Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Lang historie, men håper noen gidder å lese: Jeg (kvinne i 30-årene) har to gode venner på samme alder, la oss kalle dem M og R. M er en mann, R er en kvinne. Jeg har kjent M siden jeg var tenåring, og R siden jeg var student, men intill helt nylig kjente de ikke hverandre. 

Ingen av oss bor på samme sted lenger, så vi holder kontakt på nett og telefon. Da pandemien startet, hadde jeg en gruppechat med mange venner på WhatsApp, og inviterte både M og R med. M og jeg har alltid hatt en litt flørtende tone. R oppdaget dette, og synes det var søtt og sjarmerende.

Etter en stund begynte R å spørre og grave om M. Hun lurte på om han og jeg hadde noe på gang. Siden hun ikke ga seg, innrømmet jeg til slutt at jeg var forelsket i M, men at jeg ikke ville gjøre noe med det, for jeg ville ikke ødelegge vennskapet. Jeg var dessuten ikke sikker på om han var interessert. Hun ble over seg av begeistring, og prøvde å overtale meg til å invitere M på date. Dette pågikk over nesten et år. På en måte var det en lettelse å endelig kunne snakke om forelskelsen med noen, så jeg overså de røde flaggene.

Dere skjønner kanskje hvor dette går. Det gjorde ikke jeg. 

I starten av pandemien drømte M og jeg oss bort til fjerne strøk, og avtalte at så snart det var mulig, skulle vi dra på backpacking sammen en hel måned. Det ble med praten, ikke unaturlig det. Vi spoler frem til i fjor høst. Plutselig ringer M meg, og sier at han skal på backpacking med R! Jeg blir både overrasket og såret, for jeg ante ikke at de i det hele tatt snakket sammen utenom chatten. Og så skal de plutselig på ferie sammen??

Jeg konfronterer R, og hun innrømmer at hun og M har noe på gang, så det er "viktig at de får litt tid sammen". Jeg spør henne hvorfor i huleste hun ikke sa noe til meg om dette, tatt i betraktning at hun visste at jeg hadde følelser for R. 

Det som verre er: helt frem til den dagen jeg konfronterte henne, har R fortsatt å mase på meg om at jeg må invitere M på date. Hun ba meg om å ikke gi opp, og sa hun heiet på oss to. Dette mens hun selv altså ikke bare flørtet med M, men planla ferie med ham?!

R mente jeg overreagerte, og vil at vi skal være venner alle tre. Etter samtalen sendte hun meg en lang epost der hun snakket om hvor glad hun var i oss begge to, og at jeg ikke hadde noe krav på M, så dermed hadde jeg ikke lov til å være lei meg eller sint. Hun fortsatte å sende eposter om dette til jeg blokkerte henne.

Jeg er såret og lei meg, og føler jeg har mistet to gode venner. Men våre felles venner skjønner ikke min reaksjon. I deres øyne er jeg smålig og sjalu. Så på mange måter har jeg mistet litt kontakten med dem også. En av disse felles vennene skal gifte seg i sommer, og nå gruer jeg meg til å dra, for jeg vet at R kommer. 

M er bare forvirret, for han ante jo ikke noe om mine følelser. 

Er det meg som er sær??

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

Nei? Ikke slik du fremstiller det her iallefall. Jeg forstår godt at du føler som du gjør.
Veldig spesielt av R å holde på slik, og samtidig bak ryggen din innlede et forhold til M selv.
Stygt gjort. Utrolig kjip situasjon!

Anonymkode: bc2c3...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei? Ikke slik du fremstiller det her iallefall. Jeg forstår godt at du føler som du gjør.
Veldig spesielt av R å holde på slik, og samtidig bak ryggen din innlede et forhold til M selv.
Stygt gjort. Utrolig kjip situasjon!

