklage.
«Jeg føler at…» og ikke «Du skal alltid..!!»

Prøv å forstå partnerens perspektiv for å bygge empati. 
Velg et passende tidspunkt, eller avtal tidspunkt for konfliktløsning når begge er rolige.
Samarbeid om løsninger og kompromisser for å styrke forholdet.
Eventuelt kan dere vurdere profesjonell hjelp for å håndtere kommunikasjonsutfordringer.

Anonymkode: 6c71d...00e

[Gjest ufiltrert]

Er nok han som "tror seg vite bedre enn deg" og minnsann skulle sprutcumme over hele egoet sitt. Igjen og igjen.

Hvilken herlig mann!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvis du LURER på om du er manipulerende, så er du ikke det. Men man kan godt være urimelig av andre grunner. Det fritar hellet ikke fra å utvise manipulerende oppførsel i andres øyne, gjerne fordi de tillegger motiver du ikke har, spesielt når temperaturen stiger. 

Ofte er det de særeste forholdene som klarer seg best. Men de krever også god kommunikasjon:
  Kommuniser åpent med "jeg"-utsagn for å uttrykke følelser uten å anklage.
«Jeg føler at…» og ikke «Du skal alltid..!!»

Prøv å forstå partnerens perspektiv for å bygge empati. 
Velg et passende tidspunkt, eller avtal tidspunkt for konfliktløsning når begge er rolige.
Samarbeid om løsninger og kompromisser for å styrke forholdet.
Eventuelt kan dere vurdere profesjonell hjelp for å håndtere kommunikasjonsutfordringer.

Anonymkode: 6c71d...00e

Tusen takk for utfyllende svar ❤️ Jeg vet jo utmerket godt at jeg er urimelig, mye pga mine personlighetsforstyrrelser, men han påpeker alltid at jeg er manipulerende når jeg forsøker å få han til å se sitt ansvar i konflikten. Jeg forsøker jo ikke det for å frasi meg ansvar for min reaksjon, jeg prøver jo bare å bidra til at vi begge lærer å kommunisere med hverandre. Som du også sier, så tillegger man jo gjerne motiver som i utgangspunktet aldri har eksistert. 

Anonymkode: 78131...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis du LURER på om du er manipulerende, så er du ikke det.

Anonymkode: 6c71d...00e

Veeel, dette er ikke nødvendigvis sant. En person som har manipulasjon som sin greie ser det ikke selv, i deres øyne er de jo ikke det, det er jo den andre som er problemet.. 

Anonymkode: c4106...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for utfyllende svar ❤️ Jeg vet jo utmerket godt at jeg er urimelig, mye pga mine personlighetsforstyrrelser, men han påpeker alltid at jeg er manipulerende når jeg forsøker å få han til å se sitt ansvar i konflikten. Jeg forsøker jo ikke det for å frasi meg ansvar for min reaksjon, jeg prøver jo bare å bidra til at vi begge lærer å kommunisere med hverandre. Som du også sier, så tillegger man jo gjerne motiver som i utgangspunktet aldri har eksistert. 

Anonymkode: 78131...d78

Jeg synes det virker som kan bruker dine diagnoser mot deg. «Det er alltid din skyld, fordi du har jo en personlighetsforstyrrelse og gjør slik og sånn» liksom. Han rettferdiggjør sin oppførsel med at du tar feil. Det er aldri hans feil. 

Synes det virker som mannen din har lav selvinnsikt og har et ganske giftig reaksjonsmønster. Han ser ikke egne feil eller vil jobbe med dem. Du er kanskje urimelig, men du virker som du er bevisst på det og vil jobbe med det på en konstruktiv måte. Mens han går i vranglås og skylder på deg for alt, og fortsetter å «gnage» på deg til du eventuelt klikker. Og da er det din skyld. Igjen. 

Anonymkode: fc913...c68

[AnonymBruker]

Dere er jo begge totalt skada, hva forventer du? 
 

 

Anonymkode: 6f151...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere er jo begge totalt skada, hva forventer du? 
 

 

Anonymkode: 6f151...697

Nå er det ikke jeg som troller på et forum og kaller andre mennesker for "totalt skada", så jeg vet ikke helt hvem av oss som egentlig er skada her? Ha en fin dag 😊

Anonymkode: 78131...d78

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Veeel, dette er ikke nødvendigvis sant. En person som har manipulasjon som sin greie ser det ikke selv, i deres øyne er de jo ikke det, det er jo den andre som er problemet.. 

Anonymkode: c4106...c62

Som også er grunnen til at man skiller på atferd og hensikt. Det er forskjell på innlærte atferdsmønstre for å få det som man vil uten å innse hvordan dette går ut over andre, og den tradisjonelle definisjonen der man med vilje forsøker å påvirke noen til å gjøre eller tro noe til ens egen fordel, ofte på en uærlig eller skjult måte.
Derfor; hvis handlingen er helt ubevisst, faller den under kategorien av et innarbeidet mønster eller en kommunikasjonsstil som ikke nødvendigvis er ment å manipulere, selv om effekten kan oppleves slik av omgivelsene.

Om ts ljuger i tråden, og egentlig utfører handlinger som er bevisst utformet for å kontrollere eller utnytte partneren, snakker vi ren manipulasjon i strengeste forstand. 

Siden det bare er sidesporet spekulasjon, er det nyttigere å skille mellom bevisst manipulerende atferd og atferd som er blitt en vane eller som kommer fra mindre bevisste psykologiske mekanismer. 

 

Anonymkode: 6c71d...00e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere er jo begge totalt skada, hva forventer du? 
 

 

Anonymkode: 6f151...697

Unødvendig kommentar og dårlig holdning til folk. Skadet. 

Anonymkode: 6c71d...00e

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om dere er bra for hverandre, ts.

Om dere likevel fortsetter sammen tror jeg dere må i parterapi med terapeut som også forstår begges diagnoser.

Anonymkode: f0f23...479

[AnonymBruker]

Er du sammen med eksen min? Han klagde på at jeg vasket stekepanna feil fordi jeg ikke gjorde det eksakt på hans måte. Han ville ikke gi seg heller. Jeg måtte gjøre det på hans måte. Jeg ba han pelle seg ut av kjøkkenet, men han ville at jeg ihvertfall skulle innrømme at han hadde rett og at jeg nå bare gjorde det feil på trass (nei, jeg gjorde det ikke feil). Han kunne terpe på bagateller i åresvis! Ble aldri ferdig med ting. Vi hadde en krangel et par år etter bruddet. Og da sa han at det var jo ingenting i forhold til da jeg flørtet med Knut (7 år siden og før vi ble sammen 😂). Jeg har ingen personlighetsforstyrrelser, men alt er alle andres feil, så hvis jeg hadde hatt det, så hadde han nok brukt det sånn at han kunne slippe unna med å oppføre seg dårlig!

Anonymkode: d00d6...0c9

[HekleEmma]

Psykologisk:

Du trenger å bli validert på følelsene du fikk når det skjedde. 
Han tror han gir det med å forklare at det ikke var slik han mente det.

Hvis han kan klare å validere følelsen din uten at han føler seg ansvarlig for den, og du klarer å stole på at det ble en misoppfatning, da har dere kommet langt! 
 

Dere har i tillegg hver deres lidelser som kommer av nettopp ustabil oppvekst og usunne relasjoner (og mulig mer til) 

Det vil være ekstremt utfordrende å klare å bli trygge og bevisste nok uten profesjonell hjelp.