Anonymkode: bc2c3...867

Ja, det blir jo unyansert dette, og vanskelig å oppsummere kort (selv om innlegget ble veldig langt). Men jeg sliter med å slippe dette... Takk for svar. ❤️

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det blir jo unyansert dette, og vanskelig å oppsummere kort (selv om innlegget ble veldig langt). Men jeg sliter med å slippe dette... Takk for svar. ❤️

Anonymkode: 82c12...8d5

Jeg skjønner det. Vanskelig da. Er det noen av vennene dine du er nær nok venn med til at du kunne vist dette innlegget til de, eller iallefall kopiert det du har skrevet og sendt det? Kanskje de vil forstå det bedre da?

Anonymkode: bc2c3...867

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig.

R fremstår som både veldig falsk og manipulerende, nesten litt ondskapsfull i måten hun har oppfordret deg til å be M på date mens hun selv både har innledet noe med M og har "tatt" din idé om å dra på backpacking med ham. Det virker nesten som om R er sjalu på deg, ønsker å ta din plass både hos M og ellers i denne vennegjengen.

R er ingen venninne av deg. Jeg antar at M også vil oppdage det en dag, at han også mest trolig er manipulert av R.

Det at ingen av dine andre venner ser dette tyder på at R også manipulerer disse.

 

Anonymkode: dcf64...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er ikke urimelig.

R fremstår som både veldig falsk og manipulerende, nesten litt ondskapsfull i måten hun har oppfordret deg til å be M på date mens hun selv både har innledet noe med M og har "tatt" din idé om å dra på backpacking med ham. Det virker nesten som om R er sjalu på deg, ønsker å ta din plass både hos M og ellers i denne vennegjengen.

R er ingen venninne av deg. Jeg antar at M også vil oppdage det en dag, at han også mest trolig er manipulert av R.

Det at ingen av dine andre venner ser dette tyder på at R også manipulerer disse.

 

Anonymkode: dcf64...8e8

Der sier du noe.

Hun som skal gifte seg, la oss si "S", har jeg fortalt absolutt alle detaljer til, og hun har trøstet meg og vist forståelse... Til noen grad. Likevel har hun altså fortsatt kontakt med R, og har valgt å invitere henne i bryllupet sitt.

Jeg tok dette opp med S. Da sa hun at hun trodde på min opplevelse av saken, men at R bare har vært hyggelig mot henne og hennes kjæreste. S synes det høres helt surrealistisk ut, det jeg sier at R har gjort. Og det er jeg enig i!  Så jeg forstår henne litt. Men ja.

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

Hvis dette stemmer så er du ikke urimelig, nei. Venninna de er falsk  

Anonymkode: 14081...e81

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Der sier du noe.

Hun som skal gifte seg, la oss si "S", har jeg fortalt absolutt alle detaljer til, og hun har trøstet meg og vist forståelse... Til noen grad. Likevel har hun altså fortsatt kontakt med R, og har valgt å invitere henne i bryllupet sitt.

Jeg tok dette opp med S. Da sa hun at hun trodde på min opplevelse av saken, men at R bare har vært hyggelig mot henne og hennes kjæreste. S synes det høres helt surrealistisk ut, det jeg sier at R har gjort. Og det er jeg enig i!  Så jeg forstår henne litt. Men ja.

Anonymkode: 82c12...8d5

Problemet her er at du vil ikke prøve deg på M og samtidig legger du «beslag» på ham via å nekte alle i din nære omgangskrets å ha en dypere relasjon til ham, av hensyn til deg.
 

Din venninne ga deg mange sjanser og oppmuntret deg til å selv agere på dine følelser for M, noe du gjentatte ganger unnlot å gjøre.

Samtidig takler du ikke at hun gjør det du selv ikke klarer. 
 

Jeg forstår at det er sårt for deg, men jeg mener til en viss grad at dine venner har rett når det gjelder å være smålig. Ikke på grunn av din venninne R, men mest på grunn av M, som faktisk er et menneske med egne valg og muligheter, ikke en spade du kan nekte andre barn i sandkassen å leke med, fordi det er din favoritt.

Du sier også at du har flørtet med M, noe R klarte å lese, dermed har vel flere, inkludert du og M, vært klar over dette. Likevel har du ingen sinne mot M som til tross for flørting med deg, velger en ferie med R. 

Hvorfor forventer du mer lojalitet og hensyn fra R enn M? 

Jeg tror du er lei deg, trist og såret, og det er «enkelt» å plassere all skyld på R. Faktum er dog at M har fri vilje, og det samme har du. Du kunne ha prøvd deg på M med den avvisningen det muligens kunne ha påført deg, men da hadde du neppe hatt mulighet til å «klandre» R for din «tapte mulighet». M kunne også ha avvist R, fordi han hadde en flørt på gang med deg, deg gjorde han heller ikke.

Vær trist, vær lei deg. Ha kjærlighetssorg. Det er helt greit. Men nei: ikke klandre R fordi M ønsker å dra på ferie sammen med henne. Det er både hyklerisk og smålig, etter min mening. 

Endret 14. mars 2024 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Vær trist, vær lei deg. Ha kjærlighetssorg. Det er helt greit. Men nei: ikke klandre R fordi M ønsker å dra på ferie sammen med henne. Det er både hyklerisk og smålig, etter min mening. 

For meg handler ikke dette om at M og R dater, eller at han foretrakk å dra på ferie med henne, og ikke meg. Klart jeg er skuffet og lei meg, og litt sjokkert også, men det ville jeg ikke klandret noen for.

For meg er det som gjør vondt og som har såret meg skikkelig, at jeg betrodde meg til R over lang tid, faktisk flere år, og så kunne ikke hun gi meg en heads up på at hun var interessert i M, en gang. Snarere tvert imot: Hun aktivt oppfordret meg til å holde interessen oppe. Det føles rart, og ekkelt.

Jeg er helt enig i at jeg ikke har noe krav på M. Alle, vennegjengen inkludert, tror dette handler om sjalusi fra min side. Men for meg hander det om et tillitsbrudd fra en venninne.

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (40 minutter siden):

Problemet her er at du vil ikke prøve deg på M og samtidig legger du «beslag» på ham via å nekte alle i din nære omgangskrets å ha en dypere relasjon til ham, av hensyn til deg.
 

Din venninne ga deg mange sjanser og oppmuntret deg til å selv agere på dine følelser for M, noe du gjentatte ganger unnlot å gjøre.

Samtidig takler du ikke at hun gjør det du selv ikke klarer. 
 

Jeg forstår at det er sårt for deg, men jeg mener til en viss grad at dine venner har rett når det gjelder å være smålig. Ikke på grunn av din venninne R, men mest på grunn av M, som faktisk er et menneske med egne valg og muligheter, ikke en spade du kan nekte andre barn i sandkassen å leke med, fordi det er din favoritt.

Du sier også at du har flørtet med M, noe R klarte å lese, dermed har vel flere, inkludert du og M, vært klar over dette. Likevel har du ingen sinne mot M som til tross for flørting med deg, velger en ferie med R. 

Hvorfor forventer du mer lojalitet og hensyn fra R enn M? 

Jeg tror du er lei deg, trist og såret, og det er «enkelt» å plassere all skyld på R. Faktum er dog at M har fri vilje, og det samme har du. Du kunne ha prøvd deg på M med den avvisningen det muligens kunne ha påført deg, men da hadde du neppe hatt mulighet til å «klandre» R for din «tapte mulighet». M kunne også ha avvist R, fordi han hadde en flørt på gang med deg, deg gjorde han heller ikke.

Vær trist, vær lei deg. Ha kjærlighetssorg. Det er helt greit. Men nei: ikke klandre R fordi M ønsker å dra på ferie sammen med henne. Det er både hyklerisk og smålig, etter min mening. 

Det virker jo som R har gjort det kanskje med intensjon om å kunne si i ettertid noe a la: "Men jeg oppfordret jo henne til å gå etter M", og samtidig har hun bak ryggen hennes kjørt sitt eget løp med M. Det er jo i beste fall veldig falskt. 

Jeg syns jo det er R som er smålig. 

Hun forventer vel lojalitet og hensyn, spesielt av R, nettopp fordi R lot merke til, oppmuntret og virkelig var den som var der for henne og la seg i det med M, samtidig som hun har kjørt et alternativt opplegg bak ryggen, uten å nevne det en gang. Det er jo bare slemt.

Anonymkode: bc2c3...867

[Gjest WhisperingWind]

Hun brøt venninnekoden når hun gikk bak ryggen din og la an på han du er forelsket i.

Hun burde vært ærlig og sagt at de hadde begynt å prate og at de hadde fått følelser for hverandre.

Så lenge du aldri gjorde noe har du jo latt skipet seile med han og at de har blitt forelsket er jo ikke noe noen kan styre.

Det er det at hun ikke var ærlig med deg jeg hadde reagert på og følt som et svik.

[AnonymBruker]

Dette er ikke en venninne av deg, dessverre. 

Jeg får inntrykk av at hun konkurrerer mot deg, og har gått inn for å "vinne" han. Det er veldig spesielt at hun pusher deg til å gå etter han, mens hun samtidig går bak ryggen din og "egler" seg innpå han. Hun fremstår manipulerende og selvopptatt, og bryr seg ikke om deg og dine følelser. Du skal ikke se bort fra at hun har manipulert han også.

Anonymkode: 9d203...b19

[AnonymBruker]

Ja det hun gjorde var ikke greit, men at alle relasjoner skal ødelegges pga dette blir for barnslig. At din venninne S ikke skal kunne invitere henne i bryllup eller være venninne , eller at andre skal ta avstand blir fjortis oppførsel. Du støter andre fra deg på denne måten. Og du risikerer vennskapet ditt med M også.

Så om R gikk bak din rygg og var ufin i forhold til dette med M, så kan du faktisk ikke forvente/kreve at andre skal ta avstand fra R, hun  har jo ikke gjort noe mot dem og de har vel også kun hørt din side av saken

Anonymkode: e88b3...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Der sier du noe.

Hun som skal gifte seg, la oss si "S", har jeg fortalt absolutt alle detaljer til, og hun har trøstet meg og vist forståelse... Til noen grad. Likevel har hun altså fortsatt kontakt med R, og har valgt å invitere henne i bryllupet sitt.

Jeg tok dette opp med S. Da sa hun at hun trodde på min opplevelse av saken, men at R bare har vært hyggelig mot henne og hennes kjæreste. S synes det høres helt surrealistisk ut, det jeg sier at R har gjort. Og det er jeg enig i!  Så jeg forstår henne litt. Men ja.

Anonymkode: 82c12...8d5

Jeg synes iallfall ikke du skal klandre S for at hun fortsatt har kontakt med R. Den beefen du har mellom deg og R er mellom dere. Joda, det sier jo noe om hvordan R er, men det vil være like illojalt av S og ditche R p.g.a en uoverensstemmelse hun ikke har vært en del av. 

Har stått i slike skviser selv i flere tilfeller p.g.a noen litt dramatiske venner, og det er noe dritt. Man blir anklaget for å være illojal uansett hva man velger å gjøre.

Anonymkode: 6e530...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det hun gjorde var ikke greit, men at alle relasjoner skal ødelegges pga dette blir for barnslig. At din venninne S ikke skal kunne invitere henne i bryllup eller være venninne , eller at andre skal ta avstand blir fjortis oppførsel. Du støter andre fra deg på denne måten. Og du risikerer vennskapet ditt med M også.

Så om R gikk bak din rygg og var ufin i forhold til dette med M, så kan du faktisk ikke forvente/kreve at andre skal ta avstand fra R, hun  har jo ikke gjort noe mot dem og de har vel også kun hørt din side av saken

Anonymkode: e88b3...3fa

For meg er vennskapet med R over, ikke fordi hun har "stjålet" M, men fordi jeg ikke lenger føler meg trygg på henne. Som WhisperingWind skriver over, er det at hun ikke var ærlig mot meg, jeg reagerer mest på, men hun viser også helt andre sider av seg selv nå, enn det hun gjorde før. Epostene hun sendte etter at jeg konfronterte henne var skikkelig rare. Flere sider lange, jeg orket ikke å lese til slutt, men det gikk på at jeg ikke hadde rett til å være lei meg for det som hadde skjedd.  Jeg ba om pause og avstand, men det respekterte hun ikke. Da blokkerte jeg henne.

Nå er det ikke sånn at jeg forventer at andre skal ta avstand fra henne, eller legge føringer for deres oppførsel. Som jeg skrev over, forstår jeg godt at andre ikke ser det samme i R som det jeg gjør, de har jo ikke opplevd denne siden av henne.

Det er jeg selv som velger å holde avstand. Det må jeg, for jeg er ikke trygg på hva R kan finne på.
 

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Dette er ikke en venninne av deg, dessverre. 

Jeg får inntrykk av at hun konkurrerer mot deg, og har gått inn for å "vinne" han. Det er veldig spesielt at hun pusher deg til å gå etter han, mens hun samtidig går bak ryggen din og "egler" seg innpå han. Hun fremstår manipulerende og selvopptatt, og bryr seg ikke om deg og dine følelser. Du skal ikke se bort fra at hun har manipulert han også.

Anonymkode: 9d203...b19

Jeg lurer på om du har rett.

Hele greia er surrealistisk for meg også. Jeg har tross alt kjent R i mange år, og vi har vært svært nære venner. Det er det som gjør meg så usikker. Man begynner å tenke "kan hvem som helst plutselig vise seg å være en helt annen person?"

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

Har du snakket med M? Om alt sammen, egentlig? Iom at dere er gode(?) venner, så bør du kunne snakke med han? Spørre om hvordan det gikk til at de to ble så close, rett og slett fiske litt og se om du får en følelse av hvordan R gikk frem?

Anonymkode: 9d203...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du snakket med M? Om alt sammen, egentlig? Iom at dere er gode(?) venner, så bør du kunne snakke med han? Spørre om hvordan det gikk til at de to ble så close, rett og slett fiske litt og se om du får en følelse av hvordan R gikk frem?

Anonymkode: 9d203...b19

Ja, her har jeg vært litt dum.

Noen av det første R sa til meg da jeg konfrontert henne, var at jeg måtte love henne å ikke ta dette opp med M. Samtalen gikk omtrent sånn:

"Hei, jeg hørte at du og M skal på tur sammen."

"Ja, nei... jeg var redd for at dette skulle komme."

"Hva mener du? Høres ut som dere dater i hemmelighet eller noe?" (Sa jeg, og mente det som en spøk.)

"...jeg kan ikke si at vi ikke gjør det."

"Hæ? Hva betyr det?"

"Ja, vi er sammen. Og du må love meg å ikke si noe til M om dette! Du får ikke lov til å slenge dette her i trynet på ham!"

Dette høres dramatisk ut, men jeg overdriver ikke. "Slenge i trynet" er et direkte sitat, for eksempel. Så ja, dum som jeg var, lovte jeg å ikke ta dette opp med M. Men jeg lurte jo veldig på hva i all verden det var som hadde skjedd.

Jeg snakket ikke med M før for noen dager siden. Var litt det som fikk meg til å skrive her. M ble lei seg, og veldig stille. Han sa han skulle tenke over ting, og komme tilbake til meg.

Uff.

Anonymkode: 82c12...8d5

[AnonymBruker]

Du bruker dagen din på å skrive av historier fra TikTok? 

Anonymkode: f4036...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du bruker dagen din på å skrive av historier fra TikTok? 

Anonymkode: f4036...40d

Altså, hvis noen har snakket om dette på TikTok, send meg gjerne lenke!!

Er litt det jeg prøver å si. Jeg VET det høres helt koko ut. Tro meg.

Anonymkode: 82c12...8d5